Øvre Eiker

Faktaboks

Landareal
418 km²
Innbyggertall
20 044 (2022)
Administrasjonssenter
Hokksund
Fylke
Viken (fra 01.01.2020, tidligere Buskerud)
Innbyggernavn
eikværing
Målform
bokmål
Kommunenummer
3048 (fra 01.01.2020, tidligere 0624)
Høyeste fjell
Myrehogget (707 moh.)

Kommunevåpen

Øvre Eiker. Utsikt nordover mot Vestfossen og Hokksund. I forgrunnen sees Fiskumvatnet (til venstre) og Eikeren (til høyre). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Av /Store norske leksikon ※.
Gamle Fiskum kirke.
Smedbrua ligger på Gamle Kongsbergvei.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Øvre Eiker er en kommune i Viken fylke, tidligere Buskerud fylke. Den ligger vest for Drammen og omfatter Drammensdalen fra vest for Steinberg til nord for Skotselv, samt åsdragene rundt elva. I sørvest ligger Lurdalen nordøst for Kongsberg, i sør strøkene rundt Fiskumelva, Fiskumvatnet og den nordlige del av Eikeren, og i nordvest deler av Bingselvas dalføre.

Øvre Eiker ble opprettet i 1885 ved deling av den daværende Eiker kommune i henholdsvis Nedre og Øvre Eiker; ved opprettelsen hadde Øvre Eiker 7393 innbyggere. Kommunen har senere hatt noen mindre grensejusteringer mot Nedre Eiker (1954 og 1965) og Flesberg (1964), men disse har bare berørt noen få innbyggere. Øvre Eiker grenser til Drammen kommune, tidligere Nedre Eiker i øst, Holmestrand kommune i Vestfold og Telemark fylke i sør, Kongsberg og Flesberg kommuner i vest, Sigdal kommune i nordvest og Modum kommune i nord.

Natur

I vest består berggrunnen av grunnfjell, hovedsakelig gneis. Over dette ligger kambrosilurisk leirskifer og kalkstein i et cirka fem kilometer bredt belte fra kommunegrensen mot Kongsberg i sørvest til Hokksund, sørøst for Fiskumelva og Vestfosselva. Herfra fortsetter beltet med kambrosiluravsetningene østover på sørsiden av Drammensdalen med et smalere utløp nordover fra Hokksund på østsiden av dalen.

I øst mot Nedre Eiker, både på nord- og sørsiden av Drammensdalen, ligger Oslofeltets dypbergarter, vesentlig granitt og syenitt. Så vel grunnfjellet i vest og sørvest som Oslofeltets dyperuptiver i sørøst og nordøst danner høytliggende skogåser 500–700 meter over havet. Høyest når Myrehogget (707 meter over havet) i nordvest. Høyest på østsiden av Drammensdalen er Snaukollen (661 meter over havet).

I de lavere partiene av kommunen har de kambrosiluriske sedimentene sammen med marine løsavsetninger etter siste istid skapt grunnlag for et fruktbart jordsmonn.

Klima

Kaldeste måned er januar med normal på −4,0 °C, og varmeste måned er juli med normal på 18,0 °C. Mest nedbør er det i oktober, med normal på 101,2 millimeter, og minst er det i februar, med normal på 25,6 millimeter. Målingene foretas ved Hokksund målestasjon.

Bosetning

Det er jevn bosetting i de lavereliggende områdene av kommunen. Her finner en alle kommunens fire selvstendige tettsteder, samt administrasjonssenteret Hokksund som utgjør den vestligste delen av Drammen tettsted. Rundt 46 prosent av kommunens befolkning bor i Hokksund (8383 innbyggere 2016). Andre tettsteder er (folketall 2016): Vestfossen (3136), Ormåsen (1386), Skotselv (733) og Darbu (530). Totalt bodde 78 prosent av Øvre Eikers befolkning i tettsteder (2016), mot 81 prosent i hele Buskerud.

Kommunen har hatt befolkningsvekst i stort sett hele etterkrigstiden, og folketallet i 2017 lå 69 prosent over 1946-nivået. I tiårsperioden 2007–2017 økte folketallet i kommunen med gjennomsnittlig 1,5 prosent årlig, mot 1,2 prosent i Buskerud som helhet.

Næringsliv

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning den viktigste næringen i Øvre Eiker målt etter sysselsetting. Denne næringen hadde 16 prosent av kommunens arbeidsplasser i 2015, 29 prosent inkludert industri. Varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet hadde dette året 15 prosent av arbeidsplassene, primærnæringene tre prosent.

De viktigste industribransjene er verkstedindustrien (54 prosent av industriens sysselsetting i 2014), særlig metallvare- og data- og elektrisk utstyrsindustri. Andre viktige industribransjer er tekstil- og bekledningsindustri samt papir- og papirvareindustri, med henholdsvis 13 og 8 prosent.

Øvre Eiker har etter Ringerike og Modum størst jordbruksareal av Buskeruds kommuner. Rundt 55 prosent av den dyrkede jorda brukes til dyrking av korn. Det er en del hagebruk, blant annet dyrking av grønnsaker på friland og bærdyrking. Husdyrholdet er også av betydning; det drives særlig melkeproduksjon, svineavl og hønsehold. Skogavvirkningen utgjorde 62 700 kubikkmeter i 2020.

Øvre Eiker er en liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 122 gigawattimer (GWh) fordelt på fire kraftverk (2016).

I 2015 hadde 61 prosent av yrkestakerne i Øvre Eiker arbeid utenfor kommunen, 37 prosent i drammensområdet (19 prosent i Drammen alene), elleve prosent i Kongsberg og fem prosent i Oslo.

Samferdsel

Sørlandsbanen, Oslo–Stavanger, følger Drammensdalen til Hokksund, derfra Vestfosselva videre mot sørvest. Fra Hokksund går Randsfjordbanen nordover til Hønefoss; her går også togene på Bergensbanen. Darbu, Vestfossen og Hokksund har fast stopp av lokaltog på strekningen Kongsberg–Drammen–Oslo–Eidsvoll.

E134, Frogn–Haugesund, går gjennom kommunen, på sørsiden av Drammenselva mellom Drammen og Hokksund. Riksvei 350/fylkesvei 35 Holmestrand–Hokksund–Hønefoss går sør-nord gjennom kommunen og krysser E134 i Hokksund. Fra Krekling ved E134 går fylkesvei 2758 langs Sørlandsbanen til Skollenborg i Kongsberg kommune. Fylkesvei 283 fører på nordsiden av Drammenselva fra Drammen til riksvei 350 i Hokksund.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

I Hokksund er det videregående skole med flere studieretninger, og her ligger kontoret for Eiker, Modum og Sigdal tingrett. Hokksund har sykehus for barn med alvorlige funksjonshemninger. Buskerud folkehøyskole ligger på Darbu.

Øvre Eiker hører til Sør-Øst politidistrikt, Buskerud tingrett og Borgarting lagmannsrett.

Øvre Eiker kommune svarer til de fire soknene Bakke, Fiskum, Haug og Vestfossen i Eiker prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Drammensregionen sammen med Drammen og Lier.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Øvre Eiker til Buskerud fogderi i Buskerud amt.

Delområder og grunnkretser i Øvre Eiker

For statistiske formål er Øvre Eiker kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 40 grunnkretser:

  • Fiskum: Lurdalen, Skogen, Muggerud, Darbu, Gunhildrud, Mastebogen
  • Vestfossen: Hals/Skara, Flesaker, Island, Vestfossen, Røkkeberg, Svensrud, Horne, Sirikirke, Brekke
  • Hokksund vest: Himsjø, Varlo, Ormåsen, Breidablikk, Røren/Åsgård, Røren, Semsmoen/Sundmoen, Kantum/Hoen
  • Hokksund øst: Hokksund omegn, Ullern/Hobbelstad, Vendelborg, Sentrum nord/Hellefoss, Gamle Hokksund/Lerberg, Hokksund sentrum/Frognes, Loesmoen nord, Loesmoen syd, Sem, Gressbanen/Aker
  • Skotselv: Sønju/Sluten, Borge, Skotselv, Stormoen/Bakke, Fjerdingstad, Dramdal, Skar

Historikk og kultur

Ved Fiskumvatnet ligger Fiskum gamle kirke, en av Norges minste middelalderkirker. Haug kirke i Hokksund har tårn fra middelalderen. Ved Gunhildrud ved Eikeren ligger bergkollen Skansen, som er en av landets best bevarte bygdeborger fra folkevandringstiden. Sem kongsgård lå i Øvre Eiker, og bygda har flere storgårder fra 1600-tallet. Ved Vestfossen ligger Fossesholm, en herregård fra 1700-tallet.

Gamle Kongsbergvei (også kalt Sølvveien) er landets eldste offentlige kjørevei. Den ble anlagt av Christian IV i 1624 mellom gruvebyen Kongsberg og Hokksund, for sølvtransport med båt til Danmark. Langs den ligger Smedbrua, bygget i 1767 og sannsynligvis Norges eldste steinhvelvbru.

Nøstetangen glassverk ved Hokksund var i drift fra 1741 til 1777, og ved Skotselv lå Hassel jernverk, kjent for sine vakre ovner, i drift fra 1649 til 1854. Det var cellulose- og papirproduksjon i årene 1886–1970 i Vestfos Cellulosefabrik. Sulfittcelluloseproduksjon foregikk i Skotselv Cellulosefabrikk i årene 1888–1978. Fabrikken var en del av Union fra 1913. Dikteren Jonas Lie ble født i Hokksund i 1833.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1981) har på blå bakgrunn en sølv eikekvist med tre blad og to nøtter; det henspiller på kommunenavnet.

Navnet er flertall av trenavnet ‘eik’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Austad, Ingvar: Eikerbygda : historisk bok om Eiker, 1974, isbn 82-990220-0-2, Finn boken
  • Johansen, Øystein Kock med flere: Eikers historie, 1994, tre bind, isbn 82-993165-0-2, Finn boken
  • Johnsen, Nils: Eker : træk av en storbygds saga, 1914, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg