ordfører

Ordføreren er den øverste folkevalgte tillitsperson i norske kommuner, og tilsvarer fylkesordfører i fylkeskommunene. Ordføreren velges av kommunestyret blant dets medlemmer for en periode på fire år, altså frem til neste kommunevalg.

Vanligvis er det en representant for det største partiet i kommunen som innehar ordførervervet, men i mange kommuner er ordførervalget avhengig av hvilke partier som er i stand til å få flertall i kommunestyret. I valget av ordfører er det ikke uvanlig at oppslutningen om bestemte kandidater kan bryte men "normale" politiske eller partimessige skillelinjer. Dette viser at personlige ferdigheter ofte kan tillegges mere vekt i lokalpolitikken enn skillelinjer av partipolitisk eller ideologisk karakter.

I alle norske kommuner er ordførervervet en lønnet heldagsstilling - og i  flere kmmunene den eneste lønnede politiske heldagsstilling.

Ved kommunevalget i 2007 praktiserte man en prøveordning med direkte valg av ordfører i 50 av landets kommuner. Denne forsøksordningen blfjernet ved kommunevalget i 2011.

Hvis man ser på den partipolitiske fordelingen av ordførervervet mellom landets kommuner kommer det fram et interessant mønster. Etter valget i 2015 var det Arbeiderpartiet som fikk ordførerposisjonen i hele 47 prosent av landets kommuner - til tross for at partiet ikke fikk mer enn 33 prosent av stemmene på landsbasis. Men det virkelige "ordførerpartiet" er Senterpartiet. I 2015 fikk partiet 23 prosent av landets ordførere til tross for at partiet ikke oppnådde mer enn 8,6 prosent av stemmene fra velgerne. Til sammenligning fikk Høyre i overkant av 17 prosent av ordførerne - til tross for at partiets andel av det totale stemmetall lå på vel 23 prosent. Det disse tallene viser er at den politiske styrken til de ulike partiene varierer ganske tydelig mellom kommunene - stort sett avhengig av deres størrelse. Høyre har alltid vært et "byparti" mens Senterpartiet alltid har vært et "bygdeparti". Etter at disse tre partiene  hadde "forsynt" seg med i overkant av 87 prosent av landets ordførere ble de øvrige ordførerne rekruttert fra de andre nasjonale politiske partier - og ikke minst lokale lister.

Dersom man ser på fordelingen av ordførervervene mellom kvinner og menn, er det fortsatt menn som dominerer; etter valget i 2015 ble det valgt 120 kvinnelige ordførere - noe som tilsvarer 28 prosent av alle landets ordførere. Dette var en økning på 6 prosent i forhold til valget i 2011. Det partiet som etter valget i 2015 hadde den største andelen kvinnelige ordførere var Arbeiderpartiet - der vel 33 prosent av alle partiets ordførere var kvinner. I kontrast til dette var andelen både for Senterpartiet og Høyre vare litt over 20 prosent..

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.