Arendal, kommune i Aust-Agder fylke, på sørlandskysten mellom Nedenes sør for Nidelvas utløp og Oksefjorden (Tvedestrandsfjorden) med øyene utenfor; de største er fra sørvest: Gjervoldsøy, HisøyTromøya, Flostaøya og Tverrdalsøya. Bysenteret ligger ved Pollen, innerst i Galtesund, som fører inn til byen mellom Hisøy og Tromøya.

Arendal ble opprettet som bykommunene i 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. Senere har kommunen hatt en rekke byutvidelser, først ved innlemmelse av to mindre områder fra henholdsvis Moland og Øyestad i 1875. I 1902 ble så hele Barbu herred innlemmet i Arendal, og i 1944 ble et nytt, mindre område av Moland lagt til kommunen. Sine nåværende grenser fikk Arendal i 1992 da den daværende bykommunen ble slått sammen med Hisøy, Moland, Tromøy og Øyestad kommuner. Etter dette grenser Arendal til Grimstad i sørvest, Tvedestrand i nordøst og Froland i nord.

Berggrunnen i hele kommunen hører til det sørøstnorske grunnfjellsområdet. Den består hovedsakelig av gneis med en strøkretning sørvest-nordøst, parallelt med kysten, men også noe granitt. Særlig merkes det jernmalmrike Arendalsfeltet der det ble drevet gruvedrift på jernmalm helt fra 1600-tallet og til 1975.

Iserosjonen i grunnfjellet i særlig siste istid har bidratt sterkt til utviklingen av den utpregete skjærgårdskysten i kommunen, med en kyst som er sterkt innskåret av sund og viker, og med en rekke større og mindre øyer, holmer og skjær. Hisøy i vest er skilt fra fastlandet av Nidelvas to løp, og har lave skogkledde åser opptil 99 moh. Tromøya er sterkt innskåret av kiler og småkupert, opp til 94 moh. (Vardåsen). Det er  imidlertid sjelden at terrenget når opp i mer 50 moh. Langs den ytre del av Tromøya går en morenerygg som er en del av Raet, rullesteinsøyene Tromlingene. Utenfor kysten ved grensen til Grimstad i sør i kommunen ligger en tilsvarende rullesteinsøy, Målen.

Innenfor kysten er terrenget sterkt kupert, i nord og nordøst småkupert, skogkledt og vekslende mellom heier og fruktbare lavere områder. Høyest når heiene  på grensen til Froland; i nordvest når Høgsteinsheia 270 moh. og i nordøst Skrattereidknuten 225 moh. Ellers i kommunen er heiene betydelig lavere. 

Av Arendal kommunes befolkning bodde 2015 87 prosent i tettsteder: kommunens del av Arendal og Rykene tettsteder, samt Longum og Kilsund) mot 73 prosent i fylket som helhet. Arendal tettsted hadde dette året 42 690 innbyggere hvorav 5787 utenfor kommunens grenser (i Grimstad, blant annet Fevik-området).

Av kommunens folkemengde i 2015 bodde 32 prosent i Arendal etter grensene før 1992, 22 prosent i Hisøy/Tromøy og 46 prosent i Øyestad/Moland.

Arendal har hatt jevn vekst i folketallet siden siste krig, og folkemengden lå i 2015 68 prosent høyere enn i 1946 (etter dagens grenser). I tiårsperioden 2005-15 økte kommunes folketall med gjennomsnittlig 1,1 prosent årlig mot 1,0 prosent i fylket som helhet.

Arendal er et viktig administrasjons-, samferdsels- og handels- og servicesenter; særlig merkes offentlige administrasjons- og tjenestefunksjoner av regional betydning (Aust-Agder fylkeskommunes og Fylkesmannens administrasjoner, Sørlandet sykehus Arendal, flere videregående skoler, avdelinger av Universitetet i Agder, mv.).

Av Arendals arbeidsplasser var i 2014 bare snaut 1 prosent i primærnæringene, 12 prosent i industri og bergverk (21 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning) og 68 prosent i de tjenesteytende næringene (av dette 54 prosent bare i offentlig administrasjon og tjenesteyting og finansvirksomhet/ forretningsmessig og privat tjenesteyting).

