Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Sula, kommune i Møre og Romsdal fylke, rett sør for Ålesund. Består av øya Sula (58 km²) og ellers noen småøyer i Borgundfjorden i nord. Sula er skilt fra Ålesund ved Heissafjorden/Borgundfjorden/Åsefjorden i nord og fra Hareid og Ørsta ved ytre del av Storfjorden i sør. I øst er Sula skilt fra Uksenøya i Ålesund ved det trange Vegsundet.

Sula var helt ny som kommune da den ble opprettet 1977 ved utskilling fra Ålesund. Sula hadde da vært en del av Ålesund siden 1968. Før 1968 utgjorde Sula søndre del av Borgund kommune som dette året ble slått sammen med Ålesund. Nordre del av den tidligere Borgund kommune utgjør fortsatt en del av Ålesund kommune.

Berggrunnen består overveiende av gneis av grunnfjellsopprinnelse, men atskillig påvirket av den kaledonske fjellkjededannelse (kaledonske orogenese). Øya er berglendt, særlig i vestre del. Her finner en kommunens høyeste topp Vardane på Tverrfjellet (776 moh.). I sør er kysten bratt og forholdsvis rettlinjet; i nordøst er landskapet forholdsvis lavt og kysten sterkt innskåret. Utenfor kommunesenteret Langevåg ligger noen småøyer.

Det er fire naturreservat i kommunen, blant annet ved Djupvikvatnet–Klingrevatnet (våtmark) sørvest for Fiskarstranda.

Tettbebyggelsen langs nordkysten av Sula strekker seg fra Langevåg  østover til Veibust ved Vegsundet på grensen til Ålesund. Denne tettbebyggelsen utgjør en del av Ålesund tettsted som har i alt 51 474 innbyggere hvorav 8370 i Sula kommune. Dette gir Sula kommune en tettstedsandel i befolkningen på 94 prosent mot 71 prosent i fylket som helhet (2016). Vestre del av Sula er ubebodd, og bosettingen i sør er relativt sparsom. Småøyene i nord er med et par unntak ubebodde.

Kommunens folketall har vist klar vekst i hele etterkrigstiden, i tiårsperioden 2007–2017 med gjennomsnittlig 1,8 prosent årlig mot 1,1 prosent for Sunnmøre og 0,8 prosent for fylket som helhet.

Viktigste næring i Sula er - etter offentlig administrasjon og tjenesteyting - industri med 20 prosent av kommunens arbeidsplasser, 30 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2016). Etter sysselsettingen er viktigste industribransje verkstedindustri (52 prosent av industriens sysselsatte 2015), særlig maskininstallasjon og -reparasjon og bygging av skip og boreplattformer. Andre viktige bransjer er næringsmiddel- (fiskeforedling) og tekstilindustri med henholdsvis 32 og fem prosent av industrisysselsettingen. Industrien finner en i de fleste deler av den sammenhengende tettbebyggelsen på nordsiden av Sula.

For øvrig merkes den høye andelen av arbeidsplassene i varehandel, overnattings- og serveringsvirksomhet i Sula, 19 prosent i 2016 mot 15 prosent i hele fylket. Bak den høye andelen ligger blant annet et stort og variert turisttilbud med blant annet et omfattende nett av turstier, frilufts- og idrettspark, ridesenter med mer.

En betydelig del av kommunens bosatte yrkestakere har arbeid utenfor kommunen, i 2016 gjaldt dette 56 prosent, de aller fleste i Ålesund (42 prosent) og de øvrige Sunnmørskommunene (seks prosent).

Fv. 657 går fra Langevåg østover gjennom hele tettbebyggelsen på nordsiden av Sula til E 39 på Solavågseidet; E 39 fører videre over Vegsundet til Blindheimsskiftet på E 134 i Ålesund. Fra Solavågseidet fører E 39 sørover til Ørsta/Volda og Stryn i Nordfjord via ferge over Storfjorden (Solavågen–Festøy). Videre har Sula fergeforbindelse over Storfjorden (Sulafjorden) på Fv. 61 (Sulesund–Hareid); denne gir forbindelse sørover til Nordfjord langs en ytre trasé over de store øyene på Sunnmøre. Langevåg har hyppig båtforbindelse til Ålesund sentrum.

Sula hører til Møre og Romsdal politidistrikt,  Sunnmøre tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sunnmøre regionråd.

Sula kommune tilsvarer soknet Sula i Nordre Sunnmøre prosti (Møre bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sula til Søndmør fogderi i Romsdals amt.

For statistiske formål er Sula kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 19 grunnkretser:

  • Langevåg: Kjellingset, Sandvik, Molvær, Langevåg sentrum, Stadsnes, Langevågholmane, Vågnes, Holen, Bratthaug, Vedde
  • Indre Sula: Fiskerstrand, Rørstad, Gjølvatnet, Mauseidvåg, Søre Sula, Eikrem, Solevåg, Sunde, Veibust

I Langevåg kommer lokalavisa Sulaposten ut én gang i uken. På Devold fabrikker, som på 1950-tallet hadde 850 ansatte og var blant de største tekstilbedriftene i Nord-Europa, er det bedriftsmuseum, Devold museum, som viser bedriftens historie siden starten i 1853.

Langevåg kyrkje, som er sognekirke i Sula, er en kirke i mur fra 1948. Indre Sula kyrkje, som ligger på Eidsnes like nordvest for Solavågseidet, er en arbeidskirke/menighetssenter i tre fra 1984.

Kommunevåpenet (godkjent 1983) har et sølv skjoldhode med nedvendt spiss mot en blå bakgrunn; henspiller på kommunenavnet.

Navnet kommer trolig av norrønt Súla, 'kløft', noe delt, enten i fjellformasjon eller kystlinje, eller det kan bety 'søyle, stolpe eller støtte'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.