Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Kragerø, kommune i Telemark fylke, opprettet 1960 av tidligere Kragerø kjøpstad og de tidligere kommunene Sannidal og Skåtøy. Grenser i nordøst til Bamble, i nordvest til Drangedal og Risør og i sørvest til Aust-Agder. Omfatter nedre del av Tokevassdraget (Kragerøvassdraget) med fastlandet langs kysten fra Fossingfjorden i øst til grensen mot Aust-Agder i vest, og øyene utenfor (blant annet Skåtøy og Jomfruland). Kragerø er Telemarks sørligste kommune med en avstand på 194 km til Oslo og 145 km til Kristiansand.

Terrenget danner et uryddig mønster av koller, elver og vann. Dette skyldes at kommunen ligger sør for den store forkastningen som går parallelt med og innenfor sørlandskysten. Terrenget stiger jevnt over mot nordvest og når 329 moh. (Vardefjell) på grensen til Drangedal. Geologisk hører Kragerø til Bamble-områdets bergarter med gneis og granitt foruten en rekke dypbergarter som for eksempel den mørke og tunge gabbroen. Et kjent gabbro-område er Valberghalvøya nord for Kragerø, hvor det er brutt mye svart stein. Området har mange feltspat- og kvartsbrudd. På øyene Stråholmen og Jomfruland er det rik vegetasjon og fugleliv. Det er flere naturvernområder i kommunen, blant annet sjøfuglreservater og landskapsvernområde på Jomfruland. Det er i alt 495 øyer og holmer i skjærgården som til sammen dekker et areal på 36 km². Cirka 6 500 dekar skjærgårdspark og friarealer er sikret for allmennheten. Det er cirka 4 000 fritidsboliger i kommunen. I alt er det cirka 190 ferskvann innenfor kommunens grenser med et samlet areal på cirka 17 km² og med 133 øyer – de fleste ganske små.

Folketallet i Kragerø er lavere i dag enn rundt 1900. Befolkningsutviklingen gjenspeiler utviklingen i næringslivet. Stagnasjon i første halvdel av 1900-tallet førte til nedgang i folketallet, men etter 1956 har det vært en svak tilvekst. I tiårsperioden 1994–2004 gikk folketallet imidlertid ned med 3,2 prosent. Fra 2015 til 2016 ble antall innbyggere i kommunen redusert fra 10 636 til 10 607. Dette representerte en reduksjon på 0,3 prosent mot en økning på 0,3 prosent for fylket som helhet. Tettstedet Kragerø som er administrasjonssenter for kommunen, hadde i 2016 5 438 innbyggere. Andre tettsteder er Kil og Vadfoss/Helle. Bosettingen er i stor grad konsentrert om enkelte sentra, i byområdet, Helleområdet og Sannidalsområdet. For øvrig er det spredt bosetting over hele kommunen

Viktige næringsveier er industri og turisme. Kragerø kommune er kommunens største arbeidsplass. Blant andre viktige bedrifter kan nevnes Vistin Pharma, Kruse Smith AS, Den Norske Høyttalerfabrikk, Kjættingfabriken A/S, Esset og Vafos Brug. E

Kragerø har et jordbruk som stort består av mindre enheter. Den dyrkede marken er i stor grad oppstykket av skog og fjellrabber med unntak av Jomfruland. I 2013 utgjorde jordbruksarealet  3 353 dekar. Av dette ble 3 352 dekar brukt for eng, slått og beite. I 2015 utgjorde skogsavvirkningen 10 719 m³. Av dette utgjorde furu 5 287 m³, gran 5 109 m³ og løv 59 m³.

Kragerø er er en liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 102 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er 11 kraftverk i kommunen.

I Kragerø utkommer avisen Kragerø Blad Vestmar, som i 2016 hadde et opplagstall på 3 678.

E18 går midt gjennom kommunen, og ved Gjerdemyra tar Rv. 38 av til Kragerø sentrum; Rv 38 fører også nordover til Drangedal og de øvre deler av fylket. Forbindelse med Sørlandsbanen ved bussforbindelsen mellom Kragerø og Neslandsvatn stasjon (Drangedal). Fergeforbindelser mellom Kragerø og øyene utenfor (blant annet Skåtøy og Jomfruland). Sidelinjen til Kragerø nedlagt 1989.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Kragerø har videregående skole.

Kragerø hører til Sør-Øst politidistrikt, Nedre Telemark tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Grenlandsamarbeidet sammen med BambleDrangedalPorsgrunnSiljan og Skien.

Kragerø kommune tilsvarer de fem soknene Helle, Kragerø, Levangsheia, Sannidal og Skåtøy i Bamble prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Kragerø til Bamble fogderi i Bratsberg amt.

For statistiske formål er Kragerø kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 29 grunnkretser:

  • Sannidal/Levang:Kjølebrønd/Lindheim, Mo, Levang, Støle, Myra
  • Vadfoss: Kil, Sannidal, Vadfoss, Aarø, Holtane, Farsjø
  • Helle/Skåtøy: Helle, Skarbo, Fossing, Langøy/Gumøy, Jomfruland, Bråtøy/Skåtøy/Bærøy
  • Rørvik/Berg: Tåtøy/Furuholmen, Rørvik, Nordre Kalstad, Kalstad/Frydensborg, Kalstadkilen, Valberg
  • Kragerø sentrum: Øya, Hovedbyen, Havna/Smedsbukta, Løkka/Ths.heia, Bjørnebyen, Bakken/Tangen

Kragerø ligger ytterst på en halvøy mellom Kilsfjorden og Hellefjorden. Levanghalvøya i sør, Skåtøy og flere andre store øyer gir lune havner i disse fjordene. Herfra ble det skipet trelast alt omkring 1500. Byens næringsliv var preget av trelasteksport, sjøfart og skipsbygging helt til slutten av den første verdenskrig. Kragerø var en av Norges største sjøfartsbyer i siste halvdel av 1800-tallet. I tillegg til trelast kom senere skipning av tremasse og produkter fra bergverk i opplandet.

De sentrale deler av Kragerø tettsted utgjør et godt bevart bygningsmiljø som ligger på fastlandet i en bratt helling ned mot fjorden, med krokete gater og gamle hus. Til bebyggelsen hører blant annet Bjørnsborg fra cirka 1800 (fredet 1924) og Wiborggården fra 1700-tallet (fredet 1971) og Tollboden fra 1785 (fredet 1996). Kittelsenhuset, hvor Theodor Severin Kittelsen er født, er omgjort til museum. Byen har lange kunstnertradisjoner, her har bl.a. Edvard Munch, Erik Werenskiold og Christian Krogh bodd. På Berg ligger Kragerø og Skåtøy museum med den tidligere Lystgården samt folkepark. På Gunnarsholmen ligger Gundersholmen kystfort, anlagt på slutten av 1700-tallet. Kragerø kirke, langkirke i teglstein, bygd 1870. Skåtøy kirke, langkirke i laftet tre bygd 1862, er blant Norges største trekirker.

På Kanten - Den norske filosofifestivalen i Kragerø har blitt arrangert i Kragerø siden 2006.

Kommunevåpenet (godkjent 1960) har en sølv galei mot en svart bakgrunn; gjenspeiler galeien Kragerø måtte bygge ved byprivilegiene 1666.

Navnet er trolig en dansk form av Kråkerøy.

  • Hougen, Fredrik: Kragerøminner, 1936–41, Finn boken
  • Pedersen, Einar: Kragerøs sjøfartshistorie fra 1850, 1933, Finn boken
  • Robbestad, Odd: Kragerø 1810–1840, 1945, Finn boken
  • Sandberg, Bjørn: En vandring i det gamle Kragerø, 1965, Finn boken
  • Sannidal og Skåtøy bygdebok, 1949–53, 3 b., Finn boken
  • Steffens, Haagen Krog: Kragerø by's historie 1666–1916, 1916, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.