Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Hemsedal, kommune i Buskerud fylke, omfatter størstedelen av den egentlige Hemsedal, sidedalen til Hallingdal nordvest for Gol, og fjellene omkring. Hemsedal er en utpreget fjellbygd med 80 prosent av arealet over 900 moh. og laveste punkt (Hemsils nivå på grensen til Gol) på ca. 550 moh.

Hemsedal ble opprettet som kommune i 1897 ved utskilling fra Gol. Hemsdal grenser i nordvest til Lærdal kommune, Sogn og Fjordane, i nordøst til Vang, Vestre Slidre og Nord-Aurdal kommuner, Oppland, i sørøst til Gol og i sørvest til Ål.

Landskapet er sterkt preget av de kaledonske skyvedekkene. Disse er harde og motstandsdyktige og utgjør berggrunnen i fjellet over ca. 1000–1100 moh. Høyest når Høgeloft på Jukleegga (1920 moh.) på grensen til Lærdal. Vest for hoveddalføret når Raudbergnut på Raudbergskarvet 1819 moh. Under skyvedekkene ligger eldre bergarter, dels sparagmitt, dels omvandlede kambrosiluriske skifere (fyllitt og glimmerskifer). Disse er mindre motstandsdyktige mot erosjon. Ettersom de harde skyvedekkene er skjøvet slik at de er blitt liggende over de løsere avsetningene, danner de flere steder høye, bratte skrenter. Mest markert er dette i Skogshorns øst- og sørvegg. Skogshorn (1728 moh.) rager 700–800 m over vidda i øst og sør. I dalbunnen i hoveddalføret er det sparagmitt i Tuv-området, fyllitt i området rundt Hemsedal tettsted (Trøim) og grunnfjell nedenfor Torset.

Bosetningen er i stor grad konsentrert til hoveddalføret ved tettstedet og administrasjonssenteret Hemsedal tettsted (Trøim) og kommunens andre tettsted, Svøo, noen km lenger nede. I alt bodde 53 prosent av kommunens befolkning i tettsteder i 2013.

Det er fast bosetning i Mørkedalen (det vestlige hoveddalføret ovenfor Tuv) til 5–6 km ovenfor Tuv, i Grøndalen (det østlige hoveddalføret ovenfor Tuv) til ca. 10 km ovenfor Tuv. Helt i øst ligger grenda Lykkja 830–900 moh. i sollia over Tisleifjorden og Storevatnet. Disse sjøene har avløp ved Tisleia til Valdres.

Sterk utbygging av reiselivet har gitt Hemsedal en til dels sterk befolkningsvekst siden 1970-årene. I tiårsperioden 2004-14 økte folketallet med gjennomsnittlig 2,0 prosent årlig mot 0,3 prosent i hallingdalskommunene og 1,2 prosent i hele Buskerud i samme periode. 

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er det varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet som målt etter sysselsettingen er  Hemsedals viktigste næring med 21 prosent av arbeidsplassene i kommunen (2013).

Samlet har industri og bygge- og anleggsvirksomhet 18 prosent av arbeidsplassene, industrien alene 5 prosent (2013). Det aller meste av industrien finner en i næringsmiddel- (mange lokalmatprodusenter) og møbelindustri, samt i bergverk (steinbrudd), henholdsvis 56, 21 og 14 prosent av industriens arbeidsplasser (2011).

Hemsedal er en relativt liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 285 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fire kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 540 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Hemsil I kraftverk (i drift fra 1960).

Jordbruket omfatter 6 prosent av de sysselsatte i Hemsdal (2013). Det domineres helt av husdyrhold og har hovedvekt på storfe; av buskerudkommunene har bare Nore og Uvdal og Modum flere storfe enn Hemsedal (2012). Det holdes også en del sau. Brukene er gjennomgående store og relativt lettdrevne.

Turismen er bygd sterkt ut siden 1970-årene, og det er særlig satset på vinterturisme, med store alpinanlegg, bl.a. Hemsedal Skisenter. Det er en rekke hoteller, pensjonater, campingplasser, hyttegrender m.m. i kommunen.

Gjennom Hemsedal går Rv. 52 (Gol–Lærdal). Den følger Mørkedalen opp til fjellovergangen på 1137 moh. ved grensen til Sogn og Fjordane. Private veier over fjellet til Vestre Slidre i øst og Ål/Hol i vest. På Rv. 52 går de fleste ekspressbussene mellom Oslo og Sogn og Fjordane.

Hemsedal hører til Sør-Øst politidistrikt, Hallingdal tingrett og Borgarting lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hallingdal regionråd sammen med FlåGolHolNes og Ål.

Hemsedal kommune tilsvarer soknet Hemsedal i Hallingdal prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hemsedal til Ringerike og Hallingdal fogderi i Buskerud amt.

For statistiske formål er Hemsedal kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 8 grunnkretser: Trøim, Tuv, Lio, Grøndalen, Thorset, Ulsåk, Aalrust og Lykkja.

Hemsedal kirke, langkirke i tre, bygd 1882. Lykkja kapell, bygd 1961–62. Norges Høgfjellsskole driver bl.a. opplæring i ski- og brevandring.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.