Løten

Faktaboks

landareal:
362 km²
innbyggertall:
7 663
administrasjonssenter:
Løten
fylke:
Innlandet (fra 01.01.2020, tidligere Hedmark)
innbyggernavn:
løtensokning
målform:
bokmål
kommunenummer:
3412 (fra 01.01.2020, tidligere 0415)
høyeste fjell:
Gitvola (852 moh.)

Løten. Kommunen har et betydelig jordbruk. Her potetopptaking på en fruktbar åker. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Løten er en kommune i Innlandet fylke, den østligste av bygdene på den egentlige Hedmarken, mellom Mjøsa og Østerdalen. Kommunen grenser til Hamar i vest, Stange i sørvest, Våler i sørøst, Elverum i øst og Åmot i nord. Kommunen har en langstrakt form, den er 50 km lang i retning nord–sør og bare 15 km bred på midten.

Natur

I sør og øst ligger grunnfjellet i dagen med lave, skogkledde åser. I vest er grunnfjellet dekket av kambrosiluriske leirskifer og kalkstein; den nordøstligste delen av Oslofeltets bergarter. Der finner et svakt bakkete åkerlandskap. I nord er skiferberget dekket av sparagmitt (feltspatrik sandstein), skjøvet mot sør. Dette området når 852 moh. på Gitvola, på grensen til Åmot.

Befolkning og bosetning

Folkemengdens bevegelse 1980-2018. Prikket linje viser 5-års flytende middel. (Kilde: SSB)

Tyngden av bosetningen ligger i jordbruksstrøket, med administrasjonssenteret Løten (2803 innbyggere i 2019) og tettstedene Ådalsbruk, Løiten brænderi og Heimdal. Folketallet i kommunen har vært i svak vekst, siden 1985 skyldes folketilveksten i sin helhet innflytting. I tiårsperioden 2009-2019 økte folketallet med 5,6 prosent, mot 3,2 prosent i fylket som helhet.

Næringsliv

Data: Kartverket..

Løten er en pendlerkommune. 51 prosent av de yrkesaktive har sitt arbeid i en annen kommune (i 2018), de fleste i Hamar og Elverum.

Tradisjonelt har Løten vært en god jordbrukskommune med industri som har hentet råstoff fra landbruket. Denne allsidige næringsstrukturen er trolig en av grunnene til at kommunen har hatt en jevn vekst i folketallet helt fra 1800, bortsett fra en periode med nedgang fra andre verdenskrig og frem til 1970-årene. Jordbruket er allsidig, med betydelig produksjon av både korn, poteter og melk samt fjørfe og svin. Den årlige skogavvirkningen, mest gran, er betydelig, 40 000 m3 i 2003. En stor del tas ut i bygdeallmenningens skoger. Allmenningen har stort sagbruk og høvleri (Moelven Løten), og det er også flere andre trevarebedrifter i Løten. Også jordbruket har vært grunnlag for industri, mest kjent er Løiten Brænderi med tidligere konservering av frukt og grønnsaker og spritproduksjon. I dag er næringsmiddelindustrien i kommunen svært beskjeden.

Samferdsel

Rv. 25 (Hamar–Trysil) og Rørosbanen går gjennom kommunen. Særlig jordbruksområdet har et godt veinett også utenom hovedveiene. Rv. 3 gjennom kommunen er en hovedforbindelse mellom Oslo-området og Østerdalen.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Løten hører til Innlandet politidistrikt, Hedmarken tingrett og Eidsivating lagsmannrett.

Kommunen er med i regionrådet Hamarregionen sammen med Hamar, Ringsaker og Stange.

Løten kommune tilsvarer soknet Løten i Hamar domprosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Løten til Hedemarken fogderi i Hedemarkens amt.

Delområder og grunnkretser i Løten

En av Løtens storgårder, Løken, med flere freda bygninger.
Løkja
Lisens: CC BY NC SA 3.0

For statistiske formål er Løten kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 28 grunnkretser:

  • Søndre bygdelag: Solbakken, Oppegård, Oset, Brovold, Trømnes, Ådalen, Ådalsbruk, Løken, Tofsrud, Olaroa
  • Midtre bygdelag: Karudhagen, Kilde, Veensli, Bergum, Sigstad, Østbygda, Mosjømarka, Brænderiet, Slettmoen, Lund, Løten kirke
  • Nordre bygdelag: Reksla, Jønsrud, Heimdal, Ringnes, Nordbygda, Gryllingseter, Savalseter

Historikk og kultur

Den gamle papirfabrikken på Klevfoss er i dag industrimuseum.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

På Ådalsbruk ligger Klevfos industrimuseum i den nedlagte cellulose- og papirfabrikken. Det er mange hytter og noen overnattingssteder på den sørlige delen av Hedmarksvidda, blant annet Budor. Kirkeruiner fra middelalderen ligger ved Rokosjøen sørøst for Løten tettsted og det ligger et småbruksmuseum på husmannsplassen Mattisrud.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1984) har et gullfarget drikkehorn mot en rød bakgrunn og symboliserer jordbrukskultur.

Navnet kommer av norrønt Lautin av laut, ‘dalsøkk’, og vin, ‘eng’.

Kart

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Kjøs, Erik m.fl.: Løten kirke gjennom 800 år, 2000, Finn boken
  • Morthoff, Jørgen B.: Løtenboka: garder og slekter, 1949–1955, 3 b., Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg