Utsira

Berggrunnen består av magmatiske bergarter av kaledonsk opprinnelse (se kaledonske orogenese), særlig gabbro. Her finner en et landskap med lave, vindblåste koller, opptil 71 meter over havet i vest (Arasetet), 65 meter over havet i øst (Børgje). Over øya går nord–sør et markert søkk. Her består grunnen av granitt og granodioritt, også av kaledonsk opprinnelse, og her finner en de eneste løsavsetningene av betydning i kommunen. I dette dalsøkket er det lunere værforhold, og her finner en nesten all landbruksjord og bebyggelse i kommunen.

Ved de to endene av dalsøkket ligger Utsiras to havner, i henholdsvis Nordvågen og Sørvågen; disse er forbundet med en rundt to kilometer lang vei. Trass i moloer begge steder har ingen av dem helt gode havneforhold.

Utsira er kjent for sin store artsrikdom av fugler i trekksesongen. Spannholmane i sørvest er fuglefredningsområde.

Bosetningen er konsentrert til dalsøkket fra Nordvågen til Sørvågen og langs den korte veistrekningen fra Sørvågen østover til Austrheim (fylkesvei 4854). Bosetningen er tettest i søndre del av dette dalsøkket. Kommuneadministrasjon, skole, forretninger og offentlige bygninger ligger langs veistrekningen mellom Nordvågen og Sørvågen.

Utsira har ingen tettsteder.

Utsira nådde sitt høyeste registrerte folketall ved slutten av andre verdenskrig; kommunen hadde 433 innbyggere i 1946. Siden har folketallet stort sett gått tilbake; det falt under 400 i 1956, under 300 i 1971 og under 250 i 2000. I tiårsperioden 2010–2020 gikk folketallet ned med gjennomsnittlig 1,0 prosent årlig, mot en vekst på gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig i Rogaland som helhet.

Til sammen har offentlig tjenesteyting og forvaltning og forretningsmessig tjenesteyting vel halvparten av arbeidsplassene i Utsira (2019). Ellers merkes særlig transport (særlig sjøfart) som har 20 prosent av arbeidsplassene, og bygge- og anleggsvirksomhet og primærnæringene som begge har sju prosent av kommunens arbeidsplasser (2019). Utsira har etter hvert fått en viss økning i turisttrafikken, og i 2019 var 11 prosent av kommunens arbeidsplasser i næringen varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet. Utsira har ikke registrert noen industrivirksomhet (2019).

Jordbruket er basert på husdyrhold (storfe og sau). Det er ellers satt ut en del villsau i kommunen. Det drives atskillig fiske av den hjemmehørende fiskeflåten på Utsira, men dette blir stort sett ilandført utenfor kommunen.

I 2004 anla Norsk Hydro og samarbeidspartnere verdens første full-skala energiforsyningssystem basert på vindkraft og hydrogenmotor-/brenselcelleteknologi og dermed helt uavhengig av fossilt brensel.

Av Utsiras bosatte yrkestakere har 21 prosent arbeid utenfor kommunen (2019), herav ni prosent i Haugesundsområdet, fem prosent i Stavangerområdet og fire prosent i Bergensområdet.

Utsira har to-fire daglige avganger med rutebåt til Haugesund.

Utsira fyr fra 1844 er Norges høyest beliggende fyr og står 68 meter over havet på Arasetet. Fyret er fredet.

Utsira har svømme- og idrettshall.

Utsira hører til Sør-Vest politidistrikt, Haugaland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Utsira er del av Haugaland næringsregion sammen med Bokn, Haugesund, Karmøy, Tysvær og Vindafjord.

Utsira kommune tilsvarer soknet Utsira i Haugaland prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Utsira til Ryfylke fogderi i Stavanger amt.

Kommunen er rik på fornminner. I Vestremarka finnes merket turløype mellom hustufter fra folkevandringstiden. Det er et særpreget kulturlandskap i Austremarka.

Utsira kirke er en langkirke i tre fra 1785 som ligger inne på øya, 300 meter fra Nordvågen. I Sørvågen ligger Sjøhuset til Mikal L. Klovning med et rikholdig, autentisk utstyr fra det rike sildefisket i området før 1950-årene. Sjøhuset er donert til Karmsund Folkemuseum som står for driften.

Utsira var første kommune i landet med kvinneflertall i kommunestyret (11 kvinner og en mann) og med kvinnelig ordfører, Aasa Helgesen (1926–1928).

Kommunevåpenet (godkjent 1982) har et kors dannet ved fire motstøtende sølv spisser mot en blå bakgrunn; illuderer lys fra fyrtårn. I blått et kors dannet ved fire motstøtende sølv spisser.

Førsteleddet i navnet Utsira, Ut-, viser til at øya ligger langt til havs. Sira er ikke sikkert forklart; det kan ha samme rot som sjå, med henblikk på at øya er synlig langt til havs, men det kan også settes i samband med sær, sjø, i så fall opprinnelig benyttet om den åpne havstrekningen mellom Utsira og Karmøy. Det er også tolket som en avledning av verbet siga, i så fall om strømningsforhold.

• Rogaland

• Utsira kommunes nettsider

• Austrheim, Jostein: Utsira: gard og slekt, 1995, isbn 82-993748-0-4, Finn boken
• Svendsen, Roar & Bjørn Arild H. Ersland: Utsira fram til år 2000: historien om et øysamfunn, 2000, isbn 82-993748-1-2, Finn boken