Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Osen, kommune i Trøndelag, ligger lengst nord i Fosen og grenser mot Namdalen.

Kommunen ble etablert i 1892 ved deling av daværende Bjørnør kommune.

Osen er en typisk kystkommune med mange øyer og skjær og korte fjorder som skjærer inn i landet mot sørøst. Korte daler fører inn i et kupert terreng med sparsomt skogdekke og snaufjell med høyeste punkt på Storheia, 600 moh. på fylkesgrensen i sørøst. Berggrunnen består overveiende av gneis av grunnfjellsopprinnelse.

Folketallet har gått en del tilbake siden den annen verdenskrig, i tiårsperioden 1995–2005 med 13,1 prosent. Hoveddelen av bosetningen ligger i Steinsdalen og ved kysten rett utenfor. Administrasjonssenteret Osen ligger ved Steinsdalselvas utløp. Det er noe bosetting også på Seter nord for Svesfjorden i nord og på Skjervøyene helt i sørvest.

De viktigste næringene er jordbruk med hovedvekt på husdyrhold, fiske og virksomheter knyttet til lakseoppdrett. Industrien er beskjeden, her finnes blant annet pukkverk og plastrørfabrikk.

Osen har veiforbindelse med de andre bygdene sør på Fosenhalvøya ved Fv. 715, som fortsetter oppover Steinsdalen til Namdalseid med forbindelse videre til Namsos og Steinkjer. Seter i nord har fylkesvei til Fv. 766 i Flatanger.

Osen hører til Trøndelag politidistrikt, Fosen tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Fosen regionråd sammen med BjugnLeksvik,RissaRoanØrland og Åfjord.

Osen kommune tilsvarer soknet Osen i Fosen prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Osen til Fosen fogderi i Søndre Trondhjems amt.

For statistiske formål er Osen kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 9 grunnkretser: Åsegg, Stein, Mo, Strand, Brattjer, Skjervøy, Hepsøy/Ramsøy, Sæter og Bjørsvik.

Ved Strand finnes helleristninger fra steinalderen, dyrefigurer med en stor hval som midtpunkt. Ved Svesfjorden ligger Halvikhulen, med en katedrallignende åpning på rundt 100 meter. På Vingsand ligger bygdetunet, her vises Bjørnørspelet om sommeren. Osen kirke er en langkirke i tre, bygd i 1877. Seter har en årlig havfiskefestival.

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har et sølvfarget fiskegarn over en blå bakgrunn, og symboliserer fiske og fiskeritilknytning.

Navnet er trolig etter en gård ved Steinsdalselvas utløp; det innerste av fjorden utenfor heter også Osen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.