Tydal

Faktaboks

landareal:
1 329 km²
innbyggertall:
794
administrasjonssenter:
Ås
fylke:
Trøndelag
innbyggernavn:
tydaling
målform:
bokmål
kommunenummer:
5033
høyeste fjell:
Storsylen (1764 moh.)

Kommunevåpen

Tydal. Fra Øyvollen, i bakgrunnen fjellet Ruten. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Tydal er en fjellbygdskommune i Trøndelag fylke. Den ligger ved grensen til Sverige omkring øvre del av Neavassdraget og grenser i sør til Røros og i nord til Meråker.

Natur

Berggrunnen består i hovedtrekk av grunnfjell i øst, basalter og gabbroer (Fongen) i vest med et bredt belte med sedimentære bergarter imellom. Områdene i hoveddalen og i sidedalene ligger under skoggrensen (cirka 600 meter over havet), mens store områder i sørvest, øst og nord er fjellområder med topper på 1000–1700 meter over havet. Høyest er Sylan (Storsylen 1762 meter over havet) og Skardsfjella (1546 meter over havet) lenger sør på grensen mot Sverige. 87 prosent av arealet ligger over 600 meter over havet.

Skarvan og Roltdalen nasjonalpark ble etablert i 2004 og ligger i Tydal og i de tre nabokommunene i nord/vest: Selbu, Meråker og Stjørdal. Et urskogområde vest for Ås er vernet som naturreservat. Etter at nasjonalparken var opprettet fulgte to landskapsvernområder i øst og sørøst: Sylan landskapsvernområde (2008) og Skardsfjella-Hyllingsdalen landskapsvernområde (2009).

Bosetning

Folketallet økte i 1950-årene som en følge av kraftutbyggingen i kommunen, og holdt seg deretter stabilt i flere tiår. I perioden 2010–2018 var nedgangen i folketallet 2,9 prosent, mot 8,7 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Bosetningen ligger i helt dominerende grad i hoveddalføret med konsentrasjoner rundt kommunesenteret Ås og med et par større grender ved Gressli og Stuggusjøen.

Næringsliv

Ved siden av arbeidsplassene i forbindelse med kraftutbyggingen er jordbruk, med vekt på husdyrhold, og skogbruk viktigste næringer. I skogen ble det i perioden 2009–2018 gjennomsnittlig avvirket 12 200 kubikkmeter tømmer årlig. Industrien er beskjeden og domineres av trevareindustri.

Det drives sørsamisk reindrift gjennom Gåebrien sijte (Riast-Hylling reinbeitedistrikt) i søndre del av kommunen og Saantin sijte (Essand reinbeitedistrikt) i nordre del av kommunen.

Tydal er den største kraftkommunen i Trøndelag, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 1163 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er 11 kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 96 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Nea kraftverk (i drift fra 1960), Tya kraftverk (1964) og Gresslifoss kraftverk (1966).

Kraftutbyggingen i Neavassdraget startet omkring 1940 av Trondheim Elektrisitetsverk. Nedalsmyrene ble satt under vann etter at Nesjø dam ble ferdig i 1970 og den kunstige Nesjøen, som henger sammen med Esandsjøen, utgjør et 65,4 kvadratmeter stort vannmagasin (729–706 meter over havet). I 2000 ble ytterligere ett mindre kraftverk, Fossan, satt i drift. Siden 2002 er det Statkraft som eier og står for driften av kraftverkene.

Kommunen har en del turisttrafikk, både sommer og vinter, dels knyttet til private hytter, og dels knyttet til Turistforeningens hytter i Sylan.

Samferdsel

Gjennom Tydal går fylkesveg 705 fra Selbu og Stjørdal over fjellet til Brekken i Røros kommune. Riastvegen er en sommeråpen bomveg over fjellet til Holtålen kommune.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Tydal hører til Trøndelag politidistrikt, Sør-Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Værnesregionen sammen med Frosta, Malvik, Meråker, Selbu og Stjørdal.

Tydal kommune tilsvarer soknet Tydal i Stjørdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Tydal til Strinden og Selbu fogderi i Søndre Trondhjems amt.

Delområder og grunnkretser i Tydal

For statistiske formål er Tydal kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 7 grunnkretser: Stugudal, Kirkvold, Østby, Ås, Aune, Græsli og Essand.

Historikk og kultur

Ved avslutningen av Den store nordiske krig (1718) omkom cirka 3000 svensker i en snøstorm i Tydalsfjellene ved general Carl Gustaf Armfelts tilbaketrekking til Sverige.

Tydal kirke fra 1696 er opprinnelig bygd i Y-form, men senere utvidet. Den har rosemalte dekorasjoner og mye gammelt, vakkert utstyr. Ved kirken ligger den tidligere kirkestua, Storaunstuggu fra 1666.

I nærheten av kirka ligger bygdemuseet med karolinermuseum. Her vises hver annen vinter en dramatisering av svenskenes hærtog i 1718.

I grensefjellene til Sverige er et vidt nett av merkede stier med turisthytter.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1997) har tre gull Antonius-kors i skrå rekke mot en rød bakgrunn; disse symboliserer kraftlinjemaster.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Gullikstad, K.J., red.: Tydalsboka, 1972, 2 b.
  • Tøsse, Sigvart og Reinert Aas: Bygdebok for Tydal, 1987-94, 4 b.
  • Uthus, Bodil. Kraftutbyggingshistoria i Tydal 1940-2000. 2001
  • Selbu og Tydal: geologi, gruvedrift og kulturminner. Turbok utgitt av Selbu og Tydal historielag, 2001.
  • Sylan: stille i storslåtte grensefjell. Den norske turistforenings årbok 2009

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg