Sør-Varanger

Faktaboks

landareal:
3 459 km²
innbyggertall:
10 156
administrasjonssenter:
Kirkenes
fylke:
Troms og Finnmark (fra 01.01.2020, tidligere Finnmark)
målform:
bokmål
kommunenummer:
5444 (fra 01.01.2020, tidligere 2030)
høyeste fjell:
Báhttervárri, Gáranasčohkka (497 moh.)

Kommunevåpen

Sør-Varanger. Fiskeværet Bugøynes ved Varangerfjorden. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Sør-Varanger er en kommune i Troms og Finnmark fylke. Kommunen ligger omkring en rekke fjorder på sørsiden av Varangerfjorden og strekker seg sørover som en kile mellom Finland i sørvest og Russland i sørøst. Mot Russland danner Jakobselva og Pasvikelva grense.

Natur

Landskapet er nord i Sør-Varanger flattliggende og småkupert, innskåret av fjorder og med mange øyer. Berggrunnen tilhører Øst-Finnmarks grunnfjellsområde og består for det meste av gneis og granitt med mindre partier grønnstein, glimmerskifer og kvartsitt.

Pasvikdalen danner den sørlige delen av kommunen. Den er forholdsvis bred og frodig. I dette området opptrer en rekke sedimentære jernmalmforekomster og enkelte sulfidforekomster med kobberinnhold. Jernmalmforekomstene er de største vi kjenner i Norge i dag, og gav i perioden 1906–1997 grunnlag for et av landets betydeligste bergverksforetak (A/S Sydvaranger). Utslipp fra industribyene Nikel og Sapoljarnyj i Russland har i kommunens nordøstlige del gitt forurensningsproblemer, spesielt på reinbeiter og i enkelte fiskevann.

Kommunen har en variert vegetasjon og fauna: Plantene har innvandret fra øst og vest og danner botanisk skille mellom Europa og Asia. I Øvre Pasvik er et område fredet som nasjonalpark med urørt furuskog, urskog og med enkelte forekomster av gran.

Bosetning

Den største delen av befolkningen i Sør-Varanger bor i tettstedene Kirkenes, Bjørnevatn og Hesseng, som utgjør en sammenhengende bebyggelse fra gruveområdene ved Bjørnevatn til utskipningshavna i Kirkenes. Ved Varangerfjorden ligger tettbebyggelsen Bugøynes; den øvrige befolkning bor spredt. I tiårsperioden 2001–2011 hadde Sør-Varanger en befolkningsvekst på 3,5 prosent mot en tilbakegang på 0,9 prosent for fylket som helhet.

Næringsliv

Industri og tjenesteyting dominerer næringslivet i Kirkenes-området, men primærnæringene er av stor betydning i kommunen generelt. Det drives et allsidig husdyrhold med særlig vekt på storfehold. Det er noe skogbruk, hovedsakelig i Pasvikdalen. Fiske har en viss betydning som kombinasjonsnæring, og ved Varangerfjorden lengst nordvest i kommunen også som eneyrke.

Gruvedriften i Sør-Varanger, A/S Sydvaranger, som startet i 1906, ble nedlagt i 1997. Av industri for øvrig kan nevnes slipp i Kirkenes (Kimek AS) og fiskebruk i Bugøynes, som er kommunens eneste fiskevær. Det er utstrakt handels- og næringsutveksling med det nordvestlige Russland fra siste halvdel av 1990-årene.

Sør-Varanger er den nest største kraftkommunen i Finnmark, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 450 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fire kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 43 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Skogfoss kraftverk (i drift fra 1964) og Melkefoss kraftverk (1978).

I Kirkenes utkommer avisen Sør-Varanger tre ganger ukentlig.

Sør-Varanger har lavest ledighet i Finnmark med 2,1 prosent mot 2,7 prosent i fylket (desember 2018).

Samferdsel

Strømmen bru, Sør-Varanger
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Kirkenes ligger ved endepunktet av E 6. Fra Hesseng, noen kilometer sør for Kirkenes, fører E 105 østover til Storskog på grensen til Russland og videre til Nikel og Murmansk. Fra Hesseng fortsetter riksvei 885 videre opp Pasvikdalen så langt den faste bosetningen når (Nyrud).

Fra Storskog fører riksvei 886 østover til Grense Jakobselv. Kirkenes er anløpssted og vendepunkt for Hurtigruten og har flyplass (Høybuktmoen) med flere daglige forbindelser til Nord-og Sør-Norge. De gode kommunikasjonene har gitt stedet økt betydning i turismen.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Kirkenes er sentrum for offentlig administrasjon, forretninger og annen tjenesteyting. Stedet har sykehus, videregående skole, turisthotell, gjestgiveri og pensjonat.

I Svanvik ligger Svanhovd Miljøsenter, som er et forskningssenter for landbruk, miljø og forurensning, etablert i 1992. Her ligger også Statens Strålevern, beredskapsenheten, og Svanvik folkehøyskole.

Sør-Varanger hører til Finnmark politidistrikt, Øst-Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Øst-Finnmark regionråd sammen med Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby, Nesseby, Tana,Vadsø og Vardø.

Sør-Varanger kommune tilsvarer soknet Sør-Varanger i Varanger prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sør-Varanger til Varanger fogderi i Finmarkens amt.

Delområder og grunnkretser i Sør-Varanger

For statistiske formål er Sør-Varanger kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 33 grunnkretser:

  • Vestre Sør-Varanger: Bugøynes, Bugøyfjord, Spurvnes/Skogerøya, Neiden
  • Høybuktmoen/Bjørnevatn:Høybuktmoen, Nato, Bjørkheim, A.V.L., Sandnes vest, Sandnes øst, Bjørnevatn vest, Bjørnevatn øst
  • Kirkenes: Verksområdet, Solheimslia, Sentrum, Myra/Lia, Jomfrulia, Prestefjellet, Langøra, Storhaugen/Lillehaugen, Haganes, Saga, Prestøya
  • Østre Sør-Varanger: Elvenes, Jakobsnes, Ropelv, Jarfjord, Grense Jakobselv
  • Pasvik: Nedre Pasvik, Langfjorddalen, Svanvik, Melkefoss/Skrotnes, Øvre Pasvik

Historikk og kultur

Viktige attraksjoner er høyde 96 med utsikt til Nikel på russisk side, landskap, vegetasjon og dyreliv i Pasvikdalen, Grense Jakobselv med Oscar 2's kapell og utsyn mot Barentshavet, St. Georgs kapell i Neiden, samt laksefiske i elvene. Mange oppsøker Sør-Varanger for historiske severdigheter, enten det dreier seg om funn etter tidlig samisk kultur eller nyere historie.

Kirkenes ble under andre verdenskrig nærmest totalskadd. Sør-Varanger var det første norske området som ble frigjort av Den røde armé i 1944, og det er reist flere minnesmerker om dette. Før frigjøringen ble befolkningen tvangsevakuert, men en del gjemte seg i gruvegangene ved Bjørnevatn.

I Svanvik ligger Sør-Varanger Museum. Bibliotekbygningen i Kirkenes ble gitt som gave fra norske lærere som ble deportert fra Sør-Norge til Kirkenes under den annen verdenskrig. Her holder nå Savio-museet til (etablert i 1994) med utstillinger av norsk og utenlandsk samtidskunst. Grenselandsmuseet i Kirkenes gir et bilde av blant annet andre verdenskrig og av gruvedriften i området.

Kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1982) er skrådelt av gull og rødt ved tretunget flammesnitt; motivet henspiller på tretallssymbolikk.

Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Beddari, Olav: Fra vår grense mot Finland og Russland : historie, minner og meninger, ny utgave 2005.
  • Lunde, Aage: Sør-Varangers historie, 1979.Sør-Varangers historie, utgitt av Sør-Varanger historielag, 1997-2005, 5 bind.
  • Wikan, Steinar: Grensebygda Neiden : møte mellom folkegrupper og kampen om ressursene, 1995.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg