Utgangspunktet for industristaden Notodden var Tinne med tømmerfløyting og vasskraft. Det voks fram sagbruk og treforedling som gav grunnlag for den første byveksten. Vassdraget frå Skien til Heddalsvatnet blei kanalisert i 1861 og gav nye transportmoglegheiter. Tinfos Papirfabrik avløyste i 1894 Tinfos Træsliberi.
Notodden er blant dei største skogkommunane i fylket. I femårserioden 2017 til 2021 blei det i snitt avverka 90 000 kubikkmeter årleg; 58 prosent av dette var furu.
Neste trinn i industriutviklinga kom med Norsk Hydro, som i 1905 starta forsøk med salpeterproduksjon og utbygging av Svelgfoss kraftverk. Den første kommersielle fabrikken i verda for produksjon av syntetisk gjødsel blei sett i drift her i 1905. Produksjonen førte til stor aktivitet og tilflytting. Norsk Hydros etablering på Notodden og Rjukan er eit viktig døme på gjennombrotet for bruk av elektrisk kraft i industriproduksjon. Norsk Hydro, som var det viktigaste føretaket i kommunen, flytta den siste kjerneverksemda si ut av Notodden i 2001 og etablerte ein næringspark på det gamle industriområdet mellom Notodden sentrum og Heddalsvatnet.
Telemark fylkeskommune arbeidde fram forslag om å frede Hydroparken Notodden. Riksantikvaren gjorde vedtak om freding i september 2014, og sommaren 2015 blei Hydroparken oppført på UNESCOs verdsarvliste som ein del av Rjukan–Notodden industriarv.
Notodden har i dag variert industri med hovudvekt på verkstadindustri, plastindustri, metallindustri og næringsmiddelindustri.
Notodden er ein mellomstor kraftkommune, med ein gjennomsnittleg årsproduksjon på 920 GWh per 2016. Det er åtte kraftverk i kommunen, og den største fallhøgda er 100 meter. Kraftverka med høgast snittproduksjon er Svelgfoss kraftverk (i drift frå 1958), Tinfos I kraftverk (1955), Grønvollfoss kraftverk (1933) og Årlifoss kraftverk (1915). Selskapet Tinfos AS har i seinare år spesialisert seg på å byggje småkraftverk i heile Noreg.
Heddal er ein av dei beste jordbruksbygdene i Telemark, medan Gransherad i nord er ei utprega skogsbygd.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.