Øvre Eiker

Øvre Eiker, kommune i Buskerud fylke, vest for Drammen, omfatter Drammensdalen fra vest for Steinberg til nord for Skotselv, samt åsdragene rundt elva. I sørvest ligger Lurdalen nordøst for Kongsberg, i sør strøkene rundt Fiskumelva, Fiskumvatnet og den nordlige del av Eikeren, og i nordvest deler av Bingselvas dalføre.

Øvre Eiker ble opprettet i 1885 ved deling av den daværende Eiker kommune i henholdsvis Nedre og Øvre Eiker; ved opprettelsen hadde Øvre Eiker 7393 innbyggere. Kommunen har senere hatt noen mindre grensejusteringer mot Nedre Eiker (1954 og 1965) og Flesberg (1964), men disse har bare berørt 11-22 innbyggere. Øvre Eiker grenser til Nedre Eiker i øst, Hof i Vestfold i sør, Kongsberg og Flesberg i vest, Sigdal i nordvest og Modum i nord.

I vest består berggrunnen av grunnfjell, hovedsakelig gneis. Over dette ligger kambrosilurisk leirskifer og kalkstein i et ca. 5 km bredt belte fra kommunegrensen mot Kongsberg i sørvest til Hokksund, sørøst for Fiskumelva og Vestfosselva. Herfra fortsetter beltet med kambro-siluravsetningene østover på sørsiden av Drammensdalen med et smalere utløp nordover fra Hokksund på østsiden av dalen.

I øst mot Nedre Eiker, både på nord- og sørsiden av Drammensdalen, ligger Oslofeltets dypbergarter, vesentlig granitt og syenitt. Så vel grunnfjellet i vest og sørvest som Oslofeltets dyperuptiver i sørøst og nordøst danner høytliggende skogåser 500–700 moh. Høyest når Myrehogget (707 moh.) i nordvest. Høyest på østsiden av Drammensdalen er Snaukollen (661 moh.).

I de lavere partier av kommunen har de kambrosiluriske sedimentene sammen med marine løsavsetninger etter siste istid skapt grunnlag for et fruktbart jordsmonn.

Det er jevn bosetting i de lavereliggende områdene av kommunen; her finner en alle kommunens fire selvstendige tettsteder, samt administrasjonssenteret Hokksund som utgjør den vestligste delen av Drammen tettsted. Rundt 46 prosent av kommunens befolkning bor i Hokksund (8383 innbyggere 2016). Andre tettsteder er (folketall 2016): Vestfossen (3136), Ormåsen (1386), Skotselv (733) og Darbu (530). Totalt bor 78 prosent av Øvre Eikers befolkning i tettsteder (2016) mot 81 prosent i hele Buskerud.

Kommunen har hatt befolkningsvekst i stort sett hele etterkrigstiden, og folketallet i 2017 lå 69 prosent over 1946-nivået. I tiårsperioden 2007–17 økte folketallet i kommunen med gjennomsnittlig 1,5 prosent årlig mot 1,2 prosent i fylket som helhet.

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning den viktigste næringen i Øvre Eiker målt etter sysselsetting. Denne næringen hadde 16 prosent av kommunens arbeidsplasser i 2015, 29 prosent inkludert industri. Varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet hadde dette året 15 prosent av arbeidsplassene, primærnæringene tre prosent.

Viktigste industribransjer er verkstedindustrien (54 prosent av industriens sysselsetting 2014), særlig metallvare- og data- og elektrisk utstyrsindustri. Andre viktige industribransjer er tekstil- og beklednings- samt papir- og papirvareindustri med henholdsvis 13 og åtte prosent.

Øvre Eiker har etter Ringerike og Modum størst jordbruksareal av fylkets kommuner. Rundt 55 prosent av den dyrkede jorda brukes til dyrking av korn; en del hagebruk, blant annet dyrking av grønnsaker på friland og bærdyrking. Husdyrholdet er også av betydning; det drives særlig melkeproduksjon, svineavl og hønsehold. Skogavvirkningen utgjorde 54 400 m³ i 2015.

Øvre Eiker er er en liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 122 gigawattimer (GWh) per 2016 fordelt på fire kraftverk.

I 2015 hadde 61 prosent av yrkestakerne i Øvre Eiker arbeid utenfor kommunen, 37 prosent i drammensområdet (19 prosent i Drammen alene), 11 prosent i Kongsberg og fem prosent i Oslo.

Sørlandsbanen Oslo–Stavanger følger Drammensdalen til Hokksund, derfra Vestfosselva videre mot sørvest. Fra Hokksund går Randsfjordbanen nordover til Hønefoss; her går også togene på Bergensbanen. Darbu, Vestfossen og Hokksund har fast stopp av lokaltog på strekningen Kongsberg-Drammen-Oslo-Eidsvoll.

E 134 Drammen–Haugesund går gjennom kommunene, på sørsiden av Drammenselva mellom Drammen og Hokksund. Rv./Fv. 35 Tønsberg–Hønefoss går sør-nord gjennom kommunen og krysser E 134 i Hokksund. Fra Krekling ved E 134 går Rv. 286 langs Sørlandsbanen til Skollenborg i Kongsberg kommune. Rv. 283 fører på nordsiden av Drammenselva fra Drammen til Rv. 35 i Hokksund.

I Hokksund er det videregående skole med flere studieretninger, her ligger kontoret for Eiker, Modum og Sigdal tingrett. Hokksund barnesykehus for barn med alvorlige funksjonshemninger. Buskerud folkehøyskole på Darbu.

Øvre Eiker hører til Sør-Øst politidistrikt, Kongsberg og Eiker tingrett og Borgarting lagmannsrett. Øvre Eiker kommune svarer til de fire soknene Bakke, Fiskum, Haug og Vestfossen i Eiker prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Drammensregionen sammen med Drammen, Nedre Eiker, Sande og Svelvik.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Øvre Eiker til Buskerud fogderi i Buskerud amt.

Ved Fiskumvatnet ligger Fiskum gamle kirke, en av Norges minste middelalderkirker. Haug kirke i Hokksund har tårn fra middelalderen. Ved Gunhildrud ved Eikeren ligger bergkollen Skansen, som er en av landets best bevarte bygdeborger fra folkevandringstiden. Sem kongsgård lå i Øvre Eiker, og bygda har flere storgårder fra 1600-tallet. Ved Vestfossen ligger Fossesholm, en herregård fra 1700-tallet.

Nøstetangen glassverk ved Hokksund var i drift fra 1741 til 1777, og ved Skotselv lå Hassel jernverk, kjent for sine vakre ovner, i drift fra 1649 til 1854. Cellulose- og papirproduksjon 1886–1970 i Vestfos Cellulosefabrik. Sulfittcelluloseproduksjon i Skotselv Cellulosefabrikk 1888-1978. Fabrikken var en del av Union fra 1913. Dikteren Jonas Lie ble født i Hokksund i 1833.

Kommunevåpenet (godkjent 1981) har på blå bakgrunn en sølv eikekvist med tre blad og to nøtter; henspiller på kommunenavnet.

Navnet er flertall av trenavnet ‘eik’.

• Øvre Eiker kommunes nettsider

• Austad, Ingvar: Eikerbygda : historisk bok om Eiker, 1974, isbn 82-990220-0-2, Finn boken
• Johansen, Øystein Kock m.fl.: Eikers historie, 1994, 3 b., isbn 82-993165-0-2, Finn boken
• Johnsen, Nils: Eker : træk av en storbygds saga, 1914, Finn boken