Kommunevåpen

av Horten kommune. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Horten, kommune i Vestfold fylke, ligger på vestsiden av Oslofjorden og omfatter kystlinjen fra Åsgårdstrand i sør, grenser i vest og nord til Re kommune (sammensluttet av Våle og Ramnes kommuner). Dagens Horten kommune tilsvarer i utstrekning størsteparten av den opprinnelige Borre kommune ved opprettelsen i 1837. I 1857 ble det nye ladestedet Horten skilt ut fra Borre og ble egen kommune. Borre kommune ble i 1965 sammensluttet med ladestedet Åsgårdstrand og fikk i 1988 tilbakeført bykommunen Horten (7,7 kmherav 1,1 km2 øyer). Den nye kommunen fikk navnet Borre. Etter en folkeavstemning i 2002 ble kommunen omdøpt til Horten.

Berggrunnen består av Oslofeltets magmatiske bergarter, vesentlig lavaer. Det lange og smale Borrevannet ligger i en sprekkesone. De lavere partier er dekket av marine avsetninger, særlig i sør der Vestfoldraet krysser kommunen. I nord ligger Østøya, Mellomøya og Løvøya som avgrenser Hortens havnebasseng i nord. I Oslofjorden ligger Bastøy (2,23 km2). Den fredede mistelteinen vokser i store mengder på Karljohansvern og andre steder i Horten, gjerne innplantet i alleer.

I tillegg til naturreservatene omtalt i artiklene Bastøy, Borrevannet, Løvøya og Åsgårdstrand er det i Horten kommune følgende naturreservater: Frebergsvik og Falkensten (edelløvskog), Adalstjern (myr og edelløvskog) og Vealøs (sjøfugl og våtmark). Falkenstendammen som er levested for flere nasjonalt sjeldne og truede dyrearter, spesielt vannfugl og insekter, er et dyrefredningsområde. Den nasjonalt sjeldne og utrydningstruede kammarimjelle førte til opprettelsen av Reverompa plantefredningsområde i 2006. Øst på Mellomøya ble et 13 mål stort område vernet i 2006 for å bevare en forekomst av den sjeldne arten lodnefiol og dens livsmiljø. I kommunen er det to biotopvernområder: Bueskjær og Østøyskjæret. Tordenskjoldeika nær havneområdet er et meget gammelt tre, kanskje så mye som 700 år gammelt. Ifølge lokalhistoriske kilder skal Peter Wessel Tordenskiold ha brukt eika til å fortøye skip i. Det ble fredet i 1921 som et naturminne.

Rundt halvparten av kommunens areal er skog og i underkant av en tredjepart er dyrket mark.

Utenom administrasjonssenteret Horten (20 036 innb. 2015) har kommunen fire tettsteder, Hortens del av Åsgårdstrand (2899 innb. 2015) ved kysten i sør, Nykirke og Skoppum ved Vestfoldbanen (henholdsvis 729 og 1656 innb. 2015) og Borre (Kirkebakken) sørvest for bysenteret. I perioden 2000–15 var det en befolkningsvekst i kommunen på 13,2 % mot 14,0 % i fylket som helhet.

Med 384 innbyggere pr. kvadratkilometer (2015) er Horten blant Norges tettest befolkete kommuner. Horten og Tønsberg kommuner har størst andel av befolkningen bosatt i tettbygde strøk: 94,6 % mot 84,8 % for Vestfold fylke som helhet.

Horten ligger delvis på et skrånende terreng ut mot fjorden, den øverste delen i et vakkert åsterreng. De eldste bydelene ligger i nord nær marinestasjonen og sørover langs Oslofjorden. Horten har etter hvert vokst sørover langs hovedveien til Borre og Tønsberg og i Holtandalen vest for Braarudåsen (103 moh.).

Utviklingen av tettstedet Horten har nær sammenheng med Sjøforsvarets aktivitet i byen. Ved kongelig resolusjon i 1818 ble Horten utpekt til orlogsstasjon etter Fredriksvern (Stavern), og marinehavnen ble anlagt i bukta innenfor Ratanger, halvøya i nordøst. Marinens hovedverft ble også lagt til Horten, og i 1855 fikk hele marineanlegget navnet Karljohansvern, og lå her fram til 1940. Sjøkrigsskolen ble overført fra Fredriksvern til Horten i 1864, men flyttet til Laksevåg, Bergen i 1960. Marinens hovedbase ble i 1963 flyttet fra Horten til Haakonsvern ved Bergen. Befalsskolen for Sjøforsvaret lå i Horten fram til 2009, da den ble flyttet til Bergen. Horten ble ladested i 1857 og kjøpstad i 1907. Karljohansvern ble bombet av britiske fly 23. februar 1945, og verftet ble totalskadd. Det ble bygd opp igjen som sivil statseid bedrift i 1948, men nedlagt i 1987.

I 2014 var andelen av den totale sysselsettingen i kommunen i de største næringene som følger: industri 21,7 %, helse og sosialtjenester 18,1 %, undervisning 12,9 % og varehandel og motorvognreparasjon 12,7 %. Tyngdepunktet for industrien er i Horten. Industrien har ved siden av Sjøforsvarets virksomhet tradisjonelt vært viktigste næring, men etter at marinen flyttet hovedbasen til Bergen, og Horten Verft ble slått konkurs og nedlagt i 1987, har næringsstrukturen vært i stor endring. Viktigste industrigrener er elektroteknisk industri (blant annet Kongsberg Maritime AS, Kongsberg Norcontrol IT A/S, Simrad Horten AS og GE Vingmed Ultrasound AS) og verkstedsindustri. Forskningsparken Vestfold Innovation Park på Bakkenteigen er et møtested mellom industri, akademia og virkemiddelapparatet og et samlingspunkt for kunnskapsutvikling, forskning og nyskapning, blant annet innenfor mikro- og nanoteknologi og maritime applikasjoner. RS Sjøredningsskolen AS har hovedkontor på Bakkenteigen og undervisningsvirksomhet på Langgrunn.

Horten er en viktig landbrukskommune med matjord av høy kvalitet som gir grunnlag for kornproduksjon.

Dagsavisen Gjengangeren som kommer ut i Horten, hadde i 2014 et opplag på 6 134.

Vestfoldbanen har stasjon på Skoppum. Sidelinjen for godstrafikk til Horten by er nedlagt og sporet fjernet. Fergeforbindelse Horten–Moss går 2-3 ganger pr. time og tar ca. 30 min. Fergen frakter ca. 1,75 mill. kjøretøy og nesten 3,5 mill. passasjerer pr. år. Trafikkhavnen benyttes primært av lokale og regionale aktører, spesielt innen stålbransjen. Horten Havnevesen KF er partner i Havnealliansen, som også omfatter Moss Havn KF og Borg Havn IKS. Helt i vest går E18 gjennom kommunen. Fra Kopstadkrysset ved E18 går Fv. 310 til Horten, mens Rv. 19 går fra Undrumsdalskrysset ved E18 til Horten. Herfra går Rv. 19 via Borre kirke og derfra Fv. 325 til Tønsberg. Ved Ra på denne veien tar Fv. 311 av til Åsgårdstrand, derfra går en ytre vei over Slagen til Tønsberg. Horten var i 2014 den kommunen i Vestfold som hadde kortest gang- og sykkelveger per innbygger: 0,49 meter mot 1,32 meter i gjennomsnitt for hele Vestfold.

Forsvarets forskningsinstitutts avdeling for maritime systemer ligger i Horten. Det er flere videregående skoler med ulike studieretninger i Horten. 1. januar 2016 ble Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og Høgskolen i Telemark (HiT) fusjonert til Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), som har åtte studiesteder. I Vestfold har HSN studiested på Bakkenteigen i Horten kommune, hvor det er ca. 5000 studenter fordelt på 80 studier. Studiene fører fram til skipsoffiser, lærer, sykepleier, økonom og ingeniør.

Kystverkets beredskapssenter er lokalisert i Horten. Andre institusjoner i kommunen er landsfengselet på Bastøy og Nordre Vestfold tingrett.

Horten hører til Sør-Øst politidistrikt, Nordre Vestfold tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Vestfold regionråd sammen med AndebuHof,HolmestrandLardalLarvikNøtterøyReSandefjordStokkeTjøme og Tønsberg.

Horten kommune tilsvarer de fire soknene Borre, Horten, Nykirke og Åsgårdstrand i Nord-Jarlsberg prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Horten til Jarlsberg fogderi i Jarlsberg og Larviks amt.

For statistiske formål er Horten kommune (per 2016) inndelt i åtte delområder med til sammen 46 grunnkretser:

  • Nykirke: Falkenstein, Vegge, Freberg, Nykirke, Kopstad
  • Granly: Semb, Baggerød, Tveiten, Steinsnes, Røre, Vold, Bastøy
  • Borre: Kirkebakken, Sande, Solberg, Gusland, Skoppum, Borge, Guttulsrød
  • Åsgårdstrand: Adal, Ra, Fjukstad, Breidablikk, Åsgårdstrand
  • Nordbyen: Orerønningen, Laskenlia, Kjølhalskogen, Apenes
  • Holtandalen: Lillås, Kongstein, Nordskogen, Holtan nord, Holtan syd, Nordre Baggerød
  • Sentrum: Keisemarken, Åsen, Ollebakken, Brårudåsen, Sentrum, Havneområdet/Lystlunden, Karl Johansvern m/øyene
  • Sydbyen: Sentrum syd, Sollistrand, Bryggerijordet, Jota, Søndre Baggerød

Horten kirke på Karljohansvern er hovedkirke for Nord-Jarlsberg prosti, som omfatter kommunene Hof, Holmestrand, Horten, Re, Sande og Svelvik og prostiets største kirke. Kirken som er tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch, er bygd i nygotisk stil. Den ble innviet i 1855 som garnisonskirke for Marinens hovedbase. Da Haakonsvern orlogsstasjon ble Sjøforsvarets hovedbase i 1962, ble kirken overdratt til Horten by og senere til Horten kommune. I kommunen er det tre kirker fra middelalderen: Borre kirke (1100-tallet), Nykirke kirke (som antas å være bygd rundt 1100) og Løvøya-kapellet (1200-tallet, restaurert og gjenåpnet 1950). Borre kirke er en av landets mest severdige kirker fra middelalderen. Kirken er blant de ca. 360 kirkene i landet hvor det ble holdt valg til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Ved kirken ligger Borreparken som ble innviet i 1932. Parken som omfatter 180 mål, har Nordens største samling av kongegraver (Borrehaugene). Hvert år er det et vikingmarked ved parken. I tilknytning til Borrehaugene ligger Midgard historisk senter for vikingtidshistorie, med utstillinger. Senteret er en del av Nord-Jarlsbergmuseene og Vestfoldmuseene IKS.

I Voldskogen nord for dette senteret åpnet i juli 2013 Gildehallen, som er konstruert etter ledende teorier om hvordan høvding- og kongehaller så ut i vikingtiden. Gildehallen, som er utstyrt med vakre treskjæringer, har plass til 120 personer. Med en høyde på 12 meter er den Nord-Europas høyeste gildehall. I Horten by ligger MarinemuseetKarljohansvern, som er et av de nasjonale festningsverker. Det anerkjente fotomuseet Preus museum og et lokalhistorisk senter er også lokalisert på Karljohansvern. Horten Bilmuseum har en omfattende samling av kjøretøyer fra perioden 1900-70. 

Redningsselskapets museum lå tidligere i Horten, men dette museet er nå pakket ned i kasser i påvente av ny lokalisering utenfor kommunen. Karljohansvern er skilt fra resten av byen ved Kanalen.

Maleren Edvard Munch tilbrakte mye tid i Åsgårdstrand; huset han kjøpte i 1897 er bevart og er et museum åpent for publikum, se artikkelen om Åsgårdstrand. Kihlegalleriet, som holder til ved siden av Apenesgården, har en permanent utstilling av maleren og grafikeren Harald Kihle. På Semb Hovedgård opprettet Jacob Sverdrup i 1825 den første landbruksskole i Norge; som nå er golfbane.

Kommunevåpenet (godkjent 1907 som det første våpen kong Haakon VII godkjente) er todelt. Første felt viser et panserskip foran en borg og henspiller på Horten som marinens hovedbase, andre felt har på sølv bunn en fembladet rose som viser til byens hager. Våpenet er Hortens gamle byvåpen som ble overtatt av den nye, sammensluttede kommunen.

Navnet har antakelig sammenheng med dialektordet hort, den ytre, knudrete barken på eldre trær, norrønt hǫrt(r), 'noe ujevnt, ruklete'; kan muligens ha sammenheng med norrønt helkn, hǫlkn, 'steingrunn' eller 'ly, tilfluktssted'.

  • Baggethun, Rolf: Det hendte i de dage: glimt fra Borre og Horten i en svunnen tid, 1972, Finn boken
  • Baggethun, Rolf: Horten: ferjestedet som ble marinestasjon og by, 1960, Finn boken
  • Baggethun, Rolf: I dur og moll: glimt fra Horten og Borre i gamle dager, 1976, isbn 82-09-01360-2, Finn boken
  • Lillevold, Eyvind, red.: Borre bygdebok, 1954, Finn boken
  • Pedersen, Endre: Gjengangeren : glimt fra Hortens historie, 2008, isbn 978-82-92926-00-0, Finn boken
  • Preus, Leif: Kjære Horten!, 1990, isbn 82-992223-0-3, Finn boken
  • Stamsø, Trond & Kåre Fasting: Skipsbygging på Horten gjennom 150 år: 1818–1968, 1968, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

30. desember 2009 skrev Trygve Dahl

Befalskolen for Sjøforsvaret ligger ikke lenger i Horten.
Marinemusikken finnes forsatt i Horten.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.