Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Tysvær, kommune i Rogaland fylke, på Haugesundshalvøya (Haugalandet), øst for Haugesund. Tysvær ligger mellom Boknafjorden (Nedstrandsfjorden) i sør og grensen mot Hordaland (Sveio) i nord og har sin vestgrense i Førresfjorden, en nordgående arm av Boknafjorden. I nordøst strekker kommunen seg til Grindafjorden/Skjoldafjorden og i sørøst til Yrkjefjorden/Vindafjorden, også disse nordgående armer til Boknafjorden. Borgøy i ytre del av Skjoldafjorden er eneste større øy i Tysvær.

Tysvær ble opprettet som kommune i 1837 da det lokale selvstyret ble innført. Fra kommunen ble Skjold utskilt i 1849. Tysvær hadde deretter uendrede grenser til 1965 da kommunen ble utvidet med deler av de tidligere kommunene Avaldsnes (Førre/Stegaberg), Vats (sørsiden av Yrkjefjorden) , Skjold (hele kommunen med unntak av områdene nord for Grindafjorden) og Vikedal (Hapnes/Dokskar på sørsiden av Yrkjefjorden), samt hele Nedstrand. I 1969 ble så gården Sponavika ved Skjoldafjorden overført fra Vindafjord.

Tysvær grenser etter dette til Karmøy i Førresfjorden i sørvest, Haugesund i vest, Sveio i Hordaland i nord, Vindafjord i nordøst og Suldal i Vindafjordens ytre del i sørøst.

Berggrunnen i størstedelen av kommunen består av «bunngneis» i den kaledonske foldekjeden (se kaledonske orogenese), opprinnelig av grunnfjellsalder, men stedvis sterkt omdannet i kaledonsk tid, for eksempel lengst sørøst på Nedstrandhalvøya. Disse gamle gneisene er dekket av omdannete kambrosiluriske skifre (fyllitt) på den sørøstre halvdelen av Nedstrandhalvøya og i et område lengst sør på halvøya mellom Skjoldafjorden og Førlandsfjorden. 

Landskapet i kommunen er kupert, med lyng- og til dels skogkledde høydedrag og mange vann. Over 90 prosent av arealet ligger lavere enn 300 moh.; høyeste punkt er Lammanuten (631 moh.) på Nedstrandhalvøya.

Bosetningen i Tysvær viser en klar konsentrasjon til de nordvestre delene av kommunen, områdene som ligger nærmest grensen til Haugesund. Her bor 6/10 av befolkningen på 2/10 av arealet, og i dette området finner vi tre tettsteder: Førdesfjorden (rundt botnen av Førresfjorden, mellom Førre og Frakkagjerd), Grinde (ved botnen av Grindafjorden) og administrasjonssenteret Aksdal (ved krysset mellom E 134 og E 39 nordvest for Aksdalsvatnet).

Ellers er det jevn bosetning i de lavereliggende områdene av kommunen, tettest langs østsiden av Førlandsfjorden med tettstedene Slåttevik og Padlene og tettbebyggelsen Tysværvåg med Tysvær kyrkje, likeledes rundt Skjoldastraumen med tettstedet Østenstad og området rundt tettstedet Nedstrand lengst sørøst i kommunen. Lengst vest i kommunen stikker tettstedet Skre så vidt inn i kommunen; det aller meste av dette ligger i Karmøy kommune. I alt bor 59 prosent av Tysværs befolkning i tettsteder mot 88 prosent i Rogaland som helhet (2013).

Bosetningen er sparsom på nordre del av Nedstrandhalvøya

Tysvær har hatt kontinuerlig vekst i folketallet siden 1960-årene, i tiårsperioden 2007–2017 med gjennomsnittlig 1,5 prosent årlig mot 1,6 prosent i fylket som helhet i samme periode.

Primærnæringene utgjør fire prosent av arbeidsplassene i Tysvær (2016). Jordbruket i kommunen er viktig, og av kommunene i nordfylket har bare Vindafjord et større jordbruksareal. Jordbruket er hovedsakelig basert på husdyrhold, særlig melke- og kjøttproduksjon (storfe, sau og svin), og 99 prosent av jordbruksarealet er nyttet til gressproduksjon (eng til slått og beite). Det er ellers noe hagebruk, vesentlig bær- og fruktdyrking.

Det drives noe fiske i kommunen; fiskeflåten hjemmehørende i kommunen ilandførte i 2015 fangster til en førstehåndsverdi av 9,7 millioner kroner, men det meste av fangsten går til mottak utenfor kommunen. Tysvær har ellers flere oppdrettsanlegg for ørret og laks.

Industrien, som omfatter 28 prosent av arbeidsplassene i Tysvær (2016), 39 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon, domineres helt av bergverk (petroleumsutvinning) og verkstedindustri. Det meste av industrien i Tysvær er på den måten direkte eller indirekte knyttet til petroleumsutvinning. I denne sammenheng står anlegget på Kårstø sentralt. Det er Europas største anlegg for mottak, behandling/prosessering og videretransport av kondensat/lettolje og gass. Utenom disse bransjene har Tysvær noe næringsmiddel- og trelast-/trevareindustri, blant annet Rogaland Konservefabrikk i Hervik.

Det er svært lite vannkraftproduksjon i Tysvær. Den midlere årsproduksjonen i kommunen er på 10 gigawattimer (GWh) per 2016 fordelt på seks kraftverk. Det aller meste av produksjonen skjer på Nedstrandhalvøya.

Av kommunens bosatte yrkestakere har 58 prosent arbeid utenfor kommunen (2016) hvorav 29 prosent i Haugesund, ti prosent i Karmøy, fem prosent i Vindafjord og to prosent både i Bergen og Stavanger. Tysvær har også adskillig innpendling, ikke minst på grunn av Kårstøanlegget. I 2016 var 47 prosent av de ansatte med arbeidssted i Tysvær bosatt i andre kommuner, 20 prosent i Haugesund, 14 prosent i Karmøy, tre prosent i både Vindafjord og Sveio.

Tysvær har et relativt tett veinett. I nord, innenfor Førlandsfjorden og Grindafjorden, går E 134 (Haugesund–Drammen) gjennom kommunen. I kommunesenteret Aksdal ved E 134 fører E 39 (kyststamveien på Vestlandet) sørover til Susort, like vest for Kårstø. Herfra fører E 39 i flere broer over til Vestre Bokn som har bilfergeforbindelse med Rennesøy (Arsvågen–Mortavika). Herfra går E 39 videre til Stavanger via undersjøiske tunneler og broer (Rennfast). Fra Vågsbotn på E 134 ved Grindafjorden, litt øst for Aksdal fører E 39 nordover til Stord via Bømlafjordtunnelen og Stordabrua.

En viktig intern forbindelse i kommunen er Fv. 515 fra Grinde like øst for Aksdal via Skjoldastraumen til Nedstrand lengst sørøst i kommunen. I Skjoldastraumen, som har stri tidevannsstrøm, ligger landets eneste sluseanlegg i saltvann. Nedstrand har bilferge til Hebnes ytterst på Ropeidhalvøya (Fv. 681) og Jelsa (Fv. 517), begge i Suldal, likeledes til Judaberg på Finnøy (Fv. 519) og til andre Ryfylke-øyer. Nedstrand har ekspressbåtforbindelse med blant annet Stavanger og Sauda.

I 2013 åpnet den såkalte T-forbindelsen fra Mjåsund i Tysvær via undersjøiske tunneler under Førresfjorden og Karmsundet til Håvik på Karmøy (Fv. 47). Fra tunnelen under øya Fosen fører en arm av veien nordover til Haugesund.

I Hindaråvåg ligger Tveit vidaregåande skule. Skolen drives etter privatskoleloven og eies av en stiftelse der ti kommuner i Haugaland/Ryfylke er med. Skolen har studieretning naturbruk.

Tysvær hører til Sør-Vest politidistrikt, Haugaland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Tysvær er del av Haugaland næringsregion sammen med Bokn, HaugesundKarmøy, Utsira og Vindafjord.

Tysvær kommune tilsvarer de tre soknene Førdesfjorden, Nedstrand og Tysvær i Haugaland prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Tysvær til Ryfylke fogderi i Stavanger amt.

For statistiske formål er Tysvær kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 35 grunnkretser:

  • Førdesfjorden: Førre, Stakkestad, Førre terrasse, Førre hageby, Frakkagjerd, Aksdal, Halleland, Grinde, Fikstveit, Sundfør
  • Tysvær: Stegaberg, Høie, Hetland, Gismarvik, Eikje, Tysværvåg, Krabbatveit, Førland, Askeland, Hesja, Falkeid, Hervik, Borgøy, Hundsnes
  • Nedstrand: Straum, Dalsbygda, Yrkje, Espevik, Neset, Muslandsvåg, Hinderåvåg, Baustad, Stranda, Nessa, Vassendvik

I Tysvær er det gjort mange arkeologiske funn, blant annet bautasteiner fra eldre jernalder på Grinde, tufter av skipsnaust i Leiranger sør på Nedstrandhalvøya og myntfunn fra vikingtiden på kirkegården i Nedstrand. Nedstrand var tollsted på 1600-tallet med stor trelasteksport til Skottland. Enkelte år var også eksporten til Nederland betydelig.

Maleren Lars Hertervig (1830–1902) var født på Borgøy i Tysvær, og det er reist en statue av ham i Aksdal. Det er minnestøtter over Cleng Peerson på Hesthammar nord for Kårstø der han vokste opp, og i Tysværvåg på østsiden av Førlandsfjorden. Cleng Peerson sto for den første organiserte utvandringen fra Norge til Amerika 1825. I kulturhuset Tysværtunet i Aksdal står den permanente utstillingen «Reisen til Amerika», som forteller om norsk utvandring til USA.

Kommunevåpenet (godkjent 1984) har en oppvoksende sølv hegre mot en blå bakgrunn; gjengir et oppnavn innbyggerne har fått.

Navnet. Førsteleddet kommer av norrønt Teizfiordr, av mannsnavnet Teitr, sisteleddet er en dialektform av fjord.

    • Dybdal-Holthe, Nils & Svein Ivar Langhelle m.fl.: Tysvær: Gard og ætt, 1990–2008, 10 b., isbn 82-7096-328-3, Finn boken
    • Langhelle, Svein Ivar: Tysvær: Slik levde dei, 1997, 2 b., isbn 82-7096-307-0, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.