Overhalla

Faktaboks

Landareal
689 km²
Innbyggertall
3 879
Administrasjonssenter
Ranemsletta
Fylke
Trøndelag
Innbyggernavn
overhallning
Målform
nøytral
Kommunenummer
5047
Høyeste fjell
Reinsjøfjellet (726 moh.)

Kommunevåpenet til Overhalla har sju røde kors som danner en sirkel mot en gull bakgrunn.

Av /Store norske leksikon ※.

Overhalla er en kommune i Trøndelag, nederst i Namdalen rett øst for Namsos. Helt i øst ble en mindre del av Høylandet innlemmet i Overhalla ved kommunesammenslåingene i 1964. Overhalla grenser til Fosnes og Høylandet i nord, Grong i øst, Snåsa og Steinkjer i sør og Namsos i vest.

Natur

Overhalla. Utsikt over bygda og elva Namsen. Administrasjonssenteret midt i bildet.

Av /KF-arkiv ※.

Dalen på begge sider av elva Namsen er bred og åpen, den er dekket av marine avsetninger og har store myrstrekninger. Elven faller slakt og graver i leir- og sandavsetningene langs bredden. Langs Namsen og dens viktigste tilløp, Bjøra (Høylandsvassdraget), er det de siste årene gjort rasforebyggende tiltak. På begge sider av hoveddalen strekker det seg et kupert åslandskap med skog opptil 350–400 moh. Åsene når i nord 670 moh. (Grønningsfjella) og i sør 726 moh. (Reinsjøfjellet). Berggrunnen består hovedsakelig av eldre gneisbergarter.

Bosetning

Med unntak av 1970- og 1980-årene har folkemengden gått ned siden krigen, i tiårsperioden 1995–2005 med 7,5 prosent, mens den i tiårsperioden 2003–2013 økte med 2,3 prosent, en vekst som har fortsatt de siste årene.

Bosetningen er forholdsvis tett gjennom hoveddalen. Her ligger kommunens to tettsteder, administrasjonssenteret Ranemsletta og Skage (Hunn). Andre tettsteder er Skogmo og Svalia.

Næringsliv

Overhalla er en svært god jordbruks- og skogbrukskommune. Gjennomsnittlig bruksstørrelse er blant de største i fylket, og driften har hovedvekt på korndyrking og storfehold. På Tranemyr ligger et av Trøndelags største bureisingsfelter fra 1930-årene (selskapet Ny Jord). Namdal skogselskaps planteskole ligger i Overhalla.

Industrien for øvrig er beskjeden og har hovedvekt på trevareindustri med 35 prosent av industriens sysselsatte (2004); ellers er det produksjon av mineralske produkter (30 prosent) og kjemisk industri (26 prosent). Hovedtyngden av industriarbeidsplassene ligger på Skogmo. Pharmaq AS, som produserer vaksiner og terapeutiske produkter for oppdrettsfisk holder til her. For øvrig har kommunen et godt utbygd servicetilbud. Mange av de som bor her har sitt arbeid i Namsos.

Namsen og sideelven Bjøra er blant landets beste lakseelver. På Mølla i Overhalla sentrum er det laksefiskemuseum i første etasje og bygdemuseum i andre. Overhalla Hotel satser spesielt på aktiviteter rund elvelaksefisket.

Samferdsel

Fv. 760 går fra Grong gjennom Overhalla til Namsos; den følger nordsiden av Namsen. Ved Skogmo tar Fv. 17 av til Høylandet og Indre Folda, og videre nordover langs kysten til Bodø. Nordlandsbanens sidelinje fra Grong til Namsos går gjennom Overhalla, men er nå ikke i bruk.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

I Overhalla er det to kommunale skoler: Hunn skole (1.–7. trinn) og Overhalla barne- og ungdomsskole (1.–10. trinn). Nærmeste videregående skole ligger i Namsos (Olav Duun vgs).

Overhalla hører til Trøndelag politidistrikt, Namdal tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i Midtre Namdal samkommune sammen med Fosnes, Namdalseid og Namsos.

Overhalla kommune tilsvarer soknet Overhalla i Namdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Overhalla til Namdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

Delområder og grunnkretser i Overhalla

For statistiske formål er Overhalla kommune (per 2019) inndelt i ett delområde med til sammen 13 grunnkretser: Vestre Skage, Hunn, Nordre Skage, Mælen, Øyesvold/Gansmo, Weglo, Ranum, Amdal, Flasnes, Skogmo, Søndre Skage, Grande og Øysletta.

Historikk og kultur

Ved Bertnum gård ligger tre store gravhauger fra merovingertiden, og ellers er det registrert en rekke gravhauger. Ranem kirke fra 1189 er en rundbuet langkirke i stein i romansk stil. Den ble restaurert etter brann i 1987.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1989) har sju røde kors som danner en sirkel mot en gull bakgrunn; motivet har sitt opphav i et middelaldersegl. Kommuneblomsten er gulsymre (gulveis).

Navnet kommer av norrønt æfri halfa, ‘den øvre halvpart’, det vil si av Naumdølafylke.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Olav Flotten og Gunnar Groven: Overhalla bygdebok, 1967-90, 6 b.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg