Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Sør-Varanger, kommune i Finnmark fylke. Kommunen ligger omkring en rekke fjorder på sørsiden av Varangerfjorden og strekker seg sørover som en kile mellom Finland i sørvest og Russland i sørøst. Mot Russland danner Jakobselva og Pasvikelva grense.

Landskapet er nord i Sør-Varanger flattliggende og småkupert, innskåret av fjorder og med mange øyer.  Berggrunnen tilhører Øst-Finnmarks grunnfjellsområde og består for det meste av gneis og granitt med mindre partier grønnstein, glimmerskifer og kvartsitt.

Pasvikdalen danner den sørlige delen av kommunen. Den er forholdsvis bred og frodig. I dette området opptrer en rekke sedimentære jernmalmforekomster og enkelte sulfidforekomster med kobberinnhold. Jernmalmforekomstene er de største vi kjenner i Norge i dag, og gav i 1906-97 grunnlag for et av landets betydeligste bergverksforetak (A/S Sydvaranger). Utslipp fra industribyene Nikel og Sapoljarnyj i Russland har i kommunens nordøstlige del gitt forurensningsproblemer, spesielt på reinbeiter og i enkelte fiskevann.

Kommunen har en variert vegetasjon og fauna: Plantene har innvandret fra øst og vest og danner botanisk skille mellom Europa og Asia. I Øvre Pasvik er et område fredet som nasjonalpark med urørt furuskog, urskog og med enkelte forekomster av gran.

Den største delen av befolkningen i Sør-Varanger bor i tettstedene Kirkenes, Bjørnevatn og Hesseng, som egentlig danner en sammenhengende bebyggelse fra gruveområdene ved Bjørnevatn til utskipningshavna i Kirkenes. Ved Varangerfjorden ligger tettbebyggelsen Bugøynes; den øvrige befolkning bor spredt. I tiårsperioden 2001-11 hadde Sør-Varanger en befolkningsvekst på 3,5 % mot en tilbakegang på 0,9 % for fylket som helhet.

Selv om industri og tjenesteyting dominerer næringslivet i Kirkenes-området, er også primærnæringene av stor betydning i kommunen generelt. Det drives et allsidig husdyrhold med særlig vekt på storfehold. Noe skogbruk, hovedsakelig i Pasvikdalen. Fiske har en viss betydning som kombinasjonsnæring, og ved Varangerfjorden lengst nordvest i kommunen også som eneyrke.

Gruvedriften i Sør-Varanger, A/S Sydvaranger, som startet i 1906, ble nedlagt 1997. Av industri for øvrig kan nevnes slipp i Kirkenes (Kimek AS) og fiskebruk i Bugøynes, som er kommunens eneste fiskevær. Det er utstrakt handels- og næringsutveksling med det nordvestlige Russland fra siste halvdel av 1990-årene.

Sør-Varanger er den nest største kraftkommunen i Finnmark, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 450 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fire kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 43 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Skogfoss kraftverk (i drift fra 1964) og Melkefoss kraftverk (1978).

I Kirkenes utkommer avisen Sør-Varanger tre ganger ukentlig.

Kirkenes ligger ved endepunktet av E6. Fra Hesseng, noen km sør for Kirkenes, fører E105 østover til Storskog på grensen til Russland og videre til Nikel og Murmansk. Fra Hesseng fortsetter Rv.885 videre opp Pasvikdalen så langt den faste bosetningen når (Nyrud).

Fra Storskog fører Rv.886 østover til Grense Jakobselv. Kirkenes er anløpssted og vendepunkt for Hurtigruten og har flyplass (Høybuktmoen) med flere daglige forbindelser til Nord-og Sør-Norge. De gode kommunikasjonene har gitt stedet økt betydning i turismen.

Kirkenes er sentrum for offentlig administrasjon, forretninger og annen tjenesteyting. Stedet har sykehus, videregående skole, turisthotell, gjestgiveri og pensjonat.

Svanvik ligger Svanhovd Miljøsenter, som er et forskningssenter for landbruk, miljø og forurensning, etablert i 1992. Her ligger også Statens Strålevern, beredskapsenheten, og Svanvik folkehøyskole. 

Sør-Varanger hører til Finnmark politidistrikt, Øst-Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Øst-Finnmark regionråd sammen med Berlevåg,BåtsfjordGamvikLebesbyNessebyTana,Vadsø og Vardø.

Sør-Varanger kommune tilsvarer soknet Sør-Varanger i Varanger prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sør-Varanger til Varanger fogderi i Finmarkens amt.

For statistiske formål er Sør-Varanger kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 33 grunnkretser:

  • Vestre Sør-Varanger: Bugøynes, Bugøyfjord, Spurvnes/Skogerøya, Neiden
  • Høybuktmoen/Bjørnevatn:Høybuktmoen, Nato, Bjørkheim, A.V.L., Sandnes vest, Sandnes øst, Bjørnevatn vest, Bjørnevatn øst
  • Kirkenes: Verksområdet, Solheimslia, Sentrum, Myra/Lia, Jomfrulia, Prestefjellet, Langøra, Storhaugen/Lillehaugen, Haganes, Saga, Prestøya
  • Østre Sør-Varanger: Elvenes, Jakobsnes, Ropelv, Jarfjord, Grense Jakobselv
  • Pasvik: Nedre Pasvik, Langfjorddalen, Svanvik, Melkefoss/Skrotnes, Øvre Pasvik

Viktige attraksjoner er høyde 96 med utsikt til Nikel på russisk side, landskap, vegetasjon og dyreliv i Pasvikdalen, Grense Jakobselv med Oscar 2's kapell og utsyn mot Barentshavet, St. Georgs kapell i Neiden, samt laksefiske i elvene. Mange oppsøker Sør-Varanger for historiske severdigheter, enten det dreier seg om funn etter tidlig samisk kultur eller nyere historie.

Kirkenes ble under den annen verdenskrig nærmest totalskadd. Sør-Varanger var det første norske området som ble frigjort av Den røde armé i 1944, og det er reist flere minnesmerker om dette. Før frigjøringen ble befolkningen tvangsevakuert, men en del gjemte seg i gruvegangene ved Bjørnevatn.

I Svanvik ligger Sør-Varanger Museum. Bibliotekbygningen i Kirkenes ble gitt som gave fra norske lærere som ble deportert fra Sør-Norge til Kirkenes under den annen verdenskrig. Her holder nå Savio-museet til (etablert 1994) med utstillinger av norsk og utenlandsk samtidskunst. Grenselandsmuseet i Kirkenes gir et bilde av bl.a. den andre verdenskrig og av gruvedriften i området.

Kommunevåpenet (godkjent 1982) er skrådelt av gull og rødt ved tretunget flammesnitt; motivet henspiller på tretallssymbolikk.

  • Beddari, Olav: Fra vår grense mot Finland og Russland : historie, minner og meninger, [Ny utg.], 2005, isbn 82-997043-1-6, Finn boken

  • Lunde, Aage: Sør-Varangers historie, 1979, isbn 82-990506-1-8, Finn boken

  • Sør-Varangers historie, utgitt av Sør-Varanger historielag, 1997-2005, 5 b., isbn 82-997145-0-8, Finn boken

  • Wikan, Steinar: Grensebygda Neiden : møte mellom folkegrupper og kampen om ressursene, 1995, isbn 82-7380-176-4, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.