Av arbeidsplassene i industrien er hele 75 prosent i verkstedindustrien, vesentlig i data- og elektrisk utstyrsindustri, bygging av skip og boreplattformer og maskinindustri (2013). Industrien ellers er variert; viktigste bransje er næringsmiddelindustri med 7 prosent av industriens arbeidsplasser. Viktige industribedrifter er Vindholmen verft, Arendals bryggeri, elektronikkbedriften Alcatel Kitron i Kilsund. Det er lagt ut flere betydelige næringsområder, blant annet Stoa, Moland Park og Longum Park, alle ved E 18.

Selv om jordbruket betyr lite sysselsettingsmessig, har Arendal etter Grimstad størst jordbruksareal blant kommunene i Aust-Agder. Det dyrkes en del korn, og det er noe gartneridrift og husdyrhold. Det drives også noe skogbruk. Arendal er viktigste fiskerikommune i Aust-Agder både etter ilandført fangst og fangstens verdi. Skalldyr utgjør 3/4 av den samlede verdien av den ilandførte fangsten i Arendal.

Turisttrafikken i kommunen er betydelig, først og fremst sommerturismen i skjærgården. I Arendal utgis en dagsavis, Agderposten, og en lokalavis, Arendals Tidende, med to ukentlige utgaver.

Mange av de sysselsatte i Arendal bor utenfor kommunen; 2014 gjaldt dette 28 prosent av dem med arbeidsted i byen, hvorav 10 prosent bodde i Grimstad, 8 prosent i de indre skogbygdene i fylket (Birkenes, Froland, Åmli, Vegårshei og Gjerstad; 6 prosent i Froland alene) og 3 prosent i Tvedestrand.

E 18 går gjennom kommunen noe inne i landet, Fra denne fører Fv. 42 går over Evje i Setesdal til Egersund. Langs kysten går Fv. 410 fra Arendal til Tvedestrand over Eydehavn. Ellers tett veinett. Hisøy, Tromøy, Flosta og Tverrdalsøya har alle broer til fastlandet.

Det er jernbaneforbindelse (Arendalsbanen) fra Arendal til Nelaug stasjon på Sørlandsbanen i korrespondanse med tog til Oslo og Kristiansand/Stavanger. Det er også ekspressbussforbindelser fra Arendal til disse byene. For øvrig merkes bussforbindelsen til Kjevik flyplass i Kristiansand.

I Arendal ligger Sørlandet Sykehus avdeling Arendal. Arendal har to videregående skoler.

Arendal hører til Agder politidistrikt, Aust-Agder tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Østre Agder regionråd sammen med FrolandGjerstadGrimstadRisørTvedestrandVegårshei og Åmli.

Arendal kommune tilsvarer de åtte soknene Austre Moland, Barbu, Flosta, Hisøy, Stokken, Trefoldighet, Tromøy og Øyestad i Arendal prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

For statistiske formål er Arendal kommune (per 2016) inndelt i 13 delområder med til sammen 92 grunnkretser

Mot slutten av 1800-tallet hørte Arendal til Nedenæs fogderi i Nedenes amt.

Ladestedet ved munningen av Nidelva vokste frem om lag 200 år før Arendal fikk formelle kjøpstadrettigheter 7. mai 1723. Da bodde anslagsvis 800–900 mennesker på et 340 dekar stort område. I 1807 hadde Arendal vokst til vår nest største sjøfartsby etter Bergen med 11 prosent av landets handelstonnasje. Krigen 1807–14 og dårlige tider etterpå rammet også Arendal, men ny vekst i sjøfart og handel toppet seg fra 1851 da England opphevet Navigasjonsakten. I 1884 var Arendal Norges fremste sjøfartsby med ca. 500 skip på i alt 210 000 tonn (13 prosent av landets tonnasje). Da var imidlertid glansperioden over, og Arendal og de daværende nabokommunene gikk sammen med hele regionen inn i en stagnasjonsperiode som med kortere avbrudd varte frem til 1945. Dette skyldtes blant annet at rederne i byen fikk problemer ved overgangen fra seil- til dampskip (seilskipstonnasjen i Norge kulminerte i 1890). Stagnasjonen i Arendal kan illustreres ved at Arendal tettsted, som hadde sterk vekst i folketallet frem til 1880-årene (16.080 innbyggere i 1890), fortsatt ved slutten av siste krig bare hadde 16.100 innbyggere. Siden har veksten i tettstedet igjen vært betydelig.

Tyholmen er Arendals eldste bydel, og har bevart mye av sitt særpreg takket være bevaring og fornyelse av den gamle bebyggelsen. Her ligger Trefoldighetskirken med 82 m høyt tårn, og byens rådhus, frem til år 2005, som er Norges høyeste trebygning, tegnet av arkitekt Peder B. Jessen og oppført 1813–15 som privatbolig for Morten M. Kallevig. Mot småbåthavnen Pollen ligger flere gamle severdige hus, bl.a. Den gamle tollbod fra 1676. Øvre Tyholmen mot Kittelsbukta har gammel småhusbebyggelse. Etter tre bybranner på 1800-tallet ble deler av kanalene gjenfylt og bebyggelsen gjenreist i mur, med unntak av Tyholmen. Den vellykkede restaureringen av trearkitekturen gav Tyholmen Europa Nostra-prisen for miljøbevaring i 1992.

Innenfor Tyholmen ligger dagens bysentrum med moderne forretningsstrøk og en særegen blanding av gammelt og nytt; høydedragene omkring er blitt i stor grad brukt til boligstrøk, men har også gitt plass til skoler og andre institusjoner.

Merdøgaard Skjærgårdsmuseum er et skipperhjem fra seilskutetiden, og inneholder blant annet et seilskuteverksted med en unik samling skipsutstyr. Industrimuseum i Eydehamn holder til i en arbeiderbolig fra 1913.

Arendal fikk nytt rådhus og kulturhus i 2005. Bygningen inneholder også teater og kino.

Kommunevåpenet (godkjent 1924) har en sølv krysseiler på tre sølv bølger mot en blå bakgrunn. Motivet var opprinnelig byfogdens, men ble senere overtatt av byen og forenklet i forbindelse med 200-årsjubileet i 1923.

Navnet Arendal kommer av norrønt Arnárdalr, hvor første ledd kan være avledet av elvenavnet Arná, dvs. 'ørneelven'.

1400-tallet Arendal nevnt som handelsplass først i århundret
1528 Arendal omtalt i forbindelse med trelasteksport
1574 Erik Munk får kongelig bevilling til opprettelse av et jernverk
1610 Arendal får ladestedsrettigheter
1723 Arendal blir kjøpstad
1798 Første store bybrann; hele stranden rasert
1800-tallet
1811 Teatret blir innviet (i bruk til 1940)
1832 Første dagsavis (Vestlandske Tidende)
1837 Arendals Skibs-Assurance-Forening blir dannet og grunnen legges for byens senere sterke posisjon på sjøforsikringens område
1840 Bybrann
1863 Bybrann
1868 Bybrann
1874 Den eldste, fortsatt utgitte avisen i Arendal (Agderposten), startes
1886 En økonomisk krise setter punktum for Arendals lange storhetsperiode som sjøfartsby
1888 Arendal kirke (Trefoldighetskirken) innviet
1900-tallet
1902 Sammenslutning av Arendal og nabokommunen Barbu
1908 Første jernbane (Åmlibanen, senere knyttet til Sørlandsbanen)
1928 Byens siste større seilskip går til opphugging; samme år får byen sitt første tankskip
1949 En del av Kittelsbukt fylles igjen; sentrumsarealet blir vesentlig utvidet
1961 Åpning av broen til Tromøya
1992 Sammenslutning av Arendal og nabokommunene Hisøy, Tromøy, Øyestad og Moland
1992 Bebyggelsen på Tyholmen fikk Europa Nostra-prisen for vellykket rehabilitering

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.