Hole

Faktaboks

Landareal
135 km²
Innbyggertall
6 845
Administrasjonssenter
Vik
Fylke
Viken (fra 01.01.2020, tidligere Buskerud)
Innbyggernavn
holeværing
Målform
bokmål
Kommunenummer
3038 (fra 01.01.2020, tidligere 0612)
Høyeste fjell
Mørkreiåsen (574 moh.)

Kommunevåpen

Hole. Utsikt over Tyrifjorden fra «Kongens utsikt» på Krokskogen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hole, kommune i Buskerud fylke, på Ringerike. Hole omfatter østsiden av Tyrifjorden med Krokskogen, del av Oslomarka, i øst og Holehalvøya (Røysehalvøya) i vest, mellom Tyrifjordens to nordgående armer.

Hole ble opprettet som kommune ved innføringen av det lokale selvstyret i 1837. Fra kommunen ble området vest for Tyrifjorden, Tyristrand, utskilt i 1916. Hole hadde mindre grensejusteringer mot Norderhov i 1948 og Lier i 1953. Kommunen var i perioden 1964–76 del av Ringerike kommune.

Natur

Krokskogen utgjør et høytliggende, skogkledd skogområde som for størstedelen er dekket av permiske lavabergarter. Disse harde basaltene ligger over eldre og løsere kambrosiluriske lag ved Tyrifjorden og danner bratte skrenter ned mot disse. Flere av lavaåsene når over 500 moh. Holes høyeste punkt finner en lengst øst i kommunen, på grensen til Ringerike. Her når Mørkreiåsen, en ås bestående av syenitt, en permisk dypbergart, 574 moh.

De kambrosiluriske lagene (kalkstein og leirskifer) og en noe yngre, rød sandstein (ringerikssandstein) utgjør berggrunnen på hele Holehalvøya mellom Steinsfjorden og Tyrifjordens hoveddel.

I lavlandet er det atskillige løsavsetninger som danner grunnlaget for et betydelig jordbruk. I Hole finnes flere naturreservater, bl.a. Hurumåsen (kalkfuruskog) og Ullerntangen (geologiske naturminner). Landskapsvernområde på Biliåsen.

Bosetning

Bosetningen er særlig konsentrert til de lavereliggende strøkene på Holehalvøya i nordvest. Av Holes befolkning bor 72 prosent i dette området mot 28 prosent i østre del, øst for Tyrifjorden/Steinsfjorden (2016).

Kommunen har fem tettsteder; disse er (innbyggertall 2016): Sundvollen (1134) i østre del av kommunen og Steinsåsen (1909), Gomnes (372), Kroksund (350) og Holes del av Helgelandsmoen (525) i vestre del. I alt bodde 63 prosent av Holes befolkning i tettsteder i 2016 mot 81 prosent i Buskerud. Andre viktige tettbebyggelser i Hole er administrasjonssenteret Vik og det nærliggende boligområdet Løken.

Hole har på grunn av sin nærhet til Hønefoss og Oslo hatt en praktisk talt kontinuerlig befolkningsvekst siden 1950-tallet, og folketallet ble doblet fra første halvdel av 1960-tallet til 2014. I tiårsperioden 2007-17 økte folketallet med gjennomsnittlig 2,2 prosent årlig mot 1,2 prosent for Buskerud som helhet.

Næringsliv

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting, som hadde 49 prosent av kommunens arbeidsplasser i 2015, hadde næringsgruppen varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet størst andel av Holes arbeidsplasser, 18 prosent. Primærnæringene hadde dette året 6 prosent av arbeidsplassene og industrien 4 prosent, 13 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning.

Den beskjedne industrien i kommunen består helt overveiende av verkstedindustri. Jordbruket i Hole er betydelig, med vekt på kornproduksjon og hagebruk, særlig fruktdyrking. Av jordbruksarealet er 92 prosent åker og hage, og av åkerarealet nyttes 83 prosent til korn og oljevekster (2010). I Hole ligger Stein gård som er Buskeruds største, med ca. 1200 dekar dyrket mark.

Av Holes bosatte yrkestakere har hele 68 prosent arbeid utenfor kommunen (2015), særlig i Ringerike, Oslo og Bærum der henholdsvis 26, 16 og 14 prosent av yrkestakerne har arbeid. Ytterligere tre prosent av yrkestakerne har arbeid i Drammensområdet, og samme andel har også Asker.

Samferdsel

E 16 (Oslo-)Sandvika–Hønefoss-Filefjell-Bergen går over Sollihøgda, langs Tyrifjordens østside, over Kroksund og til Hønefoss. Ved Skaret på nordsiden av Sollihøgda tar Fv. 285 av til Lier og Drammen. Hole har hyppige bussforbindelser til Oslo og Hønefoss.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Den militære virksomheten i Hole (Helgelandsmoen) ble avviklet i 2005. Området er senere blitt boligområde og næringspark.

Hole hører til Sør-Øst politidistrikt, Ringerike tingrett og Borgarting lagmannsrett. Hole kommune svarer til soknet Hole i Ringerike prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Ringeriksregionen sammen med Ringerike.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hole til Ringerike og Hallingdal fogderi i Buskerud amt.

Delområder og grunnkretser i Hole

For statistiske formål er Hole kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 16 grunnkretser:

  • Stein: Steinsfjerdingen, Brenna, Steinsåsen, Blomshøgda/Vik, Kroksund
  • Sundvollen: Sundvollen, Elstangen/Haglund, Nes/Sønsterud, Sollihøgda, Krokskogen
  • Røyse: Helgelandsmoen, Stadum/Gomnes, Svingerud/Svendsrud, Fjeld/Hundstad, Vestre Ruud/Leine, Bønsnes/Svarstad

Historikk og kultur

Hole har mange rike historiske minner, flere steinalderfunn. Ifølge sagaen skal Halvdanshaugen på Stein gård romme Halvdan Svartes hode. På Storøya finnes flere fredete bygninger, galleri (Storøen gård); populær golfbane. På Frognøya holdt ribbungene til. På Bønsnes skal Sigurd Syrs kongsgård ha ligget, der Olav den hellige trolig vokste opp. Bønsnes kirke, trolig bygd ca. 1200, er ombygd flere ganger.

I kommunen ligger flere campingplasser og overnattingssteder. Sundvollen hotell, tidligere skysstasjon, har over 300 års tradisjon som overnattingssted. Vik skysstasjon er fredet. Mo gård på Holehalvøya er Jørgen Moes ættegård, med bautastein over dikterpresten.

AUF har leirsted på Utøya i Tyrifjorden. Dette huskes som åsted for den verste terrorhandlingen i nyere norsk historie 22. juli 2011.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1985) har fire gull kroner, plassert over hverandre, mot en rød bakgrunn; symboliserer kongetilknytning.

Navnet er opprinnelig navnet på prestegården, norrønt Hólar, flertall av hóll, ‘rund høyde’.

Eksterne lenker

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Svein Askheim

uttrykket "en av de verste drapssakene i nyere norsk historie" bør endres til "det verste massedrapet" eller "den verste terrorhandlingen" i Norge.

skrev Geir Thorsnæs

Ingen innvending til den foreslåtte formuleringen. Retter denne.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg