Namsskogan

Faktaboks

Landareal
1 353 km²
Innbyggertall
871
Administrasjonssenter
Namsskogan
Fylke
Trøndelag
Målform
nøytral
Kommunenummer
5044
Høyeste fjell
Gisen, Jijse (1167 moh.)

Kommunevåpenet til Namsskogan har et gull elggevir mot en svart bakgrunn.

Av /Store norske leksikon ※.

Namsskogan er en kommune i Trøndelag fylke som ligger i indre Namdalen og grenser mot Nordland i nord. I øst, sør og vest grenser Namsskogan til henholdsvis Røyrvik, Grong og Høylandet. Kommunen har hatt uendrede grenser siden den ble opprettet ved utskilling fra Grong i 1923.

Natur

Namsskogan. Trongfossen i den lakserike Namsen, ved Trones i Namdalen.

Av /KF-arkiv ※.

Dalen til Namsen er slak med myr og sandmoer. På begge sider er det skog- og fjellstrekninger med topper opp til 700–1100 meter over havet. Høyest når Steinfjellet (Gisen) med 1167 meter over havet. En tredjedel av arealet ligger mer enn 600 meter over havet og dermed over skoggrensen.

Berggrunnen hører til den kaledonske foldesonen, med granitt i vest og mest glimmerskifer og grønnstein med granitt innimellom i øst. I sørøst ligger Skorovas Gruber, hvor det ble utvunnet kobber- og sinkmalm frem til nedleggelsen i 1984.

Bosetning

Namsskogan hadde vekst i folketallet frem til omkring 1970, da det var på sitt høyeste. Siden har det gått ned, vesentlig som en følge av nedgangen og senere nedleggelsen av gruvedriften. Nedgangen var 12,4 prosent i tiårsperioden 1995–2005 og 6,6 prosent i tiårsperioden 2003–2013. I perioden 2010–2018 var det en nedgang i folketallet 2,8 prosent, mot 8,7 prosent vekst i fylket som helhet.

I hoveddalen er bosetningen spredt, med små konsentrasjoner rundt stasjonene på Nordlandsbanen, blant annet administrasjonssenteret; Namsskogan Sentrum. 15 kilometer lenger sør ligger tettbebyggelsen Brekkvasselv, og ytterligere 15 kilometer lenger sør Trones. Ved Skorovas Gruber ligger tettbebyggelsen Skorovatn.

Næringsliv

Jordbruket er beskjedent, med hovedvekt på storfe- og sauehold. Det meste av skogen er bedrifts- og statsskoger. Graner viktigste treslag, og i 2018 ble det avvirket 2922 kubikkmeter.

Kommunens innbyggere arbeidet i 2018 med følgende (SSB):

  • Primærnæringer: 8,3 prosent
  • Industri, produksjon, energi: 24,9 prosent
  • Varehandel, hotell, restaurant, samferdsel, finans: 27,1 prosent
  • Offentlig administrasjon, sosialforsikring: 6,1 prosent
  • Undervisning: 8,0 prosent
  • Helse- og sosialtjenester: 21,5 prosent
  • Personlig tjenesteyting: 4,1 prosent

Namsskogan er en relativt stor kraftkommune med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 818 GWh. Det er tre kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 238 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Tunnsjødal kraftverk, som ble satt i drift i 1963.

Den populære Namsskogan familiepark befinner seg i Trones, som ligger rundt 30 kilometer sør for kommunesenteret.

Samferdsel

Nordlandsbanen og E6 følger Namsen gjennom kommunen. Fra E6 tar veier av til Skorovatn (fylkesvei 764) og Røyrvik (fylkesvei 773). Kisen fra Skorovas Gruber ble transportert til havn innerst i Innerfolda med en 44,5 kilometer lang taubane, som nå er nedlagt.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Det er to skoler og tre barnehager i kommunen: Namsskogan skole er en kombinert barne- og ungdomsskole, som ligger i kommunesentret. Trones skole er en barneskole (1.-7. trinn).

Namsskogan hører til Trøndelag politidistrikt, Namdal tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i Namdal regionråd, sammen med Namsos, Flatanger, Leka, Osen, Grong, Høylandet, Nærøysund, Overhalla, Lierne og Røyrvik.

Namsskogan kommune tilsvarer sognet Namsskogan i Namdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Namsskogan til Namdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

Delområder og grunnkretser i Namsskogan

For statistiske formål består Namsskogan kommune (per 2019) av ett delområde med seks grunnkretser: Skorovatn, Trones, Brekkvasselv, Finnvollan, Lonet og Furuly.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1984) har et gull elggevir mot en svart bakgrunn; motivet symboliserer jakt, vilt- og friluftstradisjoner. Kommuneblomsten er skogstjerne.

Navnet kommer av elvenavnet Namsen og skog.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bjerken, Martin: Grong bygdebok for Grong, Harran, Namsskogan og Røyrvik, [1950?]

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg