Nesna

Faktaboks

Landareal
181 km²
Innbyggertall
1 701
Administrasjonssenter
Nesna
Fylke
Nordland
Innbyggernavn
nesning, nesnaværing
Målform
bokmål
Kommunenummer
1828
Høyeste fjell
Tomskjevelen (922 moh.)

Kommunevåpen

Nesna. De særpregede fjellformasjonene Eiabelgan, fra Tommeidet på øya Tomma. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Kart
/Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Nesna er en kommune i Nordland fylke, sentralt på kysten av Helgeland. Nesna består av en fastlandsdel som utgjør ytre del av halvøya mellom Ranfjorden og fjorden Sjona, tre større øyer utenfor, samt noen mindre, ubebodde øyer.

Nesna ble opprettet som kommune i 1837 da det lokale selvstyret ble innført. Kommunen har grense mot Rana på halvøya i øst. Ut over dette går grensene i sjøen.

Kommuneadministrasjonen ligger i tettstedet Nesna.

Natur og geologi

Strandflaten er de fleste steder både på fastlandet og øyene relativt beskjeden, men stedvis er den velutviklet, for eksempel rundt kommunesenteret, på fastlandet ved Litlsjona innenfor Handnesøya og sør på Tomma.

Landskapet i kommunen er svært berglendt. Berggrunnen er preget av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese) og består av glimmerskifer, glimmergneis og lignende bergarter som har oppstått ved omdanning av eldre, sedimentære bergarter under denne fjellkjedefoldingen. På enkelte av øyene er det ellers mindre områder med dypbergarter som er trengt gjennom områdene med omdannete sedimentære bergarter, for eksempel granittHugla med Hugltinden (624 meter over havet) og et smalt belte med gabbro på Handnesøya (Stokkatinden 599 meter over havet).

Kommunens høyeste topp er Tomskjevelen på Tomma, som strekker seg 922 meter over havet.

Klima

Nesna er en kystkommune, og har et tradisjonelt kystklima. Årlig gjennomsnittstemperatur i området er 6 °C, målt på øya Myken (Rødøy kommune) utenfor Nesna. Det er ikke egen målestasjon i Nesna kommune.

Høyeste temperatur på samme målested ble i 2018 målt til 26,4 °C, og laveste temperatur ble målt til –13,9 °C i 1966.

Bosetning

Etter endringen av kommunegrensene i 1945 hadde kommunen 3459 innbyggere. Dette folketallet er blitt vesentlig redusert med årene, og ved inngangen til 2021 hadde kommunen totalt 1701 innbyggere.

Bosetningen viser en klar konsentrasjon til området ytterst på halvøya, i og omkring kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Nesna, som hadde 1310 innbyggere ved inngangen til 2021. Av kommunens befolkning bodde 77 prosent i tettsteder i 2020 mot 71 prosent i fylket som helhet. Rundt elleve prosent av kommunens befolkning bor på øyene Hugla (18 kvadratkilometer), Handnesøya (34 kvadratkilometer) og Tomma (47 kvadratkilometer).

Folketallet i Nesna var (etter dagens grenser) stort sett i tilbakegang fra krigen og frem til rundt 1970, men siden har det vært forholdsvis stabilt. I perioden 2011–2021 hadde kommunen en nedgang i folketallet på gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig mot en vekst på 0,2 prosent i fylket som helhet.

Næringsliv

Den lokale administrasjonen og fremfor alt avdelingen av Nord universitet (tidligere Høgskolen i Nesna) gir Nesna høyeste andelen ansatt i offentlig administrasjon og tjenesteyting blant kommunene i Nordland. I 2020 utgjorde andelen av arbeidsplassene i denne næringen 48,5 prosent i Nesna.

Primærnæringene er nest største næring målt etter sysselsetting med 12,7 prosent av kommunens arbeidsplasser. Jordbruket er viktigst av primærnæringene. Det har allsidig drift med hovedvekt på melkeproduksjon og sauehold. Fiske var tidligere en viktig næringsvei, men er sterkt redusert og drives hovedsakelig som hjemmefiske. Omtrent halvparten av fangsten ilandføres utenfor kommunen. Kommunen har ellers fiskeoppdrettsanlegg, blant annet steinbitoppdrett på et landanlegg på Tomma.

Foruten et variert servicetilbud har kommunen noe industrinæring, som omfatter rundt sju prosent av arbeidsplassene i kommunen (2020). 15 prosent dersom man også inkluderer bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Klart viktigste industribransjer er verkstedindustri (særlig maskinindustri) og bergverk (steinbrudd). Det drives fortsatt noe båtbygging i Nesna.

Tidligere ble filtskoen Nesnalobben produsert lokalt på Nesna, men dette ble i perioden 2003–2007 flyttet til utlandet. Turistnæringen i Nesna er i fremgang.

Av Nesnas bosatte yrkestakere i 2020 hadde i overkant av 20 prosent sitt daglige virke utenfor kommunen – de fleste i Rana kommune.

Samferdsel

Ombord på ferja fra Levang, stiger Nesna opp av havet
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Nesna er et trafikknutepunkt. Kommunen er knyttet til fylkesvei 17, «Kystriksveien i Nordland» ved fergeforbindelser fra Nesna tettsted til Låvong (Levang) i sør. Fra fylkesvei 17 fører fylkesvei 12 østover til Mo i Rana. Det er ferjeforbindelse mellom tettstedet og de tre store øyene i kommunen.

Hurtigruten anløper Nesna, og stedet har også hurtigbåtforbindelse med «Nordlandsekspressen» mot Bodø, Sandnessjøen og Træna.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

I tettstedet Nesna ligger avdeling av Nord universitet (tidligere Høgskolen i Nesna) med lærerutdanning. Nesna har også privat videregående skole.

Nesna hører til Nordland politidistrikt, Helgeland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Indre Helgeland regionråd sammen med Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Lurøy og Rana.

Nesna kommune tilsvarer soknet Nesna i Nord-Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Nesna til Nordre Helgelands fogderi i Nordlands amt.

Delområder og grunnkretser i Nesna

For statistiske formål er Nesna kommune (per 2020) inndelt i ett delområde med til sammen ni grunnkretser: Husby, Aust Tomma, Handnes, Steira, Nesnastranda, Nesna nord, Nesna sør, Sandnes-Mehus og Hugla.

Historikk og kultur

Kronologi - Nesna

1837

Nesna kommune opprettes

1880

Nesna kirke blir inviet

1905

Husby kapell innvies

1918

Nesna lærerhøgskole opprettes

1955

Nesnalobben blir første gang produsert

1969

Handnesøya kapell innvies

2011

Stiftelsen Kvinneuniversitetet i Norden etableres

2016

Høgskolen i Nesna fusjonerer med universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag, og blir til Nord Universitet

Fra kommunen ble Dønnes skilt ut som egen kommune i 1888. Nesna fikk også noen mindre grenseendringer mot Hemnes 1919 og Leirfjord 1945. Etter dette utgjorde kommunen 588 kvadratkilometer.

Sine nåværende grenser fikk Nesna ved revisjoner i 1962/1964. I 1962 ble vestlige del av Tomma overført fra tidligere Dønnes kommune, samtidig som Nesnas del av øya Løkta ble overført til den nye Dønna kommune. I 1964 ble Nesnas område på sørsiden av Ranfjorden overført til Leirfjord, samtidig som et område rundt Sjona, innerst på halvøya mellom fjorden Sjona og Ranfjorden ble overført til Rana.

En rekke oldtidsfunn er gjort innen kommunen. I tettstedet ligger Nesna bygdemuseum, som er en avdeling av Helgeland Museum. Museet inneholder blant annet en arkeologisk utstilling, samt redskaper og bruksting fra fiskerkulturen.

Tomma ligger det gamle storgodset Husby.

Nesna kirke er en korskirke i tre, bygget i nygotisk stil i 1880. Petter Dass var residerende kapellan i Nesna i perioden 1672–1689.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1989) har en deling av gull og blått ved omvendt sparresnitt; gjengir stilistisk et nes.

Navnet er oppgårdsnavn, av norrønt Nesnar, avledet av nes, ‘odde’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg