Overhalla er en kommune i Nord-Trøndelag, nederst i Namdalen rett øst for Namsos. Helt i øst ble en mindre del av Høylandet innlemmet i Overhalla ved kommunesammenslåingene i 1964. Overhalla grenser til Fosnes og Høylandet i nord, Grong i øst, Snåsa og Steinkjer i sør og Namsos i vest.

Dalen på begge sider av elva Namsen er bred og åpen, dekket av marine avsetninger og har store myrstrekninger. Elven faller slakt og graver i leir- og sandavsetningene langs bredden. Langs Namsen og dens viktigste tilløp, Bjøra (Høylandsvassdraget), er det de siste årene gjort rasforebyggende tiltak. På begge sider av hoveddalen strekker det seg et kupert åslandskap med skog opptil 350–400 moh. Åsene når i nord 670 moh. (Grønningsfjella) og i sør 726 moh. (Reinsjøfjellet). Berggrunnen består hovedsakelig av eldre gneisbergarter.

Med unntak av 1970- og 1980-årene har folkemengden gått ned siden krigen, i tiårsperioden 1995–2005 med 7,5 prosent, mens den i tiårsperioden 2003-2013 økte med 2,3 prosent. Bosetningen er forholdsvis tett gjennom hoveddalen. Her ligger kommunens to tettsteder, administrasjonssenteret Ranemsletta og Skage, samt tettbebyggelsene Øysletta og Skogmo.

Overhalla er en svært god jordbruks- og skogbrukskommune. Gjennomsnittlig bruksstørrelse er den største blant fylkets kommuner (240 daa dyrket jord 1999), og driften har hovedvekt på korndyrking og storfehold. På Tranemyr ligger et av Trøndelags største bureisingsfelter fra 1930-årene (selskapet Ny Jord). I skogene ble det 2004 avvirket 13 000 m3tømmer. Namdal skogselskaps planteskole ligger i Overhalla. Settepotetproduksjonen; på grunnlag av miniknoller produserer 60 godkjente settepotetdyrkere 7 000 tonn settepoteter årlig (av landets totalbehov på cirka 35 000 tonn).

Industrien forøvrig er beskjeden og har hovedvekt på trevareindustri med 35 prosent av industriens sysselsatte (2004); ellers produksjon av mineralske produkter (30 prosent) og kjemisk industri (26 prosent). Hovedtyngden av industriarbeidsplassene ligger på Skogmo. Overhallagruppen består av Overhalla Betongbygg, Overhalla Hus, Overhalla Mekaniske og Overhalla Transport, med til sammen 170 ansatte.  For øvrig et godt utbygd servicetilbud. Mange av de som bor i kommunen har sitt arbeid i Namsos.

Namsen og sideelven Bjøra er blant landets beste lakseelver. På Mølla i Overhalla sentrum er det laksefiskemuseum i første etasje og bygdemuseum i andre etasje. Overhalla Hotel satser spesielt på aktiviteter rund elvelaksefisket.

Fv. 760 går fra Grong gjennom Overhalla til Namsos; den følger nordsiden av Namsen. Ved Skogmo tar Fv. 17 av til Høylandet og Indre Folda, og videre nordover langs kysten til Bodø. Nordlandsbanens sidelinje fra Grong til Namsos går gjennom Overhalla, men er nå ikke i bruk.

I Overhalla er det to kommunale skoler: Hunn skole (1.-7. trinn) og Overhalla barne- og ungdomsskole (1.-10. trinn). Nærmeste videregående skole ligger i Namsos (Olav Duun vgs).

Overhalla hører til Trøndelag politidistrikt, Namdal tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i Midtre Namdal samkommune sammen med FlatangerFosnesNamdalseid og Namsos.

Overhalla kommune tilsvarer soknetOverhalla i Namdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Overhalla til Namdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

For statistiske formål er Overhalla kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 13 grunnkretser: Vestre Skage, Hunn, Nordre Skage, Mælen, Øyesvold/Gansmo, Weglo, Ranum, Amdal, Flasnes, Skogmo, Søndre Skage, Grande og Øysletta.

Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Ved Bertnum gård ligger tre store gravhauger fra merovingertiden, og ellers er registrert en rekke gravhauger. Ranem kirke fra 1189 er en rundbuet langkirke i stein i romansk stil, restaurert etter brann i 1987.

Kommunevåpenet (godkjent 1989) har sju røde kors som danner en sirkel mot en gull bakgrunn; motivet har sitt opphav i et middelaldersegl. Kommuneblomst: gulsymre (gulveis). Kommunenummer: 1744.

Navnet kommer av norrønt æfri halfa, 'den øvre halvpart', dvs. Naumdø´lafylke.

  • Flotten, Olav & Gunnar Groven: Overhalla bygdebok, 1967-90, 6 b.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.