Suldal

Faktaboks

Landareal
1 583 km²
Innbyggertall
3 794
Administrasjonssenter
Sand
Fylke
Rogaland
Innbyggernavn
suldøl
Målform
nynorsk
Kommunenummer
1134
Høyeste fjell
Vassdalseggi (1658 moh.)

Kommunevåpen

Suldal. M/S Suldal ble bygd i 1885 som dampskip og gikk lenge i rutefart på Suldalsvatnet. Båten fikk dieselmotor i 1950-årene, og blir i dag brukt til turisttrafikk. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse
Av /Store norske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Suldal, kommune i Rogaland, nordøst i Ryfylke, Rogalands største kommune etter areal. Suldal omfatter foruten den egentlige Suldal (dalføret med Suldalslågen og Suldalsvatnet) med sidedaler og omliggende fjelltrakter, også landet omkring Sandsfjorden og Hylsfjorden samt ytre del av Saudafjorden. Kommunen når i vest frem til Vindafjorden og omfatter således hele Ropeidhalvøya, og den når i sørvest til Jelsafjorden/Erfjorden. Til Suldal hører også Foldøyna utenfor munningen av Vindafjorden og Sandsfjorden.

Suldal kommune ble opprettet i 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. Fra kommunen ble Sauda skilt ut i 1842. Siden hadde Suldal uendrete grenser til 1965 da de tidligere kommunene Sand, Erfjord, Imslands område sør for Vindafjorden og Jelsa (unntatt Buergårdene på Ombo som ble overført til Hjelmeland) ble lagt til kommunen. Sine nåværende grenser fikk Suldal i 1978 da Vormestrand-området nordvest på Ropeidhalvøya med 13 innbyggere (før 1965 i Vikedal kommune) ble overført til Suldal fra Vindafjord.

Suldal grenser i nordvest til Vindafjord og Etne (Hordaland), i nord til Sauda på begge sider av Saudafjorden, i nordøst til Odda (Hordaland), i øst til Vinje (Telemark) og Bykle (Aust-Agder) og i sør til Hjelmeland. I sjøen i sørvest grenser Suldal til Finnøy og Tysvær.

Natur

Berggrunnen i store deler av Suldal er av grunnfjells- eller prekambrisk alder, senere sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldningen (se kaledonske orogenese). Da ble store skyvedekker med prekambriske, for en stor del omdannede bergarter i foldesonen, skjøvet over grunnfjellet. Disse skyvedekkene, som blant annet består av ulike gneisbergarter og granitt, danner nå kommunens høyeste partier. De når 1538 meter over havet på Skaulen nord for Suldalsvatnet, 1658 meter over havet på Vassdalseggi på grensen mot Telemark, fylkets høyeste fjell, og 1604 meter over havet på Snønuten sørøst for Suldalsvatnet.

I overgangen mellom skyvedekkene og grunnfjellet er det stedvis bevart en sone med fyllitt og glimmerskifer av opprinnelig kambrosilurisk opprinnelse, særlig i de sørlige delene av kommunen. Disse bergartene danner ved forvitring et næringsrikt morenemateriale som når de opptrer i områder med lun beliggenhet, er en medvirkende årsak til at Suldal har de største skogområdene i fylket.

En betydelig del av jordbruksarealene finner en i Suldalslågens dalføre, likeledes stedvis langs fjordene i sørvest, særlig i fyllittområdene, blant annet i Jelsa.

Bosetning

Bosetningen i Suldal finner en særlig i Suldalslågens dalføre mellom Suldalsvatnet og kommunesenteret Sand ved Suldalslågens munning i Sandsfjorden. I dette området bor nesten 6/10 av kommunens befolkning (2017). Ved elvas utløp fra Suldalsvatnet og like nedenfor ligger tettbebyggelsene Suldalsosen og Vinjar. For øvrig er det spredt bosetning i dalførene og fjordsidene med enkelte mindre konsentrasjoner, for eksempel i Erfjord og Jelsa kirkesteder i sørøstre del av kommunen og Nesflaten ved nordenden av Suldalsvatnet.

Kommunens eneste tettsted er Sand med 1181 innbyggere i 2016; dette utgjorde 30 prosent av kommunens samlede folketall. I fylket som helhet var tettstedsandelen til sammenligning dette året 88 prosent.

Folketallet i Suldal økte fra begynnelsen av 1970-årene til midt i 1980-årene i kjølvannet av den store kraftutbyggingen i kommunen, men har siden gått noe tilbake. I tiårsperioden 2007–2017 gikk kommunens folketall ned med gjennomsnittlig 0,1 prosent årlig mot en vekst på 1,6 prosent i fylket som helhet.

Næringsliv

I alt 11 prosent av arbeidsplassene i Suldal er i primærnæringene. Jordbruket drives som et allsidig husdyrbruk med særlig vekt på storfe- og sauehold. Det er noe fruktdyrking, særlig av plommer, i fjordstrøkene. Suldal har Rogalands største skogareal og den største avvirkningen blant kommunene i fylket; i 2015 ble det avvirket 42 000 kubikkmeter.

Industrien omfatter 11 prosent av kommunens arbeidsplasser, 26 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2016). Industrien domineres helt av bergverk. På Berakvam ved Sandsfjorden nord for Jelsa kirkested ligger et av Norges største pukkverk (Norsk Stein AS) med en produksjonskapasitet på 10 mill. tonn per år. Arbeidsplassene her bakgrunnen til at bergverksdrift har 73 prosent av industrisysselsettingen i kommunen (2015). Industrien for øvrig finner en særlig i kommunesenteret Sand. Viktigste industribransjer etter bergverk er verksted- og trevareindustri med henholdsvis 13 og 11 prosent av industriens sysselsetting (2015).

Suldal er Norges største kraftkommune, med en midlere årsproduksjon på 8075 gigawattimer (GWh) per 2016, først og fremst i Suldalsvassdraget inkludert Ulla-Førreanleggene. Det er i alt 43 kraftverk i kommunen med en samlet maskininstallasjon på 2428 MW og en midlere årsproduksjon på 8075 GWh. Største enkeltverk er Kvilldal kraftverk (i drift fra 1981) med en maskininstallasjon på 1240 MW, den største i Norge, og en midlere årsproduksjon på 3612 GWh, etter Tonstad kraftverk i Sirdal størst årlig produksjon i Norge. Av andre større verk merkes Saurdal pumpekraftverk (1985), Suldal I kraftverk (1965), Hylen kraftverk (1980) og Suldal II kraftverk (1967).

Av de bosatte yrkestakerne i Suldal har 17 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav i alt seks prosent både i de andre kommunene i Ryfylke og i kommunene på Jæren inkludert Stavanger (2016).

Samferdsel

Suldal har to hovedveiforbindelser, Ryfylkeveien (riksvei 13) som går fra E39 i Sandnes til E134 i Røldal i Hordaland, og hovedforbindelsen vestover til Haugalandet med Haugesund (fylkesvei 46). Gjennom Suldal går riksvei 13 fra grensen mot Hjelmeland i sør via Sand, Suldalsosen og Nesflaten til Røldal. Fylkesvei 46 går fra riksvei 13 på Lovraeidet, 12 kilometer sørvest for Sand, via Sandsfjordbrua/Åsarøyabrua (åpnet 2015) og Ropeid til Knapphus i Vindafjord. Herfra fører E134 videre vestover til Haugesund.

Andre viktige veier i Suldal er fylkesvei 520 fra Ropeid nordover til Sauda og over fjellet til Røldal, likeledes fylkesvei 517 fra Lovraeidet på riksvei 13 sørover til Jelsa kirkested ved Sandsfjordens munning.

Det går bilferge fra Jelsa til Foldøyna, Hebnes og Nedstrand. Sand har ekspressbåtforbindelse med Sauda og Stavanger.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Administrasjonssenteret Sand er et viktig handels- og skolesentrum med blant annet videregående skole.

Gullingen leirskule arrangerer fjellfriluftsleirer for skoler i Rogaland og Hordaland.

Suldal hører til Sør-Vest politidistrikt, Haugaland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Ryfylke regionråd sammen med Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Sauda og Strand.

Suldal kommune tilsvarer de fire soknene Erfjord, Jelsa, Sand og Suldal i Ryfylke prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Suldal til Ryfylke fogderi i Stavanger amt.

Delområder og grunnkretser i Suldal

For statistiske formål er Suldal kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 24 grunnkretser:

  • Sand: Ås, Fattnes/Vanvik, Sand, Sandsbygda
  • Suldal: Hamrabø/Litlehamar, Nesflaten/Bratlandsdal, Roaldkvam/Bleskestad, Bråtveit, Kvildal, Veka, Suldalsosen, Suldalseid/Lundargard, Førland, Ulladalen
  • Erfjord/Jelsa: Fjellet/Håland, Lovradalen/Kolstø, Erøy, Foreneset, Høyvik, Jelsa, Hebnes/Vormestrand, Tveit/Finnvik vestre, Refsbygd/Finnvik austre, Marvik

Historikk og kultur

I forbindelse med kraftutbyggingen i Ulla–Førre ble det gravd ut og undersøkt en steinalderboplass som trolig er ca. 4000 år gammel, en boplass fra yngre jernalder og rester av en middelalderstøl. Flere eldre gårdsanlegg i kommunen er fredet. På Sand ligger Ryfylkemuseet, et interkommunalt museum for kommunene Suldal, Hjelmeland og Sauda; museet har folkemusikkarkiv. Jelsa kirke er en langkirke i tre, bygd i 1647, restaurert i 1955.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1976) har en bølgeformet gull trillingstreng, skråstilt høyre–venstre mot en rød bakgrunn; illuderer Suldalslågen.

Navnet kommer av norrønt súla, ‘søyle, stolpe’, som opprinnelig må ha vært benyttet om Suldalsvatnet med sikte på den trange Suldalsporten med stupbratte sider. Navnet kan også ha sammenheng med norrønt sule, ‘kløft’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Drange, Ernst Berge: Erfjord : gardar og folk, 2004, 2 b., isbn 82-419-0334-0
  • Suldal kultursoge, 1981–93, 3 b., Finn boken

Kommentarer (1)

skrev Olav Veka

Upresis opplysning om kommunesamanslåinga i 1965: "...samt deler av Jelsa og Imsland". Så godt som heile Jelsa herad gjekk inn i storkommunen Suldal (berre unnateke mindre område på Ombo), frå Imsland berre nokre få gardar på sørsida av Vindafjorden.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg