Terråk, bygd på Bindal. Av /Wikimedia Commons. Begrenset gjenbruk

Bindal

Faktaboks

Landareal
1 192 km²
Innbyggertall
1 406 (2022)
Administrasjonssenter
Terråk
Fylke
Nordland
Innbyggernavn
bindaling
Målform
bokmål
Kommunenummer
1811
Høyeste fjell
Tjeldviktinden, Tsoevtsetjahke (1088 moh.)

Kommunevåpen

Bindal. Sørfjorden med Heilhornet, 1058 moh. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Bindal er en kommune i Nordland fylke, helt sør på Helgeland. Kommunen omkranser Bindalsfjorden og ytre del av Tosenfjorden (Tosen) innenfor. Bindal, som også omfatter nordøstre del av øya Austra, er den sørligste kommunen i Nordland.

Bindal grenser til Sømna i nordvest, Brønnøy i nord, Grane i øst, og til Trøndelag fylke i sørøst (Namsskogan), sør (Høylandet og Nærøy) og sørvest (Leka).

Tettstedet Terråk er administrasjonssenter i Bindal kommune.

Natur og geologi

Av /Store norske leksikon ※.

Landformene i kommunen er preget av kolleformede fjell, de fleste ligger i 600–900 meters høyde over havet. Høyeste fjell er Tjeldviktinden (1088 meter over havet) og Heilhornet (1058 meter over havet), begge bestående av granitt. Tjeldviktinden ligger på grensen mot Brønnøy, mens Heilhornet, som har en særpreget, kjegleform sett fra vest, ligger innerst på Bindalshalvøya – mellom Bindalsfjorden/Sørfjorden og Kjella, fjorden som skjærer sørover mellom Austra og Bindalshalvøya. Det heter seg at fra toppen av Heilhornet kan en se sju kirker.

Fjorder og sund stykker opp kommunen, og Bindalsfjorden og dens fortsettelse mot nordøst, Tosenfjorden, deler kommunen i to. I vest hører den nordøstlige del av halvøya Austra og en rekke ubebodde øyer og skjær i og utenfor Røingen, Bindalsfjordens ytre del, med til Bindal.

Flere av elvene i Bindal er lakseførende, først og fremst Åbjøra. Her utgjorde i 2021 den samlede fangsten 3684 kilo hvorav 66,7 prosent var laks.

Berggrunnen i Bindal hører til den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese) og er i hovedsak av vulkansk opprinnelse, vesentlig granitter og dioritter. Fra Åbygda sørøst for administrasjonssenteret Terråk og nordøstover til Tosenfjorden går et belte bestående av omdannete og i atskillig grad kalkholdige avsetningsbergarter, blant annet glimmerskifer, gneis og marmor. På Austra består berggrunnen av gneis omdannet i kaledonsk tid.

Verneområder

Kommunen har fem naturreservat og ett landskapsvernområde. Allerede i 1983 ble Votnmyra naturreservat etablert. Votnmyra ligger ved grensen i nord mot Brønnøy.

I Blindkjølen naturreservat er barskogen vernet. For øvrig finnes verneverdig løvskogsområde (blant annet nordlandsasal) ved Reppen øst for Tosenfjorden. Flere steder finnes jettegryter, blant annet på Stavøya i Bindalsfjorden.

På øyene utenfor Bindal, Brønnøy og Sømna kommuner finner man Hensteinen, Horsvær og Gimsan fuglefredningsområde. Området, som dekker flere mindre øyer og holmer i tillegg til sjøområde, ble opprettet 2002 for å ivareta vern av sjøfuglenes hekkeområder. Dette fredningsområdet ligger også innenfor Horsvær naturreservat.

Klima

I Bindal finner man en blanding av kystklima og innlandsklima, noe som også er delårsak til at kommunen er en omfattende jordbrukskommune. Dette fører også til at svingningene mellom høyeste og laveste målte temperatur kan være ganske stor.

Det finnes ingen meteorologiske målestasjoner med historiske data for Bindal kommune, men den nærmeste er på Kvaløyfjellet – rett på nordsiden av kommunegrensen mot Sømna. Høyeste målte temperatur siste årene finner man i 2019, da det ble målt 30,6 grader celsius. Ved samme målestasjon ble laveste temperatur målt til 15,5 kuldegrader i 2016. Middeltemperaturen ved målestasjonen er 4,8 grader.

Årsnedbøren i området er i snitt målt til 1459 millimeter, beregnet i perioden 1985–2021.

Bosetning

Folketallsutvikling - Bindal

1990 2095
1995 2042
2000 1921
2005 1778
2010 1601
2015 1482
2020 1426
Kilde: SSB

Størstedelen av befolkningen bor i den sørvestlige delen av kommunen, hvor man finner mer enn 90 prosent av befolkningen på rundt halvparten av kommunens areal. I 2022 hadde Bindals eneste tettsted, administrasjonssenteret Terråk, som ligger innerst i Bindalsfjorden, 36,6 prosent av befolkningen. Ytterligere 32 prosent bodde på Bindalshalvøya, hvor særlig det lave Bindalseidet, som går vest-øst tvers over halvøya, er tett befolket. Ellers er det mindre bygdesamfunn i dalføret ved Åbygda sørøst for Terråk, på østsiden av Bindalsfjorden noe innenfor Terråk, ved botnen av Kjella, og på Austra.

Folketallet i kommunen har jevnt over gått tilbake siden andre verdenskrig, fra 2617 innbyggere i 1950 til 1406 innbyggere i 2022, en reduksjon på 46 prosent (etter dagens kommunegrenser) i løpet av 72 år. I tiårsperioden 2012–2022 gikk folketallet i Bindal ned med gjennomsnittlig 0,1 prosent årlig. Dette er identisk med nedgangen på Helgeland som enhet, men er i motsetning til hele fylket, som totalt sett har en vekst på 0,2 prosent.

Næringsliv

Av .
Lisens: C0

Skogen dekker i alt 32 prosent av kommunens arealer og består mest av gran, men også atskillig furu, og Bindals næringsliv har tradisjonelt vært preget av skogbruk, trelast-/trevareindustri og båtbygging. Bindal har opp gjennom historien vært et av de mest sentrale stedene for bygging av nordlandsbåter, og særlig bindalsfæringen.

Jord- og skogbruk er fortsatt dominerende næringer, og i 2021 omfattet primærnæringene 15,4 prosent av kommunens arbeidsplasser. Jordbruk blir særlig drevet på Bindalshalvøya, i Kjella lenger vest og i Åbygda. Driften er hovedsakelig basert på storfe- og sauehold. Halvparten av skogen i Bindal tilhører gårdene, og over halvparten av gårdene har mer enn 100 dekar skog. I 2020 ble det avvirket 2 031 kubikkmeter, i det alt vesentlige gran.

Det er fiskeoppdretts- og smoltanlegg i ytre del av kommunen, og det drives noe reindrift i fjellområdene. Tradisjonelt fiske har imidlertid liten betydning i kommunen i dag.

Tradisjonelt har skogen gitt opphav til båtbygging (bindalsfæring) som ble drevet som håndverk på gårdene om vinteren. Det drives fortsatt noe båtbygging, nå til fritidsbruk. Det ligger et båtbyggeri i Alslia.

Terråk lå kommunens største industribedrift Bindalsbruket, med sagbruk og trevareindustri med vekt på produksjon av dører, men bruket gikk konkurs i 2013. På det meste var 130 personer ansatt ved fabrikken. Konkursen er bakgrunnen for at bare seks prosent av Bindals arbeidsplasser i 2021 var innen industri. Inkluderer man også bygge- og anleggsvirksomhet, samt kraft- og vannforsyning, så kommer andelen opp i 16 prosent. Dette er langt under fylkesgjennomsnittet på 19 prosent.

Bindal har i tillegg en stor og allsidig utbygd turistnæring.

Bindal er en mellomstor kraftkommune. Det er per 2022 utbygd fire kraftverk i kommunen som til sammen har en maskininstallasjon på 148,2 MW og en midlere årsproduksjon på 614,1 GWh. Det klart største er Kolsvik i Åbjøravassdraget på østsiden av Tosenfjorden (128 MW og 549,1 GWh).

Av kommunens bosatte yrkestakere hadde 29 prosent arbeid utenfor kommunen i 2021. Disse jobber hovedsakelig i nabokommunene i Trøndelag, Vikna og Nærøy, samt i de to nærmeste kommunene på helgelandskysten, Brønnøy og Sømna.

Samferdsel

Hovedveien langs kysten nordover til Bodø, fylkesvei 17 («Kystriksveien»), går gjennom Bindal langs vestsiden av Bindalshalvøya, og er forbundet i nord med ferje fra Holm til Vennesund i Sømna. Fra Årsandøy går fylkesvei 801 til Terråk. Her fører fylkesvei 1 rundt Osan videre til Åbygda. Fra Kjelleidet tar fylkesvei 802 av mot Austra. Hurtigbåtrute gir Terråk og Bindalseidet forbindelse med flere av bygdene rundt Bindalsfjorden.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Bindal hører til Nordland politidistrikt, Helgeland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sør-Helgeland regionråd sammen med Brønnøy, Sømna, Vega og Vevelstad.

Bindal kommune tilsvarer soknet Bindal i Sør-Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Bindal til Søndre Helgelands fogderi i Nordlands amt.

Delområder og grunnkretser i Bindal

For statistiske formål er Bindal kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 15 grunnkretser: Sør-Kjella, Nord-Kjella, Sør-Vestrand, Nord-Vestrand, Røytvoll, Skjelsviksjøen, Bindalseidet, Sørfjord, Øksningen, Terråk, Brevik, Sel- og Harangsfjord, Åbygda, Åbjøra og Urvold-Kolsvik.

Historikk og kultur

Kronologi - Bindal kommune

1733

Vassås kirke innvies

1805

Nordlands postkontor etableres på Terråk

1837

Bindal kommune opprettes

1854

Otto Sverdrup blir født

1888

Solstad kirke innvies

1907

Bindal Sparebank etableres

1909

Indre Bindalens Telefonselskab etableres

1922

Nordhorsfjord handelssted brenner ned til grunnen

1923

Funn av gullåre ved Tosenfjorden

1928

Bindalsbruket brenner ned til grunnen

1934

Bindalsbruket gjenåpnes etter brann

2013

Bindalsbruket går konkurs

Av /Fotoarkivet NTM.
Lisens: C0

Bindal ble opprettet som kommune i 1837 i forbindelse med innføringen av det lokale selvstyret. Siden har kommunen bare hatt én endring i grensene, i 1964 da området Tosen–Lande rundt indre del av Tosenfjorden, et område uten direkte veiforbindelse med resten av kommunen, ble overført til Brønnøy.

Som en del av kommunereformen, ble Bindal i 2017 av Stortinget vedtatt sammenslått med Leka, Nærøy og Vikna, men sammenslåingen ble ikke gjennomført.

Ikke langt fra ferjeleiet på Holm finner man Solstad kirke. Dette er en langkirke bygget i tre, og som sto ferdig i 1888. Kirken har 300 sitteplasser.

To kilometer nordøst for Terråk ligger Vassås kirke. Kirken er en åttekantet tømmerkirke, som sto ferdig i 1733. Kirken har 280 sitteplasser. På Vassås ligger også Bindal bygdetun på den gamle husmannsplassen Solheim.

I Terråk ligger Bindal museum, en avdeling av Helgeland Museum. I 1805 ble Nordlands postkontor opprettet på Terråk, og frem til 1865 ble all post til fylket sortert her. Postkontoret utgjør i dag en del av Bindal museum. Bindal har lange båtbyggertradisjoner, noe som også dokumenteres i museet. Det arrangeres årlige regattaer for nordlandsbåter.

I 1923 ble det gjort funn av en stor gullåre ved Tosenfjorden. Flere aktører har forsøkt seg med leting og utvinning av gull i området, men uten at områdene ble ansett som drivverdig. Så sent som i 2009 ble mulighetene for drift av gullforekomstene i Kolsvika på østsiden av Tosenfjorden vurdert. Selskapet bak undersøkelsene ble senere solgt til nye eiere som heller ikke ville satse på forekomsten.

Rundt om i kommunen er det mange arkeologiske kulturminner helt fra steinalderen, men de vesentligste funnene er av gravhauger og gravrøyser fra jernalderen.

Polarforskeren Otto N. K. Sverdrup (1854–1930), som blant annet var skipsfører på polarskuta «Fram», var født og oppvokst på Hårstad (Horstad) i Åbygda.

Navn og kommunevåpen

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kommunevåpenet (godkjent 1990) har seks gullnagler samlet i rosett mot en blå bakgrunn, et gammelt heraldisk motiv som for kommunen symboliserer båtsøm og båtbyggertradisjoner. Tallet seks skal referere til antall skolekretser.

Navnet kan være av elvenavnet Binna, eldre Birna, norrønt bjǫrn, «binne, bjørn», men kan også være av samisk opprinnelse. Se ellers elvenavnet Åbjøra.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Sylten, Håvard (red.): Bindal bygdebok : Gård og slekt, 1999–2013, fire bind, isbn 82-91134-25-1
  • Sylten, Mikal: Bindalsboken, 1955

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg