Kommunegrensene i Midt-Norge
Kommunegrensene i Midt-Norge
Lisens: CC BY SA 3.0
Kart: Kautokeino kommune i Finnmark

Kautokeino kommune i Finnmark er Norges største kommune i utstrekning.

Kart: Kautokeino kommune i Finnmark
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Kart: Kvitsøy kommune i Rogaland

Kvitsøy kommune i Rogaland er Norges minste i utstrekning.

Kart: Kvitsøy kommune i Rogaland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Kommune er et geografisk avgrenset område eller fellesskap som i større eller mindre grad er selvstendig i forhold til overordnet styringsnivå i et land.

Faktaboks

Etymologi
fra fransk, til latin communis, ‘felles’

I dag inngår kommuner i de aller fleste staters styringssystem. Norske kommuner fikk lokalt selvstyre i 1837 når formannskapslovene for henholdsvis byene og landdistriktene ble vedtatt.

Kommuner kalles i enkelte sammenhenger primærkommuner, for å skille dem fra fylkeskommuner.

Fra 2024 har Norge 357 kommuner. De aller fleste er styrt etter formannskapsprinsippet, men Oslo og Bergen har organisert sitt politiske arbeid i tråd med den parlamentariske modellen.

Landets kommuner er svært ulike i folketall og areal. Kommunenes folketall varierer fra noen få hundre innbyggere (Utsira på drøyt 200) opp til Oslos nærmere 650 000, og kommunenes areal varierer fra 6 kvadratkilometer i Utsira og Kvitsøy opp til 9704 kvadratkilometer i Kautokeino.

Endringer i kommuneinndelingen er et politisk stridsspørsmål. Denne politiske striden kom sist til uttrykk i kommunereformen (2014–2017).

Historisk utvikling

Kommuneinndeling

Antall kommuner i Norge 1875-1993. Stortingets vedtok i juni 2017 en reform som reduserte antallet kommuner fra 428 til 357.

Kommuneinndeling
Lisens: CC BY SA 3.0

Betegnelsen kommune brukes i de nordiske land, men er internasjonalt bare en av mange betegnelser på lokale, politiske enheter som er gitt ansvar for lokal forvaltning og tjenesteyting.

Ordet ble antakelig først brukt i tidlig fransk middelalder om byer som tiltvang seg privilegier og fribrev fra overordnede organer, i dette tilfelle føydalherrer.

I løpet av middelalderen klarte mange byer i Italia, Frankrike, Tyskland og de nederlandske områder å utvide sin frihet så mye at de kunne se bort fra øvrige myndigheter. Det dannet seg også løse bysammenslutninger, som Hansaforbundet, for å trygge friheten.

Disse sterke og selvstendige byene som vokste fram fra Nord-Italia og nordover til Østersjøen og Nordsjøen, særlig langs elvene, ble en viktig hindring for kongemakten som forsøkte å bygge opp de nye nasjonalstatene etter renessansen.

Blant andre har den norske statsviteren Stein Rokkan påpekt hvordan det sterke bybeltet fra sør til nord i Sentral-Europa forsinket framveksten av nasjonalstater betydelig, for eksempel i Italia og Tyskland.

I Norge hadde fra gammelt av tinglagene og byene betydelig selvstendighet. Etter hvert som statsbyggingen lyktes i de nordlige og vestlige områder av Europa, ble den lokale selvstendigheten borte under det stadig sterkere danske kongevelde.

Ved Christian 5s Norske Lov av 1687 forsvant den siste rest av lokalt selvstyre. På landet ble lokalstyret lagt under amtmannen og fogden, i byene under magistraten.

Stats- og nasjonsbyggingen i de nye nasjonalstatene førte etter hvert til en økende mobilisering av bredere lag av befolkningen, og det kom krav om demokratisering av statene. Disse kravene ga seg utslag i krav om et lokalt selvstyre.

Det begrensede nasjonale folkestyret Norge fikk i 1814, ble i 1837 fulgt av et lokalt selvstyre i formannskapslovene som da ble vedtatt. Det var to formannskapslover, en for byene og en for landdistriktene.

Den geografiske oppdelingen av kommunene – eller formannskapsdistrikt som det het i formannskapslovene – ble i all hovedsak basert på den kirkelige inndelingen i prestegjeld. Etter 1837 har de geografiske områdene som utgjør Norges kommuner gjennomgått omfattende endringer, se artikkel om kommuneinndelingen i Norge.

Politisk organisering av kommunene

Kommunestyret i Sogndal
Kommunestyret er det øverste beslutningsorganet i kommunen, og utøver dermed det kommunale selvstyret. Her er kommunestyret i Sogndal kommune samlet 14. desember 2017.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Reglene for hvordan kommunene skal ivareta sine oppgaver, er gitt i Lov om kommuner og fylkeskommuner av 22. juni 2018.

Utgangspunktet for fordeling av politisk makt i kommunen er valg til kommunestyret hvert fjerde år, to år etter valg til Stortinget. Reglene for stemmerett er de samme som gjelder ved stortingsvalg, med unntak av at utenlandske statsborgere har stemmerett ved kommunevalg etter en viss botid i landet. For statsborgere fra de nordiske landene er det ikke krav om botid.

Kommunestyrets størrelse avhenger av kommunens: Kommuner med inntil 5000 innbyggere skal ha minst elleve representanter. Kommuner med over 100 000 innbyggere skal ha minst 43 representanter.

Kommunene kan velge å organisere sitt politiske arbeid enten etter formannskapsprinsippet, eller etter det parlamentariske prinsipp slik tilfellet er i Oslo og Bergen.

Formannskapsmodellen

I kommuner med formannskapsmodell fungerer kommunestyret i noen grad gjennom et formannskap, som velges av og blant kommunestyrets medlemmer etter forholdstallsprinsippet. Det betyr at formannskapet skal tilsvare kommunestyrets partipolitiske sammensetning.

Arbeidet både i kommunestyret og formannskapet ledes av ordføreren, valgt av og blant kommunestyrets medlemmer. Den kommunale forvaltningen ledes av en kommunedirektør (tidligere rådmann). Kommuner kan også ha faste utvalg eller komiteer for de ulike saksområdene, for eksempel helse- og sosial, oppvekst, klima og miljø og tekniske saker. Utvalgene vil ha ansvar for å forberede saker for behandling i kommunestyret, men kan også ha mer eller mindre delegert myndighet. Komiteer kan bare ha en saksforberedende funksjon i forhold til kommunestyret.

Parlamentarisk modell

Bystyremøte

Bergen bystyre samlet til møte 19. september 2018. Bystyret er navn på kommunestyret i mange bykommuner. Bergen har i likhet med Oslo en såkalt byrådsmodell (parlamentarisk modell), med byråd i stedet for formannskap.

Bystyremøte
Av /Bergen kommune.
Lisens: CC BY NC ND 3.0

Når kommunen er organisert etter et parlamentarisk prinsipp, fungerer kommunestyret som et parlamentarisk organ – tilsvarende Stortinget på nasjonalt nivå.

Et kommuneråd (byråd) utgår fra flertallet i kommunestyret, eller en gruppering som ikke får et flertall imot seg (mindretallsbyråd), og er ansvarlig overfor kommunestyret.

Kommunerådet er den lokale «regjering» og leder kommunalforvaltningen på tilsvarende måte som regjeringen leder statsforvaltningen. Det finnes altså ingen stilling som kommunedirektør i kommuner med parlamentarisk modell.

Den enkelte kommuneråd har beslutningsmyndighet for de saksområder hun eller han har ansvaret for. I den parlamentariske modellen er ordførerens rolle mindre framtredende enn i formannskapsmodellen, og på flere måter tilsvarende stortingspresidentens rolle.

Kommunenes oppgaver

Kommunenes oppgaver framgår dels av kommuneloven, dels av særlovgivningen. Det kommunale selvstyret ble etablert som prinsipp med formannskapslovene av 1837. I 1989 ratifiserte Norge Det europeiske charteret om lokalt selvstyre av 15.10. 1985, som i dag er ratifisert av alle Europarådets medlemsland. Her framkommer det i artikkel 2 at «Prinsippet om lokalt selvstyre skal anerkjennes i nasjonal lovgivning, og i grunnlov hvor dette lar seg gjennomføre». Debatten om å grunnlovsfeste det kommunale selvstyre ble likevel langvarig, men i 2016 ble en prinsipperklæring om kommunalt selvstyre tatt inn i Grunnlovens § 49 annet ledd.

Kommunenes oppgaver er negativt definert. Det vil si at kommunene kan ta på seg alle oppgaver som ikke lovgivningen eksplisitt har lagt til andre forvaltningsorganer.

Sammenlignet med andre land spiller nordiske, så også norske kommuner en svært betydelig rolle i landets styringssystem. De fleste av de oppgavene kommunene arbeider med er definert av Stortinget i særlovgivingen. Kommunenes ansvar for helse- og sosialtjenester, samt barnehager og grunnskole utgjør de største områdene økonomisk sett. Kommunene har i tillegg ansvar for viktige tekniske oppgaver, som lokale veier, vann, kloakk og avfallshåndtering. Kommunene er dessuten ansvarlige for bibliotekene, og står for en hel del frivillige kulturtiltak. I tillegg er næringsutvikling, herunder turisme, ett av de områdene de fleste kommuner arbeider med – men som ikke er pålagt i særlovgivingen

Den statlige styringen av kommunesektoren har økt etter hvert som Stortinget gjennom nasjonal lovgiving har desentralisert ansvaret for flere og flere oppgaver. Det nye inntektssystemet, som ble innført fra 1986, førte til at de statlige bevilgninger til kommunene også i dag primært blir gitt som rammetilskudd, ikke som mange øremerkede tilskudd slik tilfellet hadde vært tidligere. Det ga kommunene større grad av frihet til å disponere sine økonomiske midler. Når kommuneloven ble endret i 1992 var, på samme måte, en av hensiktene å styrke kommunene som selvstendige politiske enheter. Den enkelte kommune fikk da betydelig større frihet enn tidligere til å organisere sin virksomhet.

Samtidig har Stortinget fortsatt å pålegge kommunene flere oppgaver gjennom særlovgivingen. Et relativt nytt eksempel som har hatt stor betydning for kommunene er samhandlingsreformen fra 2012, som tok sikte på å bedre samhandlingen mellom de statlige sykehusene og den kommunale helsetjenesten. Som del av reformen økte det kommunale ansvaret for primærhelsetjenestene, og kommunene fikk blant annet ansvar for døgnbemannet legevakt.

Slik overføring av ansvar til kommunene har i sin tur aktualisert spørsmålet om kommunestruktur. At kommunene burde være store nok til at de kunne fungere som profesjonelle tjenesteytere, med den kapasitet og kompetanse det krever, var utgangspunktet for kommunereformen (2014–2017). Selv om en rekke kommuner ble slått sammen fra 2020, endret det ikke kommunestrukturen og utfordringene knyttet til små kommuner er vedvarende.

Kommunene er underlagt statlig tilsyn på samme måte som alle andre offentlige organ, for eksempel Arbeidstilsynet, Datatilsynet og tilsyn på miljøområdet. I tillegg fører staten tilsyn med hvordan kommunene ivaretar sine oppgaver etter særlovgivingen. Helsetilsynet fører for eksempel tilsyn med barnevern-, sosial- og helsetjenestene, og Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skolene. Statsforvalteren gjennomfører tilsyn blant annet på vegne både av Helsetilsynet og Utdanningsdirektoratet.

Liste over norske kommuner

Nr. Norsk navn Folketall Landareal Fylke
0301 Oslo 699 827 426 Oslo
3101 Halden 31 444 595 Østfold
3103 Moss 50 290 128 Østfold
3105 Sarpsborg 58 182 370 Østfold
3107 Fredrikstad 83 892 284 Østfold
3110 Hvaler 4 741 90 Østfold
3112 Råde 7 633 105 Østfold
3114 Våler 5 913 239 Østfold
3116 Skiptvet 3 846 93 Østfold
3118 Indre Østfold 45 608 755 Østfold
3120 Rakkestad 8 312 421 Østfold
3122 Marker 3 578 368 Østfold
3124 Aremark 1 315 282 Østfold
3201 Bærum 128 982 189 Akershus
3203 Asker 96 088 364 Akershus
3205 Lillestrøm 89 095 410 Akershus
3207 Nordre Follo 61 032 196 Akershus
3209 Ullensaker 41 565 250 Akershus
3212 Nesodden 19 939 61 Akershus
3214 Frogn 16 084 85 Akershus
3216 Vestby 18 699 134 Akershus
3218 Ås 20 780 101 Akershus
3220 Enebakk 11 249 195 Akershus
3222 Lørenskog 44 693 67 Akershus
3224 Rælingen 19 024 56 Akershus
3226 Aurskog-Høland 17 754 1 053 Akershus
3228 Nes 23 898 612 Akershus
3230 Gjerdrum 6 989 82 Akershus
3232 Nittedal 24 947 179 Akershus
3234 Lunner 9 144 272 Akershus
3236 Jevnaker 6 908 194 Akershus
3238 Nannestad 15 074 324 Akershus
3240 Eidsvoll 26 716 386 Akershus
3242 Hurdal 2 905 261 Akershus
3301 Drammen 102 273 305 Buskerud
3303 Kongsberg 27 879 754 Buskerud
3305 Ringerike 31 011 1 422 Buskerud
3310 Hole 6 859 135 Buskerud
3312 Lier 27 584 282 Buskerud
3314 Øvre Eiker 20 044 418 Buskerud
3316 Modum 14 273 463 Buskerud
3318 Krødsherad 2 189 340 Buskerud
3320 Flå 1 057 671 Buskerud
3322 Nesbyen 3 273 772 Buskerud
3324 Gol 4 667 514 Buskerud
3326 Hemsedal 2 611 712 Buskerud
3328 Ål 4 650 1 081 Buskerud
3330 Hol 4 504 1 653 Buskerud
3332 Sigdal 3 492 811 Buskerud
3334 Flesberg 2 720 538 Buskerud
3336 Rollag 1 370 430 Buskerud
3338 Nore og Uvdal 2 455 2 266 Buskerud
3401 Kongsvinger 17 949 953 Innlandet
3403 Hamar 31 999 338 Innlandet
3405 Lillehammer 28 425 451 Innlandet
3407 Gjøvik 30 267 629 Innlandet
3411 Ringsaker 35 073 1 123 Innlandet
3412 Løten 7 715 362 Innlandet
3413 Stange 21 156 641 Innlandet
3414 Nord-Odal 5 016 475 Innlandet
3415 Sør-Odal 7 978 479 Innlandet
3416 Eidskog 6 032 603 Innlandet
3417 Grue 4 548 778 Innlandet
3418 Åsnes 7 211 1 004 Innlandet
3419 Våler 3 597 678 Innlandet
3420 Elverum 21 435 1 209 Innlandet
3421 Trysil 6 603 2 941 Innlandet
3422 Åmot 4 195 1 293 Innlandet
3423 Stor-Elvdal 2 318 2 127 Innlandet
3424 Rendalen 1 722 3 061 Innlandet
3425 Engerdal 1 253 1 916 Innlandet
3426 Tolga 1 551 1 097 Innlandet
3427 Tynset 5 581 1 823 Innlandet
3428 Alvdal 2 445 919 Innlandet
3429 Folldal 1 530 1 260 Innlandet
3430 Os 1 855 1 007 Innlandet
3431 Dovre 2 498 1 349 Innlandet
3432 Lesja 1 986 2 169 Innlandet
3433 Skjåk 2 151 1 967 Innlandet
3434 Lom 2 211 1 887 Innlandet
3435 Vågå 3 591 1 252 Innlandet
3436 Nord-Fron 5 628 1 092 Innlandet
3437 Sel 5 531 888 Innlandet
3438 Sør-Fron 3 064 712 Innlandet
3439 Ringebu 4 385 1 221 Innlandet
3440 Øyer 5 082 616 Innlandet
3441 Gausdal 6 079 1 146 Innlandet
3442 Østre Toten 14 827 485 Innlandet
3443 Vestre Toten 13 572 232 Innlandet
3446 Gran 13 633 657 Innlandet
3447 Søndre Land 5 535 659 Innlandet
3448 Nordre Land 6 577 920 Innlandet
3449 Sør-Aurdal 2 889 1 068 Innlandet
3450 Etnedal 1 256 443 Innlandet
3451 Nord-Aurdal 6 354 849 Innlandet
3452 Vestre Slidre 2 111 415 Innlandet
3453 Øystre Slidre 3 252 886 Innlandet
3454 Vang 1 587 1 310 Innlandet
3901 Horten 27 502 69 Vestfold
3903 Holmestrand 25 681 412 Vestfold
3905 Tønsberg 57 794 326 Vestfold
3907 Sandefjord 64 943 414 Vestfold
3909 Larvik 47 777 771 Vestfold
3911 Færder 27 165 100 Vestfold
4001 Porsgrunn 36 624 161 Telemark
4003 Skien 55 513 719 Telemark
4005 Notodden 13 029 912 Telemark
4010 Siljan 2 349 202 Telemark
4012 Bamble 14 056 282 Telemark
4014 Kragerø 10 351 289 Telemark
4016 Drangedal 4 093 995 Telemark
4018 Nome 6 494 385 Telemark
4020 Midt-Telemark 10 539 487 Telemark
4022 Seljord 2 889 669 Telemark
4024 Hjartdal 1 562 737 Telemark
4026 Tinn 5 512 1 848 Telemark
4028 Kviteseid 2 452 623 Telemark
4030 Nissedal 1 414 786 Telemark
4032 Fyresdal 1 198 1 107 Telemark
4034 Tokke 2 140 905 Telemark
4036 Vinje 3 755 2 725 Telemark
4201 Risør 6 735 179 Agder
4202 Grimstad 24 017 272 Agder
4203 Arendal 45 509 255 Agder
4204 Kristiansand 113 737 610 Agder
4205 Lindesnes 23 147 883 Agder
4206 Farsund 9 622 252 Agder
4207 Flekkefjord 9 048 482 Agder
4211 Gjerstad 2 427 308 Agder
4212 Vegårshei 2 131 322 Agder
4213 Tvedestrand 6 115 204 Agder
4214 Froland 6 098 601 Agder
4215 Lillesand 11 279 180 Agder
4216 Birkenes 5 342 596 Agder
4217 Åmli 1 801 1 058 Agder
4218 Iveland 1 323 246 Agder
4219 Evje og Hornnes 3 653 549 Agder
4220 Bygland 1 134 1 150 Agder
4221 Valle 1 169 1 130 Agder
4222 Bykle 935 1 254 Agder
4223 Vennesla 15 123 362 Agder
4224 Åseral 912 797 Agder
4225 Lyngdal 10 480 606 Agder
4226 Hægebostad 1 704 424 Agder
4227 Kvinesdal 5 883 887 Agder
4228 Sirdal 1 810 1 373 Agder
1101 Eigersund 14 860 387 Rogaland
1103 Stavanger 144 699 257 Rogaland
1106 Haugesund 37 444 68 Rogaland
1108 Sandnes 81 305 944 Rogaland
1111 Sokndal 3 281 267 Rogaland
1112 Lund 3 178 354 Rogaland
1114 Bjerkreim 2 789 577 Rogaland
1119 19 296 248 Rogaland
1120 Klepp 20 163 102 Rogaland
1121 Time 19 353 171 Rogaland
1122 Gjesdal 12 131 558 Rogaland
1124 Sola 27 568 69 Rogaland
1127 Randaberg 11 454 24 Rogaland
1130 Strand 13 268 236 Rogaland
1133 Hjelmeland 2 534 948 Rogaland
1134 Suldal 3 784 1 583 Rogaland
1135 Sauda 4 525 508 Rogaland
1144 Kvitsøy 523 6 Rogaland
1145 Bokn 855 45 Rogaland
1146 Tysvær 11 283 400 Rogaland
1149 Karmøy 42 541 220 Rogaland
1151 Utsira 188 6 Rogaland
1160 Vindafjord 8 775 599 Rogaland
4601 Bergen 286 930 445 Vestland
4602 Kinn 17 131 763 Vestland
4611 Etne 4 043 691 Vestland
4612 Sveio 5 775 224 Vestland
4613 Bømlo 12 061 235 Vestland
4614 Stord 18 919 137 Vestland
4615 Fitjar 3 117 134 Vestland
4616 Tysnes 2 883 245 Vestland
4617 Kvinnherad 13 017 1 043 Vestland
4618 Ullensvang 10 881 2 964 Vestland
4619 Eidfjord 937 1 389 Vestland
4620 Ulvik 1 051 663 Vestland
4621 Voss 15 875 1 958 Vestland
4622 Kvam 8 497 580 Vestland
4623 Samnanger 2 501 257 Vestland
4624 Bjørnafjorden 25 213 487 Vestland
4625 Austevoll 5 283 114 Vestland
4626 Øygarden 39 032 300 Vestland
4627 Askøy 29 816 94 Vestland
4628 Vaksdal 3 867 682 Vestland
4629 Modalen 378 379 Vestland
4630 Osterøy 8 131 244 Vestland
4631 Alver 29 593 651 Vestland
4632 Austrheim 2 889 57 Vestland
4633 Fedje 502 9 Vestland
4634 Masfjorden 1 629 509 Vestland
4635 Gulen 2 230 577 Vestland
4636 Solund 768 219 Vestland
4637 Hyllestad 1 290 248 Vestland
4638 Høyanger 3 965 928 Vestland
4639 Vik 2 560 795 Vestland
4640 Sogndal 12 097 1 229 Vestland
4641 Aurland 1 766 1 376 Vestland
4642 Lærdal 2 117 1 275 Vestland
4643 Årdal 5 204 930 Vestland
4644 Luster 5 246 2 597 Vestland
4645 Askvoll 2 951 313 Vestland
4646 Fjaler 2 901 390 Vestland
4647 Sunnfjord 22 116 2 065 Vestland
4648 Bremanger 3 521 786 Vestland
4649 Stad 9 527 695 Vestland
4650 Gloppen 5 875 963 Vestland
4651 Stryn 7 207 1 326 Vestland
1505 Kristiansund 24 013 86 Møre og Romsdal
1506 Molde 32 002 1 435 Møre og Romsdal
1508 Ålesund 67 114 607 Møre og Romsdal
1511 Vanylven 3 045 365 Møre og Romsdal
1514 Sande 2 422 90 Møre og Romsdal
1515 Herøy 8 765 118 Møre og Romsdal
1516 Ulstein 8 557 95 Møre og Romsdal
1517 Hareid 5 126 77 Møre og Romsdal
1520 Ørsta 10 833 650 Møre og Romsdal
1525 Stranda 4 467 845 Møre og Romsdal
1528 Sykkylven 7 558 329 Møre og Romsdal
1531 Sula 9 547 57 Møre og Romsdal
1532 Giske 8 597 40 Møre og Romsdal
1535 Vestnes 6 936 399 Møre og Romsdal
1539 Rauma 7 019 1 390 Møre og Romsdal
1547 Aukra 3 518 61 Møre og Romsdal
1554 Averøy 5 828 173 Møre og Romsdal
1557 Gjemnes 2 669 371 Møre og Romsdal
1560 Tingvoll 2 960 322 Møre og Romsdal
1563 Sunndal 6 932 1 648 Møre og Romsdal
1566 Surnadal 5 849 1 315 Møre og Romsdal
1573 Smøla 2 120 261 Møre og Romsdal
1576 Aure 3 384 622 Møre og Romsdal
1577 Volda 10 809 834 Møre og Romsdal
1578 Fjord 2 491 1 144 Møre og Romsdal
1579 Hustadvika 13 287 508 Møre og Romsdal
1580 Haram 9 383 254 Møre og Romsdal
5001 Trondheim 210 496 497 Trøndelag
5006 Steinkjer 24 004 1 937 Trøndelag
5007 Namsos 15 001 1 998 Trøndelag
5014 Frøya 5 265 230 Trøndelag
5020 Osen 904 370 Trøndelag
5021 Oppdal 7 066 2 201 Trøndelag
5022 Rennebu 2 443 924 Trøndelag
5025 Røros 5 572 1 756 Trøndelag
5026 Holtålen 1 953 1 170 Trøndelag
5027 Midtre Gauldal 6 120 1 803 Trøndelag
5028 Melhus 17 123 653 Trøndelag
5029 Skaun 8 360 213 Trøndelag
5031 Malvik 14 425 162 Trøndelag
5032 Selbu 4 090 1 140 Trøndelag
5033 Tydal 750 1 217 Trøndelag
5034 Meråker 2 399 1 188 Trøndelag
5035 Stjørdal 24 287 913 Trøndelag
5036 Frosta 2 608 74 Trøndelag
5037 Levanger 20 171 610 Trøndelag
5038 Verdal 14 955 1 475 Trøndelag
5041 Snåsa 2 033 2 146 Trøndelag
5042 Lierne 1 309 2 630 Trøndelag
5043 Røyrvik 441 1 330 Trøndelag
5044 Namsskogan 818 1 353 Trøndelag
5045 Grong 2 287 1 095 Trøndelag
5046 Høylandet 1 193 703 Trøndelag
5047 Overhalla 3 817 689 Trøndelag
5049 Flatanger 1 101 434 Trøndelag
5052 Leka 570 108 Trøndelag
5053 Inderøy 6 794 351 Trøndelag
5054 Indre Fosen 9 899 1 030 Trøndelag
5055 Heim 5 884 980 Trøndelag
5056 Hitra 5 156 715 Trøndelag
5057 Ørland 10 371 429 Trøndelag
5058 Åfjord 4 252 1 251 Trøndelag
5059 Orkland 18 502 1 818 Trøndelag
5060 Nærøysund 9 732 1 286 Trøndelag
5061 Rindal 1 980 612 Trøndelag
1804 Bodø 52 803 1 311 Nordland
1806 Narvik 21 530 3 195 Nordland
1811 Bindal 1 406 1 192 Nordland
1812 Sømna 1 981 192 Nordland
1813 Brønnøy 7 777 999 Nordland
1815 Vega 1 175 163 Nordland
1816 Vevelstad 462 516 Nordland
1818 Herøy 1 825 64 Nordland
1820 Alstahaug 7 333 187 Nordland
1822 Leirfjord 2 257 451 Nordland
1824 Vefsn 13 233 1 838 Nordland
1825 Grane 1 461 1 881 Nordland
1826 Hattfjelldal 1 273 2 411 Nordland
1827 Dønna 1 369 186 Nordland
1828 Nesna 1 698 181 Nordland
1832 Hemnes 4 420 1 430 Nordland
1833 Rana 26 092 4 203 Nordland
1834 Lurøy 1 869 258 Nordland
1835 Træna 450 16 Nordland
1836 Rødøy 1 153 686 Nordland
1837 Meløy 6 214 798 Nordland
1838 Gildeskål 1 894 622 Nordland
1839 Beiarn 1 012 1 179 Nordland
1840 Saltdal 4 617 2 084 Nordland
1841 Fauske 9 603 1 108 Nordland
1845 Sørfold 1 869 1 472 Nordland
1848 Steigen 2 591 964 Nordland
1851 Lødingen 1 976 508 Nordland
1853 Evenes 1 334 241 Nordland
1856 Røst 469 10 Nordland
1857 Værøy 678 19 Nordland
1859 Flakstad 1 216 169 Nordland
1860 Vestvågøy 11 566 407 Nordland
1865 Vågan 9 724 460 Nordland
1866 Hadsel 8 107 551 Nordland
1867 2 565 235 Nordland
1868 Øksnes 4 458 311 Nordland
1870 Sortland 10 468 697 Nordland
1871 Andøy 4 572 617 Nordland
1874 Moskenes 982 110 Nordland
1875 Hamarøy 2 708 1 838 Nordland
5501 Tromsø 77 544 2 472 Troms
5503 Harstad 24 804 428 Troms
5510 Kvæfjord 2 789 497 Troms
5512 Tjeldsund 4 201 775 Troms
5514 Ibestad 1 289 234 Troms
5516 Gratangen 1 070 306 Troms
5518 Lavangen 970 296 Troms
5520 Bardu 3 993 2 514 Troms
5522 Salangen 2 087 438 Troms
5524 Målselv 6 599 3 203 Troms
5526 Sørreisa 3 414 347 Troms
5528 Dyrøy 1 068 277 Troms
5530 Senja 14 738 1 861 Troms
5532 Balsfjord 5 576 1 440 Troms
5534 Karlsøy 2 179 1 051 Troms
5536 Lyngen 2 729 795 Troms
5538 Storfjord 1 836 1 477 Troms
5540 Kåfjord 2 012 950 Troms
5542 Skjervøy 2 804 465 Troms
5544 Nordreisa 4 746 3 335 Troms
5546 Kvænangen 1 159 2 008 Troms
5601 Alta 21 144 3 653 Finnmark
5603 Hammerfest 11 274 2 558 Finnmark
5605 Sør-Varanger 9 925 3 459 Finnmark
5607 Vadsø 5 568 1 234 Finnmark
5610 Karasjok 2 584 5 210 Finnmark
5612 Kautokeino 2 877 8 969 Finnmark
5614 Loppa 859 671 Finnmark
5616 Hasvik 964 534 Finnmark
5618 Måsøy 1 162 1 068 Finnmark
5620 Nordkapp 2 947 892 Finnmark
5622 Porsanger 3 904 4 639 Finnmark
5624 Lebesby 1 221 3 232 Finnmark
5626 Gamvik 1 057 1 355 Finnmark
5628 Tana 2 821 3 833 Finnmark
5630 Berlevåg 906 1 083 Finnmark
5632 Båtsfjord 2 165 1 416 Finnmark
5634 Vardø 1 897 586 Finnmark
5636 Nesseby 854 1 366 Finnmark

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Overå, Oddvar og Jan Fridthjof Bernt: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr.107, 4. utg., 2006
  • NOU 1992: 15, Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring.
  • NOU 2016: 4, Ny kommunelov

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg