Ulstein

Berggrunnen i Ulstein er av grunnfjellsalder, men er noe omdannet i kaledonsk tid. Dominerende bergart er gneis. Det finnes noen avgrensete områder med rike forekomster av dypbergarten eklogitt, blant annet i Ulsteinvik og på Dimnøy.

Landskapet er myrlendt langs kysten og i enkelte daler og har avrundede fjell med topper opp til 500–700 moh. i østre deler av kommunen; høyest er Blåtinden (697 moh.) i søndre del av kommunen. Grasøyane i Rundafjorden lengst nord i kommunen er fredet på grunn av fuglelivet.

Vel 79 prosent av befolkningen i Ulstein bor i tettsteder, det vil si i administrasjonssenteret Ulsteinvik på vestsiden av Hareidlandet og i Ulsteins del av Dragsund tettsted. Til sammenligning er tettstedsandelen i hele fylket 71 prosent. Utenom tettstedene finner en det meste av bosetningen i kommunen langs strendene, særlig på vestsiden av Hareidlandet, ved Eiksundet i sør og på Dimnøy.

Ulstein har hatt en kontinuerlig og relativt sterk befolkningsvekst i hele etterkrigstiden, i tiårsperioden 2007–2017 med gjennomsnittlig 2,1 prosent årlig mot 0,8 prosent i fylket som helhet.

Jordbruksarealet er lite og brukene er relativt små. Fisket har tidligere hatt en stor betydning i kommunens næringsliv, men er sterkt redusert. Dette avspeiles i primærnæringenes andel av arbeidsplassene som 2016 utgjorde bare én prosent i Ulstein mot fire prosent i fylket som helhet.

Industrien er en dominerende næring i Ulstein med 33 prosent av arbeidsplassene i kommunen, 41 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2016). Klart viktigste industribransje er verkstedindustri med hele 97 prosent av industriens ansatte, vesentlig bygging av skip og boreoljeplattformer, maskin- og metallvareindustri (2015). I denne sammenheng er Ulstein Verft, Kleven Verft og Rolls-Royce Marine AS i Ulsteinvik hjørnesteinsbedrifter. Verftsindustrien vokste frem i begynnelsen av 1900-tallet sammen med omleggingen til damp- og motordrift av fiskeflåten.

Avisen Vikebladet Vestposten utkommer tre ganger i uken i Ulsteinvik.

Av de bosatte yrkestakerne i Ulstein har 33 prosent arbeid utenfor kommunen, i alt 17 prosent i de tre nabokommunene Hareid, Herøy og Sande, fem prosent i Ålesund og fire prosent i Ørsta/Volda (2016).

Fv. 61 går fra Ulsteinvik over Hareidlandet nordvestover til Hareid. Herfra går det fergeforbindelse til Sula hvorfra 26 km til Ålesund, likeledes hurtigbåtforbindelse direkte til Ålesund. Fra Ulsteinvik fører Fv. 61 sørvestover med bro over Dragsundet til Gurskøya og via bilfergeforbindelse Årvika–Koparneset sørover til Rv. 15 ved Bryggja i Nordfjord. Fra Hasund sør for Ulsteinvik går det bro til Dimnøy.

Eiksundsambandet (Fv. 653) ble åpnet 2008 og gir Ulstein fastlandsforbindelse og tilknytning til E 39 i Hovdebygda mellom Ørsta og Volda.

I Ulsteinvik ligger Sunnmøre folkehøgskule og Ulstein vidaregåande skule.

Ulstein hører til Møre og Romsdal politidistrikt, Sunnmøre tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sunnmøre regionråd sammen med Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta og Ålesund.

Ulstein kommune tilsvarer soknet Ulstein i Søre Sunnmøre prosti (Møre bispedømme) i Den norske kirke. Ulstein kirke er en åttekantet trekirke fra 1849 med rosemalt interiør. Oshaugen på Osnes ved Ulsteinvik er en av Vestlandets største gravhauger.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Ulstein til Søndmør fogderi i Romsdals amt.

Kommunevåpenet (godkjent 1986) har en gull bjelke dannet ved ulvetannsnitt mot en blå bakgrunn; illustrerer kommunenavnet.

Navnet kommer av norrønt Ulfsteinn, opprinnelig fjellnavn med siste ledd ‘stein’. Første ledd er enten dyrenavnet ulv eller et elvenavn, Ulva, avledet av fjellnavnet. Det kan sikte til Ulsteinhetta, et fjell (323 moh.) nord for Ulstein gård.

• Ulstein kommunes nettsider

• Bjåstad, Ingvar & Asbjørn Waage: Soga om Hareid og Ulstein, 1970-87, 7 b. (f.o.m. b. 3 med tittel: Bygdebok for Ulstein og Hareid), Finn boken
• Ulstein i hundre : Kyrkjegata - Vikemyra, utviklinga langs den første gatestrukturen i Ulsteinvik : dokumentasjon av kulturverdiar, 2005, isbn 82-997125-0-5, Finn boken