Askøy

Faktaboks

landareal:
94 km²
innbyggertall:
29 275
administrasjonssenter:
Kleppestø
fylke:
Vestland (fra 01.01.2020, tidligere Hordaland)
innbyggernavn:
askøyværing
målform:
nøytral
kommunenummer:
4627 (fra 01.01.2020, tidligere 1247)
høyeste fjell:
Kolbeinsvarden (231 moh.)

Kommunevåpen

Med Askøybrua fikk Askøy broforbindelse i 1992. Den går mellom Brøstaneset i Bergen og Storeklubben på Askøy. Broens samlede lengde er 1057 m, med et hovedspenn på 850 m. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Askøy, kommune i Vestland fylke, nordvest for Bergen. Askøy er atskilt fra Bergen av Byfjorden i øst og har Hjeltefjorden i sørvest og Herdlefjorden i nordøst. Kommunen omfatter foruten Askøyna også øyene Herdla lengst i nordvest, Hanøyna og Ramsøyna i Hjeltefjorden i vest og Florvågøyna i Byfjorden i sørøst, samt flere mindre øyer.

Askøy ble opprettet som kommune ved innføringen av formannskapslovene i 1837. Den hadde da en noe annen avgrensning enn den nåværende kommune og omfattet blant annet Laksevåg, men ikke den nordre delen av Askøyna. Den fikk overført noen mindre områder fra Fana og Alversund i henholdsvis 1879 og 1904 før Laksevåg ble utskilt som egen kommune i 1918. Askøy fikk sine nåværende grenser i 1964 da østre del av Herdla og Melands del av Askøyna ble tillagt kommunen. Dermed var hele Askøyna og de tilliggende, mindre øyene samlet i en kommune.

Natur

Berggrunnen er av grunnfjellsalder, men er i vesentlig grad påvirket av den kaldedonske fjellkjedefoldingen. Den består av hovedsakelig gneis, men med noe innslag av gabbro i et smalt belte fra Ask nordvestover mot Herdla og i et område mellom Lavik og Hetlevik sørvest på Askøyna. Berggrunnen er sterkt preget av Bergensbuenes strøkretning som her stort sett går nordvest–sørøst. Kystlinjen er sterkt opphakket, og terrenget er småkupert. Bare få høydedrag er over 100 moh., høyeste topp er Kolbeinsvarden (231 moh.) på søndre del av Askøyna. Mellom åsene er det myrlendte dalsøkk og noe furuskog.

Landet blir lavere og flatere utover mot Herdla, en øy som er et yndet område for fugletittere.

Bosetning

Det er jevn bosetning, for det aller meste langs kysten, på Askøyna, Herdla og Hanøyna, men bebyggelsen er klart tettest på sørøstre del av Askøyna. Her ligger tettstedet Askøy som omfatter den sammenhengende bymessige bebyggelsen sør for Ravnanger på vestsiden og Ask på østsiden av Askøyna, og her bor rundt 80 prosent av kommunens innbyggere (2019). Lengst sør i dette tettstedet finner en administrasjonssenteret Kleppestø. Askøy har i tillegg fem andre tettsteder. Tre av dem ligger enten sentralt på vestsiden av Askøyna (Davanger) eller på øyer i Hjeltefjorden utenfor (Hanøy og Ramsøy). Noe lenger nord på Askøyna ligger Frommereid som strekker seg over til Haugland på østsiden av øya. Endelig har Askøy et tettsted på østsiden av Askøyna, Ask. I alt 88 prosent av kommunens befolkning bor i tettsteder (2019). Dette er en noe høyere andel enn i Vestland fylke som helhet på 80 prosent.

Askøy har med sin nærhet til Bergen hatt betydelig vekst i folketallet i hele siste halvdel av 1900-tallet, og det var 2020 noe over tre ganger så stort som ved slutten av krigen. I tiårsperioden 2010–2020 økte kommunens befolkning med gjennomsnittlig 1,7 prosent årlig mot 0,9 prosent i fylket som helhet. Askøy har etter Bergen og Øygarden størst folketall blant kommunene i Vestland fylke (2020).

Næringsliv

Sysselsettingen i primærnæringene er meget beskjeden i Askøy med bare 1,3 prosent av arbeidsplassene i kommunen (2015). Jordbruket er i hovedsak basert på husdyrhold (storfe, sau). Et av Hordalands største gårdsbruk ligger på Herdla og er på rundt 1000 dekar. Noe jordbærdyrking. Fra Askøy drives det noe fiske, men bare meget beskjedne andeler av fangsten til den hjemmehørende flåten ilandføres i kommunen.

Industrien har 12 prosent av kommunens arbeidsplasser, 23 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2015). Industrien er variert med hovevedvekt på verkstedindustri (73 prosent av industriens sysselsatte 2015), særlig bygging av skip og oljeplattformer og maskinindustri. Det er stor dokk på Hanøytangen. Askøy har betydelig sysselsetting også i bransjen gummi-, plast- og mineralsk industri (12 prosent av industriens sysselsatte), blant annet plastbåtindustri. Ellers har kommunen noe næringsmiddel- og trelast-/trevareindustri med henholdsvis sju og fire prosent av industriens sysselsatte i kommunen (2015). Kommunen har oljetankanlegg.

Nærheten til Bergen illustreres ved at 47 prosent av de bosatte yrkestakerne i Askøy 2015 hadde arbeid i Bergen mot 41 prosent i egen kommune. Ytterligere fem prosent av yrkestakerne i Askøy hadde dette året arbeid i det som i dag er kommunen Øygarden.

I Askøy kommer avisen Askøyværingen ut to ganger ukentlig.

Samferdsel

Fastlandsforbindelse til Bergenshalvøya ble opprettet 1992 med Askøybrua (Fv. 562). Tidligere var det fergeforbindelsen mellom Kleppestø og Bergen, en av de mest trafikkerte i landet. Askøy har hurtigbåtforbindelse med Bergen sentrum. Askøy har et tett veinett.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Askøy hører til Vest politidistrikt, Bergen tingrett og Gulating lagmannsrett.

Askøy er del av Bergen næringsregion sammen med Bergen, Bjørnafjorden, Samnanger og Øygarden.

Askøy kommune tilsvarer de fem soknene Ask, Erdal, Herdla, Strusshamn og Tveit i Vesthordland prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Askøy til Nordhordland fogderi i Søndre Bergenhus amt.

Delområder og grunnkretser i Askøy

For statistiske formål er Askøy kommune (per 2016) inndelt i åtte delområder med til sammen 40 grunnkretser:

  • Ask: Åsebø/Hanevik, Breivik, Ask, Hop, Strømsnes
  • Erdal: Skogvik, Nordre Erdal, Søndre Erdal, Åsen, Stenrusten/Vardane
  • Florvåg: Bakarvågen, Florvåg, Florvågøy
  • Kleppestø: Strand/Solhola, Kleppestø, Myrane/Øvre Kleppe, Øvre Kleppe/Svingen, Nedre Kleppe, Juvik/Horsøy
  • Strusshamn: Skarholmen/Strusshamn, Strusshamn, Krokåsdalen, Skiftesvik, Marikoven
  • Follese/Hetlevik: Follese, Hetlevik
  • Haugland/Davanger/Ramsøy: Haugland, Ravnanger, Tveit/Tveitevåg, Davanger, Kollevåg, Steinseidet/Tveitneset, Hanøytangen, Ramsøy
  • Nordre Askøy: Kjerrgarden, Fromreide/Berland, Fauskanger, Skråmestø, Skansen, Herdla

Historikk, kultur

Kongshaugen på Hop er muligens fra bronsealderen. Også andre gravhauger, blant annet ved Ask. I middelalderen var Florvåg havn for baglerne. Stedet er kjent fra flere sjøslag i borgerkrigstiden, blant annet i 1194 da det sto et større slag her mellom kong Sverre og øyskjeggene, en opprørsflokk som her fikk sitt definitive nederlag.

Herdla kirke er nevnt i 1146; dagens kirke er fra 1853. Ask og Herdla var kongsgårder i eldre tid; Hop gård er fra 1600-tallet. Tyskerne hadde flåtestasjon i Bakarvågen og festning på Herdla under den annen verdenskrig.

På Herdla er det en helårsåpen golfbane med ni hull.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (vedtatt 1961) har motiv utformet etter kommunenavnet: et grønt asketre på en øy mot sølv bakgrunn. Selv om det ikke er godkjent i henhold til heraldiske prinsipper, har kommunen valgt å beholde det som sitt kommunevåpen.

Navnet er etter gården Ask nordøst på Askøyna etter treslaget ask.

Eksterne lenker

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Clausen, Conrad: Askøy herad i hundrad år : 1837-1937, 1937, Finn boken
  • Fossen, Anders Bjarne: Askøys historie, 1996-99, 3 b., isbn 82-994105-3-3, Finn boken
  • Fossen, Anders Bjarne: Det hendte på Askøy, 2005, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg