Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering i Oppland fylke.

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Nord-Fron, kommune i Oppland fylke, midt i Gudbrandsdalen. Nord- og Sør-Fron var opprinnelig en kommune (Fron) som i 1851 ble delt, i 1966 slått sammen igjen og i 1977 delt for andre gang. Nord-Fron ligger på begge sider av Lågen mellom Sel og Sør-Fron kommuner. Mot vest går grensen mot Vågå og Øystre Slidre, og mot øst strekker Nord-Fron seg inn i den sørlige del av Rondane nasjonalpark. Den vestlige delen omfatter mye av Vinstras dalføre med bl.a. sidedalen Sikkilsdalen.

Omkring Sikkilsdalen og Heimdalen sønnafor danner Jotunheimens harde dypbergarter høye fjell som Sikkilsdalshø (1778 moh.), og Heimdalshø (1843 moh.) på grensen mot Vågå. Det meste av grunnen ellers består av sedimentære og metamorfe bergarter, sparagmitt i Rondane og fyllitt som gir fruktbart jordsmonn i seterfjellet på begge sider av hoveddalføret.

Bosetningen er tett i hoveddalføret, med tettstedet og administrasjonssenteret Vinstra (2572 innb. 2016) og Kvam (769 innb.). Dessuten bor mange på nordsiden av Vinstradalen, hvor Skåbu har fast bosetning opp til 850 moh. Dette er en gammel jord- og skogbruksbygd, som har allmenningens sag og høvleri og møbelfabrikk. Nord-Fron har hatt en svak nedgang i folketallet siden 1980-årene, men i siste tiårsperiode 2007-2016 har folketallet ligget stabilt.

Det produseres en del korn langs Lågen, men jordbruket satser både her og i høyereliggende strøk særlig på husdyrhold og utnytting av gode fjellbeiter. Det er en del industri i de to tettstedene, særlig med tilknytning til lokale tradisjoner og naturgrunnlag, f.eks. trevare- og møbelindustri og kunsthåndverk. På Kvam er det sponplatefabrikk, som er avtager av bl.a. bjørkeved. Skogavvirkningen var 2003 på 10 800 m3

Nord-Fron er den største kraftkommunen i Oppland, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 1901 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fire kraftverk i kommunen, største fallhøyde er 443 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Nedre Vinstra kraftverk (i drift fra 1953) og Øvre Vinstra kraftverk (1959).

Handelsnæringen er godt utbygd, særlig på Vinstra, og har noe av sitt kundegrunnlag i en stor turisttrafikk. Reiselivsbransjen er sterkt utviklet siden 1990-årene og utgjør en viktig del av næringslivet i kommunen.

Gjennomgangstrafikken går langs Lågen, med E 6 og Dovrebanen. På sør-/vestsiden går Fv. 256 mellom Hundorp og Vinstra, videre fylkesvei nord for Vinstra. Fv. 255 går opp Vinstras dalføre og langs Espedalsvatnet til Gausdal. Fra Skåbu går Jotunheimveien langs Vinstri (Vinstervatnet) til Bygdin.

På Vinstra er det videregående skole.

Nord-Fron hører til Innlandet politidistrikt, Nord-Gudbrandsdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Midt-Gudbrandsdal regionråd sammen med Ringebu og Sør-Fron.

Nord-Fron kommune tilsvarer de fire sokna Kvam, Kvikne, Skåbu og Sødorp i Nord-Gudbrandsdal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Nord-Fron til Nordre Gudbrandsdalen fogderi i Kristians amt.

For statistiske formål er Nord-Fron kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 29 grunnkretser:

  • Kvikne: Skåbu sentrum, Skåbu øvre, Skåbu nedre, Graupe, Kvikne, Vinstrafjellet
  • Ruste: Tårud, Lo, Sorperoa 1, Sorperoa 2, Ruste øvre, Ruste nedre, Rudland
  • Sødorp: Sødorp øvre, Sødorp nedre, Vinstra 1, Vinstra 2, Vinstra 3, Toksefeltet, Vika, Tokse, Vulufjell
  • Kvam: Brekka, Vik, Kvam 1, Kvam 2, Leine, Kjørum, Feten

Ved Vinstra ligger Peer Gynt-gården, Hågå, med 15 gamle hus. Det er mange kjente hoteller og andre turistbedrifter, både ved Furusjøen i Rondanes utkant og i Vinstras dalføre. På Vinstra arrangeres årlig Peer Gynt-stemnet og Country Music Festival. Ved Jotunheimvegen ligger et restaurert falkefangeranlegg, trolig fra 1600-tallet. Krigsminnesamling i Kvam og bygdetun på Sødorp og i Kvikne. Sødorp kirke på Vinstra er en korskirke i tømmer, bygd i 1752.

Kommunevåpenet (godkjent 1980) har en oppreist gull hest mot en rød bakgrunn; symboliserer hesteavl og hestetradisjoner.

Navnet kan ha sammenheng med norrønt frón, 'land eller jord', eller med elvenavnet Frya.

  • Hovdhaugen, Einar: Gardar og slekter i Fron, 1974, Les boka
  • Kleiven, Ivar: Fronsbygdin : gamal bondekultur i Gudbrandsdalen, 1930, Les boka
  • Sveipe, Even: Fron-slekter, 1949, Les boka
  • Øvrelid, Ragnar: Historia om Fron, 1987–91, 2 b. Les bøkene

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.