Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Ålesund. I forgrunnen, på Tueneset, sees akvariet Atlanterhavsparken. Ålesund by i bakgrunnen.

Atlanterhavsparken. Begrenset gjenbruk

Ålesund, kommune i Møre og Romsdal fylke, på øyer ved munningen av de viktigste fjordsystemene på Sunnmøre. De største bebodde øyene, som alle har fastlandsforbindelse, er regnet fra vest: Heissa (4,0 km2), Aspøya (0,5 km2), Nørvøya (5,0 km2) og Uksenøya (vestre del med 58 km2 i Ålesund), samt Tørla (1,5 km2) og Humla (0,9 km2) i Åsefjorden sør for Uksenøya. I nord ligger den langstrakte Ellingsøya (28 km2). Til Ålesund hører også flere små øyer, de aller fleste ubebodde; i alt har kommunen 124 øyer.

Ålesund ble opprettet som bykommune 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. De tidligere kommunene Ålesund og Borgund ble slått sammen til én kommune i 1968, og fikk sine nåværende grenser 1977, da øya Sula, som utgjorde søndre del av det tidligere Borgund, ble skilt ut fra Ålesund som egen kommune.

I nord går grenser Ålesund til Haram i Grytafjorden mellom Ellingsøya og fastlandet, i nordvest mot øykommunen Giske i Valderhaugfjorden og i sør mot Sula i Heissafjorden/Borgundfjorden. I øst grenser Ålesund til Skodje på Uksenøya.

Ålesund utgjør også et tettsted som i tillegg til den bymessige bebyggelsen innenfor Ålesund kommunes grenser også omfatter den sammenhengende tettbebyggelsen på nordsiden av øya Sula i sør, blant annet Langevåg, Fiskarstrand, Mauseidvåg og Veibust. Denne henger ved Vegsundet sammen med tettbebyggelsen som strekker seg østover fra Ålesund sentrum.

Som ledd i regjeringen Solbergs kommunereform har Stortinget vedtatt å slå sammen Ålesund, Sandøy, Haram og Skodje til nye Ålesund kommune.

Berggrunnen i hele kommunen er grunnfjell som i betydelig grad er påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese); grunnfjellet består av ulike typer gneis. Strukturen i berggrunnen finner en igjen i de mange langstrakte øyene med en øst–vestlig retning, ofte med bratte sider mot nord og vest og med slakere sider mot øst.

Landskapet er kupert med til dels markerte fjelltopper som Sukkertoppen (314 moh.) på Heissa og utsiktspunktet Aksla (189 moh.) på Nørvøya. Høyeste punkt i kommunen er Vasstrandfjellet på Uksenøya, som på grensen til Skodje når 561 moh.

Bysenteret med forretninger, administrasjon, hoteller og offentlig og privat tjenesteyting ligger ved Hellesundet mellom Aspøya og Nørvøya, og mot havneområdene med betydelige kaianlegg både på sør- og nordsiden. Indre havnebasseng ligger ved nordre munning av Hellesundet. Sentrumsarealene er små, og senteret trangt. Det særpregede fuglefjellet Rønneberghaugen ble etter stor strid skutt vekk for å gi større plass til sentrum.

Byutviklingen har siden 1980-årene i stor grad skjedd østover fra bysenteret, langs E 136 og Fv. 60. Tettbebyggelsen dekker store deler av øyene Heissa, Aspøya, Nørvøya og Uksenøya og strekker seg gjennom Spjelkavik nesten til Magerholm på Fv. 60, likeledes sørover langs E 39 over Vegsundet til nabokommunen Sula. Her fortsetter tettbebyggelsen fra nordsiden av øya Sula vestover til Langevåg. Denne tettbebyggelsen i Ålesund og Sula kommuner utgjør til sammen tettstedet Ålesund med 51 474 innbyggere (2016), hvorav 84 prosent i Ålesund kommune, resten i Sula. For øvrig har Ålesund tre tettsteder på Ellingsøya (innbyggere 2016): Hoffland (800), Myklebost (307) og Årset (719). Samlet bodde 96 prosent av Ålesund kommunes befolkning i tettsteder dette året mot 71 prosent i fylket som helhet.

Folketallet i Ålesund økte relativt sterkt etter andre verdenskrig, 1950–60 med gjennomsnittlig 2,0 prosent årlig (med dagens grenser). På 1960-tallet ble befolkningsveksten betydelig redusert, og på 1970-tallet lå den på bare 0,4 prosent årlig, lavere enn i fylket som helhet som da hadde en vekst på 0,6 prosent. Først på 1990-tallet fikk Ålesund igjen økt vekstrate, og i tiårsperioden 2007–17 økte folkemengden i kommunen med gjennomsnittlig 1,3 prosent årlig mot 1,1 prosent for Sunnmøre som helhet og 0,8 prosent i Møre og Romsdal fylke.

I andre halvdel av 1800-tallet vokste byen frem på grunnlag av fiskerinæringen, og i dag er Ålesund sentrum for en av Norges største og mest moderne havfiskeflåter. Det drives fiske over store havområder, men byen betyr likevel mest som ilandføringssted for fisk. I 2015 ble det i Ålesund brakt i land fisk til en førstehåndsverdi på 2977 millioner kroner, som utgjør 15,3 prosent av samlet ilandføring i Norge. Av norske kommuner hadde bare Tromsø en høyere andel dette året.

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er viktigste næring i Ålesund varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet med 21 prosent av arbeidsplassene i kommunen fulgt av finansieringsvirksomhet/forretningsmessig og privat tjenesteyting med 15 prosent (2015). Industrien har 8 prosent av arbeidsplassene, 17 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning.

De store fiskefangstene som ilandføres i Ålesund gir grunnlag for en betydelig fiskeforedlingsindustri. Denne utgjør sammen med annen næringsmiddelindustri 37 prosent av industrisysselsettingen (2015). Også annen industri knyttet til sjøen som verkstedindustri står sterkt i kommunen med i alt 39 prosent av industriens ansatte; av særlig betydning er bygging av skip og boreplattformer, maskin- og metallvareindustri. Ellers er det flest sysselsatte innen (prosentandel av industriens sysselsetting 2015): gummi-, plast- og mineralsk industri (7), kjemisk industri (7) og trykking/grafisk industri og tekstil- og bekledningsindustri (begge 2,5).

Ålesund er et betydelig regionsenter for hele Sunnmøre og en viktig eksporthavn. Viktige eksportvarer er fisk og fiskeprodukter og verkstedprodukter, samt møbler.

I Ålesund utkommer dagsavisen Sunnmørsposten.

Ålesund er viktig som arbeidssted for store deler av Sunnmøre. I 2015 var 29 prosent av de ansatte ved arbeidsplassene i kommunen innpendlere. Av disse kom 24 prosent fra kommunene på Sunnmøre; av enkeltkommuner hadde Sula, Giske og Skodje størst andel med henholdsvis sju, seks og tre prosent.

Ålesund har med E 136 direkte veiforbindelse over Åndalsnes til Dombås og E 6. Gjennom kommunen går E 39 (Kristiansand–Trondheim) via fergeforbindelsen Solavågen-Festøya. E 39 har felles trasé med E 136 fra Moa i Ålesund til Skorgeneset i Vestnes.

Ålesund har god forbindelse gjennom et utstrakt nett av ferger og veier til andre deler av Sunnmøre. I tillegg til E 39 merkes Fv. 61 som via fergeforbindelsen Hareid-Sulesund fører til de ytre delene av Sunnmøre og Fv. 60 som via fergeforbindelsen Magerholm-Aursnes fører til E 39 i Grodås i Nordfjord via Sykkylven og Stranda. Endelig fører Fv. 650 langs Storfjorden til de indre bygdene på Sunnmøre.

Byen anløpes av hurtigruten Bergen–Kirkenes, og det er lokale ekspressbåtforbindelser til en rekke steder på kysten og på øyene nord og sør for byen. På øya Vigra i Giske kommune ligger Ålesund lufthavn, Vigra. Ålesund har fergefri forbindelse med lufthavnen via to undersjøiske tunneler som går fra Ålesund til Ellingsøya og videre til Valderøya hvorfra bru til Vigra. Denne veiforbindelsen gir også fastlandsforbindelse til de øvrige større øyene i Giske (se Vigrasambandet).

Ålesund er et skolesenter; her ligger Høgskolen i Ålesund med avdelinger for blant annet ingeniørfag og maritime fag, elektrofag og helsefag. Ålesund har tre fylkeskommunale videregående skoler: Ålesund videregående skole, Fagerlia videregående skole og Borgund vidaregåande skole. Ålesund sykehus tilhørende Helse Møre og Romsdal HF ligger ved Åsestranda på Uksenøya.

Ålesund er hovedsete for Kystverket.

Ålesund hører til Møre og Romsdal politidistrikt, Sunnmøre tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sunnmøre regionråd sammen med GiskeHaramHareidHerøyNorddalSandeSandøySkodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog og Ørsta.

Ålesund kommune tilsvarer de fem soknene Borgund, Ellingsøy, Spjelkavik, Volsdalen og Ålesund i Nordre Sunnmøre prosti (Møre Bispedøme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Ålesund til Søndmør fogderi i Romsdals amt.

Den viktigste bydannelsen på Sunnmøre i middelalderen var Borgundkaupangen på en halvøy lengst vest på Uksenøya. Flere andre handelsplasser vokste opp ved Borgundfjorden, men først på 1700-tallet ble handelsvirksomheten samlet i strandstedet Ålesund, ved sundet mellom Aspøya og Nørvøya. Ålesund fikk begrensede ladestedsrettigheter i 1793 og fulle rettigheter i 1824, og som ladested fikk Ålesund status som bykommune ved innføringen av det lokale selvstyret 1837. Ålesund fikk fulle kjøpstadsrettigheter 1848.

Utviklingen av byen skjøt særlig fart med veksten i fisket, samt i fiskeforedling og -eksport i siste del av 1800-tallet. Etter en katastrofal brann i 1904 som la hele den sentrale delen av byen i aske, ble Ålesund i løpet av få år bygd opp som en moderne by i jugendstil. Husene fra denne tiden preger ennå de gamle bydelene.

Ålesund kirke fra 1909 ligger på Aspøya og er tegnet av Sverre Knudsen med utsmykninger av Enevold Thømt. Aalesunds Museum vest på samme øy har blant annet samlinger som viser fremveksten av byen. Fiskerimuseum i Holmbua nordøst på Aspøya ble åpnet 1998.

Ved Borgund kirke, som har rester av en middelalderkirke, ligger Sunnmøre Museum & Borgundkaupangen, distriktsmuseum for Sunnmøre med blant annet fiskeriavdeling. I nærheten ligger utgravingene fra kaupangen fra vikingtiden. På Tueneset ytterst på Heissa ligger Atlanterhavsparken, Nordens største akvarieanlegg, som viser dyrelivet i Atlanterhavet fra nord til sør med vekt på Vestlandsregionen.

Kommunevåpenet (godkjent 1898) har på rød bakgrunn en sølv båt på fire stiliserte bølger med tre torsker nederst; motivet illustrerer fisket.

Navnet kommer av norrønt Álasund der førsteleddet trolig er genitiv flertall av fiskenavnet ål, eller det kan ha sammenheng med forekomst av ålegras. Således har Hellesundet (Ålesundet) mellom Aspøya og Nørvøya hatt godt ålefiske, og det vokser ålegras her. Førsteleddet kan også ha sammenheng med áll, 'stripe, smal renne' og kan i så fall også henspille på sundet mellom Aspøya og Nørvøya.

1200-tallet Kaupangen i Borgund er på det høyeste i sin utvikling som sentrum på Sunnmøre.
Ca. 1450 Borgund mister sine kjøpstadsprivilegier
Nyere tid
1793 Ålesund få begrensede ladestedsrettigheter, fulle rettighter i 1824
1812 Handelshuset Rønneberg grunnlegges
1837 Ladestedet Ålesund blir bykommune
1845 Klippfiskeksport til Mellom-Amerika
1848 Ålesund blir kjøpstad
1853 O. A. Devold grunnlegger trikotasjefabrikk som blir fylkets største; flyttet til Langevåg 1868
1855 Byen får kirke
1861 N. A. Liaaen grunnlegger skipsverft, se Liaaen Industrier AS
1875 Del av Borgund med 902 innbyggere overføres til Ålesund
1904 Stor bybrann; 12 000 blir husløse. Bykjernen gjenoppbygges i jugendstil
1922 Del av Borgund med 1148 innbyggere overføres til Ålesund
1950-årene Ålesund er sentrum for de største sildefiskerier landet har opplevd
1958 Ålesund lufthavn, Vigra, åpnes
1968 Sammenslutning av Ålesund og Borgund kommuner
1977 Sula, som utgjør søndre del av tidligere Borgund, skilles ut som egen kommune
1987 Undersjøiske veitunneler til Valderøya og Ellingsøya åpnes, likeledes broer til Giske og Vigra og tunnel til Godøya
2002 Kystdirektoratet etablerer seg i Ålesund
  • Bugge, Kristian: Aalesunds historie, 1923, Finn boken
  • Grytten, Harald: Hjemsted og by : Ålesund 1948-1998, 1998-99, 2 b., Finn boken
  • Havran, Jiri & Harald Grytten: Ålesund: jugendbyen, 1996, isbn 82-91399-02-6, Finn boken
  • Thorson, Odd: Ålesund 1848-1948 : økonomisk og kommunal historie, 1948-52, 2 b., Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

20. april 2014 skrev Jonill Storøy

Lenka i første avsnitt til Sula går til feil Sula, den peikar mot Solund kommune i ytre Sogn, ikkje Sula kommune på Sunnmøre.

23. april 2014 svarte Gunn Hild Lem

Takk for tipset. Lenka er nå rettet til riktig Sula.



Hilsen Gunn Hild Lem, redaktør

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.