Faktaboks

Etymologi

Opprinnelig navn på kongens festningsverker, siste ledd er bygdenavnet Vinger.

Administrasjonssenter
Kongsvinger
Fylke
Innlandet (fra 01.01.2020, tidligere Hedmark)
Innbyggertall
17 949 (2022)
Landareal
953 km²
Høyeste fjell
Rafjellet (576 moh.)
Målform
bokmål
Kommunenummer
3401 (fra 01.01.2020, tidligere 0402)
Kongsvinger festning. Glomma. Kongsvinger.
Kongsvinger festning fotografert mot sørvest med byen og Glomma i bakgrunnen.
Kongsvinger festning. Glomma. Kongsvinger.
Foto: Forsvarsbygg.
Lisens: CC BY 2.0

Kongsvinger er en kommune i Innlandet fylke. Kongsvinger ligger i fylkets sørøstre del og grenser i nord til Grue, i sør til Eidskog, i vest til Sør-Odal og i øst til Arvika og Torsby kommuner i Värmland, Sverige. Glomma renner inn i kommunen fra nord og dreier skarpt mot vest omtrent 20 kilometer lenger sør, der bysenteret ligger.

Den nåværende kommunen ble dannet i 1964 av de tidligere kommunene Kongsvinger, Brandval og Vinger.

Natur

Bilde tatt fra gamlebrua, over gangbrua, mølleruinene og stasjonen.
Glomma går i stryk gjennom Kongsvinger sentrum.
Bilde tatt fra gamlebrua, over gangbrua, mølleruinene og stasjonen.
Lisens: CC BY SA 3.0

Berggrunnen er grunnfjellsgranitt, uten tydelig struktur. Noen steder finnes hyperitt, som er industrielt utnyttet under navnet svart granitt. Det meste av berggrunnen er dekket av skrinn bunnmorene, de lavereliggende områdene langs Glomma har finkornet sandjord, avsatt i en fjordarm ved avslutningen av siste istid. Sandjorda egner seg godt til å dyrke korn og poteter.

Topografien er svakt bølgende, med skogkledde åser opptil 523 meter over havet (Langholsberget) i nordvest, og med flere store sjøer. Mange av disse har avløp til Sverige, i flomtider går Glomma over vannskillet mot Vingersjøen og videre til Sverige. 85 prosent av kommunens areal er dekket av skog og myr. En prosent av kommunens landareal er vernet som naturreservat (2022).

Befolkning og bosetning

Kongsvinger - folketall
Folkemengdens bevegelse 1980-2018. Prikket linje viser 5-års flytende gjennomsnitt. (Kilde: SSB).
Kongsvinger - folketall

Kongsvinger hadde svært rask vekst i folketallet i 1970-årene (24,5 prosent). Siden har folketallet vært stabilt på noe over 17 000. Bosetningen er konsentrert i Kongsvinger tettsted, som har mer enn to tredeler av kommunens innbyggere. Spredt bosetning finnes i Glommas dalføre for øvrig (tettstedet Roverud), i mindre områder øst for hoveddalen (Hokkåsen og Austmarka) og sørover langs veg og jernbane mot Sverige. I tiårsperioden 2015 til 2024 økte folketallet med 1,0 prosent, mot 2,2 prosent i fylket som helhet. Kongsvinger hadde den svakeste veksten i folketall blant Innlandets byer.

Tettsteder

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det tre tettsteder i Kongsvinger. Tettstedene er til sammen 9,7 km², og omfatter 1 prosent av arealet i kommunen.

Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Kongsvinger 12 338 69 % 8,3 km²
Roverud 779 4 % 1,0 km²
Austmarka 237 1 % 0,5 km²
Sum 13 354 74 % 9,7 km²

* Andelen av innbyggerne i Kongsvinger kommune som bor i tettstedet.

Næringsliv

Arealfordeling.
Data: Kartverket..
Arbeidsplasser i Kongsvinger (2023)
Arbeidsplasser i Kongsvinger (2023)
Av /SSB.
Lisens: CC BY SA 3.0

Det drives betydelig jordbruk med hovedvekt på korn og poteter. Kongsvinger er blant landets største skogkommuner. I femårsperioden 2017–2021 ble det i snitt avvirket 255 000 m³årlig. To tredeler av avvirket kvantum var gran. Størsteparten går ut av kommunen for videre foredling, men Kongsvinger har en del annen industri med basis i landbruket.

Kongsvinger har middels stor vannkraftproduksjon. De fem vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 198 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Kongsvinger (i drift fra 1975), som står for omtrent nitti prosent av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Brødbølfoss (1920) og Bedafors (1985). Hafslund ECO Vannkraft er hovedeier av nesten all vannkraftproduksjonen i kommunen

Fra 1965 har det vært en sterk industriutbygging, dels i tilknytning til et statlig industrivekstanlegg (SIVA) vest for Kongsvinger sentrum. Kommunen har også selv bygd flere industribygg for utleie. Det er etablert et stort antall bedrifter innen mange næringsgrener. En stor del av bedriftene er kommet ved utflytting fra Oslo-området, enten i form av knoppskyting eller full utflytting. Utflyttingen er motivert blant annet ved offentlige grunnlagsinvesteringer og rikelig tilgang på arbeidskraft. Den korte avstanden til Oslo er en av grunnene til de mange nyetableringene. Kongsvinger er likevel først og fremst en by for handel og tjenesteyting, med bare fem prosent av arbeidsplassene i industrien (2023). Kongsvinger har også mottatt statlige arbeidsplasser ved at Statistisk sentralbyrå har opprettet en større avdeling i byen.

Kongsvinger gir også arbeidsplasser og tjenesteyting for nabokommunene, men fortsatt har 11 prosent av de yrkesaktive i Kongsvinger sin arbeidsplass i Oslo.

I Kongsvinger utkommer dagsavisen Glåmdalen.

Samferdsel

Kongsvinger er et knutepunkt for Kongsvingerbanen fra Oslo over Charlottenberg til Stockholm. Det er flere mellomriksveger til Sverige. E16 (Bergen–Gävle) kommer fra Sør-Odal og går østover gjennom Kongsvinger til riksgrensen. Fylkesveg 2 går på Glåmas østside fra Elverum gjennom Kongsvinger til Eidskog og Magnor. Den går parallelt med Solørbanen, hvor persontrafikken ble nedlagt i 1994.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Kart: Kongsvinger kommune i Innlandet

Kongsvinger kommune i Innlandet fylke.

Kart: Kongsvinger kommune i Innlandet
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

I Kongsvinger tettsted ligger den kommunale administrasjon, og flere interkommunale og fylkeskommunale institusjoner som spesielt dekker Solør og Odal. Kongsvinger sykehus er en avdeling av Akershus universitetssykehus HF. Kongsvinger har to videregående skoler, Sentrum og Øvrebyen. Forsvarets veteransenter ligger ved innsjøen Bæreia sørvest for byen. En rekke idrettsanlegg har fylkesanleggsstatus. NRK har lokalkontor i Kongsvinger.

Kongsvinger hører til Innlandet politidistrikt, Romerike og Glåmdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Kongsvingerregionen sammen med Eidskog, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal og Åsnes.

Kongsvinger kommune tilsvarer de tre sokna Austmarka, Brandval og Vinger i Solør, Vinger og Odal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Kongsvinger til Vinger og Odalen fogderi i Hedemarkens amt.

Delområder og grunnkretser i Kongsvinger

For statistiske formål er Kongsvinger kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 80 grunnkretser:

  • Kongsvinger 1: Glåmlia, Nord-Tråstad, Øvrebyen, Sør-Tråstad, Midtbyen, Langeland 1, Hexumløkka, Skriverskogen 1, Skriverskogen 2, Langeland 2, Langeland 3, Gjemselund, Langeland 4, Langeland 5, Langeland 6, Vangen, Sæter, Vardåsen, Øiset
  • Kongsvinger 2: Åsum, Kurud, Lia 1, Lia 2, Lia 3, Lia 4, Lia 5, Sentrum syd, Rasta 1, Nor, Rasta 2, Vennersberg 1, Vennersberg 2, Langerudberget, Vennersberg 3, Vennersberg 4, Vennersberg 5, Amundsheimet, Rasta 3
  • Vinger: Speismark, Granli, Gjermshus, Kabberud, Skansgården, Monsrud, Lier, Lønhøgda, Sigernes, Holer
  • Austmarka: Høyby, Masterud, Skullerud vestre, Skullerud østre, Brødbøl, Kjerret, Håkerud, Karterud, Holmby, Varaldskog, Viker
  • Brandval: Roverud 1, Roverud 2, Roverud 3, Brøderud 1, Hokåsen, Brøderud 2, Sørskogen, Øiern, Græsberg, Lunderseter, Hokåsen 2, Nor, Myrer, Brandval, Tørmoen 3, Tørmoen 2, Tørmoen 1, Bånerud, Villmyr, Nordre Raudstad, Eik/Haug

Historikk og kultur

Fra Øvrebyen, Kongsvingers eldste bydel.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Orala
Kongsvinger har gammel finnebosetning. Orala på Varaldskogen er et godt bevart finnetorp. Orala eies og skjøttes av Norsk skogfinsk museum. Torpet er fredet.
Av /Riksantikvaren.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Vegen fra Sverige gjennom Eidskog kom fram til Glomma ved «kneet», og her ble det på 1600-tallet anlagt festningsverker. I 1644 kom den første jordskansen ved elva, i 1670- og 1680-årene ble så Kongsvinger festning anlagt på Tråstadberget nordvest for «kneet». Sivil bebyggelse, Kongsvinger leir, fantes allerede på denne tiden. Kongsvinger fikk kjøpstadsrettigheter i 1854 og ble etablert i 1855, og byen ble etter hvert et kommunikasjonssentrum.

Bru over Glomma stod ferdig i 1856, og Kongsvingerbanen (Norges første statsbane) ble åpnet i 1862, med forbindelse til Sverige i 1865. Etter at jernbanen sto ferdig, kom veksten på stasjonssida, sørsiden av Glomma, og i 1876 ble denne delen innlemmet i Kongsvinger.

I Øvrebyen, Hedmarks eldste bevarte bybebyggelse, ligger blant annet Aamodtgården, Dahlmanngården og Grønnerudgården, trehusbebyggelse fra 1700- og 1800-tallet. Alle disse ble fredet i 1920-årene. Kongsvinger Museum har flere avdelinger foruten Aamodtgården; Kvinnemuseet, landets eneste museum for kvinnehistorie, er lokalisert til Dagny Juels barndomshjem Rolighed i Øvrebyen. Forsvarsmuseet Kongsvinger festning har forsvarshistorisk utstilling fra vikingtiden og fram til i dag. De største severdighetene er festningsanlegget, museene og krigsminner fra trefninger med svenskene. Turisttrafikken er ellers preget av nærheten til Sverige, med grensehandel og stor gjennomgangstrafikk. Vinger kirke er en korskirke i tre, bygd i 1697 med altertavle fra 1300-tallet. Den ligger i bysenteret.

Kommunevåpen og navn

Kommunevåpenet (godkjent i 1926) har et sølvfarget byggverk på svart underlag, i svart felt et hvitt bånd og illustrerer Kongsvinger festning og Glåma.

Kart

Bykart: se Kongsvinger tettsted

Kart over Kongsvinger kommune
Kart over Kongsvinger kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Brynn, Olaf: Kongsvinger: en historisk oversikt 1682–1854–1929, 1929. Les boka på nb.no
  • Gjerstadberget, Kari, red.: Kongsvinger: byen og folket, 2004, isbn 82-993489-3-5
  • Hansen, Knut Ingar: Bli med i gata : Stasjonssida i Kongsvinger 1876–2001, 2001, isbn 82-7404-106-2
  • Hansen, Knut Ingar: Kongsvingers historie : festningen og leiren 1682–1720, [2005], isbn 82-303-0442-4
  • Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok: gards- og slektshistorie, 1972–77, 3 bind. Les bøkene
  • Lillevold, Eyvind: Vinger og Eidskog, 1965. Les boka
  • Mandt, Gunnar: Brandval-boka, 1953–68, 2 bind. Les bøkene
  • Seglsten, Johan: Byen Vår – Gamle Kongsvinger, 2017
  • Vigeland, Nils P.: Kongsvinger 1854–1954, 1954. Les boka

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg