Træna
Træna. Av /www.visithelgeland.com. Begrenset gjenbruk

Træna

Faktaboks

Landareal
16 km²
Innbyggertall
450 (2022)
Administrasjonssenter
Husøy
Fylke
Nordland
Innbyggernavn
trænværing
Målform
bokmål
Kommunenummer
1835
Høyeste fjell
Trænstaven (337 moh.)

Kommunevåpen

Træna

Træna. Fra venstre: Gompen, Mjåtind, Breitind og Trænstaven. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt i 2005–2007.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Træna er en kommune i Nordland fylke. Den ligger på Helgelandskysten omkring polarsirkelen, helt ytterst mot Norskehavet. Træna er et øyrike som består av i alt 477 øyer, holmer og skjær. De fleste er svært små, og bare to; Sanna (1,5 kvadratkilometer) og Husøya (3 kvadratkilometer), har et areal større enn én kvadratkilometer. Øyene er omgitt av åpent hav på alle kanter, og det er rundt fire mil til fastlandet.

Husøy er administrasjonssenter.

Natur og geologi

Øyene i Træna er små, ganske flate og hører i det alt vesentlige til strandflaten. Således ligger 95 prosent av arealet lavere enn 60 meter over havet. Bare den største øya, Sanna og den lille øya Hikelen like sør for Husøya når over dette nivået. Sanna har bratte fjell fra midten og nordover, og høyest når Trænstaven med sine 338 meter over havet. Trænstaven er et kjent landmerke på Helgeland. Hikelen når 97 meter over havet.

Berggrunnen i Træna hører til den kaledonske fjellkjeden (kaledonske orogenese). På øyene i sør og på Torvvær er det hovedsakelig granitt av opprinnelig grunnfjellsalder. På øyene lenger nord består berggrunnen av glimmerskifer og glimmergneis, som ble dannet under fjellkjedefoldingen.

Verneområder

Det er ingen områder i kommunen som er vernet som landskapsvernområde.

Klima

Træna har tradisjonelt kystklima. Dette innebærer raske væromslag, og gir sval sommer og mild vinter.

Årsnedbøren i Træna er i gjennomsnitt 1037 millimeter.

Bosetning

Folketallsutvikling - Træna

1990 529
1995 497
2000 466
2005 444
2010 489
2015 486
2020 435
Kilde: SSB

Træna er, etter Røst, Nordlands minste kommune etter areal (15 kvadratkilometer), og den aller minste etter folketall (450 innbyggere i 2022). Det meste av bosetningen finnes på den flate Husøya. Her ligger tettstedet og administrasjonssenteret Husøy (382 innbyggere i 2022). Fast bosetning ellers har (innbyggertall i 2022): Selvær (50), Stortorvær (1) og Sanna (1). Etter andre verdenskrig har det vært en klar tendens til en sentralisering av bosetningen i Træna til Husøya.

Folkemengden i kommunen gikk jevnt over ned fra slutten av 1950-tallet frem til årtusenskiftet, etterfulgt av en periode med noe vekst. I tiårsperioden 2012–2022 ble imidlertid folkemengden redusert med gjennomsnittlig 1,0 prosent årlig mot 0,2 prosent i fylket som helhet.

Næringsliv

Øya Sanna i Træna kommune

Øya Sanna i Træna, sett fra Husøya, med sine karakteristiske topper. Fra venstre: Gompen, Mjåtind, Breitind og Trænstaven. I forgrunnen ser vi fiskeoppdrett, som i senere år har kommet til som en viktig næring sammen med de tradisjonelle fiskeriene i øykommunen.

Øya Sanna i Træna kommune
Lisens: CC BY SA 3.0

Næringslivet har til alle tider vært dominert av fiske. Træna er omgitt av fiskerike havområder, blant annet Trænabanken i sørvest. De fleste fiskebåtene er små, men i tillegg til hjemmefiske deltar også båter fra Træna i sesongfiskeriene i hele landsdelen. Det ble i 2021 ilandført totalt 58 072 tonn rundvekt fisk i kommunen, til en samlet verdi av 434 millioner kroner. Dette var for det meste pelagisk fangst, det vil si fangst på åpent hav, og i denne fangsten deltar fiskere fra et stort område.

I alt 17 prosent av arbeidsplassene i Træna var i 2021 innen primærnæringene. Dette er hovedsakelig innen fiske, men noe er også knyttet til jordbruk, vesentlig sauehold.

Industrien i 2021 utgjorde 30 prosent av kommunes arbeidsplasser. Inkluderer man bygge- og anleggsvirksomhet, samt kraft- og vannforsyning kommer andelen opp i 34 prosent.

Det er en relativt stor foredlingsvirksomhet av fisk, da både Træna og Selvær har fiskeindustri. Dette avspeiles i den meget store andelen av de industriansatte i kommunen som arbeider innen næringsmiddelindustrien. Dette utgjør omtrent 99 prosent (2021).

Kraftbehovet dekkes av Rødøy-Lurøy Kraftverk med sjøkabel fra Reppa kraftstasjon.

Av de yrkesaktive bosatt i kommunen i 2021 hadde 13 prosent arbeid utenfor kommunen. Disse er hovedsakelig spredt på arbeidsplasser i de øvrige Helgelandskommunene.

Reiseliv og turisme

Træna har i tillegg til en vakker natur et yrende fugleliv og et rikt havfiske. Turisme har etter hvert fått stor betydning, og er blitt en næring i vekst i kommunen. Kommunens beliggenhet i havet oppleves ofte unik, og det innbyr til både fisketurisme og fuglesafari. Overnattingsmuligheter finnes hovedsakelig gjennom rorbuanlegg, som man finner både på Husøya og i Selvær. Det finnes også flere private overnattingsalternativ, samt kafeer og butikker. Besøkende til Trænafestivalen, som arrangeres i juli hvert år, har blitt en viktig inntektskilde for det lokale næringslivet.

Samferdsel

Kart
Av /Store norske leksikon ※.

Træna fikk i 1976 Nordlands første hurtigbåtrute, som nå forbinder Træna med Nesna, Stokkvågen og Sandnessjøen samt mange av de omliggende øyene. Lokalbåtrute trafikkerer de mindre øyene. Det er daglig bilferjeforbindelse med fastlandet fra Selvær og Husøya.

På Sørholmen lengst sør i kommunen ligger Træna kystfyr, som er 18 meter høyt og ble satt i drift 1. oktober 1877. Fyret er oppført i støpejern, og ble automatisert i 1974.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Træna hører til Nordland politidistrikt, Helgeland tingrett, og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Helgeland regionråd sammen med Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Rødøy og Vefsn.

Træna kommune svarer til soknet Træna i Nord-Helgeland prosti, Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Historikk og kultur

Kronologi - Træna

1773

Træna kirke innvies

1872

Træna kommune etableres

1877

Træna fyr settes i drift

1974

Træna fyr automatiseres

1997

Petter Dass-kapellet står ferdig

2002

Trænahallen åpnes

2003

Trænafestivalen arrangeres for første gang

Trænafestivalen
Bjørn Eidsvåg på Trænafestivalen i 2016.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Petter Dass-kapellet
Petter Dass-kapellet på Ramberg, Husøya
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Træna har vært egen kommune siden utskillelse fra Lurøy i 1872. Ved opprettelsen hadde kommunen 389 innbyggere. Siden den gang har kommunen hatt uendrede grenser.

Træna har vært bebodd helt siden steinalderen, og på Sanna finnes en rekke fortidsminner (Træna-funnene). Her er det i alt 17 større og mindre huler som alle har vært bebodd. Mest kjent er Kirkhelleren (20 meter bred, 45 meter dyp, 32 meter høy, bunnen 42 meter over havet) med i alt 3,5 meter kulturlag som spenner over 5000 års bosetning. Like ved ligger Langhågan, som er den eldste hustuft som er funnet i Norge, om lag 6000 år gammel. Her er også funnet massegraver fra svartedaudens tid.

Træna museum er en av Helgeland museums avdelinger, og holder til på Husøy. Hovedhuset på museet ligger ved Træna kirke, og er et nordlandshus fra 1910. Huset har vært benyttet både som bolighus, legekontor og verksted for garnbøting opp gjennom årene. Et hovedfokus for museet i dag er steinalderkultur og de rundt 9000 år gamle funnene som ble gjort på Sanna. Man kan se gjenstander fra Sanna og Kirkehelleren utstilt på museet. Blant disse gjenstandene er kroker av bein, som ga inspirasjon til kommunevåpenet i Træna.

Kommunens største kulturarrangement er Trænafestivalen, som har blitt avholdt i juli hvert år siden 2003. Norske og internasjonale artister trekker mellom 2000 og 5000 besøkende fra hele verden til festivalen i havgapet. Særlig kjent er utendørskonserten i hulen Kirkhelleren på Sanna.

Træna kirke er en langkirke, bygget i tømmer, og som sto ferdig på Husøy i 1773. Arkitekt var Jørgen Coldevin. Kirken ble utstyrt med ny kirkeklokke i 1883, da den gamle (fra 1577) ble flyttet til Holmen kirkegård.

Træna har også et lite kapell, bygget i 1997, som står uvigslet. Kapellet kalles «Petter Dass-kapellet», og står på Ramberget på Husøya, med utsikt ut over sjøen mot Sanna. Kapellet er oppført for å gi rom for ettertanke og meditasjon, og er tilegnet minnet om Petter Dass og alle som arbeidet og mistet livet på havet. Det var filosofen Arild Haaland og kunstneren Karl Erik Harr som tok initiativ til kapellet, og sistnevnte har også stått for utsmykningen, som inneholder malerier basert på Petter Dass’ dikt Nordlands Trompet. Kapellet benyttes blant annet til ulike konserter og bryllup.

Navn og kommunevåpen

Træna.

.
Lisens: fri

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har tre gull angler, 2–1, mot en rød bakgrunn. Opprinnelsen til kommunevåpenet er hentet fra en beinangel fra steinalderen, som ble funnet på Sanna. Kommunevåpenet symboliserer Træna sin sterke rolle som fiskevær.

Navnet kommer av norrønt Þriðn, trolig sammenheng med tallordet ‘tre’, muligens etter tre av fjelltoppene på den største øya Sanna.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hutchinson, Alan (1997): Disse tider, disse skikker : Træna, Lurøy, Rødøy, Meløy : i fellesprestegjeldets dager 1500–1800, isbn 82-90843-08-9, Finn boken
  • Sørhaug, Olaf Kjell (1972): Træna kommune gjennom 100 år, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg