Faktaboks

Administrasjonssenter
Oslo
Fylke
Oslo
Innbyggertall
717 710 (2024)
Landareal
426 km²
Høyeste fjell
Kjerkeberget (631 moh.)
Innbyggernavn
osloenser
Målform
nøytral
Slottet
Slottet i Oslo
Slottet
Lisens: CC BY SA 3.0
Bjørvika
Havnelageret i Bjørvika
Bjørvika
Lisens: CC BY SA 3.0
Oslo
/KF-arkiv ※.

Oslo er Norges hovedstad og største by, og dessuten en av de eldste byene i landet. Oslo utgjør også en kommune og et fylke og ligger innerst i Oslofjorden, med bysenteret innerst i de to vikene Pipervika og Bjørvika. Bysenteret omfatter også området mellom disse vikene og det tilstøtende området like nordenfor. Tettstedet Oslo (som også omfatter områder i de tilstøtende kommunene), har siden 2018 over én million innbyggere.

Kart over Oslo kommune
Kart over Oslo kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Bybeskrivelse

Karl Johans gate

Karl Johans gate i Oslo.

Karl Johans gate
Av /Shutterstock.
Lisens: fri

Den administrative enheten Oslo omfatter fjordstrekningen mellom Lysakerelvas munning i vest og Gjersjøelvas munning i sørøst og strekker seg nordover til grensen mot Buskerud i Nordmarka. I både nord, øst og vest grenser Oslo til Akershus. Den bymessige bebyggelsen omfatter ⅓ av kommunens areal, vesentlig i de lavereliggende områdene nær fjorden samt i Groruddalen, som fører nordøstover til Romerike. De resterende ⅔ av kommunens areal består av store, høyereliggende skogstrekninger, Nordmarka med Sørkedalen og Maridalen i nord, Lillomarka i nordøst, nord for Groruddalen, og Østmarka i sørøst, sør for Groruddalen.

Oslo er fra 2004 inndelt i 15 bydeler med hver sin forvaltning og med bydelsutvalg, som fra 2007 velges i direkte valg. Sentrum og Marka står utenfor bydelsordningen; disse er regnet som «fellesområder» for kommunens innbyggere. Innbyggerne her får sine tjenestetilbud dekket av den nærmeste bydelen.

Oslo hører til Oslo politidistrikt, Oslo tingrett og Borgarting lagsmannrett.

Oslo kommune omfattes av fem prosti med 38 sokn i Den norske kirke. Prostiene er Nordre Aker, Oslo domprosti, Søndre Aker, Vestre Aker og Østre Aker, alle hører til Oslo bispedømme.

Kommunehistorikk

Oslo har egen fylkeskommunal status fra 1842; før dette tilhørte byen Akershus. Fra denne tid har kommunen og fylket Oslo i geografisk forstand, og også med hensyn til forvaltningen, vært synonyme begreper. Oslo har siden 1837, da det kommunale selvstyret ble innført, fått flere byutvidelser i Aker, det tidligere omkringliggende herredet; de største utvidelsene ble gjennomført i 1839, 1859 og i 1878, før Aker i sin helhet ble innlemmet i byen i 1948. Et mindre område, Tangerud-området (252 dekar), ble overført fra Skedsmo i 1980.

Tettsteder i Oslo kommune

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det ett tettsted i Oslo.

Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Oslo ¹ 705 643 98 % 129,9 km²

* Andelen av innbyggerne i Oslo kommune som bor i tettstedet.

¹ Tettstedet Oslo omfatter deler av 9 kommuner (Oslo, Bærum, Asker, Lillestrøm, Lørenskog, Nordre Follo, Rælingen, Nittedal, Lier). Den delen av tettstedet Oslo som ligger i Oslo kommune omfatter 65 prosent av innbyggerne og 47 prosent av arealet i tettstedet.

Tettstedet Oslo

Akershus

Akershus festning slik den ser ut fra vest med Romerikstårnet til venstre og Blåtårnet til høyre.

Tettstedet Oslo (1 082 575 innbyggere i 2023) omfatter de bymessig bebygde områdene innen kommunens grenser samt den tilstøtende, sammenhengende bymessige bebyggelsen Nordre Follo (til 2020 Oppegård og Ski til og med Langhus) i sør, Lørenskog, Rælingen og Lillestrøm (til og med Kjeller) i øst, Nittedal (Gjelleråsen-området ) i nordøst og Bærum og Asker (til og med Slemmestad) i sørvest. Oslo byregion omfatter et enda større område enn det fysisk sammenhengende tettstedet. I 2018 passerte tettstedet Oslo én million innbyggere.

Kommunevåpen

Oslo har intet heraldisk våpen, men et segl fra 1300-tallet. Det viser en mann med tre piler og en møllestein i hendene og en glorie rundt hodet, sittende på en trone med løveformede sidestykker, under føttene en liggende kriger i brynje og våpenskjorte, og i bakgrunnen fire stjerner. Det har omskriften «Unanimiter et constanter», som vanligvis oversettes med 'enig og fast '. Motivet gjengir sagnet om St. Hallvard og hans død. Krigeren under helgenens føtter er hans beseirede onde fiende, et kjent symbol i hagiografi. Seglet overlevde Oslos brann og flytting i 1624. Da Christian 4. ga byen nye privilegier i 1632, stadfestet han at «det forrige Oslo Byes Indseigl» fortsatt skulle brukes.

Seglet finnes i flere senere versjoner, ofte med St. Hallvard feiltolket som en kvinne, gudinnen Fortuna eller en personifikasjon av Christiania. Kristiania kommune vedtok i 1892 en ny versjon som «byvåpen», nå med helgenen tydelig fremstilt som en mann, men med krigeren ved hans føtter forvandlet til en kvinne, denne gangen påkledd, tolket som kvinnen han reddet. Dagens fargelagte utgave kom i stand til byjubileet i 1924, tegnet av byarkitekten ved Børre Ulrichsen.

Byflagg

Flagget (vedtatt 2000) er rektangulært med Oslo byvåpen på blå bakgrunn. Fra 1924 til 2000 hadde byflagget fire horisontale striper i blått, hvitt, blått, hvitt; opprinnelig en vimpel.

Navnet

Oslo

Bydelsinndelingen som trådte i kraft fra 2004.

Av /Store norske leksikon ※.

Oslo er et svært gammelt navn, og den norrøne forma var stort sett Ósló. Det grammatiske kjønnet (genus) er trolig både intetkjønn og hunkjønn, for eksempel genitiv Óslós (intetkjønn) og Óslóar (hunkjønn). Navnet er sammensatt av to ord, Ós- og -ló.

Etterleddet -ló er et germansk substantiv, *lauha- (hankjønn/intetkjønn) og *lauhō- (hunkjønn), som vi ser i norrønt ló (intetkjønn/hunkjønn), som betyr ‘engslette (ved vann)’. Dette ordet forekommer bare i navn som for eksempel norrønt Lóar (hunkjønn flertall, dativ flertall Lóum), nå Lom. En motsvarende form er blant annet gammelengelsk lēah (hankjønn/hunkjønn), som betyr ‘eng(stykke)’, og engelsk poetisk lea.

Forleddet, norrønt Ós-, har vært mer omdiskutert, men det kan ikke oppfattes som annet enn den norrøne varianten óss til norrønt áss (hankjønn), som betyr ‘ås, hedensk gud’ (flertall æser). Dette ordet hadde i urnordisk (før 500 evt.) forma *ansuʀ. Navnet Ósló kommer følgelig av urnordisk *ansu-lauha (intetkjønn) og/eller *ansu-lauhu (hunkjønn) med betydningen ‘gudeslette ved vann’, det vil si elva Alna eller fjorden.

Asterisken (*) foran de historiske formene viser til at de ikke er direkte kjent, men er rekonstruert.

Christiania/Kristiania

Navnet Christiania (etter Christian 4) fikk byen i 1624; fra 1877 ble det skrevet Kristiania i matrikkel og statskalender, fra 1897 også i de kommunale etater. Navneformen Oslo ble i denne tiden brukt om det som nå kalles Gamlebyen. Byens navn ble endret til Oslo igjen med virkning fra 1. januar 1925.

Befolkning og boliger

Barcode
Høyhusene i Barcoderekken i Bjørvika har vært omdiskutert.
Barcode
Lisens: CC BY SA 3.0
Tveita
Høyblokkene i drabantbyen Tveita i bydel Alna
Tveita
Lisens: CC BY SA 3.0
Oslo mot vest
Bjørvika sett fra Ekebergåsen.
Oslo mot vest
Lisens: CC BY SA 3.0
Parti fra Oslo havn. I forgrunnen ses utbyggingen på det gamle havneområdet på Sørenga. Bak, på Vippetangen, ligger Københavnbåten klar til avgang.

Oslo er landets mest folkerike kommune og var fram til 2019 også det mest folkerike fylke (senere forbigått av Viken, fra 2024 forbigått av Akershus). Befolkningen i byen innenfor de nåværende administrative grensene har – med unntak av en periode fra sist i 1960-årene til midt i 1980-årene – vist en nesten kontinuerlig vekst siden byen ble hovedstad i 1814. Veksten var særlig sterk i siste halvdel av 1800-tallet og frem til første verdenskrig. Fra et folketall ved utgangen av andre verdenskrig på så vidt over 400 000 innbyggere økte folkemengden jevnt frem til 1969 da folketallet var nådd 488 329 innbyggere. Deretter gikk folketallet tilbake til et minimum på 447 257 innbyggere i 1984. Senere har byen hvert år hatt vekst i folketallet, særlig etter 1990 da Oslo sammen med Akershus har hatt størst vekst blant landets fylker. Byens folketall passerte 500 000 i 1999, 600 000 i 2012 og 700 000 i 2023. Oslo/Akershus hadde 18,8 prosent av landets folkemengde i 1950, 20,7 prosent i 1970 og 1990 og 24,2 prosent i 2019.

Byens vekst siden 1984 skyldes både økt naturlig tilvekst og bedret flyttebalanse. Den økte naturlige tilveksten skyldes i noen grad et redusert antall døde, men er først og fremst et resultat av økte fødselstall. Denne økningen skyldes både økt antall kvinner i fødedyktig alder og økt spesifikk fruktbarhet. Således har det samlede fruktbarhetstallet for Oslo siden 1970-årene sterkt nærmet seg nivået i de øvrige fylkene; i årene 1971–1975 lå det på 75 prosent av landsgjennomsnittet, i 2005 på 96 prosent (1,83 i hele landet og 1,76 i Oslo). Bare en mindre del av denne utviklingen kan tilskrives det økte innslaget av innvandrere i byen.

Oslos befolkning har klare særtrekk med hensyn til alder, kjønn og sivilstatus. Den er preget av en lavere andel barn, særlig i skolealder, og en høyere andel i yrkesaktiv alder (20–66 år) enn landet som helhet. Andelen eldre er over 67 prosent lavere enn i landet som helhet; andelen for grupper over 80 år er imidlertid som i landet som helhet. Byen har en overrepresentasjon av gruppene over 86 år og øker stort sett med stigende alder. Forskjellene i alderssammensetning mellom Oslo og hele landet dempes imidlertid over tid, blant annet øker barneandelen noe i Oslo i kjølvannet av de økte fødselstallene i byen. Den fortsatt lavere fødselshyppigheten i Oslo og ikke minst den regelmessige netto utflyttingen av barn, særlig i førskolealder, fører til at byen også i årene fremover vil ha en noe lavere andel barn enn landet som helhet. Nettoutflyttingen av førskolebarn må sees i sammenheng med en tilsvarende netto utflytting av personer fra 30 til 39 år, vesentlig til Akershus. Aldersgruppen 20–29 år har derimot netto innflytting til Oslo. Ved å trekke inn det geografiske aspektet, hvilke områder Oslo har netto inn- og utflytting i forhold til, trer det frem et bilde av Oslo som et viktig innflyttingsfylke for personer under 30 år fra hele landet, mens mange nyetablerte (30–39 år, gjerne med små barn) flytter ut til Akershus.

Oslo har et lite kvinneoverskudd på 1006 kvinner per 1000 menn, mot 984 kvinner per 1000 menn i landet som helhet (2019). Befolkningen karakteriseres ellers av en stor andel enslige; enpersonhusholdningene utgjør 47,4 prosent av alle husholdningene mot 38,1 prosent for landet som helhet (2016).

Oslo har størst innvandrerbefolkning av landets fylker; 236 682 eller 33,8 prosent av befolkningen hadde innvandrerbakgrunn (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre) mot 16 prosent i landet som helhet (2022). Av innvandrerbefolkningen i Oslo hadde 59 prosent bakgrunn fra Afrika eller Asia. Innvandrerbefolkningens andel varierer sterkt både geografisk og med hensyn til alder. Størst andel av innvandrerbefolkning finnes på Søndre Nordstrand, i Groruddalen og i Gamle Oslo. Den høyeste andelen av folkemengden med innvandrerbakgrunn er i Stovner bydel, med 61 prosent (2023). Innvandrerbefolkningen er gjennomgående ung og med relativt høye barnetall.

Befolkningsutviklingen varierer mye mellom bydelene. De aller fleste har hatt vekst, men veksten har naturlig nok vært størst i bydelene med flere store utbyggingsområder for boliger, særlig bydelene Grünerløkka og Gamle Oslo med de store utbyggingen i Haslebyen og Bjørvika. Svakest har utviklingen vært i bydeler med eldre drabantbybebyggelse, for eksempel i flere av bydelene rundt Østensjøvannet og i Groruddalen. Siden slutten av 1980-årene har indre by som helhet hatt vekst i folkemengden etter flere tiår med til dels betydelig tilbakegang. Dette er et resultat av byfornyelse og av at tidligere næringsområder er blitt utbygd til boliger, ikke minst i Bjørvika-området.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Helge Høifødt

Fra 2020 får Oslo grense bare til Viken? Da bør henvisningen til fra 2020 Innlandet strykes. Helge Høifødt

svarte Mari Paus

Hei! Takk for kommentaren, du har rett. Artikkelen er blitt rettet. Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg