Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Fra Øvrebyen

Lars Mæhlum. begrenset

Kongsvinger, kommune i Hedmark fylke, dannet 1964 av de tidligere kommunene Kongsvinger, Brandval og Vinger. Kongsvinger ligger i fylkets sørligste del og grenser i nord til Grue, i sør til Eidskog, i vest til Sør-Odal og i øst til Sverige (Värmlands län). Glåma renner inn i kommunen fra nord og dreier skarpt mot vest ca. 20 km lenger sør, der hvor bysenteret ligger.

Berggrunnen er grunnfjellsgranitt, uten tydelig struktur. Noen steder finnes hyperitt, som er industrielt utnyttet under navnet svart granitt. Det meste av berggrunnen er dekket av skrinn bunnmorene, de lavereliggende områdene langs Glåma har finkornet sandjord, avsatt i en fjordarm ved avslutningen av siste istid. Sandjorden egner seg godt til korndyrking. Topografien er svakt bølgende, med skogkledde åser opptil 523 moh. (Langholsberget) i nordvest, og med flere store sjøer. Mange av disse har avløp til Sverige, i flomtider går Glåma over vannskillet mot Vingersjøen og videre til Sverige.

Kongsvinger hadde en meget rask vekst i folketallet i 1970-årene (24,5 prosent 1970–80). Siden har folketallet vært stabilt på noe over 17 000. Bosetningen er konsentrert om Glåmas dalføre og i mindre områder øst for elva (Hokkåsen og Austmarka) og sørover langs vei og jernbane mot Sverige. Ca. 2/3 av kommunens innbyggere bor i tettstedet Kongsvinger. I tillegg til Kongsvinger, er det et mindre tettsted langs Glåma lenger nord, Roverud (820 innb. 2015).

Det drives et betydelig jordbruk med hovedvekt på korn og poteter. Kongsvinger er den kommunen i Hedmark som har størst avvirkning, for det meste gran til skurtømmer og massevirke. I 2014 ble det avvirket 331 545 m3, noe som utgjør 11,5 prosent av fylkets totale avvirkning. Størsteparten går ut av kommunen for videre foredling, men Kongsvinger har en del annen industri med basis i landbruket.

Kongsvinger er en relativt liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 212 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fem kraftverk i kommunen, største fallhøyde er 40 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Kongsvinger kraftverk (i drift fra 1975).

Fra 1965 har det vært en sterk industriutbygging, dels i tilknytning til et statlig industrivekstanlegg (SIVA) vest for Kongsvinger sentrum. Kommunen har også selv bygd flere industribygg for utleie. Det er etablert et stort antall bedrifter innen mange næringsgrener. En stor del av bedriftene er kommet ved utflytting fra Oslo-området, enten i form av knoppskyting eller full utflytting. Utflyttingen er motivert blant annet ved offentlige grunnlagsinvesteringer og rikelig tilgang på arbeidskraft. Arbeidskraftsituasjonen er også en av årsakene til at Statistisk sentralbyrå har opprettet en avdeling i byen. Den korte avstanden til Oslo er nok også en av grunnene til de mange nyetableringene. Kongsvinger gir også arbeidsplasser og tjenesteyting for nabokommunene, men fortsatt har 11 prosent av de yrkesaktive i Kongsvinger sin arbeidsplass i Oslo.

I Kongsvinger utkommer dagsavisen Glåmdalen.

Kongsvinger er et knutepunkt for Kongsvingerbanen fra Oslo over Charlottenberg til Stockholm. Det er flere mellomriksveier til Sverige, med Rv. 2 sørover gjennom Eidskog og Magnor som den viktigste. Langs Glåmas østside går henholdsvis Fv. 20 (Kongsvinger–Elverum) og Solørbanen (persontrafikken nedlagt 1994).

I Kongsvinger tettsted ligger den kommunale administrasjon, og flere interkommunale og fylkeskommunale institusjoner som spesielt dekker Solør og Odal. Kongsvinger har to videregående skoler, sykehus og Forsvarets veteransenter ved innsjøen Bæreia sørvest for tettstedet. En rekke idrettsanlegg med fylkesanleggsstatus. NRK har lokalkontor i Kongsvinger.

Kongsvinger hører til Innlandet politidistrikt, Glåmdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Glåmdal regionråd sammen med Eidskog, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Våler og Åsnes.

Kongsvinger kommune tilsvarer de tre sokna Austmarka, Brandval og Vinger i Solør, Vinger og Odal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Kongsvinger til Vinger og Odalen fogderi i Hedemarkens amt.

For statistiske formål er Kongsvinger kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 80 grunnkretser:

  • Kongsvinger 1: Glåmlia, Nord-Tråstad, Øvrebyen, Sør-Tråstad, Midtbyen, Langeland 1, Hexumløkka, Skriverskogen 1, Skriverskogen 2, Langeland 2, Langeland 3, Gjemselund, Langeland 4, Langeland 5, Langeland 6, Vangen, Sæter, Vardåsen, Øiset
  • Kongsvinger 2: Åsum, Kurud, Lia 1, Lia 2, Lia 3, Lia 4, Lia 5, Sentrum syd, Rasta 1, Nor, Rasta 2, Vennersberg 1, Vennersberg 2, Langerudberget, Vennersberg 3, Vennersberg 4, Vennersberg 5, Amundsheimet, Rasta 3
  • Vinger: Speismark, Granli, Gjermshus, Kabberud, Skansgården, Monsrud, Lier, Lønhøgda, Sigernes, Holer
  • Austmarka: Høyby, Masterud, Skullerud vestre, Skullerud østre, Brødbøl, Kjerret, Håkerud, Karterud, Holmby, Varaldskog, Viker
  • Brandval: Roverud 1, Roverud 2, Roverud 3, Brøderud 1, Hokåsen, Brøderud 2, Sørskogen, Øiern, Græsberg, Lunderseter, Hokåsen 2, Nor, Myrer, Brandval, Tørmoen 3, Tørmoen 2, Tørmoen 1, Bånerud, Villmyr, Nordre Raudstad, Eik/Haug

Veien fra Sverige gjennom Eidskog kom frem til Glåma ved «kneet», og her ble det på 1600-tallet anlagt festningsverker. I 1644 kom den første jordskansen ved elva, i 1670- og 1680-årene ble så Kongsvinger festning anlagt på Tråstadberget nordvest for «kneet». Sivil bebyggelse, Kongsvinger leir, fantes allerede på denne tiden. Kongsvinger fikk kjøpstadsrettigheter i 1854, og byen ble etter hvert et kommunikasjonssentrum; bru over Glåma stod ferdig i 1856 og Kongsvingerbanen (Norges første statsbane) ble åpnet i 1862, med forbindelse til Sverige i 1865. Etter at jernbanen stod ferdig, kom veksten på stasjonssida, sørsiden av Glåma, og i 1876 ble denne delen innlemmet i Kongsvinger.

I Øvrebyen, Hedmarks eldste bevarte bybebyggelse, ligger blant annet Aamodtgården, Dahlmanngården og Grønnerudgården (trehusbebyggelse) fra 1700- og 1800-tallet, alle fredet i 1920-årene. Kongsvinger Museum har flere avdelinger foruten Aamodtgården, Kvinnemuseum på Rolighed, landets eneste museum for kvinnehistorie (Dagny Juels barndomshjem) i Øvrebyen. Forsvarsmuseet, Kongsvinger festning med forsvarshistorisk utstilling fra vikingtiden og frem til i dag. De største severdighetene er festningsanlegget, museene og krigsminner fra trefninger med svenskene. Turisttrafikken er ellers preget av nærheten til Sverige, med grensehandel og stor gjennomgangstrafikk. Vinger kirke, korskirke i tre, bygd 1697 med altertavle fra 1300-tallet, ligger i bysenteret.

Kommunevåpenet (godkjent 1926) har et sølv byggverk på et svart underlag, i svart felt et hvitt bånd; illustrerer Kongsvinger festning og Glåma.

Navnet er opprinnelig navn på kongens festningsverker, siste ledd er bygdenavnet Vinger.

Tettstedet Kongsvinger (11 969 innbyggere i 2015) er administrasjonssenter i Kongsvinger kommune.

  • Brynn, Olaf: Kongsvinger: en historisk oversikt 1682–1854–1929, 1929, Finn boken
  • Gjerstadberget, Kari, red.: Kongsvinger: byen og folket, 2004, isbn 82-993489-3-5, Finn boken
  • Hansen, Knut Ingar: Bli med i gata : Stasjonssida i Kongsvinger 1876–2001, 2001, isbn 82-7404-106-2, Finn boken
  • Hansen, Knut Ingar: Kongsvingers historie : festningen og leiren 1682–1720, [2005], isbn 82-303-0442-4, Finn boken
  • Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok: gards- og slektshistorie, 1972–77, 3 b.,Finn boken
  • Lillevold, Eyvind: Vinger og Eidskog, 1965, Finn boken
  • Mandt, Gunnar: Brandval-boka, 1953–68, 2 b., Finn boken
  • Vigeland, Nils P.: Kongsvinger 1854–1954, 1954, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.