Sauda

Landskapet i Sauda er svært berglendt. De høyeste partiene i kommunen består av skyvedekker, opprinnelig av grunnfjellsalder, men sterkt omdannet og skjøvet sørøstover i kaledonsk tid. Disse skyvedekkene består av harde bergarter, blant annet glimmergneis, og danner grunnen i de høyeste fjellpartiene i nord, for eksempel i kommunens høyeste fjell, Kyrkjenuten (1602 meter over havet), nær grensen til Odda i Hordaland.

Under skyvedekkene finner en i sørøstre del av kommunen, sørøst for Storelvas dalføre (se Saudavassdraget), grunnfjellsgranitt. I overgangen mellom grunnfjellet og skyvedekkene er det enkelte steder bevart omdannede kambrosiluriske skifre (fyllitt og glimmerskifer) som er bevart i smale striper mellom skyvedekkene og grunnfjellet, for eksempel nederst i Storelvas dypt nedskårne dalføre, samt i Åbødalen, som går rett nordover fra fjordbotnen. I disse dalførene, samt i to mindre dalfører nordvest for Saudafjordens indre del, finner en de viktigste løsavsetningene, og dermed det meste av dyrkingsjorda.

Det meste av kommunen har avløp til Saudavassdraget (Storelva), som munner ut i Sauda tettsted innerst i Saudafjorden.

Befolkningen er i dominerende grad konsentrert til nedre del av Storelvas dalføre med kommunens eneste tettsted, kommunesenteret Sauda (4254 innbyggere, inkludert den tilstøtende tettbebyggelsen Saudasjøen, i 2016). Dette gir kommunen en tettstedsandel på 90 prosent dette året, mot 88 prosent for fylket som helhet.

For øvrig er det noe bosetning i Åbødalen, som går nordover fra kommunesenteret, i Svandalen vestover fra Saudasjøen og i Hellandsbygd i Hellandsdalen, rundt 15 kilometer nordøst for kommunesenteret. Strendene langs Saudafjorden er bare sparsomt bosatt.

Befolkningsutviklingen i kommunen avspeiler i stor grad sysselsettingen ved hjørnesteinsbedriften, Sauda Smelteverk (Eramet Norway). Folketallet viste fra først på 1960-tallet stort sett tilbakegang frem til 2007; i perioden 1961–2007 sank folketallet i Sauda med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig. Siden har folketallet vært stabilt; i tiårsperioden 2007–2017 viste det en vekst på gjennomsnittlig knapt 0,1 prosent årlig, mot en vekst på 1,1 i Ryfylke samlet (Forsand, Strand, Hjelmeland, Suldal og Sauda) og 1,6 prosent årlig i Rogaland.

Sauda fikk bystatus ved kommunalt egenvedtak i 1999.

Næringslivet domineres av industrien som samlet har 18 prosent av kommunens arbeidsplasser, 35 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2016). Eramet Norway (tidligere Elkem) er hjørnesteinsbedrift. Den produserer ferrolegeringer til stålindustrien, det meste til eksport. Smelteverket ble startet i 1923 og baserer sin virksomhet på kraften i Saudavassdraget.

Av de ansatte i industrien har 48 prosent arbeid i primær jern- og metallindustri, det vil si i hjørnesteinsbedriften (2015). For øvrig har verkstedindustrien 29 prosent av de sysselsatte i industrien; denne er særlig rettet mot petroleumsvirksomheten i Nordsjøen. Den øvrige industrien består av bransjene gummi-, plast- og mineralsk industri og næringsmiddelindustri med henholdsvis 15 og 7 prosent av industriens sysselsatte (2015).

Sauda er blant de 20 største kraftkommunene i landet og har per 2016 i alt tolv kraftverk med en samlet maskininstallasjon på 372 MW og en midlere årsproduksjon på 1874 gigawattimer (GWh). Sønnå H kraftverk (i drift fra 2008) er største enkeltverk og har alene 55 prosent av kommunens årlige kraftproduksjon. Dette verket har også størst fallhøyde med 550 meter. Andre kraftverk med betydelig produksjon er Sønnå L kraftverk (2008), Storlivatn kraftverk (1967) og Dalvatn kraftverk (1978).

Sauda er handels- og servicesenter for Indre Ryfylke og en viktig reiselivskommune. Næringene overnattings-/serveringsvirksomhet og varehandel har til sammen elleve prosent av arbeidsplassene i kommunen (2016).

Fv. 520 langs Saudafjordens vestside er et ledd i Ryfylkeveien (Rv. 13). Fra administrasjonssenteret fører Fv. 520 langs Storelva gjennom Hellandsbygd og over fjellet til E 134 i Røldal (vinterstengt). Det går fylkesvei sørover på østsiden av Saudafjorden til Tengesdal ved Hylsfjorden i Suldal kommune.

Sauda har hurtigbåtforbindelse med Stavanger.

Sauda har videregående skole med ulike studieretninger. Her er idrettshall med svømmebasseng. I Sauda varmes gatene og flere offentlige anlegg opp ved hjelp av fjernvarme fra smelteverket.

Sauda hører til Sør-Vest politidistrikt, Haugaland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Ryfylke regionråd sammen med Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Strand og Suldal.

Sauda kommune tilsvarer soknet Sauda i Ryfylke prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sauda til Ryfylke fogderi i Stavanger amt.

Det er bygdetun på gården Tveit ved Saudasjøen. Jonegarden på Hustveit, på vestsiden av Saudafjorden, nær grensen til Suldal, er en gammel museumsgård. Ved Kvednafossen er det gamle vannkraftanlegget med kvern, korntørke og sag restaurert.

Saudas første industri startet i 1881 i Allmannajuvet, der det ble funnet sink, jern og kobber. Gruvedriften ble nedlagt allerede i 1899. I dag utgjør gruveanlegget en del av Statens vegvesens satsing på utviklingen av Nasjonale turistveger. Veien gjennom Allmannajuvet inngår i et anlegg som er utviklet i et samarbeid mellom Statens vegvesen og den verdenskjente, sveitsiske arkitekten Peter Zumthor. Anlegget skal formidle Saudas gruvehistorie og gjøre de gamle gruvene mer attraktive og tilgjengelige for besøkende.

Åbøbyen, del av Sauda tettsted, har unik arkitektur fra 1920-årene. I Åbøbyen ligger Industriarbeidermuseet, avdeling av Ryfylkemuseet, som viser arbeiderfamilienes kår i dette området.

Rogalands største alpinsenter ligger i Svandalen ovenfor Saudasjøen. Vinterturismen er godt utbygd også i Slettedalen og i fjellet med flere turisthytter. Sauda kirke er en langkirke i tømmer, bygd 1866, tegnet av slottsarkitekten Hans D. F. Linstow.

Kommunevåpenet (godkjent 1976) har en sølv vertikal trillingstreng med bredtannet snitt mot en blå bakgrunn; motivet illustrerer vannkraft.

Navnet på kommunen, som på 1800-tallet ble skrevet Søvde, senere Saude, har navn etter garden Saua i Saudasjøen. Gardsnavnet kommer av norrønt sauðr, som bare er kjent fra stedsnavn; har sammenheng med sjóða, ‘syde, koke’ om ei elv, i dette tilfelle elva som renner forbi garden.

• Sauda kommunes nettsider

• Sauda tettsted