Lavangen

Faktaboks

landareal:
296 km²
innbyggertall:
1 034 (1. januar 2020)
administrasjonssenter:
Tennevoll
fylke:
Troms og Finnmark (fra 01.01.2020, tidligere Troms)
innbyggernavn:
lavangsværing
målform:
nøytral
kommunenummer:
5415 (fra 01.01.2020, tidligere 1920)
høyeste fjell:
Ruŋgugáisá, Spanstinden (1457 moh.)

Kommunevåpen

Lavangen. Administrasjonssenteret Tennevoll innerst i Lavangen. I bakgrunnen Spanstind (1457 moh.). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Lavangen, samisk Loabát, er en kommune i Troms og Finnmark fylke. Kommunen ligger i Sør-Troms omkring fjorden Lavangen. Kommunen ble opprettet i 1907 ved utskilling fra Ibestad og hadde ved opprettelsen 1424 innbyggere. Den ble slått sammen med Salangen i 1964 og hadde ved innlemmelsen i Salangen 1677 innbyggere. Lavangen ble igjen egen kommune i 1977, da med 1289 innbyggere.

Lavangen grenser mot Salangen i nord og nordøst, Bardu i øst, Narvik i Nordland i sør og Gratangen i sørvest og vest.

Natur

Berggrunnen i hele kommunen hører til den kaledonske foldesonen (se kaledonske orogenese) og består for det meste av omdannede sedimentærbergarter. De vestre og sentrale delene av kommunen består av glimmerskifer, fyllitt og glimmergneis, stedvis med mindre forekomster av marmor, blant annet på Lavangseidet over mot tettstedet Sjøvegan innerst i Salangen i nord, og på Fjordbotneidet, eidet over til tettbebyggelsen Gratangsbotn i Gratangen i sør.

I fjellområdet i sør, på begge sider av Spansdalelvas øvre løp, består berggrunnen av kalkspat- og dolomittmarmor (se dolomitt og marmor), stedvis gjennombrutt av den harde dypbergarten gabbro. Fem topper her er over 1300 meter over havet, alle med mindre breer. Høyest i dette området er Spanstinden (Ruŋgugáissá) som er 1458 meter over havet.

Landskapet i Lavangen preges av den 17 kilometer lange og to kilometer brede fjorden Lavangen, en arm av Astafjorden mot sørøst. Fjorden har bratte sider, særlig i den ytre delen, og innenfor botnen går den over i den trange Spansdalen (nordsamisk Runguvuopmi), som er omgitt av høye fjell. Her finnes kommunens høyeste fjell, Spanstind (nordsamisk Rungugáisá, 1457 meter over havet). Gjennom Spansdalen renner Spansdalelva som kommer fra traktene øst for Rivtind (nordsamisk Bassevárri; 1452 moh.) på grensen til Narvik kommune, Nordland, og munner ut i botnen av Lavangen.

Bosetning

Lavangen har et innslag av samisk bosetning som i atskillig grad er etterkommere av svenske reindriftsamer. Dette gjelder særlig Spansdalen og Fossbakken. Langs fjorden har det tradisjonelt bodd sjøsamer, men få av disse regner seg som samer i dag.

Dagens bosetning i kommunen ligger hovedsakelig rundt den innerste delen av Lavangen, mens Spansdalen ovenfor er tynnere befolket. Tyngdepunktet ligger i og omkring kommunens eneste tettsted, kommunesenteret Tennevoll, ved fjordbotnen. Av Lavangens befolkning bor 28 prosent i tettsteder mot 74 prosent i Troms og Finnmark fylke (2019).

Folketallet har i etterkrigstiden stort sett vært preget av tilbakegang, og folketallet nådde sitt laveste nivå i 2011 (1003 innbyggere) eller 45 prosent lavere enn i 1946. Folketallet i Lavangen viste i tiårsperioden 2010–2020 en gjennomsnittlig årlig vekst på 0,2 prosent mot 0,6 prosent i Troms og Finnmark som helhet.

