Kommunevåpen

. begrenset

Plassering i Akershus fylke.

KF-bok. begrenset

Hurdal. Utsikt sørover fra nordenden av Hurdalssjøen.

KF-arkiv. fri

Hurdal, kommune i Akershus fylke omkring nordre del av Hurdalssjøen på 175 moh. Kommunen omfatter i nord søndre del av Totenåsen, som er et skog- og fjellområdet på grensen mot Østre Toten i Oppland. I vest omfatter Hurdal Skrukkelia med Gjødingelva. Hurdal kommune er nr. 5 i utstrekning i Akershus, men er minst i henhold til innbyggertallet. Hurdal og Ullensaker kommuner har inngått intensjonsavtale om å slå seg sammen til Gardermoen kommune i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform.

Berggrunnen i Hurdal består av Oslofeltets syenitter, som danner kollete, skogkledde åser med forholdsvis store høydeforskjeller. Akershus' og Hurdals høyeste punkter er Fjellsjøkampen i nord og Lushaugen på grensen til Gran kommune i Oppland i vest. Begge disse åsene rager 812 moh. Ellers i kommunen når åsene 650–800 moh. Ved munningen av Gjødingelva ligger et lite område med kambrosiluriske skifere. Hurdalselva, som munner ut i nordenden av Hurdalssjøen, er det andre viktige tilløpet til Hurdalssjøen.

Dagens bosetning er hovedsakelig langs vestbredden av Hurdalssjøen og i Hurdalselvas dalføre. Tettstedet og administrasjonssenteret Torget (660 innb. 2015) ligger like nord for Hurdalselvas munning. Kommunens andre tettsted, Prestegårdshagen, ligger på vestsiden av Hurdalssjøens nordende (259 innb. 2015). Det er noe bosetning også i Skrukkelia.

Hurdal har høyest andel sysselsatte i primærnæringene i Akershus. Brukene er små og har vært drevet kombinert med skogsarbeid hos Mathiesen Eidsvold Værk, som eier mer enn 3/4 av skogen. Driften er etter hvert blitt sterkt rasjonalisert, og det er blitt langt færre arbeidsplasser i skogen. Årlig hugstkvantum er 76 000 m3 (2014).

Det er svært lite vannkraftproduksjon i Hurdal. Den gjennomsnittlige årsproduksjonen i kommunen er på under én gigawattime (GWh) per 2016. Det er ett kraftverk i kommunen.

Hurdal har noe småindustri basert på skogen med blant annet sagbruk og trevareindustri. En del turisme finnes både sommer og vinter. Mange av innbyggerne har arbeid i andre kommuner (49 % av yrkestagerne 2001), først og fremst Ullensaker (13 %), Oslo (12 %) og Eidsvoll (11 %). Nær Torget ligger Mathiesen Eidsvold Værks administrasjon og planteskole med produksjon særlig av granplanter.

Hurdal har riksveiforbindelser sørover på begge sider av Hurdalssjøen, Rv.180 langs østsiden til E6 ved Eidsvoll verk og Rv.120 langs vestsiden til Nannestad og Gardermoen. Videre går Rv.180 gjennom Skrukkelia vestover til Hadeland, og en viktig fylkesveiforbindelse østover til Eidsvoll ved Minnesund. På Totenåsen og i skogområdene finnes et nett av skogsbilveier.

Driftsteknisk sentral for Norsk institutt for skogforskning ligger nederst i Skrukkelias dalføre. På østsiden av Hurdalssjøen ligger Hurdalsenteret for blinde og svaksynte, drevet av Norges Blindeforbund. Her ligger også Haraldvangen leirskole for barn. Hurdal leirsted eies av Normisjon.

Hurdal hører til Øst politidistrikt, Øvre Romerike tingrett og Eidsivating lagsmannrett.

Kommunen er med i regionrådet Øvre Romerike regionråd sammen med EidsvollGjerdrumNannestadNes og Ullensaker.

Hurdal kommune tilsvarer soknet Hurdal i Øvre Romerike prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hurdal til Øvre Romerike fogderi i Akershus amt.

For statistiske formål er Hurdal kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 13 grunnkretser: Skimten-Skabland, Brattlia, Rognlia, Garsjøen, Ødemark, Opperud, Rognstad, Knai, Eidseter, Kirken, Lundby, Rustad og Jeppedalen.

Hurdal ble tidlig bosatt; gravhauger fra bronsealderen er funnet på en holme i Hurdalssjøen. På 1600-tallet innvandret en rekke finnefamilier som slo seg ned i utkanten av bygda, Skrukkeli og Brattli i vest. Mange stedsnavn vitner om denne finske innvandringen.

Den første gården som ble ryddet, var Gjøding som i dag er Hurdal PrestegårdHurdals Verk nord for Torget ble drevet som glassverk 1755–1895. Omkring 1800 var det landets største glassverk med vel 300 arbeidere. Verket eies nå av Norsk Luthersk Misjonssamband og drives som folkehøyskole.

I Hurdal finnes flere nedlagte jerngruver (jfr. Eidsvold Værk). Hurdal kirke som er oppført 1681–87 med tilbygg 1793, har mye verdifullt inventar. På Garsjø nord i kommunen, ved den gamle kongevei Oslo–Trondheim over Totenåsen, ligger Hurdal bygdetun. Nord i bygda ligger Rognlisaga, som er ei restaurert sirkelsag som er drevet av vasshjul. Vest for Brattlia ligger Knaisætra med flere godt bevarte seterhus.

Hurdal har flere hoteller og overnattingssteder samt campingplass. Hurdal Skisenter ved Melby nordvest for Hurdal Verk er et av Oslo og Akershus' største alpinanlegg. Spark-VM arrangeres årlig siden 2010.

Kommunevåpenet, som ble godkjent 1988, har en gull grankongle mot en grønn bakgrunn; henspiller på at kommunen har mye granskog.

Hurdal kommunes nettsider

Tveter, Olav: Hurdal bygdebok, 1958–73, 2 b., Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.