Sortland

Strandflaten er godt utviklet i det meste av kommunen, og hele 31 prosent av arealet ligger under 60 meter over havet. På østsiden av Sortlandssundet og Eidsfjorden finner man større områder med myr og jordbruksland. Det finnes flere sandstrender i kommunen, og ved Holm finner man en strand med korallsand.

Det er noe eldre furuområder i kommunen, og i tillegg foregår det noe beplanting av gran.

Hinnøy-delen er mest berglendt. Den er oppskåret av flere mindre fjorder, tildels med avlange innsjøer innenfor. Fjellene når her opp i 800 – 1000 meters høyde, med Møysalen (1262 meter over havet) som kommunens høyeste fjell. Møysalen ligger på grensen til nabokommunen Lødingen. Også Langøydelen er oppskåret av mindre fjorder. Høyeste fjell her er Ol-Hansatinden på grensen til Hadsel i sør (749 meter over havet).

Sortland har midnattssol i perioden 23. mai – 23. juli.

Berggrunnen består i størstedelen av kommunen av prekambriske gneisbergarter som er blant de aller eldste bergartene her i landet (2900 – 2500 millioner år). Noe yngre, men likevel svært gamle dypbergarter tilhørende de såkalte Lofoten-eruptivene (blant annet granitt og granodioritt) har trengt gjennom disse gneisene enkelte steder, for eksempel rundt indre del av Godfjorden og nord for Møysalen på Hinnøya. Ellers forekommer dypbergarten gabbro i et område på Langøya, sørvest for kommunesenteret. I et gneisområde ved Jennestad nordvest for Sortland tettsted er det et mindre skiferfelt med en nedlagt grafittgruve.

Sortland ligger ved kysten, og har derav kystklima. Nabokommunene i vest, Bø og Øksnes, tar av mye av været, når det står på inn fra Norskehavet. Dette gir Sortland kommune et visst ly, når vestaværet står på som verst.

Det maritime klimaet tilsier imidlertid at det er jevnlig påfyll av nedbør, og Sortland har nedbør mer enn 200 dager i året.

Årsnedbør i perioden 1959 – 2021 har et gjennomsnitt på 1 383 millimeter.

Høyeste målte temperatur i kommunen, i perioden 1959 – 2021, er 31,0 grader Celsius. Denne temperaturen ble målt sommeren 2018. For å finne laveste temperatur i samme periode, må man tilbake til 1966, hvor det ble målt 19,0 minusgrader.

Kommunens middeltemperatur i perioden 1959 – 2021 ligger på 4,56 grader Celsius. Ser man siste tiårsperiode (2011 – 2021) ligger middeltemperaturen på 5,17 grader.

På østsiden av Sortlandssundet, på Hinnøya, bor i underkant av 30 prosent av kommunens befolkning. Her finner man også tettstedene Sigerfjord og Strand. Sigerfjord har 791 innbyggere, og Strand 754 innbyggere (2021).

Vest for Sortlandssundet ligger Langøya, med administrasjonssenteret Sortland. I overkant av 70 prosent av innbyggerne i kommunen bor på Langøya, hvorav de fleste i Sortland tettsted. Tettstedet har 5 492 innbyggere i 2021, noe som utgjør 52,5 prosent av innbyggertallet i kommunen. I alt bor 67,3 prosent av kommunens befolkning i tettsteder mot 71,7 prosent i fylket som helhet (2021).

Med unntak av perioden fra sist på 1950-tallet til midt på 1970-tallet har folketallet i Sortland (med dagens grenser) økt, til dels betydelig, i hele etterkrigstiden. I tiårsperioden 2011–2021 økte folketallet med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig mot 0,2 prosent i fylket som helhet. Av nordlandskommunene hadde bare Bodø og Vestvågøy større vekst i denne tiårsperioden.

Sortland tettsted fikk bystatus i 1997, etter vedtak i kommunestyret.

Tettstedet Sortland er, foruten å være administrasjonssenter i kommunen, et betydelig kommunikasjons- og skolesenter. Det er også det viktigste handels- og servicesenteret i Vesterålen. I Sortland finner en ellers hovedbasen for Kystvakten i Nord-Norge. Disse forholdene avspeiler servicenæringenes samlede andel av kommunens arbeidsplasser, 80 prosent mot 76 prosent i fylket som helhet (2020).

Jordbruk og fiske er viktig næringer i Sortland utenom tettstedene, og i underkant av fem prosent av arbeidsplassene i kommunen som helhet er i primærnæringene (2020). Jordbruket er særlig utbredt på Langøya, og domineres av et allsidig husdyrhold, særlig storfe og sau, men det drives også noe hønsehold. Kommunen har ellers størst grønnsaksareal blant kommunene i fylket nord for Salten.

Det ble i 2020 ilandført rundt 33 800 tonn fisk rundvekt i Sortland, til en total fangstverdi på rundt 580 millioner kroner. Den lokale fiskeflåten består for det meste av mindre båter. Flåten hjemmehørende i kommunen ilandførte i 2020 rundt 16 300 tonn lokalt, til en førstehåndsverdi på rundt 307 millioner kroner. Dette var for det aller meste torsk og lignende arter. Det meste av fangstene ilandføres utenfor kommunen.

Eidsfjorden på Langøya var tidligere kjent som en meget god sildefjord. Det fiskes fortsatt noe sild, makrell, lodde, med videre, men dette fisket foregår hovedsakelig utenfor kysten. Det drives adskillig havbruksvirksomhet i Sortlandssundet og i Eidsfjorden.

Industrien omfatter rundt 5,5 prosent av arbeidsplassene i Sortland. Inkluderer vi bygge- og anleggsvirksomhet, samt kraft- og vannforsyning utgjør næringene 19,3 prosent (2020). Næringen domineres av fem bransjer. Dette er næringsmiddelindustri, i første rekke fiskeforedling, verkstedindustri, særlig maskin- og metallvareindustri, gummi- plast- og mineralsk industri, blant annet en betongvarefabrikk, grafisk industri og bergverk. Innen næringsmiddelindustrien merkes særlig Vesteraalens AS i kommunesenteret med blant annet hermetikkindustri og produksjon av fiskeoljer.

Kommunen har fem utbyggede kraftanlegg. Dette er Vangpollen kraftverk innerst i Sigerfjorden (15,2 GWh), Djupfjorden I (23,5 GWh), Djupfjorden II (8,2 GWh), Strielv (7,5 GWh) og Blokken (0,5 GWh). Anleggene har til sammen en maksimal ytelse på 13,0 MW og en midlere årsproduksjon på 53,8 GWh. Største enkeltverk er Djupfjord I med 5,1 MW.

Sortlands rolle som regionalt senter avspeiles i at kommunen har arbeidsplassoverskudd og dermed netto innpendling. I 2020 pendlet totalt 1 143 arbeidere inn til jobb i kommunen, mens 1 012 pendlet ut for å jobbe i andre kommuner. Av innpendlerne til kommunen er de fleste bosatt i Hadsel.

Sortland er et trafikknutepunkt, og de fleste hovedveiene i Vesterålen møtes her. Riksvei 85 går i bro over Sortlandssundet og forbinder Langøya med Hinnøya og E 10 (Kong Olavs vei) i Gullesfjordbotn. På Langøya går fylkesvei 82 fra Sortland sørover til Hadseløya og via bilferge Melbu–Fiskebøl til E 10 (se Lofast). Fylkesvei 82 fortsetter fra Sortlandsbrua langs vestsiden av Hinnøya nordover til Andøya.

Fra kommunesenteret går ellers fylkesvei 820 vestover rundt botnen av Eidsfjorden og til Bø lengst sørvest på Langøya. Fra Strand innerst i Eidsfjorden fører fylkesvei 821 nordover til Myre, kommunesenteret i Øksnes.

Sortland har daglige anløp av kystruten, både i nordgående- og sørgående retning.

Lengst sør på Langøya, 23 kilometer fra Sortland tettsted, ligger Stokmarknes lufthavn Skagen. Flyplassen forbinder området med regionsentrene Bodø og Tromsø igjennom kommersielt drevne flyruter. Fra april 2022 er flyplassen inne på rutenettet som driftes med tilskudd fra Staten (FOT-ruter).

Hovedbasen for Kystvakten i Nord-Norge er etablert i Sortland tettsted. Her ligger også Sortland videregående skole med varierte studieretninger og med en avdeling på Kleiva for naturbruk og helse og oppvekst (tidligere Kleiva landbruksskole), åtte km sør for kommunesenteret. I tettstedet er det idrettshall med svømmebasseng. I Ånstadblåheia nordøst for kommunesenteret ligger Vesterålens eneste alpinanlegg og på Kjerringnes på Hinnøya sør for Sortlandsbrua Vesterålens eneste golfbane.

Sortland hører til Nordland politidistrikt, Midtre Hålogaland tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Vesterålen regionråd sammen med Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen og Øksnes.

Sortland kommune svarer til soknet Sortland i Vesterålen prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sortland til Vesteraalens og Lofotens fogderi i Nordlands amt.

Sortland ble opprettet i 1837 ved innføringen av det kommunale selvstyret. Kommunen hadde uendrete grenser frem til 1963 da den fikk to utvidelser. Områdene omkring indre og vestre del av Eidsfjorden ble overført fra Hadsel kommune, og samtidig ble Holmområdet ved Gavlfjorden lengst sør i den daværende Langenes kommune overført til Sortland. Sortland fikk sine nåværende grenser i 2000, da området rundt Godfjorden nord på Hinnøya ble overført fra Kvæfjord kommune i Troms.

Fjellet Reka (605 meter over havet) ligger vest for botnen av Eidsfjorden, og er blitt kalt Norges merkeligste fjell på grunn av sin svaie rygg. I havnehagen på Sortland videregående skole, avdeling Kleiva, tidligere landbruksskole, kan man ennå se den sjeldne nordlandshesten.

Vedrørende avisutgivelser i kommunen og aktiviteten rundt «Kulturfabrikken» i kommunesenteret, se Sortland tettsted.

Kommunevåpenet (godkjent 1985) har en gull borg med tre ikke-krenelerte tårn mot en blå bakgrunn; henspiller på Sortland som Vesterålens «port» både landverts og sjøverts; bakgrunnsfargen henspiller på havet.

Navnet er opprinnelig et gårdsnavn, av norrønt S(v)ortuland, første ledd antakelig et elvenavn, Svarta, laget til fargen svart.

• Sortland – tettstedet
• Nordland

• Kari Linbekk m. fl-: Lofoten og Vesterålens historie, 3 bind, utgitt av kommunene i Lofoten og Vesterålen 1978-2005
• Aspen, Aslaug Holten: Sortland tettsted: en historikk 1900-1940, 1995
• Borgos, Johan: Sortland bygdebok, b. 1: Gård og slekt, 2001
• Guttormsen, Helge: Sortlands historie, b. 1: Swartalande : Sortlands historie fra de eldste tider opp til 1720 e. Kr., 1990
• Lofoten og Vesterålens historie, 1978-1995, 3 b.

• Sortland kommunes nettsider