Halden

Berggrunnen er i hele kommunen av grunnfjellsopprinnelse, granitt langs Iddefjorden sør for bysenteret, hovedsakelig gneis ellers i kommunen. Berggrunnen har en tydelig strøkretning nordvest–sørøst langs Iddefjorden og en rekke daler og vassdrag. Ellers sprekker på tvers av strøkretningen med blant annet Ringdalsfjorden, Iddefjordens ytre del, og dens forlengelse østover med Tistedalen og Femsjøen.

Det store raet går gjennom kommunen fra nordvest til sørøst og er særlig tydelig i Rokke i nordvest. Lenger sør demmer raet opp flere store sjøer, blant annet Femsjøen. Tista (nedenfor Femsjøen) og Steinselva (ovenfor Femsjøen) danner nedre løp av Haldenvassdraget, kjent for sine kanalanlegg og sluser. Til botnen av Iddefjorden renner Enningdalsvassdraget som kommer fra Norge, men har deler av sitt løp i Sverige. Øst og sør i kommunen er det store skogstrekninger. I nordvest og på Iddesletta like sørøst for bysenteret ligger de viktigste jordbruksområdene, begge steder på utsiden av raet.

Til tross industriutviklingen og tre mindre byutvidelser i første halvdel av 1900-tallet, hadde Halden kommune på grunn av trange bygrenser og stor utflytting fra bykjernen til Berg og Idd færre innbyggere like før sammenslåingen i 1967 enn den hadde omkring 1900.

Omkring 81 prosent av Halden kommunes innbyggere finner en i den sammenhengende, bymessige bebyggelsen omkring bysenteret (tettstedet Halden; 2019). Haldens to andre tettsteder er Sponvika ved Iddefjordens munning og Isebakke ved fjorden noe lenger inne. Disse hadde i 2021 henholdsvis 534 og 877 innbyggere. I 2021 bodde 87 prosent av kommunens befolkning i tettsteder, samme andel som i tidligere Østfold fylke som helhet.

Haldens befolkning viste etter de nåværende grenser en vekst fra knapt 7700 i 1801 til 22 150 i 1900, men stagnerte så frem til slutten av 1940-årene. Ennå i 1946 var folketallet bare 22 550, men vokste med gjennomsnittlig 0,7 prosent årlig frem til midten av 1970-årene da veksten ble avløst av stagnasjon/tilbakegang frem til først i 1990-årene. Siden har kommunen igjen hatt vekst i folketallet, i tiårsperioden 2012–2022 med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig, mot 0,9 prosent i Østfold som helhet.

Bykjernen ligger på begge sider av Tista, som deler byen i nordsiden og sørsiden. De to delene av byen er forbundet med tre broer; to i sentrum og én i Tistedalen. Bebyggelsen brer seg utover ved munningen av Tista, særlig på nordsiden, men snevrer seg vesentlig inn i elvens trange dalføre opp til Tistedalen som ligger tre–fire kilometer fra bysenteret. På sørsiden ligger den opprinnelige byen (Empirebyen) med til dels gammel og godt bevart bebyggelse, blant annet Toldboden. Her er også havnen, jernbane- og busstasjon og byens torg. Nordsiden har flere villastrøk. Gjennom begge bydeler går hovedgaten, Storgata, med de viktigste bygninger, forretningsstrøk, byens park med mer.

Industri er etter offentlig administrasjon og tjenesteyting den største næringen i Halden med 20 prosent av de ansatte ved byens arbeidsplasser, 28 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2019).

Skotøy- og porteføljeindustrien, likeledes tekstilindustrien var tidligere betydelige industribransjer i Halden, men de aller fleste bedriftene i disse bransjene har måttet innskrenke eller nedlegge produksjonen etter 1960-årene. Byens eldste industribedrift var Haldens Bomuldsspinderi & Væveri, etablert i 1813; den ble nedlagt i 1971.

Det har siden 1970-tallet vært betydelig industrietablering til erstatning for tilbakegangen i de mer tradisjonelle næringene. Det har vært stor satsing innen treforedling, elektroteknisk industri, Institutt for energiteknikk (IT-elektronikk) og farmasøytisk industri. Ny industri og annen næringsvirksomhet ligger for en vesentlig del på Sørlifeltet vest for bysenteret og i Tistedalen.

De tre klart viktigste industribransjene i dag er verkstedindustri (særlig elektroteknisk og elektronisk industri med blant annet Nexans Norway, en av verdens ledende kabelprodusenter), kjemisk/farmasøytisk industri (blant annet Fresenius Kabi Norge AS) og treforedling (blant annet Norske Skog Saugbrugs AS). Disse tre bransjene har henholdsvis 46, 24 og 22 prosent av arbeidsplassene i industrien i Halden (2019).

Halden er er en liten kraftkommune, med en samlet maskininstallasjon i 2019 på 30,4 megawatt (MW) og en midlere årsproduksjon på i alt 157 gigawattimer (GWh) fordelt på tre kraftverk, alle i Haldenvassdraget. Kraftverket med høyest årlig midlere årsproduksjon er Tistedalsfoss kraftverk (108 GWh), i drift fra 1955.

I Månefjellet nordøst for bysenteret ligger Haldenreaktoren. Havnen er viktig for industrien i byen, særlig for import av trevirke og eksport av papir.

I Halden kommer dagsavisen Halden Arbeiderblad ut.

Halden har jernbaneforbindelse med Oslo og utlandet over Kornsjø (Østfoldbanen). E6 (Oslo–Göteborg) går over Svinesund, noe vest for bysenteret. Riksvei 204 tar av fra E6 og går til Halden sentrum. Herfra går fylkesvei 21 videre langs Haldenvassdraget østover og deretter nordover langs grensen til riksvei 2 på Skotterud.

I tillegg til E6 fører fire fylkesveier fra Halden og over grensen til Sverige: fylkesvei 220 til Holtet med forbindelse sørover til Hällevadsholm på E6, fylkesvei 884 over Kornsjø i sørøst, fylkesvei 106 over Allingmo i øst og fylkesvei 102 over Tyslingmoen til Strömstad i sørvest. Fylkesvei 220 går gjennom bysenteret og nordover til Rakkestad og Lillestrøm.

Halden har fylkets største skole- og forskningsmiljø. Her er flere videregående skoler, samt Stiftelsen Østfoldforskning og Høgskolen i Østfold. Høgskolen gir blant annet lærer- og sykepleierutdanning og utdanningstilbud innen informasjonsteknologi, økonomi, språk og samfunnsfag. I Halden ligger Haldenklinikken – Sykehuset Østfold.

Halden hører til Øst politidistrikt, Søndre Østfold tingrett og Eidsivating lagsmannrett.

Halden kommune tilsvarer de sju soknene Asak, Berg, Enningdalen, Halden, Idd, Rokke og Tistedalen i Søndre Borgesyssel prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Søndre Viken regionråd sammen med Aremark, Fredrikstad, Hvaler og Sarpsborg.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Halden til Idd og Marker fogderi i Smaalenenes amt.

Halden har mange spor etter forhistorisk bosetning, blant annet boplass fra steinalderen ved Folkåa sør for Aspedammen stasjon i Idd, og det er gjort særlig rike funn fra bronsealderen og jernalderen, blant annet helleristninger og en jernaldergrav ved Idd kirke. Flere av funnene vitner om nær kontakt med Bohuslän og Dalsland.

Størst oppmerksomhet har imidlertid de store funnene vest for gården Gjellestad (Jellestad) i Berg, nær grensen til Sarpsborg, fått. Her er en av Nordens største gravhauger oppdaget. Denne haugen er kalt Jellhaugen og er en av Nordens største gravhauger; oval i formen og med største lengde omtrent 85 meter, 10 meter høy, og er fra rundt 750 evt. I 2018 ble det oppdaget et vikingskip i haugen, trolig nedgravd på 800- eller 900-tallet. Skipet er 23–24 meter langt og er med dette det lengste vikingskipet som hittil er funnet i Norge.

Halden ble grunnlagt i 1665 og kalt Fredrikshald etter kongen, Fredrik 3., etter at byen hadde slått tilbake angrep fra svenskene i 1658, 1659 og 1660. Dette er bakgrunnen for at Halden, som eneste by, er nevnt i nasjonalsangen «Ja Vi Elsker dette landet» av Bjørnstjerne Bjørnson (i fjerde vers). Fredrikshald var for øvrig byens offisielle navn frem til det ble endret til Halden i 1928.

På sørsiden av Tista finnes flere fredede bygninger, blant annet Sjøbodene fra rundt 1830, fredet i 1983. På nordsiden ligger den gamle Bockrammgården fra 1767, fredet i 1923, Søylegården fra omkring 1830, fredet i 1923. I byen finnes en rekke historiske minnesmerker, fremfor alt Fredriksten festning på en høyde sørøst for bysenteret. Her er kultur- og krigshistorisk museum.

Vest for bysenteret ligger Rød herregård, hvis eldste del antakelig er fra 1600-tallet; restaurert i 1902–1904. Her ligger administrasjonen til Halden historiske samlinger. Sentralt i bysenteret på nordsiden ligger Fredrikshalds teater fra 1838. Det ble gjenåpnet etter omfattende restaureringsarbeider i 1982 og er i daglig bruk. Det er middelalderkirker i Berg, Rokke og Idd. Hovedkirken i Halden, Immanuels kirke, er en korskirke i tegl, bygd i 1833 i sen-empirestil.

Kommunevåpenet (bestemt i 1665) er en oval, med en gull soldat stående på brunt berg mot en blå bakgrunn; sikter til Fredriksten festning.

Navnet Halden kommer av norrønt hallr eller hǫll, ‘bakke, skråning’; d-en er kommet til som følge av dansk påvirkning.

• Halden – tettstedet
• Norges geografi
• Viken

• Halden kommune
• Halden på Lokalhistoriewiki

• Bakke, Harald: Id herred : en grænsebygds historie, 1915, Finn boken
• Eliassen, Sven G.: Halden : byen, landskapet og menneskene, 2000, isbn 82-992627-7-1, Finn boken
• Forstrøm, Olaf: Fredrikshald i 250 aar, 1915, to bind, Finn boken
• Halden : festningen og byen, utgitt av Riksantikvaren, 1963 (Norske minnesmerker), Finn boken
• Haug, Edvin: 800 Haldenprofiler, 1950, Finn boken
• Jacobsen, Frank Kiel: Halden – før og nå, 1991, isbn 82-91129-00-2, Finn boken
• Jacobsen, Karl Georg: Haldenbiografier, 1973-75, to bind, isbn 82-990174-0-8, Finn boken
• Munthe, Carl Oscar: Frederikshalds og Frederiksstens Historie indtil 1720, 1906, Finn boken
• Parmer, Vidar: Teater på Fredrikshald, 1967, Finn boken
• Sætrang, Ivar: Kirker og kirkegods i Berg, Smaalenene: med en gaardshistorie, 1915, Finn boken
• Torgersen, Olav og Uglum, Johannes: Berg herred gjennem 100 år: 1837–1937, 1938, Finn boken