Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Sauda, kommune lengst nord i Ryfylke, Rogaland fylke, omfatter områdene omkring Saudafjorden, Boknafjordens nordligste arm, og fjelltraktene nordover til fylkesgrensen mot Hordaland. Sauda grenser mot kommunene Etne i vest og nordvest og Odda i nord og nordøst, begge i Hordaland. For øvrig grenser Sauda til Suldal i sørøst og sør.

Sauda ble opprettet som kommune ved utskilling fra Suldal i 1842. Kommunen har siden hatt uendrede grenser.

Landskapet i Sauda er svært berglendt. De høyeste partiene i kommunen består av skyvedekker, opprinnelig av grunnfjellsalder, men sterkt omdannet og skjøvet sørøstover i kaledonsk tid. Disse skyvedekkene består av harde bergarter, blant annet glimmergneis, og danner grunnen i de høyeste fjellpartiene i nord, for eksempel i Kyrkjenuten (1602 moh.), nær grensen til Hordaland (Odda), som er kommunens høyeste fjell.

Under skyvedekkene finner en i sørøstre del av kommunen, sørøst for Storelvas dalføre (se Saudavassdraget), grunnfjellsgranitt. I overgangen mellom grunnfjellet og skyvedekkene er det enkelte steder bevart omdannede kambrosiluriske skifre (fyllitt og glimmerskifer) som er bevart i smale striper mellom skyvedekkene og grunnfjellet, for eksempel nederst i Storelvas dypt nedskårne dalføre, samt i Åbødalen, som går rett nordover fra fjordbotnen. I disse dalførene, samt i to mindre dalfører nordvest for Saudafjordens indre del, finner en de viktigste løsavsetningene, og dermed det meste av dyrkingsjorda.

Det meste av kommunen har avløp tilSaudavassdraget (Storelva), som munner ut i Sauda tettsted innerst i Saudafjorden.

Befolkningen er i dominerende grad konsentrert til nedre del av Storelvas dalføre med kommunens eneste tettsted, kommunesenteret Sauda (4 254 innbyggere inkludert den tilstøtende tettbebyggelsen Saudasjøen i 2016). Dette gir kommunen en tettstedsandel på 90 prosent dette året mot 88 prosent for fylket som helhet.

For øvrig er det noe bosetning i Åbødalen som går nordover fra kommunesenteret, i Svandalen vestover fra Saudasjøen og i Hellandsbygd i Hellandsdalen, rundt 15 km nordøst for kommunesenteret. Strendene langs Saudafjorden er bare sparsomt bosatt.

Befolkningsutviklingen i kommunen avspeiler i stor grad sysselsettingen ved hjørnesteinsbedriften, Sauda Smelteverk (Eramet Norway). Folketallet viste fra først på 1960-tallet stort sett tilbakegang frem til 2007; i perioden 1961-2007 sank folketallet i Sauda med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig. Siden har folketallet vært stabilt; i tiårsperioden 2007-17 viste det således en vekst på gjennomsnittlig knapt 0,1 prosent årlig mot en vekst på 1,1 i Ryfylke samlet (Forsand, Strand, Hjelmeland, Suldal og Sauda) og 1,6 prosent årlig i Rogaland.

Sauda fikk bystatus ved kommunalt egenvedtak i 1999.

Næringslivet domineres av industrien som samlet har 18 prosent av kommunens arbeidsplasser, 35 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2016). Eramet Norway (tidligere Elkem) er hjørnesteinsbedrift. Den produserer ferrolegeringer til stålindustrien, det meste til eksport. Smelteverket ble startet i 1923 og baserer sin virksomhet på kraften i Saudavassdraget.

Av de ansatte i industrien har 48 prosent arbeid i primær jern- og metallindustri, det vil si i hjørnesteinsbedriften (2015). For øvrig har verkstedindustrien 29 prosent av de sysselsatte i industrien; denne er særlig rettet mot petroleumsvirksomheten i Nordsjøen. Den øvrige industrien består av bransjene gummi-, plast- og mineralsk industri og næringsmiddelindustri med henholdvsis 15 og sju prosent av industriens sysselsatte (2015).

Sauda er blant de tjue største  kraftkommunene i landet og har per 2016 i alt 12  kraftverk med en samlet maskininstallasjon på 372 MW og en midlere årsproduksjon  på 1874 gigawattimer  (GWh). Sønnå H kraftverk  (i drift fra 2008) er største enkeltverk og har alene 55 prosent av kommunens årlige kraftproduksjon. Dette verket har også størst fallhøyde med 550 meter. Andre kraftverk med betydelig produksjon er Sønnå L kraftverk (2008),  Storlivatn kraftverk  (1967) og  Dalvatn kraftverk  (1978).

Sauda er handels- og servicesenter for Indre Ryfylke og en viktig reiselivskommune. Næringene overnattings-/serveringsvirksomhet og varehandel hadde 2016 til sammen 11 prosent av arbeidsplassene i kommunen.

Fv. 520 langs Saudafjordens vestside er et ledd i Ryfylkeveien (Rv. 13). Fra administrasjonssenteret fører Fv. 520 langs Storelva gjennom Hellandsbygd og over fjellet til E 134 i Røldal (vinterstengt). Det går fylkesvei sørover på østsiden av Saudafjorden til Tengesdal ved Hylsfjorden i Suldal kommune.

Sauda har hurtigbåtforbindelse med Stavanger.

Sauda har videregående skole med ulike studieretninger. Her er idrettshall med svømmebasseng. I Sauda varmes gatene og flere offentlige anlegg opp ved hjelp av fjernvarme fra smelteverket.

Sauda hører til Sør-Vest politidistrikt, Haugaland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Ryfylke regionråd sammen med FinnøyForsandHjelmelandStrand og Suldal.

Sauda kommune tilsvarer soknet Sauda i Ryfylke prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sauda til Ryfylke fogderi i Stavanger amt.

For statistiske formål er Sauda kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 22 grunnkretser:

  • Saudasjøen: Svandal, Hustveit/Honganvik, Veka/Fredheim, Saudasjøen, Risvold/Nes, Fosstveit/Amdalsrød
  • Fløgstad: Saunes, Fløgstad, Hølland, Espeland/Bakka
  • Åbø: Åbødalen, Åbø, Åbøbyen-øvre, Åbøbyen-nedre
  • Austarheim: Brekke, Teig/Gunnarsrød, Herheim/Austarheim
  • Birkeland: Hellandsbygd, Løyning/Fiveland, Birkeland, Søndenå, Maldal/Molla

Det er bygdetun på gården Tveit ved Saudasjøen. Jonegarden på Hustveit, på vestsiden av Saudafjorden, nær grensen til Suldal, er en gammel museumsgård. Ved Kvednafossen er det gamle vannkraftanlegget med kvern, korntørke og sag restaurert.

Saudas første industri startet i 1881 i Allmannajuvet der ble funnet sink, jern og kobber. Gruvedriften ble nedlagt allerede i 1899. I dag utgjør gruveanlegget en del av Statens Vegvesens satsing på utviklingen av Nasjonale turistveger. Veien gjennom Almannajuvet inngår i et anlegg som er utviklet i et samarbeid mellom Statens Vegvesen og den verdenskjente, sveitsiske arkitekten Peter Zumthor. Anlegget skal formidle Saudas gruvehistorie og gjøre de gamle gruvene mer attraktive og tilgjengelige for besøkende.

Åbøbyen, del av Sauda tettsted, har unik arkitektur fra 1920-årene. I Åbøbyen ligger Industriarbeidermuseet, avdeling av Ryfylkemuseet, som viser arbeiderfamilienes kår i dette området.

Rogalands største alpinsenter ligger i Svandalen ovenfor Saudasjøen. Vinterturismen er godt utbygd også i Slettedalen og i fjellet med flere turisthytter. Sauda kirke er en langkirke i tømmer, bygd 1866, tegnet av slottsarkitekten H.D.F. Linstow.

Kommunevåpenet (godkjent 1976) har en sølv vertikal trillingstreng med bredtannet snitt mot en blå bakgrunn; motivet illustrerer vannkraft.

Navnet på kommunen, som på 1800-tallet ble skrevet Søvde, senere Saude, kommer antagelig av norrønt sauðr, som bare er kjent fra stedsnavn; har sammenheng med sjóða, 'syde, koke' om ei elv, i dette tilfelle Storelva og dens tilløp.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.