Hemsedal

Landskapet er sterkt preget av de kaledonske skyvedekkene. Disse er harde og motstandsdyktige og utgjør berggrunnen i fjellet over ca. 1000–1100 moh. Høyest når Høgeloft på Jukleegga (1920 moh.) på grensen til Lærdal. Vest for hoveddalføret når Raudbergnut på Raudbergskarvet 1819 moh. Under skyvedekkene ligger eldre bergarter, dels sparagmitt, dels omvandlede kambrosiluriske skifere (fyllitt og glimmerskifer). Disse er mindre motstandsdyktige mot erosjon. Ettersom de harde skyvedekkene er skjøvet slik at de er blitt liggende over de løsere avsetningene, danner de flere steder høye, bratte skrenter. Mest markert er dette i Skogshorns øst- og sørvegg. Skogshorn (1728 moh.) rager 700–800 m over vidda i øst og sør. I dalbunnen i hoveddalføret er det sparagmitt i Tuv-området, fyllitt i området rundt Hemsedal tettsted (Trøim) og grunnfjell nedenfor Torset.

Bosetningen er i stor grad konsentrert til hoveddalføret ved tettstedet og administrasjonssenteret Hemsedal tettsted (Trøim) og kommunens andre to tettsteder, Svøo og Tuv, noen km henholdsvis nedenfor og ovenfor administrasjonssenteret. I alt bodde 63 prosent av kommunens befolkning i tettsteder i 2016.

Det er fast bosetning i Mørkedalen (det vestlige hoveddalføret ovenfor Tuv) til 5–6 km ovenfor Tuv, samt på Bjøberg ved Rv. 52 rundt 1000 moh. I Grøndalen (det østlige hoveddalføret ovenfor Tuv) når den faste bosetningen rundt 10 km ovenfor Tuv. Helt i øst ligger grenda Lykkja 830–900 moh. i sollia over Tisleifjorden og Storevatnet. Disse sjøene har avløp ved Tisleia til Valdres.

Sterk utbygging av reiselivet har gitt Hemsedal en til dels sterk befolkningsvekst siden 1970-årene. I tiårsperioden 2007-17 økte folketallet med gjennomsnittlig 2,2 prosent årlig mot 0,4 prosent i de seks hallingdalskommunene samlet og 1,2 prosent i hele Buskerud i samme periode.

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er det varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet som målt etter sysselsettingen er Hemsedals viktigste næring med 22 prosent av arbeidsplassene i kommunen (2015).

Samlet har industri og bygge- og anleggsvirksomhet 20 prosent av arbeidsplassene, industrien alene fire prosent (2015). Det aller meste av industrien finner en i næringsmiddel- (mange lokalmatprodusenter) og møbelindustri, samt gummi-/plast-/ mineralsk industri med henholdsvis 58, 19 og 10 prosent av industriens arbeidsplasser (2014).

Hemsedal er en relativt liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 285 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fire kraftverk i kommunen, høyest gjennomsnittproduksjon har Hemsil I (i drift fra 1960) som også har høyeste fallhøyde med 540 meter.

Jordbruket omfatter sju prosent av de sysselsatte med arbeid i Hemsdal (2015). Det domineres helt av husdyrhold og har hovedvekt på storfehold; av buskerudkommunene har bare Modum og Ringerike flere storfe enn Hemsedal (2016). Det holdes også en del sau. Brukene er gjennomgående store og relativt lettdrevne.

Turismen er bygd sterkt ut siden 1970-årene, og det er særlig satset på vinterturisme, med store alpinanlegg, blant annet Hemsedal Skisenter. Det er en rekke hoteller, pensjonater, campingplasser, hyttegrender m.m. i kommunen.

Gjennom Hemsedal går Rv. 52 (Gol–Lærdal). Den følger Mørkedalen opp til fjellovergangen på 1137 moh. ved grensen til Sogn og Fjordane. Private veier over fjellet til Vestre Slidre i øst og Ål/Hol i vest. På Rv. 52 går de fleste ekspressbussene mellom Oslo og Sogn og Fjordane.

Hemsedal hører til Sør-Øst politidistrikt, Hallingdal tingrett og Borgarting lagmannsrett. Hemsedal kommune svarer til soknet Hemsedal i Hallingdal prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Hallingdal regionråd sammen med Flå, Gol, Hol, Nes og Ål.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hemsedal til Ringerike og Hallingdal fogderi i Buskerud amt.

Hemsedal kirke, langkirke i tre, bygd 1882. Lykkja kapell, bygd 1961–62. Norges Høgfjellsskole driver bl.a. opplæring i ski- og brevandring.

Kommunevåpenet (godkjent 1992) har et gull gaupehode mot en rød bakgrunn; gaupe finnes i kommunen.

Navnet kjennes som Hæmsodall fra 1365. Det kommer trolig av Hemsa, eldre navn på elven Hemsil.

• Hemsedal kommunes nettsider

• Anbefalt litteratur