Utsira

Berggrunnen består av magmatiske bergarter av kaledonsk opprinnelse (se kaledonske orogenese), særlig gabbro. Her finner en et landskap med lave, vindblåste koller, opptil 71 moh. i vest (Araseto), 65 moh. i øst (Børgje). Over øya går nord–sør et markert søkk. Her består grunnen av granitt og granodioritt, også av kaledonsk opprinnelse, og her finner en de eneste løsavsetningene av betydning i kommunen. I dette dalsøkket er det lunere værforhold, og her finner en nesten all landbruksjord og bebyggelse i kommunen.

Ved de to endene av dalsøkket ligger Utsiras to havner, i henholdsvis Nordvågen og Sørvågen; disse er forbundet med en rundt to km lang vei. Trass i moloer begge steder har ingen av dem helt gode havneforhold.

Utsira er kjent for sin store artsrikdom av fugler i trekksesongen. Spannholmane i sørvest er fuglefredningsområde.

Bosetningen er konsentrert til dalsøkket fra Nordvågen til Sørvågen og langs den korte veistrekningen fra Sørvågen østover til Austrheim. Bosetningen er tettest i søndre del av dette dalsøkket. Kommuneadministrasjon, skole, forretninger, offentlige bygninger mv. ligger langs veistrekningen mellom Nordvågen og Sørvågen.

Utsira har ingen tettsteder.

Utsira nådde sitt høyeste registrerte folketall ved slutten av siste krig; kommunen hadde 433 innbyggere i 1946. Siden har folketallet stort sett gått tilbake; det falt under 400 i 1956, under 300 i 1971 og under 250 i 2000. I tiårsperioden 2007-2017 gikk folketallet ned med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig mot en vekst på gjennomsnittlig 1,6 prosent årlig i Rogaland som helhet.

Om lag halvparten av arbeidsplassene i Utsira er i offentlig tjenesteyting og forvaltning og forretningsmessig tjenesteyting (2016). Ellers merkes særlig transport (særlig sjøfart) som har 20 prosent av arbeidsplassene, bygge- og anleggsvirksomhet med ni prosent og primærnæringene med seks prosent (2016). Utsira har etter hvert fått en viss økning i turisttrafikken, og samme år var ti prosent av kommunens arbeidsplasser i næringen varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet.

Jordbruket er basert på husdyrhold (storfe og sau). Det er ellers satt ut en del villsau i kommunen. Det drives atskillig fiske av den hjemmehørende fiskeflåten på Utsira; i 2015 ilandførte den en fangster til en førstehåndsverdi på i alt 4,9 millioner kroner, men dette ble stort sett ilandført utenfor kommunen.

Utsira hadde 2016 ikke registrert noen industrivirksomhet.

I 2004 anla Norsk Hydro og samarbeidspartnere verdens første full-skala energiforsyningssystem basert på vindkraft og hydrogenmotor-/brenselcelleteknologi og dermed helt uavhengig av fossilt brensel.

Av Utsiras bosatte yrkestakere hadde 20 prosent arbeid utenfor kommunen, seks prosent i Haugesund, tre prosent i Karmøy, to prosent i Stavanger og i alt to prosent i Rogaland for øvrig.

Utsira har to-fire daglige avganger med rutebåt til Haugesund.

Utsira fyra fra 1844 er Norges høyest beliggende fyr og står 68 moh. på Araseto. Fyret er fredet.

Utsira har svømme- og idrettshall.

Utsira hører til Sør-Vest politidistrikt, Haugaland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Utsira er del av Haugaland næringsregion sammen med Bokn, Haugesund, Karmøy, Tysvær og Vindafjord.

Utsira kommune tilsvarer soknet Utsira i Haugaland prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Utsira til Ryfylke fogderi i Stavanger amt.

Kommunen er rik på fornminner. I Vestremarka finnes merket turløype mellom hustufter fra folkevandringstiden. Særpreget kulturlandskap i Austremarka.

Utsira kirke, en langkirke i tre fra 1785, ligger inne på øya, 0,3 km fra Nordvågen. I Sørvågen ligger Sjøhuset til Mikal L. Klovning med et rikholdig, autentisk utstyr fra det rike sildefisket i området før 1950-årene. Sjøhuset er donert til Karmsund Folkemuseum som står for driften.

Utsira var første kommune i landet med kvinneflertall i kommunestyret (11 kvinner og en mann) og med kvinnelig ordfører, Åsta Helgesen (1926-28).

Kommunevåpenet (godkjent 1982) har et kors dannet ved fire motstøtende sølv spisser mot en blå bakgrunn; illuderer lys fra fyrtårn. I blått et kors dannet ved fire motstøtende sølv spisser.

Navnet. Førsteleddet Ut- viser til at øya ligger langt til havs. Sira er ikke sikkert forklart; det kan ha samme rot som sjå, med henblikk på at øya er synlig langt til havs, men det kan også settes i samband med sær, sjø, i så fall opprinnelig benyttet om den åpne havstrekningen mellom Utsira og Karmøy. Det er også tolket som en avledning av verbet siga, i så fall om strømningsforhold.

• Utsira kommunes nettsider

• Anbefalt litteratur