Hemsedal

Landskapet er sterkt preget av de kaledonske skyvedekkene. Disse er harde og motstandsdyktige og utgjør berggrunnen i fjellet over cirka 1000–1100 meter over havet. Høyest når Høgeloft på Jukleegga (1920 meter over havet) på grensen til Lærdal. Vest for hoveddalføret når Raudbergnuten på Raudebergskarvet 1819 meter over havet.

Under skyvedekkene ligger eldre bergarter, dels sparagmitt, dels omdannede kambrosiluriske skifere (fyllitt og glimmerskifer). Disse er mindre motstandsdyktige mot erosjon. Ettersom de harde skyvedekkene er skjøvet slik at de er blitt liggende over de løsere avsetningene, danner de flere steder høye, bratte skrenter. Mest markert er dette i Skogshorns øst- og sørvegg. Skogshorn (1728 meter over havet) rager 700–800 meter over vidda i øst og sør. I dalbunnen i hoveddalføret er det sparagmitt i Tuv-området, fyllitt i området rundt Hemsedal tettsted (Trøim) og grunnfjell nedenfor Torset.

Hoveddalføret deler seg ved Tuv i Mørkedalen med Mørkedøla i vest og Grøndalen med Grøndøla i øst. Mørkedalen leder opp til fjellovergangen på riksvei 52 mot Lærdal ved Eldrevatnet (1137 meter over havet).

Bosetningen er i stor grad konsentrert til hoveddalføret ved tettstedet og administrasjonssenteret Hemsedal tettsted (Trøim) og kommunens andre tettsted, Svøo, noen kilometer nedenfor administrasjonssenteret. I alt bodde 57 prosent av kommunens befolkning i tettsteder i 2019.

Det er fast bosetning i Mørkedalen til noe ovenfor Tuv, samt på Bjøberg ved riksvei 52 vel 1000 meter over havet. I Grøndalen når den faste bosetningen rundt ti kilometer ovenfor Tuv. Helt i øst ligger grenda Lykkja 830–900 meter over havet i sollia over Tisleifjorden og Storevatnet, sjøer som har avløp ved Tisleia til Valdres.

Sterk utbygging av reiselivet har gitt Hemsedal en til dels sterk befolkningsvekst siden 1970-årene. I tiårsperioden 2010–2020 økte folketallet med gjennomsnittlig 1,8 prosent årlig mot 0,2 prosent i de seks hallingdalskommunene samlet og 1,5 prosent i hele Viken fylke i samme periode.

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er det varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet som målt etter sysselsettingen er Hemsedals viktigste næring med 22 prosent av arbeidsplassene i kommunen (2019). Dette er i første rekke et resultat av veksten i turisttrafikken i kommunen. Denne er sterkt utbygd siden 1970-årene, og det er særlig satset på vinterturisme, med store alpinanlegg, blant annet Hemsedal Skisenter. Det er en rekke hoteller, pensjonater, campingplasser, hyttegrender med mer i kommunen.

Samlet har industri og bygge- og anleggsvirksomhet 17 prosent av arbeidsplassene, industrien alene tre prosent (2019). Industrisysselsettingen er fordelt på tre bransjer; næringsmiddelindustri (mange lokalmatprodusenter), trevare-/møbelindustri og gummi-, plast- og mineralsk industri med henholdsvis 54, 31 og 14 prosent av de sysselsatte i industrien (2019).

Jordbruket omfatter seks prosent av Hemsedals arbeidsplasser (2019). Som fjellbygd er jordbruket dominert av husdyrhold med hovedvekt på storfehold; det holdes også en del sau som nyttiggjør seg av de rike fjellbeitene. Brukene er gjennomgående store og relativt lettdrevne.

Hemsedal er en relativt liten kraftkommune med i alt fire kraftverk med en samlet maskininstallasjon på 82 MW og en midlere årsproduksjon på 285 gigawattimer (GWh) per 2019. Høyest midlere årsproduksjon har Hemsil I (i drift fra 1960) med 241 GWh og med en fallhøyde på 540 meter.

Gjennom Hemsedal går riksvei 52 (Gol–Lærdal). Den følger Mørkedalen opp til fjellovergangen på grensen til Vestland fylke. Private veier fører over fjellet til Vestre Slidre i øst og Ål/Hol i vest. De fleste ekspressbussene mellom Oslo og Sogn/Sunnfjord følger riksvei 52 mellom Gol og Lærdal.

Hemsedal hører til Sør-Øst politidistrikt, Hallingdal tingrett og Borgarting lagmannsrett. Hemsedal kommune svarer til soknet Hemsedal i Hallingdal prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Hallingdal regionråd sammen med Flå, Gol, Hol, Nesbyen og Ål.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hemsedal til Ringerike og Hallingdal fogderi i Buskerud amt.

Hemsedal kirke, som er en langkirke i tre, bygd i 1882, ligger i Hemsedal tettsted. Ved Tisleifjorden øst for hoveddalføret, rundt 890 meter over havet, ligger Lykkja kapell, bygd i 1961–1962. Stiftelsen Norges Høgfjellsskole, som ble stiftet 1967 og blant annet driver opplæring i ski- og brevandring, ligger i Hemsedal.

Kommunevåpenet (godkjent 1992) har et gull gaupehode mot en rød bakgrunn; gaupe finnes i kommunen.

Navnet kjennes som Hæmsodall fra 1365. Det kommer trolig av Hemsa, eldre navn på elven Hemsil.

• Viken

• Hemsedal kommune

• Dokk, Olav O. og Kjell Snerte: Frå skysstasjon til alpinsenter : Hemsedal som turistbygd, 2003 (Hemsedal gjennom tidene), isbn 82-91426-03-1
• Fauske, Ola med flere: Bygda kring Heimsila: liv og virke i Hemsedal før og no, 1996, isbn 82-994060-0-5, Finn boken
• Flaten, Hans: Hemsedal 1814–1914, 1914, Finn boken
• Flaten, Hans: Hemsedals slektshistorie 1693–1975, ny utgave 1976, isbn 82-990450-0-2, Finn boken
• Hemsedal kommune 100 år, utgitt av Hemsedal kommune, 1997, isbn 82-992496-1-9, Finn boken
• Skolt, Knut & Margit Halbjørhus Wøllo: Hemsedalsmålet, 1999, isbn 82-91202-12-5, Finn boken