Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Lavangen, samisk Loabát, er en kommune i Troms fylke. Kommunen ligger i Sør-Troms omkring fjorden Lavangen. Kommune ble opprettet 1907 ved utskilling fra Ibestad og hadde ved opprettelsen 1424 innbyggere. Den ble slått sammen med Salangen 1964 og hadde da 1677 innbyggere. Lavangen ble igjen egen kommune 1977, da med 1289 innbyggere.

Lavangen grenser mot Salangen i nord og nordøst, Bardu i øst, Narvik i Nordland i sør og Gratangen i sørvest og vest.

Berggrunnen i hele kommunen hører til den kaledonske foldesonen (se kaledonske orogenese) og består for det meste av omdannede sedimentærbergarter. De vestre og sentrale delene av kommunen består av glimmerskifer, fyllitt og glimmergneis, stedvis med mindre forekomster av marmor, blant annet på Lavangseidet og på Fjordbotneidet. eidet over til Gratangsbotn.

I fjellområdet i sør, sør for Spanselvas øvre løp, består berggrunnen av kalkspat- og dolomittmarmor (se dolomitt og marmor), stedvis gjennombrutt av den harde dypbergarten gabbro. Fire topper her er over 1300 moh., alle med mindre breer. Høyest i dette området er Rivtind (Bassevárri, 1452 moh.) på grensen til Narvik

Landskapet i Lavangen preges av den 17 km lange og to km brede fjorden Lavangen, en arm av Astafjorden mot sørøst. Fjorden har bratte sider, særlig i ytre delen, og innenfor botnen går den over i den trange Spansdalen, som er omgitt av høye fjell. Her finner en kommunens høyeste fjell, Spanstind (Rungugáisá, 1457 moh.). Gjennom Spansdalen renner Spansdalelva som kommer fra traktene øst for Rivtind, og munner ut i botnen av Lavangen.

Lavangen har et innslag av samisk bosetning som i atskillig grad er etterkommere av svenske reindriftsamer. Dette gjelder særlig Spansdalen og Fossbakken. Langs fjorden har det tradisjonelt bodd sjøsamer, men få av disse regner seg som samer i dag.

Dagens bosetning i kommunen ligger hovedsakelig rundt den innerste delen av Lavangen, mens Spansdalen ovenfor er tynnere befolket. Tyngdepunktet ligger i og omkring kommunens eneste tettsted, kommunesenteret Tennevoll, ved fjordbotnen. Av Lavangens befolkning bor 29 prosent i tettsteder mot 71 prosent i Troms fylke (2017).

Folketallet har i etterkrigstiden stort sett vært preget av tilbakegang, og folketallet nådde sitt laveste nivå i 2011 (1003 innbyggere) eller 45 prosent lavere enn i 1946. Folketallet i Lavangen viste imidlertid i tiårsperioden 2008–2018 en gjennomsnittlig årlig vekst på 0,5 prosent mot 0,7 prosent i Troms som helhet.

Etter offentlig tjenesteyting har næringen bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon størst andel av arbeidsplassene i Lavangen, 19 prosent, 21 prosent inkludert en beskjeden industri (2015). For øvrig har varehandel/hotell- og restaurantdrift og primærnæringene med henholdsvis ni og fire prosent av arbeidsplassene størst sysselsettingsmessig betydning.

Mer enn halvparten av den beskjedne industriens sysselsetting er i trelast- og trevareindustri, og primærnæringene domineres helt av et jordbruk basert på husdyrhold, mest sau og storfe. Men hverken i industrien eller jordbruket spiller Lavangen i fylkessammenheng noen vesentlig rolle.

Av Lavangens bosatte yrkestakere har 38 prosent arbeid utenfor kommunen hvorav 12 prosent i Salangen, seks prosent i Narvik, fem prosent i Tromsø og tre prosent i hver av nabokommunene Gratangen og Bardu.

E 6 fører gjennom Lavangens indre, sørlige del. Fra sør fører den inn i kommunen over Gratangsfjellet. Herfra går den ned den øvre delen av Spansdalen til Fossbakken og videre over Kolbanskardet på grensen til Bardu.

Fra Fossbakken følger Fv. 84 Spansdalen ned til Tennevoll og over Lavangsedet videre nordover til tettstedet Sjøvegan i Salangen. Fra Tennevoll går ellers Fv. 141 vestover på sørsiden av fjorden Lavangen og rundt halvøya mellom denne og fjorden Gratangen til Straumsnes.

Lavangen hører til Troms politidistrikt, Ofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sør-Troms regionråd sammen med Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Salangen og Skånland.

Lavangen er del av Indre Troms næringsregion sammen med Bardu, Dyrøy, Gratangen og Salangen.

Lavangen kommune tilsvarer soknet Lavangen i Indre Troms prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lavangen til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

For statistiske formål er Lavangen kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen seks grunnkretser: Kjeirød, Røkenes, Tennevoll, Spansdalen, Hesjevik og Aa.

Ved E 6 nær kommunegrensen i sør ligger Lapphaugen med monument over general Fleischer, som ledet de norske operasjonene ved Narvik 1940.

På Soløy, det tidligere kommunesenteret i Lavangen, ligger Krambuvika bygdemuseum, avdeling av Sør-Troms museum. Museet har blant annet en rekke ulike bygninger, vesentlig fra 1800-tallet, naust og utstilling av eldre båttyper og en krigsutstilling.

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har tre gull bjørkeblad forent i trepass mot en rød bakgrunn; henspiller på kommunenavnet og på bosettingen i kommunen som består av nordmenn, samer og kvener.

Navnet kommer av norrønt Laufangr, av lauf, ‘løv’, og angr, ‘fjord’.

  • Fredriksen, E.: Lauvangr : Lavangens beskrivelse, 1931, Finn boken
  • Hansen, Lars Ivar: Astafjord bygdebok, Historie, 2000-2003, 2 b., isbn 82-995411-0-7, Finn boken
  • Meyer, Tore: Astafjord bygdebok, Nøkkelbind, 1992, 2 b., isbn 82-91257-00-0, Finn boken
  • Myrnes, Martin: Gállogieddi : fra nomader til bofaste, 2. utg., 2006, isbn 82-91973-16-4, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

29. mai 2009 skrev Eirik Jørgensen

Motivet bjørkelauv i trepass henspeiler riktig på kommunenavnet, men også på bosettingen i kommunen som består av nordmenn, samer og kvener. Derfor trepass, sier han som hadde ideen til kommunevåpenet, nemlig undertegnede.

Med vennlig hilsen

Eirik Jørgensen

PS. Mitt forslag var sølv blader på blå bunn (fjorden), men de folkevalgte ønsket gull og rødt. DS.

13. mars 2015 skrev Lars Mæhlum

Lavangen har to offisielle navneformer.

10. august 2015 svarte Erik Bolstad

Takk! Har lagt til den nordsamiske namneforma no.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.