Notodden

Faktaboks

landareal:
851 km²
innbyggertall:
12 682 (1.1.2019)
administrasjonssenter:
Notodden
fylke:
Vestfold og Telemark (fra 01.01.2020, tidligere Telemark)
innbyggernavn:
notodding/granshering/heddøl
målform:
nøytral
kommunenummer:
3808 (fra 01.01.2020, tidligere 0807)
høyeste fjell:
Bledalsrinden (1306 moh.)

Kommunevåpen

Notodden. Notodden sett fra sør, med det gamle industriområdet nede ved Heddalsvannet i forgrunnen. Bakenfor ligger den opprinnelige bybebyggelsen, med jernbanestasjonen til høyre. Gjennom byen renner Tinnelva; langs elva skimtes kraftverket Tinfos II (til høyre) nedenfor Sagafossdammen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Notodden er en kommune nordøst i Telemark fylke, som strekker seg fra Blefjell (med blant annet Tverrgrønut, 1306 meter over havet) på grensen mot Tinn kommune og Numedal i nordøst til Lifjell på grensen mot Seljord i sørvest.

Notodden bykommune ble skilt ut fra Heddal i 1913. I 1964 ble Notodden tillagt Heddal og Gransherad kommuner (unntatt Jondalen), samt en del av Hovin. Notodden fikk sine nåværende grenser i 2020, da området omkring Hjuksebø i Sauherad ble overført til kommunen.

Navnet Notodden kommer opprinnelig fra husmannsplassen Notodden (som tilhørte Tinne gård) ved munningen av Tinnelva ved Heddalsvatnet. En person fra Notodden kalles en notodding.

Natur

Fjellområdene er bygd opp av den harde kvartsitten i Telemarksuitens bergarter. For øvrig er berggrunnen granitt og gneis som sjelden når mer enn 700 meter over havet og er skogkledd. Sentralt gjennom kommunen renner Tinnelva (Tinne) fra Tinnsjø (187–191 meter over havet) til Heddalsvatnet (16 meter over havet). Til Tinnelva renner Fulldøla fra Follsjå sør for Blefjell. Til Heddalsvatnet renner også Heddøla gjennom Heddal, som er en vid dal med store løsmasser opp til cirka 160 meter over havet.

Bosetning

Kommunens folketall nådde et maksimum i midten av 1960-årene med drøyt 13 700 innbyggere. Fra 2015 til 2016 økte antall innbyggere i kommunen fra 12 599 til 12 717. Dette representerte en økning på 0,9 prosent mot en økning på 0,3 prosent for fylket som helhet. Tettstedet Notoden som er administrasjonssenter for kommunen, hadde i 2016 i alt 9 041 innbyggere.

Tettstedet ligger i bakkene på begge sider av Tinnelvas utløp i Heddalsvatnet. Den opprinnelige bebyggelsen og industrien er på østsiden av elven. Kommunens andre tettsted er Yli, fire kilometer vest for bysenteret. Notodden fikk stor vekst i kjølvannet av den store utbyggingen av vannkraft og industri i 1905 (Norsk Hydro).

Næringsliv

Utgangspunktet for industristedet Notodden var Tinnelva med fløting og vannkraft. Det vokste fram sagbruk og treforedling som gav grunnlag for den første byveksten. Vassdraget fra Skien til Heddalsvatnet ble kanalisert i 1861 og gav nye transportmuligheter. Tinfos Papirfabrik avløste i 1894 Tinfos Træsliberi. Notodden er blant fylkets største skogkommuner. I 2018 ble det avvirket 92 000 m3. Hele 62 prosent av dette var furu.

Neste trinn i industriutviklingen kom med Norsk Hydro, som i 1905 startet forsøk med salpeterproduksjon og utbygging av Svelgfoss kraftverk. Verdens første kommersielle fabrikk for produksjon av syntetisk gjødsel ble satt i drift her i 1905. Produksjonen førte til stor aktivitet og tilflytting. Norsk Hydros etablering på Notodden og Rjukan er et viktig eksempel på gjennombruddet for bruk av elektrisk kraft i industriproduksjon. Norsk Hydro som var kommunens viktigste foretak, flyttet sin siste kjernevirksomhet ut av Notodden i 2001 og etablerte en næringspark på det gamle industriområdet mellom Notodden sentrum og Heddalsvannet.

Telemark fylkeskommune arbeidet fram forslag til fredning av Hydroparken Notodden. Riksantikvaren fattet vedtak om fredning i september 2014 og sommeren 2015 ble Hydroparken oppført på UNESCOs liste over verdens kultur -og naturarv som en del av Rjukan–Notodden Industriarv. Hydro Næringspark som i 2010 ble kjøpt av Bryn Eiendom AS, har nå 27 leietakere.

Notodden har i dag variert industri med hovedvekt på verkstedindustri, plastbearbeidende industri og metall- og næringsmiddelindustri.

Notodden er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 920 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er åtte kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 100 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Svelgfoss kraftverk (i drift fra 1958), Tinfos I kraftverk (1955), Grønvollfoss kraftverk (1933) og Årlifoss kraftverk (1915). Tinfoss AS som bygger småkraftverk i hele Norge, har som målsetting å ha bygd ut småkraftverk med en samlet produksjon på cirka 700 GWh i 2020.

Heddal er en av Telemarks beste jordbruksbygder, mens Gransherad i nord er en utpreget skogsbygd.

Samferdsel

Sørlandsbanen går gjennom kommunens sørøstlige del med sidebane fra Hjuksebø over Notodden til Tinnoset (persontrafikken mellom Notodden og Tinnoset ble nedlagt i 1991, kun tømmertrafikk til Gransherad). E134 (Drammen–Haugesund) går gjennom Notodden. Notodden lufthavn ligger vest for byen.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Universitetet i Sørøst-Norge har et studiested i Notodden. Sykehuset Telemark har virksomhet innenfor medisinsk behandling og kirurgi, laboratorietjenester, røntgen, CT, MR og ultralyd.

Notodden hører til Sør-Øst politidistrikt, Aust-Telemark tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Kongsbergregionen sammen med Flesberg, Hjartdal, Kongsberg, Nore og Uvdal, Rollag og Tinn.

Notodden kommune tilsvarer de fire soknene Gransherad, Heddal, Lisleherad og Notodden i Øvre Telemark prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Notodden til Nedre Telemarken fogderi i Bratsberg amt.

Delområder og grunnkretser i Notodden

For statistiske formål er Notodden kommune (per 2016) inndelt i seks delområder med til sammen 49 grunnkretser:

  • Gransherad: Busnes/Rudsgrend, Tinnoset, Nisi, Bøen/Brekke, Håve, Årlifoss, Folsland, Bolkesjø
  • Heddal: Sauar, Åse, Tveiten, Seljord, Håberg, Stivi, Holla, Rygi, Skilrud, Sem, Hustveit, Yli, Strand
  • Notodden vest: Tinnes 1, Tinnes 2, Meaksmoen, Anundskås, Sagafoss
  • Notodden nordøst: Lisleherad, Svelgfoss, Nordre Skogen, Søndre Skogen, Kasinmoen/Lien, Skoleområdet, Lienveien, Sætre, Høibødalen, Høibøkåsa, Høibøjordet
  • Notodden sør: Sentrum sør, Sentrum nord, Hvåla, Tinnebyen, Tinne, Tveiten sør, Tveiten nord, Ramberg
  • Høgås: Høgås nedre, Høgås midtre, Høgås øvre, Nybuåsen

Historikk og kultur

Heddal stavkirke, bygd på midten av 1200-tallet, den største av våre bevarte stavkirker.

Av /KF-arkiv ※.

Heddal stavkirke, som er fra 1200-tallet, ble restaurert i perioden 1952–1954. Det er landets største stavkirke og ligger fem kilometer vest for byen. Notodden kirke er en basilika i tegl fra 1938 med altertavle av Henrik Sørensen.

I 2013 åpnet industrimuseet Lysbuen som forteller om Hydros industrietablering på Notodden. Museet inngår i Verdensarvsenteret og er lokalisert i Tinfos kulturmiljø. Bolkesjø sør for Blefjell har lange tradisjoner som skysstasjon og overnattingssted. Turisttog trafikkerer jernbanestrekningen Notodden–Tinnoset. Kanalbåten M/S Telemarken trafikkerer Telemarkskanalen fra Notodden til Lunde (Nome) i sommerhalvåret.

Heddal bygdetun er et friluftsmuseum med blant annet en samling av hus fra 1500-tallet til 1900-tallet; treskurd- og bunadsutstilling. Telemarksgalleriet har faste utstillinger hele året. Notodden Blues Festival arrangeres hver sommer.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1939) har en sølv loddrett elv som sender ut sølv lynstråler mot en blå bakgrunn; symboliserer vannkraft.

Navnet. Første ledd av fiskeredskapet not.

Kart

1) Rådhus, kino, teater. 2) Busstasjon. 3) Notodden kirke. 4) Kultursenter. 5) Jernbanestasjon. 6) Grønnebyen. 7) Hydro-museum. 8) Brygge. 9) Tinfoshallen. 10) Tinfos II. 11) Myrens dam, fylkesgalleri. 12) Sykehus. 13) Høgskolen.

Av /KF-arkiv ※.
Notodden kommune.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Hansen, Jens Christian: Notodden, 1963, Finn boken
  • Holta, Ole Halvorsen: Hitterdalsboken : gaarde og slegter, 1926, isbn 82-7404-016-3, Finn boken
  • Moen, Ragnar: Det var den gang- : et tilbakeblikk på Notodden og bygdene omkring, 2004, isbn 82-92053-15-8, Finn boken
  • Tjønnås, Ketil: Gransheradsoga, 1977, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg