Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Suldal, kommune i Rogaland, nordøst i Ryfylke, Rogalands største kommune etter areal. Suldal omfatter foruten den egentlige Suldal (dalføret med Suldalslågen og Suldalsvatnet) med sidedaler og omliggende fjelltrakter, også landet omkring Sandsfjorden og Hylsfjorden samt ytre del av Saudafjorden. Kommunen når i sørvest frem til Vindafjorden og Jelsafjorden/Erfjorden.

Suldal kommune ble opprettet i 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. Av kommunen ble Sauda skilt ut i 1842. Siden hadde Suldal uendrete grenser til 1965 da de tidligere kommunene Sand, Erfjord og Jelsa (unntatt Buergårdene på Ombo som ble overført til Hjelmeland) ble lagt til kommunen. Sine nåværende grenser fikk Suldal i 1978 da noen gårder ytterst på Ropeidhalvøya tilhørende Vindafjord (i tidligere Imsland kommune) ble overført.

Suldal grenser i nordvest til Etne (Hordaland) og Vindafjord, i nord til Sauda på begge sider av Saudafjorden, i nordøst til Odda (Hordaland), i øst til Vinje (Telemark) og Bykle (Aust-Agder) og i sør til Hjelmeland. I sjøen grenser Suldal til Tysvær og Finnøy i sørvest.

Berggrunnen i store deler av Suldal er av grunnfjells- eller prekambrisk alder, senere sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldningen. Da  ble store skyvedekker med prekambriske, for en stor del omdannede bergarter, skjøvet over grunnfjellet. Disse skyvedekkene, som bl.a. består av ulike gneisbergarter og granitt, danner nå kommunens høyeste partier. Disse når 1538 moh. på Skaulen nord for Suldalsvatnet, 1658 moh. på Vassdalseggi på grensen mot Telemark, fylkets høyeste fjell, og 1604 moh. på Snønuten sørøst for Suldalsvatnet.

I overgangen mellom skyvedekkene og grunnfjellet er det stedvis bevart en sone med fyllitt og glimmerskifer av opprinnelig kambrosilurisk opprinnelse, særlig i de sørlige delene av kommunen. Disse bergartene danner ved forvitring et næringsrikt morenemateriale som når de opptrer i områder med lun beliggenhet, er en medvirkende årsak til at Suldal har de største skogområdene i fylket.

En betydelig del av jordbruksarealene finner en i Suldalslågens dalføre, likeledes stedvis langs fjordene i sørvest, særlig i fyllittområdene, bl.a. i Jelsa.

Bosetningen i Suldal finner man særlig i dalføret mellom Suldalsvatnet og Sand, der rundt 6/10 av befolkningen er bosatt (2014). Ved Suldalslågens munning i Sandsfjorden ligger tettstedet og administrasjonssenteret Sand, og ved elvas utløp fra Suldalsvatnet og like nedenfor tettbebyggelsene henholdsvis Suldalsosen og Vinjar. For øvrig spredt bosetning i dalførene og fjordsidene med enkelte mindre konsentrasjoner, f.eks. i Erfjord og Jelsa kirkesteder i sørøstre del av kommunen og Nesflaten ved nordenden av Suldalsvatnet.

Kommunens eneste tettsted er Sand med 1 149 innbyggere i 2013; dette utgjorde 30 prosent av kommunens samlede folketall. I fylket som helhet var tettstedsandelen til sammenligning dette året 87 prosent.

Folketallet i Suldal økte fra begynnelsen av 1970-årene til midt i 1980-årene i kjølvannet av den store kraftutbyggingen i kommunen, men har siden gått noe tilbake. I tiårsperioden 2004-2014 gikk kommunens folketall ned med gjennomsnittlig 0,1 prosent årlig mot en vekst på 1,7 prosent i fylket som helhet.

Jordbruket drives som et allsidig husdyrbruk med særlig vekt på storfe- og sauehold. Noe fruktdyrking, særlig av plommer i fjordstrøkene. Suldal har Rogalands største skogareal, med en avvirkning på 9 500 m3 (2012), etter Hjelmeland den største avvirkningen blant fylkets kommuner. På Berakvam ved Sandsfjorden nord for Jelsa kirkested ligger et av Norges største pukkverk (Norsk Stein AS) med en produksjonskapasitet på 10 mill. tonn per år. Det gir bergverksdrift nesten 2/3 av industrisysselsettingen i kommunen (2012). Industrien for øvrig finner en særlig i administrasjonssenteret Sand. Viktigste industribransjer etter bergverk er trevare- og verkstedsindustri, begge med 14 prosent av industriens sysselsetting.

Det er en meget betydelig kraftproduksjon i Suldalsvassdraget, se også Ulla–Førre-anleggene. Suldal er Norges største kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 8075 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er 43 kraftverk i kommunen. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Kvilldal kraftverk (i drift fra 1981, Norges største kraftverk), Saurdal pumpekraftverk (1985), Suldal I kraftverk (1965), Hylen kraftverk (1980) og Suldal II kraftverk (1967).

Suldal har to hovedveiforbindelser, Rv. 13 Ryfylkeveien og Fv. 46. Rv. 13 går fra E 39 i Sandnes til E 134 i Røldal i Hordaland. I Suldal går Rv. 13 fra grensen mot Hjelmeland i sør via Sand, Suldalsosen og Nesflaten til Røldal. Fra Sand går Fv.46 via fergeforbindelsen Sand-Ropeid til Knapphus i Vindafjord på E134 (Haugesund-Drammen). Fra Ropeid går Fv. 520 nordover til Sauda og over fjellet til Røldal. For øvrig fører Fv. 517 fra Lovreidet på Rv. 13 sør for Sand til Jelsa kirkested ved Sandsfjordens munning.

Halvøya vest for Sandsfjorden har forbindelse med resten av kommunen via Fv. 46 og med bilferge Ropeid-Sand, eller med bilferge Jelsa-Foldøy-Hebnes. Det går likeledes bilferge Hebnes-Nedstrand og ellers ekspressbåt Sauda–Sand–Stavanger.

Administrasjonssenteret Sand er et betydelig handels- og skolesentrum med videregående skole og folkehøyskole.

Gullingen leirskule arrangerer fjellfriluftsleirer for skoler i Rogaland og Hordaland.

Suldal hører til Sør-Vest politidistrikt, Haugaland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Ryfylke regionråd sammen med FinnøyForsandHjelmelandSauda og Strand.

Suldal kommune tilsvarer de fire soknene Erfjord, Jelsa, Sand og Suldal i Ryfylke prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Suldal til Ryfylke fogderi i Stavanger amt.

For statistiske formål er Suldal kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 24 grunnkretser:

  • Sand: Ås, Fattnes/Vanvik, Sand, Sandsbygda
  • Suldal: Hamrabø/Litlehamar, Nesflaten/Bratlandsdal, Roaldkvam/Bleskestad, Bråtveit, Kvildal, Veka, Suldalsosen, Suldalseid/Lundargard, Førland, Ulladalen
  • Erfjord/Jelsa: Fjellet/Håland, Lovradalen/Kolstø, Erøy, Foreneset, Høyvik, Jelsa, Hebnes/Vormestrand, Tveit/Finnvik vestre, Refsbygd/Finnvik austre, Marvik

I forbindelse med kraftutbyggingen i Ulla–Førre ble det gravd ut og undersøkt en steinalderboplass som trolig er ca. 4000 år gammel, en boplass fra yngre jernalder og rester av en middelalderstøl. Flere eldre gårdsanlegg i kommunen er fredet. På Sand ligger Ryfylkemuseet, et interkommunalt museum for kommunene Suldal, Hjelmeland og Sauda; folkemusikkarkiv. Jelsa kirke er en langkirke i tre, bygd 1647, restaurert 1955.

Kommunevåpenet (godkjent 1976) har en bølgeformet gull trillingstreng, skråstilt høyre–venstre mot en rød bakgrunn; illuderer Suldalslågen.

Navnet kommer av norrønt súla, 'søyle, stolpe', som opprinnelig må ha vært benyttet om Suldalsvatnet med sikte på den trange Suldalsporten med stupbratte sider. Navnet kan også ha sammenheng med norrønt sule, 'kløft'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

21. januar 2010 skrev Olav Veka

Upresis opplysning om kommunesamanslåinga i 1965: "...samt deler av Jelsa og Imsland". Så godt som heile Jelsa herad gjekk inn i storkommunen Suldal (berre unnateke mindre område på Ombo), frå Imsland berre nokre få gardar på sørsida av Vindafjorden.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.