Notodden

Notodden er en kommune nordøst i Telemark fylke, som strekker seg fra Blefjell (med blant annet Tverrgrønut, 1306 moh.) på grensen mot Tinn kommune og Buskerud i nordøst til Lifjell på grensen mot Seljord i sørvest.

Notodden bykommune ble skilt ut fra Heddal i 1913. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1964 da den ble tillagt Heddal og Gransherad kommuner (unntatt Jondalen), samt en del av Hovin.

Navnet Notodden kommer opprinnelig fra husmannsplassen Notodden (som tilhørte Tinne gård) ved munningen av Tinnelva ved Heddalsvatnet. En person fra Notodden kalles en notodding.

Fjellområdene er bygd opp av den harde kvartsitten i Telemarksuitens bergarter. For øvrig er berggrunnen granitt og gneis som sjelden når mer enn 700 moh. og er skogkledd. Sentralt gjennom kommunen renner Tinnelva (Tinne) fra Tinnsjø (187–191 moh.) til Heddalsvatnet (16 moh.). Til Tinnelva renner Fulldøla fra Follsjå sør for Blefjell. Til Heddalsvatnet renner også Heddøla gjennom Heddal, som er en vid dal med store løsmasser opp til cirka 160 moh.

Kommunens folketall nådde et maksimum i midten av 1960-årene med drøyt 13 700 innbyggere. Fra 2015 til 2016 økte antall innbyggere i kommunen fra 12 599 til 12 717. Dette representerte en økning på 0,9 prosent mot en økning på 0,3 prosent for fylket som helhet. Tettstedet Notoden som er administrasjonssenter for kommunen, hadde i 2016 i alt 9 041 innbyggere. Tettstedet ligger i bakkene på begge sider av Tinnelvas utløp i Heddalsvatnet. Den opprinnelige bebyggelsen og industrien er på østsiden av elven. Kommunens andre tettsted er Yli, fire km vest for bysenteret. Notodden fikk stor vekst i kjølvannet av den store utbyggingen av vannkraft og industri i 1905 (Norsk Hydro).

Utgangspunktet for industristedet Notodden var Tinnelva med fløting og vannkraft. Det vokste fram sagbruk og treforedling som gav grunnlag for den første byveksten. Vassdraget fra Skien til Heddalsvatnet ble kanalisert i 1861 og gav nye transportmuligheter.

Tinfos Papirfabrik avløste i 1894 Tinfos Træsliberi. Neste trinn i industriutviklingen kom med Norsk Hydro, som i 1905 startet forsøk med salpeterproduksjon og utbygging av Svelgfoss kraftverk. Verdens første kommersielle fabrikk for produksjon av syntetisk gjødsel ble satt i drift her i 1905. Produksjonen førte til stor aktivitet og tilflytting. Norsk Hydros etablering på Notodden og Rjukan er et viktig eksempel på gjennombruddet for bruk av elektrisk kraft i industriproduksjon. Norsk Hydro som var kommunens viktigste foretak, flyttet sin siste kjernevirksomhet ut av Notodden i 2001 og etablerte en næringspark på det gamle industriområdet mello Notodden sentrum og Heddalsvannet. Telemark fylkeskommune arbeidet fram forslag til fredning av Hydroparken Notoodden. Riksantikvaren fattet vedtak om fredning i september 2014 og sommeren 2015 ble Hydroparken oppført på UNESCOs liste over verdens kultur -og naturarv som en del av Rjukan – Notodden Industriarv. Hydro Næringspark som i 2010 ble kjøpt av Bryn Eiendom AS, har nå 27 leietakere.

Notodden har i dag variert industri med hovedvekt på verkstedindustri, plastbearbeidende industri og metall- og næringsmiddelindustri.

Notodden er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 920 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er åtte kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 100 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Svelgfoss kraftverk (i drift fra 1958), Tinfos I kraftverk (1955), Grønvollfoss kraftverk (1933) og Årlifoss kraftverk (1915). Tinfoss AS som bygger småkraftverk i hele Norge, har som målsetting å ha bygd ut småkraftverk med en samlet produksjon på cirka 700 GWh i 2020.

Heddal er en av Telemarks beste jordbruksbygder, mens Gransherad i nord er en utpreget skogsbygd. I 2015 var skogsavvirkningen i kommunen på 74 444 m³. Av dette utgjorde furu 42 164 m³, gran 32 234 m³ og løv 46 m³.

Sørlandsbanen går gjennom kommunens sørøstlige del med sidebane fra Hjuksebø over Notodden til Tinnoset (persontrafikken mellom Notodden og Tinnoset nedlagt 1991, kun tømmertrafikk til Gransherad). E 134 (Drammen–Haugesund) går gjennom Notodden. Notodden lufthavn vest for byen.

Universitetet i Sørøst-Norge har et studiested i Notodden. Sykehuset Telemark har virksomhet innenfor medisinsk behandling og kirurgi, laboratorietjenester, røntgen, CT, MR og ultralyd.

Notodden hører til Sør-Øst politidistrikt, Aust-Telemark tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Kongsbergregionen sammen med Flesberg,Hjartdal, Kongsberg, Nore og Uvdal, Rollag og Tinn.

Notodden kommune tilsvarer de fire soknene Gransherad, Heddal, Lisleherad og Notodden i Øvre Telemark prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Notodden til Nedre Telemarken fogderi i Bratsberg amt.

Heddal stavkirke som er fra 1200-tallet, ble restaurert i perioden 1952–1954. Det er landets største stavkirke og ligger fem km vest for byen. Notodden kirke er en basilika i tegl fra 1938 med altertavle av Henrik Sørensen. I 2013 åpnet industrimuseet Lysbuen som forteller om Hydros industrietablering på Notodden. Museet inngår i Verdensarvsenteret og er lokalisert i Tinfos kulturmiljø. Bolkesjø sør for Blefjell har lange tradisjoner som skysstasjon og overnattingssted. Turisttog trafikkerer jernbanestrekningen Notodden–Tinnoset. Kanalbåten M/S Telemarken trafikkerer Telemarkskanalen fra Notodden til Lunde (Nome) i sommerhalvåret. Heddal bygdetun er et friluftsmuseum med blant annet en samling av hus fra 1500-tallet til 1900-tallet; treskurd- og bunadsutstilling. Telemarksgalleriet har faste utstillinger hele året. Notodden Blues Festival arrangeres hver sommer.

Kommunevåpenet (godkjent 1939) har en sølv loddrett elv som sender ut sølv lynstråler mot en blå bakgrunn; symboliserer vannkraft.

Navnet. Første ledd av fiskeredskapet not.

• Telemark

• Notodden kommunes nettsider

• Hansen, Jens Christian: Notodden, 1963, Finn boken
• Holta, Ole Halvorsen: Hitterdalsboken : gaarde og slegter, 1926, isbn 82-7404-016-3, Finn boken
• Moen, Ragnar: Det var den gang- : et tilbakeblikk på Notodden og bygdene omkring, 2004, isbn 82-92053-15-8, Finn boken
• Tjønnås, Ketil: Gransheradsoga, 1977, Finn boken