Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Gulen, kommune i Ytre Sogn helt sørvest i Sogn og Fjordane fylke. Gulen ligger sør for Sognefjordens munning. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1964 da den tidligere kommunen Brekke ble tillagt og øya Losna nord for Sognesjøen ble avstått til Solund

Gulen består av 80 prosent fastland og 20 prosent øyer. De største øyene er Sandøy (31,9 km2), Hisarøy (18,7 km2), Byrknesøy (18,7 km2) og Mjømna (10,3 km2). Fastlandet er sterkt oppskåret av Gulafjorden og dens armer. Berggrunnen består av gneis som tilhører Gneisregionen, og helt i sørvest ligger noen småøyer med devonsk sandstein som tilhører devonfeltene på Vestlandet. De ytterste øyene er lave, til dels myrlendte. De høyeste fjellene finnes i øst med Svadfjellet på 878 moh. I Brekke er registrert den største nedbøren i et kalenderår her i landet med 5596 mm. Les mer...

På øyene er bosetningen mer konsentrert enn på fastlandet, særlig på vestsiden av de største øyene som MjømnaByrknesøy og Sandøy. Eneste tettsted her er Byrknes ytterst på Byrknesøy. Ellers er det jevn bosetning langs Sognefjorden og Gulafjorden med en viss konsentrasjon i kommunens andre tettsted, administrasjonssenteret Eivindvik på nordsiden av Gulafjorden, kirkestedet Brekke og skolestedet Dalsøyra ved Eidsfjorden. Gulen har hatt synkende folketall i hele etterkrigstiden.

Jordbruket er dominerende næring og Gulen har fylkets største gjennomsnittlige bruksstørrelse med 11,5 daa (1999). Hovedvekten er lagt på storfe-, saue- og fjørfehold. Gulen har fylkets høyeste antall verpehøner.

Det drives en del kystfiske og atskillig fiskeoppdrett. Gulen er en betydelig havbrukskommune. Fiskeforedlingsbedrifter i Brekke og på Byrknes. På grunn av nærheten til Mongstad er industrien i vekst, og i Sløvåg finnes avfallshåndteringsanlegg samt sementvarefabrikk, Wergeland-Halsvik AS, som er kommunens største bedrift. Turisttrafikken er økende.

Gulen er er en svært liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 53 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fire kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 67 meter.

Gulen har veiforbindelse med Bergen ved Rv.57 og E39 sørover fra henholdsvis Rutledal og Oppedal ved Sognefjorden. Fra Rutledal og Oppedal er det fergeforbindelse over Sognefjorden til fylkets øvrige veinett. Bilfergeforbindelse mellom Sandøy og kommunens fastlandsdel (Sløvåg), samt til Leirvåg på Lindåshalvøya (Rv.57). Bro mellom Sandøy og Mjømna åpnet i 1995 og brosamband mellom Byrknesøy og Mjømna i 1997. Ekspressbåtforbindelse mellom Bergen og henholdsvis Sogndal og Selje/Måløy anløper Sollibotn vest for Eivindvik og Mjømna.

Gulen hører til Vest politidistrikt, Nordhordland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Regionrådet Nordhordland sammen med AustrheimFedjeLindåsMasfjordenMelandModalenOsterøy og Radøy.

Gulen kommune tilsvarer de tre soknene Brekke, Gulen og Mjømna i Nordhordland prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gulen til Sogn fogderi i Nordre Bergenhus amt.

For statistiske formål er Gulen kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 16 grunnkretser:

  • Mjømna: Eidsbotten, Fivelsdal, Brandanger, Hisarøy, Hille, Mjømna, Byrknes
  • Gulen: Sygnefest, Eivindvik, Nordgulen, Austgulen, Dalsøyra
  • Brekke: Oppedal, Asheim, Brekke, Hjartholm

I Gulen er det gjort flere betydelige arkeologiske funn. Her er steinalderboplasser som Floli, Berge og Blidensol, gravrøyser fra bronsealderen (branngraver) og en rekke funn fra yngre jernalderGulating ble holdt i Gulen, lokaliseringen av tingstedet er imidlertid omstridt; antakelig har det ligget i Eivindvik og på Flolid lenger øst.

På fastlandet i nordvest ligger Dingenes, hvor Håkon jarl i 978 slo kong Ragnfred, som er den siste av sønnene til Eirik Blodøks. I Eivindvik står to store steinkors som trolig er oppført i forbindelse med kristendommens innføring eller muligens vigslet til det gamle tingsted.

Sellevåg Treskofabrikk med maskiner og egen kraftturbin er foreslått vernet av Riksantikvaren. Den trondhjemske Postvei går gjennom kommunen. Poståpneriet i Halsvik, som var i drift i 1887-1968, er i dag utstilt i det nye postmuseet på Maihaugen på Lillehammer. Gulen kirke er ei langkirke i tre fra 1863 og påbygd i 1938 og 1963. Døpefont i stein fra ca. år 1000 og satt inn i kirken i 1905. På Verkland er reist en bauta til minne om Henrik Wergeland hvis familie kom herfra. På Byrknesøy ligger Gulen fiskarbondemuseum.

Kommunevåpenet (godkjent 1990) har to utbøyde sølv kors mot en blå bakgrunn; henspiller på to steinkors i Eivindvik som er av de første monument over kristendommen i Norge.

Navnet kommer av norrønt gul, 'vindkast', eller muligens av en germansk rot geul, norrønt gjól, 'kløft'.

  • Dåe, Bjarne, red.: Brekke sokn : herad til 31.12.1963: tun og ætt, 2003, Finn boken

  • Engesæter, Ludvig: Brekke herred : ei bygdebok, 1944-46, 2 b., Finn boken

  • Kleiva, Ivar: Gulen i gammal og ny tid : gards- og ættesoga, 2. utg., 1996, 3 b., Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.