Gulen

Faktaboks

landareal:
575 km²
innbyggertall:
2 322
administrasjonssenter:
Eivindvik
fylke:
Vestland (fra 01.01.2020, tidligere Sogn og Fjordane)
innbyggernavn:
guling
målform:
nynorsk
kommunenummer:
4635 (fra 01.01.2020, tidligere 1411)
høyeste fjell:
Svadfjellet (878 moh.)

Kommunevåpen

Gulen. Tingplassen for Gulatinget på Floli. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Gulen er en kommune i Ytre Sogn, Vestland fylke. Gulen ligger sør for Sognefjordens munning. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1964 da den tidligere kommunen Brekke ble tillagt, og øya Losna nord for Sognesjøen ble avstått til Solund.

Natur

Gulen består av 80 prosent fastland og 20 prosent øyer. De største øyene er Sandøy (31,9 kvadratkilometer), Hisarøy (18,7 kvadratkilometer), Byrknesøy (18,7 kvadratkilometer) og Mjømna (10,3 kvadratkilometer). Fastlandet er sterkt oppskåret av Gulafjorden og dens armer. De ytterste øyene er lave, til dels myrlendte. De høyeste fjellene finnes i øst med Svadfjellet på 878 meter over havet.

Berggrunnen består av gneis som tilhører Gneisregionen, og helt i sørvest ligger noen småøyer med devonsk sandstein som tilhører devonfeltene på Vestlandet. I Brekke er registrert den største nedbøren i et kalenderår her i landet med 5596 millimeter.

Bosetning

På øyene er bosetningen mer konsentrert enn på fastlandet, særlig på vestsiden av de største øyene som Mjømna, Byrknesøy og Sandøy. Eneste tettsted her er Byrknes ytterst på Byrknesøy. Ellers er det jevn bosetning langs Sognefjorden og Gulafjorden med en viss konsentrasjon i kommunens andre tettsted, administrasjonssenteret Eivindvik på nordsiden av Gulafjorden, kirkestedet Brekke og skolestedet Dalsøyra ved Eidsfjorden. Gulen har hatt synkende folketall i hele etterkrigstiden.

Næringsliv

Jordbruket er dominerende næring og Gulen har fylkets største gjennomsnittlige bruksstørrelse med 11,5 dekar (1999). Hovedvekten er lagt på storfe-, saue- og fjørfehold. Gulen har fylkets høyeste antall verpehøner.

Det drives en del kystfiske og atskillig fiskeoppdrett. Gulen er en betydelig havbrukskommune. Fiskeforedlingsbedrifter i Brekke og på Byrknes. På grunn av nærheten til Mongstad er industrien i vekst, og i Gulen Industrihamn bygges tørrdokk for borerigger og oljeservice-skip. I Sløvåg finnes avfallshåndteringsanlegg samt sementvarefabrikk, Wergeland-Halsvik AS, som er kommunens største bedrift. Turisttrafikken er økende.

Gulen er er en svært liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 53 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fire kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 67 meter.

Samferdsel

Gulen har veiforbindelse med Bergen ved riksvei 57 og E39 sørover fra henholdsvis Rutledal og Oppedal ved Sognefjorden. Fra Rutledal og Oppedal er det fergeforbindelse over Sognefjorden til fylkets øvrige veinett. Bilfergeforbindelse mellom Sandøy og kommunens fastlandsdel (Sløvåg), samt til Leirvåg på Lindåshalvøya (riksvei 57). Bro mellom Sandøy og Mjømna åpnet i 1995 og brosamband mellom Byrknesøy og Mjømna i 1997. Ekspressbåtforbindelse mellom Bergen og henholdsvis Sogndal og Selje/Måløy anløper Sollibotn vest for Eivindvik og Mjømna.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Gulen hører til Vest politidistrikt, Bergen tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Region Nordhordland sammen med Alver, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen og Osterøy.

Gulen kommune tilsvarer de tre soknene Brekke, Gulen og Mjømna i Nordhordland prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gulen til Sogn fogderi i Nordre Bergenhus amt.

Delområder og grunnkretser i Gulen

For statistiske formål er Gulen kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 16 grunnkretser:

  • Mjømna: Eidsbotten, Fivelsdal, Brandanger, Hisarøy, Hille, Mjømna, Byrknes
  • Gulen: Sygnefest, Eivindvik, Nordgulen, Austgulen, Dalsøyra
  • Brekke: Oppedal, Asheim, Brekke, Hjartholm

Historikk og kultur

I Gulen er det gjort flere arkeologiske funn. Her er steinalderboplasser som Floli, Berge og Blidensol, gravrøyser fra bronsealderen (branngraver) og en rekke funn fra yngre jernalder. Gulating ble holdt i Gulen, lokaliseringen av tingstedet er imidlertid omstridt; antakelig har det ligget i Eivindvik og på Flolid lenger øst.

På fastlandet i nordvest ligger Dingenes, hvor Håkon jarl i 978 slo kong Ragnfred, som var den siste av sønnene til Eirik Blodøks. I Eivindvik står to store steinkors som trolig er oppført i forbindelse med kristendommens innføring eller muligens vigslet til det gamle tingsted.

Sellevåg Treskofabrikk med maskiner og egen kraftturbin er foreslått vernet av Riksantikvaren. Den Trondhjemske postvei går gjennom kommunen. Poståpneriet i Halsvik, som var i drift i 1887–1968, er i dag utstilt i det nye postmuseet på Maihaugen på Lillehammer. Gulen kirke er ei langkirke i tre fra 1863, påbygd i 1938 og 1963. En døpefont i stein fra omtrent år 1000 ble satt inn i kirken i 1905. På Verkland er reist en bauta til minne om Henrik Wergeland hvis familie kom herfra. På Byrknesøy ligger Gulen fiskarbondemuseum.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1990) har to utbøyde sølv kors mot en blå bakgrunn; henspiller på to steinkors i Eivindvik som er av de første monument over kristendommen i Norge.

Navn

Navnet kommer av norrønt gul, ‘vindkast’, eller muligens av en germansk rot geul, norrønt gjól, ‘kløft’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Dåe, Bjarne, red.: Brekke sokn : herad til 31.12.1963: tun og ætt, 2003.
  • Engesæter, Ludvig: Brekke herred : ei bygdebok, 1944-46, 2 bind.
  • Kleiva, Ivar: Gulen i gammal og ny tid : gards- og ættesoga, 2. utgave, 1996, 3 bind

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg