Nord-Aurdal er en kommune i Oppland fylke, midt i Valdres omkring Strondafjorden og øvre del av Begna, grenser i sør til Sør-Aurdal og Gol kommune, i nord til Vestre og Øystre Slidre, i øst til Gausdal, Nordre Land og Etnedal kommune.

I sørvest skråner en jevn fjellvidde ned mot Tisleifjorden (821–809 moh.), her er store setergrender på fruktbar fyllitt. I nordøst er fyllitten dekket av sandstein (sparagmitt), terrenget er her mer kupert. Begna er skåret dypt ned og går i trange stryk mellom vide bekkener.

Det vesentligste av bosetningen finnes i hoveddalføret, med tettstedene Fagernes (1905 innbyggere i 2018) og Leira (873 innbyggere) ved Strondafjorden og Aurdal (681 innbyggere) noe lenger mot sørøst. Administrasjonssenteret Fagernes er det viktigste senteret for handel og tjenesteyting i Valdres. Nord-Aurdal hadde vekst i folketallet i 1960- og 1970-årene; etter 1980 har folketallet vært svakt synkende. I tiårsperioden 2007-2016 økte befolkningen med 1,1 prosent, mot en nedgang på 0,7 prosent for Valdres som helhet.

Fra en opprinnelig jord- og skogbrukskommune har Nord-Aurdal utviklet seg til en viktig tjenesteytende kommune både for turister og Valdres' befolkning. Offentlig, sosial og privat tjenesteyting, varehandel og hotellvirksomhet er viktigst for sysselsettingen i kommunen. Det er stor turisttrafikk, med naturen som viktigste trekkplaster. Mange turistanlegg finnes på Fagernes og flere steder i fjellet på begge sider av hoveddalen. Primærnæringene betyr fremdeles en del, og hovedvekten ligger på jordbruk med husdyrhold. Industrien er variert, særlig viktig er næringsmiddelindustrien og grafisk industri. Leira har noe handel og grossistvirksomhet.

Nord-Aurdal er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 570 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er seks kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 442 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Åbjøra kraftverk (i drift fra 1951).

Avisen Valdres utkommer fire ganger ukentlig på Fagernes.

Fagernes var tidligere endestasjon for Valdresbanen fra Eina (nedlagt for persontrafikk i 1989). E 16 (stamvei mellom Øst- og Vestlandet), går gjennom kommunen. Fra Fagernes går Fv. 51 nordover Øystre Slidre og over Beitostølen og Valdresflye til Vågå. Fra Leira går Fv. 51 sørvestover til Gol, og det er fylkesveiforbindelse østover via Etnedal til Lillehammer og Gjøvik. Fagernes lufthavn, Leirin, ligger nord for administrasjonssenteret. Fagernes Skysstasjon er hovedknutepunkt for gods- og passasjertrafikken i Valdres.

På Leira ligger Valdres vidaregåande skule og Valdres folkehøgskule.

Nord-Aurdal hører til Innlandet politidistrikt, Valdres tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Valdresrådet sammen med Etnedal, Sør-Aurdal, Vang, Vestre Slidre og Øystre Slidre.

Nord-Aurdal kommune tilsvarer de seks sokna Aurdal, Skrautvål, Svenes, Tingnes, Tisleidalen og Ulnes i Valdres prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Nord-Aurdal til Valdres fogderi i Kristians amt.

For statistiske formål er Nord-Aurdal kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 38 grunnkretser:

  • Skrautvål: Nord-Etnedal, Skrautvål, Sebu, Døvre, Ranheim, Døvrismørke, Fagernes nord-Husaplassen, Fagernes nord-Skrautvålsvegen, Fagernes vest-Nes, Fagernes sentrum, Fagernes øst-Tveit, Fagernes sør-Håvelsrud, Fagernes sør-Moaskogen, Leira nord-Føssebrøtin, Leira sør-Måno, Skavelden, Skrautvål Heimås, Skrautvål sameie
  • Aurdal: Aurdal nord-Bø, Aurdal sør-Sørei, Aurdal vest-Sagbråten, Bjørgo, Lien, Tisleidalen, Vestringsbygda, Åbjør, Vestringsbygda sameie, Svennes sameie, Aurdalsåsen
  • Svennes: Østre Ulnes, Fodnes, Strand, Hådem, Lo, Rye, Vestre Ulnes, Hippe, Ulnes sameie

På Fagernes ligger friluftsmuseet Valdres folkemuseum, i sitt slag landets fjerde største museum med blant annet utstillinger av folkedrakter og gamle håndverkstradisjoner. Hvert år i juli arrangeres det store folkemusikkstevnet Jørn Hilme-stemnet på Fagernes. Ulnes kirke er en langkirke i stein, bygd rundt år 1200, påbygd 1891–1994. Aurdal, Skrautvål og Strand kirker er alle fra 1700-tallet. Valdres Skisenter i Skrautvål med skiskytebane. Valdres Alpinsenter i Aurdal. Langs elva Fasle finnes flere gravrøyser fra bronsealderen.

Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Kommunevåpenet (godkjent i 1985) har tre blå fembladinger, to over en, mot en gull bakgrunn, henspiller på blomsten snøsøte.

Navnet kommer av et bortkommet elvenavn Aura, ‘gruselva’.

  • Valdres bygdebok, 1954-, 8 b.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.