Hemsedal

Faktaboks

Landareal
712 km²
Innbyggertall
2 486 (1. januar 2020)
Administrasjonssenter
Trøim/Hemsedal
Fylke
Viken (fra 01.01.2020, tidligere Buskerud)
Innbyggernavn
hemsedøl
Målform
nynorsk
Kommunenummer
3042 (fra 01.01.2020, tidligere 0618)
Høyeste fjell
Høgeloft (1920 moh.) på grensa til Lærdal

Kommunevåpen

Hemsedal. Høststemning ved Storevatnet, Bubakken ved Lykkja. I bakgrunnen Skogshorn, 1728 moh. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hemsedal er en kommune i Viken fylke, som omfatter størstedelen av den egentlige Hemsedal, sidedalen til Hallingdal nordvest for Gol, og fjellene omkring. Hemsedal er en utpreget fjellbygd med 80 prosent av arealet over 900 meter over havet og laveste punkt (Hemsils nivå på grensen til Gol) på cirka 550 meter over havet.

Hemsedal ble opprettet som kommune i 1897 ved deling av daværende Gol og Hemsedal kommune etter sognegrensen i henholdsvis Gol og Hemsedal kommuner. Siden da har Hemsedals grenser vært uendret. Kommunen grenser i nordvest til Lærdal kommune i Vestland, i nordøst til Vang, Vestre Slidre og Nord-Aurdal kommuner i Innlandet, i sørøst til Gol og i sørvest til Ål.

Natur

Landskapet er sterkt preget av de kaledonske skyvedekkene. Disse er harde og motstandsdyktige og utgjør berggrunnen i fjellet over cirka 1000–1100 meter over havet. Høyest når Høgeloft på Jukleegga (1920 meter over havet) på grensen til Lærdal. Vest for hoveddalføret når Raudbergnuten på Raudebergskarvet 1819 meter over havet.

Under skyvedekkene ligger eldre bergarter, dels sparagmitt, dels omdannede kambrosiluriske skifere (fyllitt og glimmerskifer). Disse er mindre motstandsdyktige mot erosjon. Ettersom de harde skyvedekkene er skjøvet slik at de er blitt liggende over de løsere avsetningene, danner de flere steder høye, bratte skrenter. Mest markert er dette i Skogshorns øst- og sørvegg. Skogshorn (1728 meter over havet) rager 700–800 meter over vidda i øst og sør. I dalbunnen i hoveddalføret er det sparagmitt i Tuv-området, fyllitt i området rundt Hemsedal tettsted (Trøim) og grunnfjell nedenfor Torset.

Hoveddalføret deler seg ved Tuv i Mørkedalen med Mørkedøla i vest og Grøndalen med Grøndøla i øst. Mørkedalen leder opp til fjellovergangen på riksvei 52 mot Lærdal ved Eldrevatnet (1137 meter over havet).

Bosetning

Bosetningen er i stor grad konsentrert til hoveddalføret ved tettstedet og administrasjonssenteret Hemsedal tettsted (Trøim) og kommunens andre tettsted, Svøo, noen kilometer nedenfor administrasjonssenteret. I alt bodde 57 prosent av kommunens befolkning i tettsteder i 2019.

Det er fast bosetning i Mørkedalen til noe ovenfor Tuv, samt på Bjøberg ved riksvei 52 vel 1000 meter over havet. I Grøndalen når den faste bosetningen rundt ti kilometer ovenfor Tuv. Helt i øst ligger grenda Lykkja 830–900 meter over havet i sollia over Tisleifjorden og Storevatnet, sjøer som har avløp ved Tisleia til Valdres.

Sterk utbygging av reiselivet har gitt Hemsedal en til dels sterk befolkningsvekst siden 1970-årene. I tiårsperioden 2010–2020 økte folketallet med gjennomsnittlig 1,8 prosent årlig mot 0,2 prosent i de seks hallingdalskommunene samlet og 1,5 prosent i hele Viken fylke i samme periode.

Næringsliv

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er det varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet som målt etter sysselsettingen er Hemsedals viktigste næring med 22 prosent av arbeidsplassene i kommunen (2019). Dette er i første rekke et resultat av veksten i turisttrafikken i kommunen. Denne er sterkt utbygd siden 1970-årene, og det er særlig satset på vinterturisme, med store alpinanlegg, blant annet Hemsedal Skisenter. Det er en rekke hoteller, pensjonater, campingplasser, hyttegrender med mer i kommunen.

Samlet har industri og bygge- og anleggsvirksomhet 17 prosent av arbeidsplassene, industrien alene tre prosent (2019). Industrisysselsettingen er fordelt på tre bransjer; næringsmiddelindustri (mange lokalmatprodusenter), trevare-/møbelindustri og gummi-, plast- og mineralsk industri med henholdsvis 54, 31 og 14 prosent av de sysselsatte i industrien (2019).

Jordbruket omfatter seks prosent av Hemsedals arbeidsplasser (2019). Som fjellbygd er jordbruket dominert av husdyrhold med hovedvekt på storfehold; det holdes også en del sau som nyttiggjør seg av de rike fjellbeitene. Brukene er gjennomgående store og relativt lettdrevne.

Hemsedal er en relativt liten kraftkommune med i alt fire kraftverk med en samlet maskininstallasjon på 82 MW og en midlere årsproduksjon på 285 gigawattimer (GWh) per 2019. Høyest midlere årsproduksjon har Hemsil I (i drift fra 1960) med 241 GWh og med en fallhøyde på 540 meter.

Samferdsel

Gjennom Hemsedal går riksvei 52 (Gol–Lærdal). Den følger Mørkedalen opp til fjellovergangen på grensen til Vestland fylke. Private veier fører over fjellet til Vestre Slidre i øst og Ål/Hol i vest. De fleste ekspressbussene mellom Oslo og Sogn/Sunnfjord følger riksvei 52 mellom Gol og Lærdal.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Hemsedal hører til Sør-Øst politidistrikt, Hallingdal tingrett og Borgarting lagmannsrett. Hemsedal kommune svarer til soknet Hemsedal i Hallingdal prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Hallingdal regionråd sammen med Flå, Gol, Hol, Nesbyen og Ål.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hemsedal til Ringerike og Hallingdal fogderi i Buskerud amt.

Delområder og grunnkretser i Hemsedal

For statistiske formål er Hemsedal kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen åtte grunnkretser: Trøim, Tuv, Lio, Grøndalen, Thorset, Ulsåk, Aalrust og Lykkja.

Historikk og kultur

Hemsedal kirke, som er en langkirke i tre, bygd i 1882, ligger i Hemsedal tettsted. Ved Tisleifjorden øst for hoveddalføret, rundt 890 meter over havet, ligger Lykkja kapell, bygd i 1961–1962. Stiftelsen Norges Høgfjellsskole, som ble stiftet 1967 og blant annet driver opplæring i ski- og brevandring, ligger i Hemsedal.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1992) har et gull gaupehode mot en rød bakgrunn; gaupe finnes i kommunen.

Navnet kjennes som Hæmsodall fra 1365. Det kommer trolig av Hemsa, eldre navn på elven Hemsil.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Dokk, Olav O. og Kjell Snerte: Frå skysstasjon til alpinsenter : Hemsedal som turistbygd, 2003 (Hemsedal gjennom tidene), isbn 82-91426-03-1
  • Fauske, Ola med flere: Bygda kring Heimsila: liv og virke i Hemsedal før og no, 1996, isbn 82-994060-0-5, Finn boken
  • Flaten, Hans: Hemsedal 1814–1914, 1914, Finn boken
  • Flaten, Hans: Hemsedals slektshistorie 1693–1975, ny utgave 1976, isbn 82-990450-0-2, Finn boken
  • Hemsedal kommune 100 år, utgitt av Hemsedal kommune, 1997, isbn 82-992496-1-9, Finn boken
  • Skolt, Knut & Margit Halbjørhus Wøllo: Hemsedalsmålet, 1999, isbn 82-91202-12-5, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg