Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Nesna, kommune i Nordland fylke, sentralt på kysten av Helgeland. Nesna består av en fastlandsdel som utgjør ytre del av halvøya mellom Ranfjorden og fjorden Sjona, samt tre større øyer utenfor, Hugla (18 km2), Handnesøya (34 km2) og Tomma (47 km2) og noen mindre, ubebodde øyer. 

Nesna ble opprettet som kommune 1837 da det lokale selvstyret ble innført. Fra kommunen ble Dønnes 1888 skilt ut som egen kommune. Nesna fikk mindre grenseendringer mot Hemnes 1919 og Leirfjord 1945; etter sistnevnte endring utgjorde kommunen 588 km2 og hadde 3459 innbyggere.

Sine nåværende grenser fikk Nesna ved revisjoner 1962/64. I 1962 ble vestlige del av Tomma overført fra tidligere Dønnes kommune, samtidig som Nesnas del av øya Løkta ble overført til den nye Dønna kommune. I 1964 ble Nesnas område på sørsiden av Ranfjorden overført til Leirfjord, samtidig som et område rundt Sjona innerst på halvøya mellom fjorden Sjona og Ranfjorden ble overført til Rana

Nesna har grense mot Rana på halvøya i øst; for øvrig går grensene i sjøen.

Landskapet i kommunen er svært berglendt. Berggrunnen er preget av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese) og består av glimmerskifer, glimmergneis og lignende bergarter som er dannet ved omdanning av eldre, sedimentære bergarter under denne fjellkjedefoldingen. På enkelte av øyene er det ellers mindre områder med dypbergarter som er trengt gjennom områdene med omdannete sedimentære bergarter, for eksempel granitt på Hugla med Hugltinden (624 moh.) og et smalt belte med gabbro på Handnesøya (Stokkatinden 599 moh.). Kommunens høyeste topp er Tomskjevelen (922 moh.) på Tomma.

Strandflaten er de fleste steder både på fastlandet og øyene relativt beskjeden, men stedvis er den velutviklet, for eksempel rundt kommunesenteret, på fastlandet ved Litlsjona innnenfor Handnesøya og sør på Tomma.

Bosetningen viser en klar konsentrasjon til området ytterst på halvøya i og omkring kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Nesna (1410 innbyggere 2015). Av kommunens befolkning bodde 76 prosent i tettsteder 2015 mot 71 prosent i fylket som helhet. Rundt 12 prosent av kommunens befolkning bor på øyene (2016).

Folketallet i Nesna var (etter dagens grenser) stort sett i tilbakegang fra krigen og frem til rundt 1970, men siden har det vært forholdsvis stabilt. Lavest var folketallet 1988 med 1751 innbyggere, 21 prosent lavere enn i 1950. I tiårsperioden 2006–16 hadde kommunen en vekst i folketallet på gjennomsnittlig 0,4 prosent årlig mot 0,2 prosent i fylket som helhet.

Den lokale administrasjonen og fremfor alt avdelingen av Nord universitet (tidligere Høgskolen i Nesna) gir Nesna etter Tjeldsund høyeste andelen ansatt i offentlig administrasjon og tjenesteyting blant kommunene i Nordland; 2014 utgjorde andelen av arbeidsplassene i denne næringen 52 prosent i Nesna.

Primærnæringen er nest største næring målt etter sysselsetting med 12 prosent av kommunens arbeidsplasser. Jordbruket er viktigst av primærnæringene. Det har allsidig drift med hovedvekt på melkeproduksjon og sauehold. Fiske var tidligere en viktig næringsvei, men er sterkt redusert og drives hovedsakelig som hjemmefiske. Omtrent halvparten av fangsten ilandføres utenfor kommunen. Kommunen har ellers fiskeoppdrettsanlegg, blant annet steinbitoppdrett på et landanlegg på Tomma.

Foruten et variert servicetilbud har kommunen noe industri; næringen omfattet 2014 7 prosent av arbeidsplassene i kommunen, 15 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Klart viktigste industribransjer er verkstedindustri (særlig maskinindustri) og bergverk (steinbrudd) med henholdsvis 49 og 45 prosent av industriens ansatte (2013). Det drives fortsatt noe båtbygging i Nesna, men produksjonen av filtskoen Nesnalobben ble 2003-07 flyttet til utlandet. Turistnæringen i Nesna er i fremgang.

Av Nesnas bosatte yrkestakere hadde 15 prosent arbeid utenfor kommunen, 5 prosent i Rana, 3 prosent i Alstahaug og 3 prosent til sammen i de øvrige Helgelandskommunene.

Nesna er et trafikknutepunkt. Kommunen er knyttet til Fv. 17 "Kystriksveien i Nordland" ved fergeforbindelser fra Nesna tettsted til Låvong (Levang) i sør. Fra Fv. 17 fører Fv. 12 østover til Mo i Rana. Det er fergeforbindelse mellom tettstedet og de tre store øyene i kommunen.

Hurtigruten anløper Nesna; stedet har også hurtigbåtforbindelse med Bodø, Sandnessjøen og Træna.

I tettstedet Nesna ligger avdeling av Nord universitet (tidligere Høgskolen i Nesna) med lærerutdanning. Nesna har også privat videregående skole.

Nesna hører til Nordland politidistrikt, Rana tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Indre Helgeland regionråd sammen med GraneHattfjelldalHemnesLurøy og Rana.

Nesna kommune tilsvarer soknet Nesna i Nord-Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Nesna til Nordre Helgelands fogderi i Nordlands amt.

For statistiske formål er Nesna kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 9 grunnkretser: Husby, Aust Tomma, Handnes, Steira, Nesnastranda, Nesna nord, Nesna sør, Sandnes-Mehus og Hugla.

En rekke oldfunn er gjort innen kommunen. I tettstedet ligger Nesna bygdemuseum, avdeling av Helgeland Museum, med arkeologisk utstilling samt redskaper og bruksting fra fiskerkulturen. På Tomma ligger det gamle storgods Husby.

Nesna kirke, en korskirke i tre i nygotisk stil, bygd 1880. Petter Dass var residerende kapellan i Nesna 1672-89.

Kommunevåpenet (godkjent 1989) har en deling av gull og blått ved omvendt sparresnitt; gjengir stilistisk et nes.

Navnet er oppgårdsnavn, av norrønt Nesnar, avledet av nes, 'odde'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.