Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Sauda, kommune i Rogaland fylke, omfatter områdene omkring Saudafjorden, Boknafjordens nordøstligste arm, og fjelltraktene nordover til fylkesgrensen mot Hordaland. (Etne og Odda kommuner). For øvrig grenser Sauda til Suldal i sør. Sauda har hatt uendrede grenser siden 1842, da den ble opprettet ved utskillelse fra Suldal.

Landskapet i Sauda er svært berglendt. De høyeste partiene i kommunen består av skyvedekker, opprinnelig av grunnfjellsalder, men sterkt omdannet og skjøvet sørøstover i kaledonsk tid. Disse skyvedekkene består av harde bergarter, blant annet glimmergneis, og danner grunnen i de høyeste fjellpartiene i nord, for eksempel i Kyrkjenuten (1602 moh.), nær grensen til Hordaland (Odda), som er kommunens høyeste fjell.

Under skyvedekkene finner en i sørøstre del av kommunen, sørøst for Storelvas dalføre, grunnfjellsgranitt. I overgangen mellom grunnfjellet og skyvedekkene er det enkelte steder bevart omdannede kambrosiluriske skifre (fyllitt og glimmerskifer) som er bevart i smale striper mellom skyvedekkene og grunnfjellet, for eksempel nederst i Storelvas dypt nedskårne dalføre, samt i Åbødalen, som går rett nordover fra fjordbotnen. I disse dalførene, samt i to mindre dalfører nordvest for Saudafjordens indre del, finner en de viktigste løsavsetningene, og dermed det meste av dyrkingsjorda.

Det meste av kommunen har avløp til Saudavassdraget (Storelva), som munner ut i Sauda tettsted innerst i Saudafjorden.

Befolkningen er i dominerende grad konsentrert til nedre del av Storelvas dalføre med kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Sauda (4 253 innbyggere inkl. den tilstøtende tettbebyggelsen Saudasjøen i 2013); dette utgjør 90 prosent av kommunens folketall. For øvrig er det noe bosetning i Åbødalen mot nord og i hoveddalen opp til Hellandsbygd, 15 km nordøst for tettstedet, samt noe spredt bosetning langs Saudafjorden.

Befolkningsutviklingen i kommunen avspeiler i stor grad sysselsettingen ved hjørnesteinsbedriften, Sauda Smelteverk (Eramet Norway). Folketallet har fra først på 1960-tallet stort sett vist tilbakegang, i de vel femti årene 1960-2014 under ett med gjennomsnittlig 0,5 prosent årlig. I tiårsperioden 2004-14 sank folkemengden i Sauda med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig mot en vekst på 1,7 prosent årlig i Rogaland fylke i samme periode. Etter rundt 2007 synes imidlertid folketallet i Sauda å ha stabilisert seg på noe over 4 700.

Sauda fikk bystatus ved kommunalt egenvedtak i 1999.

Næringslivet er dominert av jern- og metallindustri med Eramet Norway (tidligere Elkem) som hjørnesteinsbedrift. Den produserer ferrolegeringer til stålindustrien, det meste til eksport. Smelteverket ble startet i 1923 og baserer sin virksomhet på kraften i Saudavassdraget. I alt 55 prosent av industriens sysselsatte arbeidet i hjørnesteinsbedriften (2012). For øvrig noe verkstedindustri, særlig rettet mot petroleumsvirksomheten i Nordsjøen; verkstedindustrien hadde 23 prosent av industriens sysselsatte i 2012.

Sauda er blant de tjue største kraftkommunene, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 1875 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er 12 kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 74 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Sønnå H kraftverk (i drift fra 2008), Sønnå L kraftverk(2008), Storlivatn kraftverk (1967) og Dalvatn kraftverk (1978).

Sauda er et handels- og servicesenter for Indre Ryfylke og en viktig reiselivskommune.

Fv. 520 langs Saudafjordens vestside er et ledd i Ryfylkeveien (Rv. 13). Fra administrasjonssenteret fører Fv. 520 langs Storelva gjennom Hellandsbygd og over fjellet til E 134 i Røldal (vinterstengt). Fylkesvei sørover på østsiden av Saudafjorden til Tengesdal ved Hylsfjorden i Suldal kommune. Sauda har hurtigbåtforbindelse med Stavanger.

Sauda har videregående skole med ulike studieretninger. Avdeling av Haugesund sykehus. Idrettshall med svømmebasseng. I Sauda varmes gatene og flere offentlige anlegg opp ved hjelp av fjernvarme fra smelteverket.

Sauda hører til Sør-Vest politidistrikt, Haugaland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Ryfylke regionråd sammen med FinnøyForsandHjelmelandStrand og Suldal.

Sauda kommune tilsvarer soknet Sauda i Ryfylke prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sauda til Ryfylke fogderi i Stavanger amt.

For statistiske formål er Sauda kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 22 grunnkretser:

  • Saudasjøen: Svandal, Hustveit/Honganvik, Veka/Fredheim, Saudasjøen, Risvold/Nes, Fosstveit/Amdalsrød
  • Fløgstad: Saunes, Fløgstad, Hølland, Espeland/Bakka
  • Åbø: Åbødalen, Åbø, Åbøbyen-øvre, Åbøbyen-nedre
  • Austarheim: Brekke, Teig/Gunnarsrød, Herheim/Austarheim
  • Birkeland: Hellandsbygd, Løyning/Fiveland, Birkeland, Søndenå, Maldal/Molla

Bygdetun på gården Tveit ved Saudasjøen. Jonegarden på Hustveit er en gammel museumsgård. Ved Kvednafossen er det gamle vannkraftanlegget med kvern, korntørke og sag restaurert. Sinkgruver i Allmannajuvet, der Saudas første industri startet i 1881; nedlagt allerede i 1899. Åbøbyen med unik arkitektur fra 1920-årene og med Industriarbeidermuseet som viser arbeiderfamilienes kår i dette området.

Rogalands største alpinsenter i Svandalen ovenfor Saudasjøen. Vinterturismen er godt utbygd også i Slettedalen og i fjellet med flere turisthytter. Sauda kirke er en langkirke i tømmer, bygd 1866, tegnet av slottsarkitekten H.D.F. Linstow.

Kommunevåpenet (godkjent 1976) har en sølv vertikal trillingstreng med bredtannet snitt mot en blå bakgrunn; motivet illustrerer vannkraft.

Navnet på kommunen, som på 1800-tallet ble skrevet Søvde, kommer antagelig av norrønt sauðr, som bare er kjent fra stedsnavn; har sammenheng med sjóða, 'syde, koke' om ei elv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.