Faktaboks

Også kjent som

Frederikshald eller Fredrikshald (1665–1928)

Administrasjonssenter
Halden
Fylke
Østfold
Innbyggertall
31 444 (2022)
Landareal
595 km²
Høyeste fjell
Geiteryggen (259 moh.)
Innbyggernavn
haldenser
Målform
bokmål
Kommunenummer
3101 (fra 2024, tidl. 3001 og 0101)

Kommunevåpen

Kart: Halden kommune i Østfold
Halden kommune i Østfold fylke.
Kart: Halden kommune i Østfold
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Haldens byvåpen. Denne versjonen er korrekt i tråd med Halden kommunes profilhåndbok fra 2017.
Haldens byvåpen. Denne versjonen er korrekt i tråd med Halden kommunes profilhåndbok fra 2017.
Halden

Søndre del av byen Halden med Fredriksten festning i bakgrunnen. Midt i nedre del av bildet sees Immanuels kirke, mens bybroen skimtes nederst til høyre. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Halden

Halden. Kart over sentrum. 1) Rådhus. 2) Immanuels kirke. 3) Jernbanestasjon. 4) Busstasjon. 5) Fredrikshalds Teater/Haldens historiske samlinger. 6) Stiftelsen Østfoldforskning. 7) Svømmehall. 8) Institutt for energiteknikk/avdelinger ved Høgskolen i Østfold. 9) Rødsberget. 10). Mølbrygge. 11) Haldens Minders Museum. 12) Golfbane.

Av /KF-arkiv ※.

Halden er en kommune i Østfold fylke, ved munningen av Tista i Iddefjorden.

Halden ble opprettet som bykommune i forbindelse med innføringen av det kommunale selvstyret i 1837. Kommunen fikk mindre byutvidelser i Berg (overført befolkning i parentes): i 1909 (55), i 1936 (218) og i 1950 (277). Halden ble i 1967 slått sammen med de tidligere kommunene Idd (7213) og Berg (9637), og kommunen fikk året etter én gård med åtte innbyggere overført fra Skjeberg.

Halden grenser til Sverige i sørvest, sør og sørøst, til Aremark i øst, Rakkestad i nord og Sarpsborg i nordvest. Tettstedet Halden ligger langs Tista fra munningen i Iddefjorden til Tistedal ved Femsjøen, og med bysenteret omkring munningen av Tista.

Natur

Berggrunnen er i hele kommunen av grunnfjellsopprinnelse, granitt langs Iddefjorden sør for bysenteret, hovedsakelig gneis ellers i kommunen. Berggrunnen har en tydelig strøkretning nordvest–sørøst med Iddefjordens indre del og en rekke daler og vassdrag øst for denne. For øvrig er det sprekkdannelser på tvers av denne strøkretningen med blant annet Ringdalsfjorden, Iddefjordens ytre del, og dennes forlengelse østover med Tistas løp og Femsjøen.

Det store Raet går gjennom kommunen fra nordvest til sørøst og er særlig tydelig i Rokke i nordvest i kommunen. Lenger sørøst demmer raet opp flere store sjøer, blant annet Femsjøen og Ørsjøen. Tista (nedenfor Femsjøen) og Steinselva (ovenfor Femsjøen) danner nedre løp av Haldenvassdraget, kjent for sine kanalanlegg og sluser. Til botnen av Iddefjorden renner Enningdalsvassdraget som kommer fra Norge, men har deler av sitt løp i Sverige. Øst og sør i kommunen er det store skogstrekninger. I nordvest og på Iddesletta like sørøst for bysenteret ligger de viktigste jordbruksområdene, begge steder på utsiden av raet.

Bosetning

Til tross for industriutviklingen og tre mindre byutvidelser i første halvdel av 1900-tallet, hadde Halden kommune på grunn av trange bygrenser og stor utflytting fra bykjernen til Berg og Idd færre innbyggere like før sammenslåingen i 1967 enn den hadde omkring 1900.

Av Halden kommunes innbyggere bodde 87 prosent i de fire tettstedene i kommunen (2023): Halden, Isebakke, Solbakken-Sofienberg og Sponvika. Halden tettsted, som omfatter den sammenhengende, bymessige bebyggelsen omkring bysenteret, strekker seg fra Remmenbekken i vest til Tistedal i øst, Brekkerød i nord og Brattås i sør, hadde samme år 26 126 innbyggere eller 82 prosent av hele kommunens befolkning. Dette gir Haldens tre andre tettsteder til sammen fem prosent av kommunens befolkning i 2023.

Befolkningen i Halden kommune har etter de nåværende grenser hatt en vekst fra knapt 7700 i 1801 til 22 150 i 1900, men stagnerte så frem til slutten av 1940-årene. Ennå i 1946 var folketallet bare 22 550, men vokste med gjennomsnittlig 0,7 prosent årlig frem til midten av 1970-årene da veksten ble avløst av stagnasjon/tilbakegang frem til først i 1990-årene. Siden har kommunen igjen hatt vekst i folketallet, i tiårsperioden 2013–2023 med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig, mot 0,9 prosent i Østfold som helhet (etter grensene før 2020 uten Rømskog).

Kart over Halden kommune
Kart over Halden kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Bybeskrivelse

Halden
Halden sett vestover fra Fredriksten festning. Bak til venstre ses Iddefjorden med Sverige på sørsiden.
Halden
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Bykjernen ligger på begge sider av Tista, som deler byen i nordsiden og sørsiden. De to delene av byen er forbundet med flere broer, både i sentrum og i Tistedalen. Bebyggelsen brer seg utover ved munningen av Tista, særlig på nordsiden, men snevrer seg vesentlig inn i elvas trange dalføre opp til Tistedalen som ligger tre–fire kilometer fra bysenteret. På sørsiden ligger den opprinnelige byen (Empirebyen) med til dels gammel og godt bevart bebyggelse, blant annet Toldboden. Her er også havnen, jernbane- og busstasjon og byens torg. Over bebyggelsen på sørsiden kneiser Frederikstens festning. Nordsiden har flere villastrøk. Gjennom begge bydeler går hovedgaten, Storgata, med de viktigste bygninger, forretningsstrøk, byens park med mer.

Næringsliv

Havnen med fredede sjøbuer på Lektebrygga.
/Store norske leksikon.

Industri er etter offentlig administrasjon og tjenesteyting den største næringen i Halden med 19 prosent av de ansatte ved byens arbeidsplasser, 27 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2022).

Skotøy- og porteføljeindustrien, likeledes tekstilindustrien var tidligere betydelige industribransjer i Halden, men de aller fleste bedriftene i disse bransjene har måttet innskrenke eller nedlegge produksjonen etter 1960-årene. Byens eldste industribedrift var Haldens Bomuldsspinderi & Væveri, etablert i 1813; den ble nedlagt i 1971.

Det har siden 1970-tallet vært betydelig industrietablering til erstatning for tilbakegangen i de mer tradisjonelle næringene. Det har vært stor satsing innen treforedling, elektroteknisk industri, Institutt for energiteknikk (IT-elektronikk) og farmasøytisk industri. Ny industri og annen næringsvirksomhet ligger for en vesentlig del på Sørlifeltet vest for bysenteret og i Tistedalen.

De tre klart viktigste industribransjene i dag er verkstedindustri (særlig elektroteknisk og elektronisk industri med blant annet Nexans Norway, en av verdens ledende kabelprodusenter), kjemisk/farmasøytisk industri (blant annet Fresenius Kabi Norge AS) og treforedling (blant annet Norske Skog Saugbrugs AS).

Halden er er en liten kraftkommune, med en samlet maskininstallasjon i 2023 på 30,4 megawatt (MW) og en midlere årsproduksjon på i alt 130 gigawattimer (GWh) fordelt på tre kraftverk, alle i Haldenvassdraget. Kraftverket med høyeste midlere årsproduksjon er Tistedalsfoss kraftverk (90 GWh), i drift fra 1955.

I Månefjellet nordøst for bysenteret ligger Haldenreaktoren. Havnen er viktig for industrien i byen, særlig for import av trevirke og eksport av papir.

I Halden kommer dagsavisen Halden Arbeiderblad ut.

Samferdsel

Halden har jernbaneforbindelse med Oslo og utlandet over Kornsjø (Østfoldbanen). E6 (Oslo–Göteborg) går over Svinesund, noe vest for bysenteret. Riksvei 204 tar av fra E6 og går østover til Halden sentrum. Herfra fører fylkesvei 21 oppover langs Haldenvassdraget, parallelt med grensen mot Sverige helt til den møter riksvei 2 på Skotterud i Eidskog.

I tillegg til E6 fører fire fylkesveier fra Halden og over grensen til Sverige: fylkesvei 220 til Holtet med forbindelse videre sørover til Hällevadsholm på E6, fylkesvei 884 over Kornsjø i sørøst, fylkesvei 106 over Allingmo i øst og fylkesvei 102 over Tyslingmoen til Strömstad i sørvest. Fylkesvei 220 går gjennom bysenteret og nordover til Rakkestad og Lillestrøm.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Immanuelskirken
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Halden har fylkets største skole- og forskningsmiljø. Her er flere videregående skoler, samt Stiftelsen Østfoldforskning og Høgskolen i Østfold. Høgskolen gir blant annet lærer- og sykepleierutdanning og utdanningstilbud innen informasjonsteknologi, økonomi, språk og samfunnsfag. I Halden ligger Haldenklinikken – Sykehuset Østfold.

Halden hører til Øst politidistrikt, Søndre Østfold tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Halden kommune tilsvarer de sju soknene Asak, Berg, Enningdalen, Halden, Idd, Rokke og Tistedalen i Søndre Borgesyssel prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Søndre Viken regionråd sammen med Aremark, Fredrikstad, Hvaler og Sarpsborg.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Halden til Idd og Marker fogderi i Smaalenenes amt.

Delområder og grunnkretser i Halden

For statistiske formål er Halden kommune inndelt i åtte delområder med til sammen 44 grunnkretser:

  • Halden vest: Båstadlund, Låby, Stangeløkka, Refne/Banken, Remmen, Refne, Brekkerød, Karrestad
  • Halden øst: Strupe/Frydenlund, Stenrød/Tosterød, Grimsrød, Brødløs, Gimle, Os, Grimsrødhøyda, Porsnes, Fosseløkka
  • Halden syd: Sydsiden, Knardal, Sommerro, Sofienlund, Hov
  • Tistedalsområdet: Veden, Chatrineholm, Skanseløkka, Gran, Tangen/Orød, Vold-Skog, Erte
  • Berg/Sponviken: Sponviken, Svalerød/Røsnæs, Huseby/Lundestad
  • Rokke/Asak: Rokke, Bunes, Torpedalen, Håkaby
  • Hovelsrød/Aspedammen: Iddesletta, Aspedammen, Ør, Bakke/Sanderød
  • Prestebakke/Kornsjø/Holtet: Buer, Prestebakke, Kornsjø, Enningdalen

Historikk og kultur

Halden
Fredriksten festning
Halden

Halden har mange spor etter forhistorisk bosetning, blant annet boplass fra steinalderen ved Folkåa sør for Aspedammen stasjon i Idd, og det er gjort særlig rike funn fra bronsealderen og jernalderen, blant annet helleristninger og en jernaldergrav ved Idd kirke. Flere av funnene vitner om nær kontakt med Bohuslän og Dalsland.

Størst oppmerksomhet har imidlertid de store funnene vest for gården Gjellestad (Jellestad) i Berg, nær grensen til Sarpsborg, fått. Her er en av Nordens største gravhauger oppdaget. Denne haugen er kalt Jellhaugen og er oval i formen og med største lengde omtrent 85 meter, 10 meter høy, og er fra rundt 750 evt. I 2018 ble det oppdaget et vikingskip i haugen, trolig nedgravd på 800- eller 900-tallet. Skipet er 23–24 meter langt og er med dette det lengste vikingskipet som hittil er funnet i Norge.

Halden ble grunnlagt i 1665 og kalt Fredrikshald etter kongen, Fredrik 3., etter at byen hadde slått tilbake angrep fra svenskene i 1658, 1659 og 1660. Dette er bakgrunnen for at Halden, som eneste norske by, er nevnt i nasjonalsangen (i fjerde vers av «Ja, vi elsker dette landet» av Bjørnstjerne Bjørnson). Fredrikshald var for øvrig byens offisielle navn frem til det ble endret til Halden i 1928.

På sørsiden av Tista i bysenteret finnes flere fredede bygninger, blant annet Sjøbodene fra rundt 1830, fredet i 1983. På nordsiden ligger den gamle Bockrammgården fra 1767, fredet i 1923, og Søylegården fra omkring 1830, fredet i 1923. I byen finnes en rekke historiske minnesmerker, fremfor alt Fredriksten festning på en høyde sørøst for bysenteret. Her er kultur- og krigshistorisk museum.

Vest for bysenteret ligger Rød herregård, hvis eldste del antakelig er fra 1600-tallet; restaurert i 1902–1904. Her ligger administrasjonen til Halden historiske samlinger. Sentralt i bysenteret på nordsiden ligger Fredrikshalds teater fra 1838. Det ble gjenåpnet etter omfattende restaureringsarbeider i 1982 og er i daglig bruk. Det er middelalderkirker i Berg, Rokke og Idd. Hovedkirken i Halden, Immanuels kirke, er en korskirke i tegl, bygd i 1833 i sen-empirestil.

Kort historisk oversikt

1500- og 1600-tallet

Sagbruksvirksomhet og utskipning av trelast startet på gården Os på sørsiden av Tistas munning. Svenske angrep, utbygging av forsvarsverker.

  • 1580: Stedet Halden omtales første gang. Utskipning av trelast
  • 1658: Bohuslän blir avstått til Sverige, og Halden blir liggende nær riksgrensen. Svenske angrep og beleiringer i årene 1658–1661
  • 1661–1701: De gamle forsvarsverkene blir utbygd til Fredriksten festning
  • 1665: Stedet får kjøpstadsrettigheter og navnet Fredrikshald (etter Frederik 3)
  • 1667, 1676: Bybranner

1700-tallet

Nye angrep fra svenskene. Første industri.

  • 1703: Bybrann
  • 1716: Karl 12. forsøker å innta Fredriksten. Borgerne setter fyr på byen for å drive ut fienden (se Karl 12.s første felttog)
  • 1718: Karl 12. angriper på nytt, og faller foran Fredriksten (se Karl 12.s andre felttog)
  • 1743: Byens første fabrikk, et tobakksspinneri

1800-tallet

Sagbruksprivilegier. Vekst i næringslivet. Sterk befolkningsvekst.

  • 1813: Halden Bomuldsspinderi & Væveri blir startet
  • 1814: Byen og festningen blir bombardert av svenske tropper. Festningen blir oppgitt 16. august i henhold til Mossekonvensjonen
  • 1826: Bybrann, nesten hele byen og festningen brenner
  • 1859: Sagbruksprivilegier blir opphevet. Saugbrugsforeningen blir grunnlagt
  • 1877: Haldenvassdraget ferdig kanalisert for skipstrafikk Tistedalen–Skulerud
  • 1879: Jernbaneforbindelsen med utlandet over Kornsjø blir åpnet
  • 1897: Mellomriksloven blir vedtatt, betydelig tollfri handel med nabobygdene i Sverige tar slutt. Nedgangstider følger

1900-tallet

Stagnasjon i folketallet i første halvdel av århundret. Granitt-, sko- og tekstilindustri avløses av høyteknologisk industri.

  • 1909: Haldenvassdraget kanalisert for tømmertransport Tistedalen–Iddefjorden
  • 1928: Byen får tilbake navnet Halden
  • 1946: Svinesundbroen åpnet
  • 1956–1959: Haldenreaktoren blir bygd
  • 1967: Halden, Idd og Berg blir slått sammen til én kommune
  • 1970-årene: Betydelig ny industrietablering
  • 2005: Ny bro over Svinesund åpnet

Navn og kommunevåpen

Basarene på Torget, 1883.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kommunevåpenet (bestemt i 1665) er en oval, med en gull soldat stående på brunt berg mot en blå bakgrunn; sikter til Fredriksten festning.

Etymologi

Navnet Halden er først nevnt i 1580 i formen Hallen i forbindelse med trelasthandel. Biskop Jens Nilssøn skriver også Hallen (1597, et ladested). Den nyere skriftforma Halden (med påfølgende leseuttale ld) skyldes dansk påvirkning (på samme måte som norsk fylle mot dansk fylde).

Det synes rimeligst å anta at det mest nærliggende motivet for navnet er den bratte fjellknausen som rager høyt over byen, og som var det naturlige stedet å anlegge festningen Fredriksten. Til grunn for navnet ligger i så fall et maskulint substantiv norrønt hallr, nynorsk hall ‘(stor) stein’, også ‘møllestein’, og navnet reflekterer følgelig en norrøn nominativ i bestemt form *Hallrinn. At dette ordet også kunne brukes om større fjellknauser og steile klipper, ser vi for eksempel av den tilsvarende forma -halden i navnet Skjærhalden (uttalt med ll) på Kirkøy (Hvaler). Den navngivende lokaliteten er der den store og høye fjellknausen like ved havna til dette tettstedet. Forleddet er trolig det norrøne adjektivet skærr ‘blank, skinnende’.

Som en videre støtte for betydningen ‘klippe, bratt berg’ kan fra Sverige nevnes det hallandske naturnavnet Hovs hallar med sine karakteristiske høye og stupbratte klippeformasjoner. Dette synes i sin tur å ligge til grunn for landskapsnavnet Halland.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bakke, Harald: Id herred : en grænsebygds historie, 1915
  • Eliassen, Sven G.: Halden : byen, landskapet og menneskene, 2000, isbn 82-992627-7-1
  • Forstrøm, Olaf: Fredrikshald i 250 aar, 1915, to bind
  • Halden : festningen og byen, utgitt av Riksantikvaren, 1963 (Norske minnesmerker)
  • Haug, Edvin: 800 Haldenprofiler, 1950
  • Jacobsen, Frank Kiel: Halden – før og nå, 1991, isbn 82-91129-00-2
  • Jacobsen, Karl Georg: Haldenbiografier, 1973-75, to bind, isbn 82-990174-0-8
  • Munthe, Carl Oscar: Frederikshalds og Frederiksstens Historie indtil 1720, 1906
  • Parmer, Vidar: Teater på Fredrikshald, 1967
  • Sætrang, Ivar: Kirker og kirkegods i Berg, Smaalenene: med en gaardshistorie, 1915
  • Torgersen, Olav og Uglum, Johannes: Berg herred gjennem 100 år: 1837–1937, 1938

Kommentarer (4)

skrev Jan-Tore Egge

Lenken til oppslaget om tidligere Berg kommune virker ikke lenger.

skrev Mats Linder

Er lignende feil denne flere steder i teksten "legemiddelkonsernet Pharmacia & "

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg