Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Tydal, kommune i Trøndelag fylke, ligger ved grensen til Sverige omkring øvre del av Neavassdraget og grenser i sør til Røros og i nord til Meråker.

Berggrunnen består i hovedtrekk av grunnfjell i øst, basalter og gabbroer (Fongen) i vest med et bredt belte med sedimentære bergarter imellom. Områdene i hoveddalen og i sidedalene ligger under skoggrensen (ca. 600 moh.), mens store områder i sørvest, øst og nord er fjellområder med topper på 1000–1700 moh. Høyest er Sylan (Storsylen 1762 moh.) og Skardsfjella (1546 moh.) lenger sør på grensen mot Sverige. 87 % av arealet ligger over 600 moh.

Skarvan og Roltdalen nasjonalpark ble etablert i 2004 og ligger i Tydal og i de tre nabokommunene i nord/vest: Selbu, Meråker og Stjørdal. Et urskogområde vest for Ås er vernet som naturreservat. Det arbeides (2006) med flere verneplaner som berører Tydal, bl.a. Hyllingsdalen landskapsvernområde som omfatter bl.a. Skardsfjella og Vigelfjella på grensen til Sverige, og Sylane landskapsvernområde, også det på grensen til Sverige.

Folketallet økte i 1950-årene som en følge av kraftutbyggingen i kommunen, og holdt seg deretter stabilt i flere tiår; i tiårsperioden 1996–2006 gikk imidlertid folketallet ned med 10,2 % mot en vekst på 7,1 % i fylket som helhet. Bosetningen ligger i helt dominerende grad i hoveddalføret med konsentrasjoner rundt kommunesenteret Ås og med et par større grender ved Gressli og Stuggusjøen.

Ved siden av arbeidsplassene i forbindelse med kraftutbyggingen er jordbruk, med vekt på husdyrhold, og skogbruk viktigste næringer. Skogen gir en årlig avvirkning på ca. 11 900 m3 (2004). Industrien er beskjeden og domineres av trevareindustri.

Tydal er den største kraftkommunen i Sør-Trøndelag, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 1163 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er 11 kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 96 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Nea kraftverk (i drift fra 1960), Tya kraftverk (1964) og Gresslifoss kraftverk (1966).

Kraftutbyggingen i Neavassdraget startet omkring 1940 av Trondheim Elektrisitetsverk. Nedalsmyrene ble satt under vann etter at Nesjø dam ble ferdig i 1970 og den kunstige Nesjøen, som henger sammen med Esandsjøen, utgjør et 65,4 km² stort vannmagasin (729-706 moh.). I 2000 ble ytterligere ett mindre kraftverk, Fossan, satt i drift. Siden 2002 er det Statkraft som eier og står for driften av kraftverkene.

Noe turisttrafikk, både sommer og vinter.

Tydal har riksveiforbindelse (Rv. 705) gjennom Selbu til Stjørdal og over fjellet til Brekken i Røros kommune, sommervei over fjellet til Holtålen kommune.

Tydal hører til Trøndelag politidistrikt, Sør-Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Værnesregionen sammen med FrostaMalvikMeråkerSelbu og Stjørdal.

Tydal kommune tilsvarer soknet Tydal i Stjørdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Tydal til Strinden og Selbu fogderi i Søndre Trondhjems amt.

For statistiske formål er Tydal kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 7 grunnkretser: Stugudal, Kirkvold, Østby, Ås, Aune, Græsli og Essand.

Ved avslutningen av Den store nordiske krig (1718) omkom ca. 3000 svensker i en snøstorm i Tydalsfjellene ved general Carl Gustaf Armfelts tilbaketrekking til Sverige.

Tydal kirke fra 1696 er opprinnelig bygd i Y-form, men senere utvidet. Den har rosemalte dekorasjoner og mye gammelt, vakkert utstyr. Ved kirken ligger den tidligere kirkestua, Storaunstuggu fra 1666. I nærheten ligger bygdemuseet med karolinermuseum. Her vises hver annen vinter en dramatisering av svenskenes hærtog 1718. I grensefjellene til Sverige er et vidt nett av merkede stier med turisthytter.

Kommunevåpenet (godkjent 1997) har tre gull Antonius-kors i skrå rekke mot en rød bakgrunn; disse symboliserer kraftlinjemaster.

Navnet. Første ledd er etter elvenavnet Tya, norrønt Þý, uviss betydning, muligens 'den som sveller opp'.

  • Gullikstad, K.J., red.: Tydalsboka, 1972, 2 b.
  • Tøsse, Sigvart & Reinert Aas: Bygdebok for Tydal, 1987-94, 4 b.
  • Uthus, Bodil. Kraftutbyggingshistoria i Tydal 1940-2000. 2001
  • Selbu og Tydal: geologi, gruvedrift og kulturminner. Turbok utgitt av Selbu og Tydal historielag, 2001.
  • Sylan: stille i storslåtte grensefjell. Den norske turistforenings årbok 2009

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.