Næringsliv

Etter offentlig tjenesteyting har næringene bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon den største andelen av arbeidsplassene i Lavangen, 20 prosent, eller 22 prosent inkludert en beskjeden industri som består av trelast-/trevare- og møbelindustri (2019). For øvrig har varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet med sju prosent av arbeidsplassene størst sysselsettingsmessig betydning.

Primærnæringene domineres av et jordbruk basert på husdyrhold, hovedsakelig sau og storfe.

Av Lavangens bosatte yrkestakere har 39 prosent arbeid utenfor kommunen hvorav i alt 14 prosent i nabokommunene Salangen og Gratangen, seks prosent i Målselv/Bardu, fem prosent i Tromsø, fire prosent i Narvik, tre prosent i Senja og to prosent i Harstad-området.

Samferdsel

E6 fører gjennom Lavangens indre, sørlige del. Fra sør fører den inn i kommunen over Gratangsfjellet. Herfra går den ned den øvre delen av Spansdalen til Fossbakken og videre over Kolbanskardet på grensen til Bardu i øst.

Fra Fossbakken følger fylkesvei 84 Spansdalen ned til Tennevoll og over Lavangseidet videre nordover til tettstedet Sjøvegan i Salangen. Fra Tennevoll går ellers fylkesvei 7806 vestover på sørsiden av fjorden Lavangen og rundt halvøya mellom denne og fjorden Gratangen til Straumsnes der Fv.825 fører østover til E6.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Lavangen hører til Troms politidistrikt, Ofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hålogalandsrådet sammen med Evenes, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Narvik og Tjeldsund.

Lavangen er del av Indre Troms næringsregion sammen med Bardu, Dyrøy, Gratangen og Salangen.

Lavangen kommune tilsvarer soknet Lavangen i Senja prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lavangen til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Delområder og grunnkretser i Lavangen

For statistiske formål er Lavangen kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen seks grunnkretser: Kjeiprød, Røkenes, Tennevoll, Spansdalen, Hesjevik og Aa.

Historikk og kultur

Ved E6 nær kommunegrensen i sør ligger Lapphaugen med monument over general Fleischer, som ledet de norske operasjonene ved Narvik i 1940 (se slaget om Narvik).

På Soløy, det tidligere kommunesenteret i Lavangen, ligger Krambuvika bygdemuseum, en avdeling av Sør-Troms museum. Museet har blant annet en rekke ulike bygninger, vesentlig fra 1800-tallet, naust og utstilling av eldre båttyper og en krigsutstilling.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har tre gull bjørkeblad forent i trepass mot en rød bakgrunn. Det henspiller på kommunenavnet og på bosettingen i kommunen som består av nordmenn, samer og kvener.

Navnet kommer av norrønt Laufangr, av lauf, ‘løv’, og angr, ‘fjord’.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Fredriksen, E.: Lauvangr : Lavangens beskrivelse, 1931, Finn boken
  • Hansen, Lars Ivar: Astafjord bygdebok, Historie, 2000-2003, 2 b., isbn 82-995411-0-7, Finn boken
  • Meyer, Tore: Astafjord bygdebok, Nøkkelbind, 1992, 2 b., isbn 82-91257-00-0, Finn boken
  • Myrnes, Martin: Gállogieddi : fra nomader til bofaste, 2. utg., 2006, isbn 82-91973-16-4, Finn boken

Kommentarer (4)

skrev Eirik Jørgensen

Motivet bjørkelauv i trepass henspeiler riktig på kommunenavnet, men også på bosettingen i kommunen som består av nordmenn, samer og kvener. Derfor trepass, sier han som hadde ideen til kommunevåpenet, nemlig undertegnede.Med vennlig hilsenEirik JørgensenPS. Mitt forslag var sølv blader på blå bunn (fjorden), men de folkevalgte ønsket gull og rødt. DS.

skrev Lars Mæhlum

Lavangen har to offisielle navneformer.

svarte Erik Bolstad

Takk! Har lagt til den nordsamiske namneforma no.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg