Nesseby

Faktaboks

landareal:
1 366 km²
innbyggertall:
941
administrasjonssenter:
Varangerbotn
fylke:
Troms og Finnmark (fra 01.01.2020, tidligere Finnmark)
innbyggernavn:
nessebyværing
målform:
bokmål
kommunenummer:
5442 (fra 01.01.2020, tidligere 2027)
høyeste fjell:
Govdoaivi, Midthaugen (520 moh.)

Kommunevåpen

Unjárgga/Nesseby. Sommerkveld ved den gamle trekirken, Nesseby, ved Varangerfjorden. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.
Nesseby kirke
Nesseby kirke
Lisens: CC BY SA 3.0

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Nesseby, Unjárga, er en kommune i Troms og Finnmark fylke. Nesseby ligger i den innerste del av Varangerfjorden og strekker seg i retning sør til grensen mot Finland og mot nord innover Varangerhalvøya til Jakobselva.

Natur

Den nordlige delen av Nesseby ligger på kvartsitt fra devontiden med enkelte yngre tillitt-soner. Her er kommunens høyeste punkt, Guovddaoaivi på 505 meter over havet. I sør finnes gneis som tilhører Finnmarksviddas grunnfjellsområde.

Vegetasjonen i Nesseby er preget av bjørk i dalbunnene, og innerst i fjordbotnen finnes store myrstrekninger. Nordøst for Karlebotn er det en fredet forekomst med bergarten tillitt som hviler på en lys sandstein med skuringsstriper etter Varangeristiden for 700–650 millioner år siden. Ved Brannsletta øst for Gandvik er det en rekke gamle strandlinjer og rullesteinsvoller som viser kystlinjens forskyvning de siste 10 000 år.

Den nordøstligste delen av kommunen inngår i Varangerhalvøya nasjonalpark.

Bosetning

Kommunen er forholdsvis tynt befolket og har samisk bakgrunn. Bosetningen er på nordsiden av Varangerfjorden spredt langs E75 til Vadsø. Innerst i Varangerfjorden ligger administrasjonssenteret Vuonnabahta (Varangerbotn) og 13 kilometer lenger øst ligger bygda Nesseby.

Befolkningsutviklingen var preget av jevn vekst til 1950, da folketallet var på det høyeste med 1500 personer. Folketallet har senere sunket sterkt, i tiårsperioden 1996–2006 med 15,2 prosent mot 4,6 prosent i fylket som helhet. Det forventes at folketallet vil ligge mellom dagens 926 til i underkant av 950 i 2050.

Næringsliv

Nesseby har primærnæringene reindrift, fiske og landbruk, særlig sau og storfedrift. Det er uttak av naturstein, Barents Red, på sørsiden av fjorden. Dette er en rød migmatitt som er en variant av Altaskifer. Reineierne i Nesseby er fastboende og foretar bare korte flyttinger mellom sommer- og vinterbeite. Gandvik kraftstasjon ved E 6 i sørøst har en midlere årsproduksjon på 20,1 gigawattimer (GWh).

Samferdsel

E6 går gjennom kommunen på sørsiden av Varangerfjorden og gir god veiforbindelse østover og vestover i fylket. E75 forbinder kommunen med fylkessenteret Vadsø.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Nesseby hører til Finnmark politidistrikt, Indre Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Øst-Finnmark regionråd sammen med Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby, Sør-Varanger,Tana, Vadsø og Vardø.

Nesseby kommune tilsvarer soknet Nesseby i Indre Finnmark prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Nesseby til Tanen fogderi i Finmarkens amt.

Delområder og grunnkretser i Nesseby

For statistiske formål er Nesseby kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 13 grunnkretser: Klubbvik, Nesseby, Maddavarri, Bunes, Meskelv, Rasjok, Varangerbotn, Vesterelv, Karlebotn, Vegnes, Dirregejavre, Nyelvfjellene og Nyelv.

Historikk og kultur

Nesseby kirke
Nesseby kirke
Lisens: CC BY SA 3.0

Kommunen er rik på kulturminner fra alle faser av Finnmarks historie. Gamle hustufter, de eldste fra steinalderen, finnes i de fleste buktene langs fjorden (Grasbakken). I dalene og på fjellet finnes tallrike fangstanlegg for villrein. De vitner om en fangsttradisjon som går flere tusen år tilbake i tid.

På nordsiden av fjorden ligger Ceavccageaðgi (Mortensnes) kulturminneområde med kultursti. Her finnes en 1500 år gammel bautastein, og like ved er det nærmere 200 hustufter. De eldste hustuftene er fra steinalderen. Kirkestedet har kirke fra 1858. Dette er den eneste trekirken i Øst-Finnmark som ikke ble brent under andre verdenskrig. I Varanger Samiske Museum, i administrasjonssenteret, holder Samisk Kulturminneråd til.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har en gullfarget molteplante mot en rød bakgrunn; planten er vanlig i kommunen.

Navn

Navnet er etter neset der kirken ligger.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg