fogd

Fogd, i dialekter oftest kalt fut, var tidligere den norske politi- og oppebørselsmyndighet (skattemyndighet) i større landdistrikter, kalt fogderier. Fogden var underøvrighet og utøvende rettsbetjent. Opprinnelig var fogden den lokale betjenten hos en lensherre.

Faktaboks

Etymologi
sennorrønt fógutr, fra latin vocatus
Også kjent som

fut

Fogdembetene ble opphevet i 1894. I deres sted ble det opprettet amtskassererstillinger og politimesterembeter. Visse gjøremål ble henlagt til sorenskriveren og lensmennene. Den nye ordningen var fullstendig innført i 1919, men oppebørsler til staten (bortsett fra ordinær inntekts- og formuesskatt) ble senere henlagt til skattefogdene eller særskilte skatteoppkrevere.

Betegnelsen er også brukt i andre sammenhenger (bidragsfogd, skattefogd), men disse har ikke noe med de gamle fogdembetene å gjøre.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg