Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Bindal, kommune i Nordland fylke, Sør-Helgeland, omkring Bindalsfjorden og ytre del av Tosenfjorden (Tosen) innenfor. Bindal, som også omfatter også nordøstre del av øya Austra, er den sørligste kommunen i Nordland.

Bindal ble opprettet som kommune 1837 i forbindelse med innføringen av det lokale selvstyret. Siden har kommunen bare hatt en endring i grensene, i 1964 da området Tosen–Lande rundt indre del av Tosenfjorden, et området uten direkte veiforbindelse med resten av kommunen, ble overført til Brønnøy.

Bindal grenser til Sømna i nordvest, Brønnøy i nord, Grane i øst, og til Nord-Trøndelag i sørøst (Namsskogan), sør (Høylandet og Nærøy) og sørvest (Leka).

Natur

Berggrunnen i Bindal hører til den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese) og er i hovedsak av vulkansk opprinnelse, vesentlig granitter og dioritter. Fra Åbygda sørøst for administrasjonssenteret Terråk og nordøstover til Tosenfjorden går et belte bestående av omdannete og i atskillig grad kalkholdige avsetningsbergarter, blant annet glimmerskifer, gneis og marmor. På Austra består berggrunnen av gneis omdannet i kaledonsk tid.

Landformene i kommunen er preget av kolleformede fjell, de fleste 600–900 moh. Høyeste fjell er Tjeldviktinden (1088 moh.) på grensen mot Brønnøy og Heilhornet (1058 moh.), begge bestående av granitt. Heilhornet, som har en særpreget, kjegleform sett fra vest, ligger innerst på Bindalshalvøya, halvøya mellom Bindalsfjorden/Sørfjorden og Kjella, fjorden som skjærer sørover mellom Austra og Bindalshalvøya. Det heter seg at fra toppen av Heilhornet kan en se sju kirker. Fjorder og sund stykker opp kommunen, og Bindalsfjorden og dens fortsettelse mot nordøst, Tosenfjorden, deler Bindal i to deler. I vest hører den nordøstlige del av halvøya Austra og en rekke ubebodde øyer og skjær i og utenfor Røingen, Bindalsfjordens ytre del, med til Bindal.

Flere av elvene i Bindal er lakseførende, først og fremst Åbjøra. Her utgjorde 2014 den samlede fangsten 1529 kg hvorav 62 prosent laks. Votnmyra ved grensen i nord mot Brønnøy er vernet. I Blindkjølen naturreservat er barskogen vernet; for øvrig verneverdig løvskogsområde (bl.a. nordlandsasal) ved Reppen øst for Tosenfjorden. Flere steder finnes jettegryter, bl.a. på Stavøya i Bindalsfjorden.

Bosetning

Størstedelen av befolkningen bor i den sørvestlige delen av kommunen; her bor mer enn 9/10 av befolkningen på rundt halvparten av arealet. I 2015 hadde Bindals eneste tettsted, administrasjonssenteret Terråk, som ligger innerst i Bindalsfjorden, 35 prosent av befolkningen. Ytterligere 34 prosent bodde på Bindalshalvøya, hvor særlig det lave Bindalseidet, som går vest-øst tvers over halvøya, er tett befolket. Ellers er det mindre bygdesamfunn i dalføret ved Åbygda sørøst for Terråk, på østsiden av Bindalsfjorden noe innenfor Terråk, ved botnen av Kjella, og på Austra.

Folketallet i kommunen har jevnt over gått tilbake siden den annen verdenskrig, fra 2617 innbyggere i for eksempel 1950 til 1478 innbyggere i 2015, en reduksjon på 44 prosent (etter dagens kommunegrenser) på 65 år. I tiårsperioden 2005-15 gikk folketallet i Bindal ned med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig mot en nedgang på 0,1 prosent i Helgeland og en vekst på 0,2 prosent for hele fylket.

Næringsliv

Skogen dekker i alt 32 prosent av kommunens arealer og består mest av gran, men også atskillig furu, og Bindals næringsliv har tradisjonelt vært preget av skogbruk, trelast-/trevarindustri og båtbygging. 

Jord- og skogbruk er fortsatt dominerende næringer, og primærnæringene omfattet 2014 16 prosent av kommunens arbeidsplasser. Jordbruk blir særlig drevet på Bindalshalvøya, i Kjella lenger vest og i Åbygda. Driften er basert på storfehold og sauehold. Halvparten av skogen i Bindal tilhører gårdene, og over halvparten av gårdene har mer enn 100 dekar skog. Det ble 2014 avvirket 7000 m3, i det alt vesentlige gran. Det er fiskeoppdretts- og smoltanlegg i ytre del av kommunen, og det drives noe reindrift i fjellområdene. Tradisjonelt fiske betyr imidlertid i dag lite i kommunen.

Tradisjonelt har skogen gitt opphav til båtbygging (bindalsfæring) som ble drevet som håndverk om vinteren på gårdene. Det drives fortsatt noe båtbygging, nå til fritidsbruk. Båtbyggeri i Alslia. På Terråk lå kommunens største industribedrift Bindalsbruket, med sagbruk og trevareindustri med vekt på produksjon av dører. Etter konkurs 2013 er det arbeidet med ny drift, men ved årskiftet 2015/16 er det ikke kommet avklaring om ny drift. Dette er bakgrunnen for at bare 3 prosent av Bindals arbeidsplasser 2014 var i industri, 11 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning, langt under fylkesgjennomsnittet på henholdsvis 9 og 19 prosent.

Så sent som i 2009 ble mulighetene for drift av gullforekomstene i Kolsvika på østsiden av Tosenfjorden vurdert. Selskapet bak undersøkelsene ble senere solgt til nye eiere som heller ikke ville satse på forekomsten.

Bindal har en stor og allsidig utbygd turistrafikk.

Bindal er en mellomstor kraftkommune. Det er per 2015 utbygd to kraftverk i kommunen som til sammen har en maskininstallasjon på 133 MW og en midlere årsproduksjon på 565 GWh. Det klart største er Kolsvik i Åbjøravassdraget på østsiden av Tosenfjorden (128 MW og 549 GWh).

Av kommunens bosatte yrkestakere hadde 30 prosent arbeid utenfor kommunen i 2014, 11 prosent i nabokomunene i Nord-Trøndelag, Vikna og Nærøy, og 6 prosent i de to nærmeste på helgelandskysten, Brønnøy og Sømna.

Samferdsel

Hovedveien langs kysten nordover til Bodø, Rv. 17, går gjennom Bindal langs vestsiden av Bindalshalvøya, og er forbundet i nord med ferge fra Holm til Vennesund i Sømna. Fra Årsandøy går Fv. 801 til Terråk; Fv. 1 fører rundt Osan videre til Åbygda. Fra Kjelleidet tar Fv. 802 av mot Austra. Hurtigbåtrute gir Terråk og Bindalseidet forbindelse med flere av bygdene rundt Bindalsfjorden.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Bindal hører til Nordland politidistrikt, Brønnøy tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sør-Helgeland regionråd sammen med BrønnøySømnaVega og Vevelstad.

Bindal kommune tilsvarer soknet Bindal i Sør-Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Bindal til Søndre Helgelands fogderi i Nordlands amt.

Delområder og grunnkretser i Bindal

For statistiske formål er Bindal kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 15 grunnkretser: Sør-Kjella, Nord-Kjella, Sør-Vestrand, Nord-Vestrand, Røytvoll, Skjelsviksjøen, Bindalseidet, Sørfjord, Øksningen, Terråk, Brevik, Sel- og Harangsfjord, Åbygda, Åbjøra og Urvold-Kolsvik.

Historikk og kultur

Et par km øst for Terråk ligger Vassås kirke (fra 1734). På Vassås ligger også Bindal bygdetun på den gamle husmannsplassen Solheim. I Terråk ligger Helgeland museum, avdeling Bindal, med Bindal museum. I 1805 ble Nordlands postkontor opprettet på Terråk, og frem til 1865 ble all post til fylket sortert her. Postkontoret utgjør i dag en del av Bindal museum. Bindal har lange båtbyggertradisjoner, noe som også dokumenteres i museet. Det arrangeres årlige nordlandsbåtregattaer.

Rundt om i kommunen er det mange arkeologiske kulturminner helt fra steinalderen, men de vesentligste funnene er av gravhauger og gravrøyser fra jernalderen.

Polarforskeren Otto N. K. Sverdrup (1854–1930), som blant annet var skipsfører på "Fram", ble født og vokste opp på Hårstad (Horstad) i Åbygda.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1990) har seks gull nagler samlet i rosett mot en blå bakgrunn, et gammelt heraldisk motiv som for kommunen symboliserer båtsøm og båtbyggertradisjoner. Tallet seks skal referere til antall skolekretser.

Navnet kan være av elvenavnet Binna, eldre Birna, norrønt bjǫrn, 'binne, bjørn', men kan også være av samisk opprinnelse. Se ellers elvenavnet Åbjøra.

Anbefalt lenke

Videre lesning

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 07.04.2016

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Bindal

Geir Thorsnæs

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.