Kongsvinger

Faktaboks

Landareal
953 km²
Innbyggertall
17 823
Administrasjonssenter
Kongsvinger
Fylke
Innlandet (fra 01.01.2020, tidligere Hedmark)
Målform
bokmål
Kommunenummer
3401 (fra 01.01.2020, tidligere 0402)
Høyeste fjell
Rafjellet (576 moh.)

Kommunevåpen

Kongsvinger sett fra luften. Kongsvinger festning nede til venstre. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Fra Øvrebyen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kongsvinger er en kommune i Innlandet fylke. Kongsvinger ligger i fylkets sørøstre del og grenser i nord til Grue, i sør til Eidskog, i vest til Sør-Odal og i øst til Sverige (Värmlands län). Glomma renner inn i kommunen fra nord og dreier skarpt mot vest omtrent 20 kilometer lenger sør, der hvor bysenteret ligger.

Den nåværende kommunen ble dannet i 1964 av de tidligere kommunene Kongsvinger, Brandval og Vinger.

Natur

Glomma går i stryk gjennom Kongsvinger sentrum.
Bilde tatt fra gamlebrua, over gangbrua, mølleruinene og stasjonen.
Lisens: CC BY SA 3.0

Berggrunnen er grunnfjellsgranitt, uten tydelig struktur. Noen steder finnes hyperitt, som er industrielt utnyttet under navnet svart granitt. Det meste av berggrunnen er dekket av skrinn bunnmorene, de lavereliggende områdene langs Glomma har finkornet sandjord, avsatt i en fjordarm ved avslutningen av siste istid. Sandjorden egner seg godt til korndyrking. Topografien er svakt bølgende, med skogkledde åser opptil 523 meter over havet (Langholsberget) i nordvest, og med flere store sjøer. Mange av disse har avløp til Sverige, i flomtider går Glomma over vannskillet mot Vingersjøen og videre til Sverige.

Bosetning

Kongsvinger hadde en meget rask vekst i folketallet i 1970-årene (24,5 prosent). Siden har folketallet vært stabilt på noe over 17 000. Bosetningen er konsentrert i Kongsvinger tettsted (12 034 innbyggere i 2019), i Glommas dalføre for øvrig (tettstedet Roverud, 808 innbyggere), i mindre områder øst for hoveddalen (Hokkåsen og Austmarka) og sørover langs veg og jernbane mot Sverige. I tiårsperioden 2009–2019 økte folketallet med 2,9 prosent, mot 3,2 prosent i fylket som helhet.

Næringsliv

Arealfordeling.
Data: Kartverket..

Det drives et betydelig jordbruk med hovedvekt på korn og poteter. Kongsvinger er blant landets største skogkommuner. I 2018 ble det avvirket 284 000 kubikkmeter. Dette var den tredje største avvirkningen i landet, etter Elverum og Åsnes. 67 prosent av avvirket kvantum var gran. Størsteparten går ut av kommunen for videre foredling, men Kongsvinger har en del annen industri med basis i landbruket.

Kongsvinger er en relativt liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 212 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fem kraftverk i kommunen, største fallhøyde er 40 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Kongsvinger kraftverk (i drift fra 1975).

Fra 1965 har det vært en sterk industriutbygging, dels i tilknytning til et statlig industrivekstanlegg (SIVA) vest for Kongsvinger sentrum. Kommunen har også selv bygd flere industribygg for utleie. Det er etablert et stort antall bedrifter innen mange næringsgrener. En stor del av bedriftene er kommet ved utflytting fra Oslo-området, enten i form av knoppskyting eller full utflytting. Utflyttingen er motivert blant annet ved offentlige grunnlagsinvesteringer og rikelig tilgang på arbeidskraft. Arbeidskraftsituasjonen er også en av årsakene til at Statistisk sentralbyrå har opprettet en avdeling i byen. Den korte avstanden til Oslo er nok også en av grunnene til de mange nyetableringene. Kongsvinger gir også arbeidsplasser og tjenesteyting for nabokommunene, men fortsatt har 11 prosent av de yrkesaktive i Kongsvinger sin arbeidsplass i Oslo.

I Kongsvinger utkommer dagsavisen Glåmdalen.

Samferdsel

Kongsvinger er et knutepunkt for Kongsvingerbanen fra Oslo over Charlottenberg til Stockholm. Det er flere mellomriksveier til Sverige. Europaveg 16 (Bergen–Gävle) kommer fra Sør-Odal og går østover gjennom Kongsvinger til riksgrensen. Fylkesveg 2 går på Glåmas østside fra Elverum gjennom Kongsvinger til Eidskog og Magnor. Den går parallelt med Solørbanen, hvor persontrafikken ble nedlagt i 1994.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

I Kongsvinger tettsted ligger den kommunale administrasjon, og flere interkommunale og fylkeskommunale institusjoner som spesielt dekker Solør og Odal. Kongsvinger har to videregående skoler, sykehus og Forsvarets veteransenter ved innsjøen Bæreia sørvest for tettstedet. En rekke idrettsanlegg med fylkesanleggsstatus. NRK har lokalkontor i Kongsvinger.

Kongsvinger hører til Innlandet politidistrikt, Glåmdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Glåmdal regionråd sammen med Eidskog, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Våler og Åsnes.

Kongsvinger kommune tilsvarer de tre sokna Austmarka, Brandval og Vinger i Solør, Vinger og Odal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Kongsvinger til Vinger og Odalen fogderi i Hedemarkens amt.

Delområder og grunnkretser i Kongsvinger

For statistiske formål er Kongsvinger kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 80 grunnkretser:

  • Kongsvinger 1: Glåmlia, Nord-Tråstad, Øvrebyen, Sør-Tråstad, Midtbyen, Langeland 1, Hexumløkka, Skriverskogen 1, Skriverskogen 2, Langeland 2, Langeland 3, Gjemselund, Langeland 4, Langeland 5, Langeland 6, Vangen, Sæter, Vardåsen, Øiset
  • Kongsvinger 2: Åsum, Kurud, Lia 1, Lia 2, Lia 3, Lia 4, Lia 5, Sentrum syd, Rasta 1, Nor, Rasta 2, Vennersberg 1, Vennersberg 2, Langerudberget, Vennersberg 3, Vennersberg 4, Vennersberg 5, Amundsheimet, Rasta 3
  • Vinger: Speismark, Granli, Gjermshus, Kabberud, Skansgården, Monsrud, Lier, Lønhøgda, Sigernes, Holer
  • Austmarka: Høyby, Masterud, Skullerud vestre, Skullerud østre, Brødbøl, Kjerret, Håkerud, Karterud, Holmby, Varaldskog, Viker
  • Brandval: Roverud 1, Roverud 2, Roverud 3, Brøderud 1, Hokåsen, Brøderud 2, Sørskogen, Øiern, Græsberg, Lunderseter, Hokåsen 2, Nor, Myrer, Brandval, Tørmoen 3, Tørmoen 2, Tørmoen 1, Bånerud, Villmyr, Nordre Raudstad, Eik/Haug

Historikk og kultur

Veien fra Sverige gjennom Eidskog kom frem til Glåma ved «kneet», og her ble det på 1600-tallet anlagt festningsverker. I 1644 kom den første jordskansen ved elva, i 1670- og 1680-årene ble så Kongsvinger festning anlagt på Tråstadberget nordvest for «kneet». Sivil bebyggelse, Kongsvinger leir, fantes allerede på denne tiden. Kongsvinger fikk godkjent kjøpstadsrettigheter i 1854 og ble etablert 1855, og byen ble etter hvert et kommunikasjonssentrum. Bru over Glåma stod ferdig i 1856 og Kongsvingerbanen (Norges første statsbane) ble åpnet i 1862, med forbindelse til Sverige i 1865. Etter at jernbanen sto ferdig, kom veksten på stasjonssida, sørsiden av Glåma, og i 1876 ble denne delen innlemmet i Kongsvinger.

I Øvrebyen, Hedmarks eldste bevarte bybebyggelse, ligger blant annet Aamodtgården, Dahlmanngården og Grønnerudgården, trehusbebyggelse fra 1700- og 1800-tallet. Alle disse ble fredet i 1920-årene. Kongsvinger Museum har flere avdelinger foruten Aamodtgården, Kvinnemuseum på Rolighed, landets eneste museum for kvinnehistorie (Dagny Juels barndomshjem) i Øvrebyen. Forsvarsmuseet Kongsvinger festning har forsvarshistorisk utstilling fra vikingtiden og frem til i dag. De største severdighetene er festningsanlegget, museene og krigsminner fra trefninger med svenskene. Turisttrafikken er ellers preget av nærheten til Sverige, med grensehandel og stor gjennomgangstrafikk. Vinger kirke er en korskirke i tre, bygd i 1697 med altertavle fra 1300-tallet. Den ligger i bysenteret.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1926) har et sølvfarget byggverk på svart underlag, i svart felt et hvitt bånd og illustrerer Kongsvinger festning og Glåma.

Navnet er opprinnelig navn på kongens festningsverker, siste ledd er bygdenavnet Vinger.

Kart

Kongsvinger. Tallene på kartet viser til: 1) Rådhus. 2) Vinger kirke. 3) Jernbane- og busstasjon. 4) Hedmark Teater. 5) Rådhus-Teateret. 6) Kvinnemuseet på Rolighet. 7) Aamodtgården. 8) Museum. 9) Skanser. 10) Svømmehall. 11) Ishall.

Av /KF-arkiv ※.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Brynn, Olaf: Kongsvinger: en historisk oversikt 1682–1854–1929, 1929, Finn boken
  • Gjerstadberget, Kari, red.: Kongsvinger: byen og folket, 2004, isbn 82-993489-3-5, Finn boken
  • Hansen, Knut Ingar: Bli med i gata : Stasjonssida i Kongsvinger 1876–2001, 2001, isbn 82-7404-106-2, Finn boken
  • Hansen, Knut Ingar: Kongsvingers historie : festningen og leiren 1682–1720, [2005], isbn 82-303-0442-4, Finn boken
  • Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok: gards- og slektshistorie, 1972–77, 3 b.,Finn boken
  • Lillevold, Eyvind: Vinger og Eidskog, 1965, Finn boken
  • Mandt, Gunnar: Brandval-boka, 1953–68, 2 b., Finn boken
  • Seglsten, Johan: Byen Vår - Gamle Kongsvinger, 2017
  • Vigeland, Nils P.: Kongsvinger 1854–1954, 1954, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg