Træna av /www.visithelgeland.com. Begrenset gjenbruk

Træna

Faktaboks

landareal:
16 km²
innbyggertall:
456
administrasjonssenter:
Husøy
fylke:
Nordland
innbyggernavn:
trænværing
målform:
bokmål
kommunenummer:
1835
høyeste fjell:
Trænstaven (337 moh.)

Kommunevåpen

Av /Store norske leksikon ※.

Træna. Fra venstre: Gompen, Mjåtind, Breitind og Trænstaven. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Træna, kommune i Nordland fylke, på Helgelandskysten omkring polarsirkelen, helt ytterst ut mot Norskehavet. Træna består av i alt 477 øyer, holmer og skjær, de aller fleste svært små, og bare to, Sanna og Husøya, er større enn én km2 (henholdsvis 3 og 1,5 km2). Øyene er omgitt av åpne havområder på alle kanter, og det er rundt fire mil til fastlandet.

Træna har vært egen kommune siden utskillelse fra Lurøy i 1872; ved opprettelsen hadde kommunen 389 innbyggere. Siden har den hatt uendrete grenser.

Natur

Øyene i Træna er små og ganske flate og hører i det alt vesentlige til strandflaten; således ligger 95 prosent av arealet lavere enn 60 moh. Bare den største øya, Sanna (3 km2) og den lille øya Hikelen like sør for Husøya når over dette nivået. Sanna har bratte fjell sentralt og i nord; høyest når Trænstaven, 338 moh., et kjent landmerke. Hikelen når 97 moh.

Berggrunnen i Træna hører til den kaledonske fjellkjeden (kaldeonske orogenese). På øyene i sør og på Torvvær er det hovedsakelig granitt av opprinnelig grunnfjellsalder. På øyene lenger nord består berggrunnen av glimmerskifer og glimmergneis, dannet under fjellkjedefoldingen.

Bosetning

Træna er etter Røst Nordlands minste kommune etter areal (15 km2), og den aller minste etter folketall (478 innbyggere 2016). Det aller meste av bosetningen finnes på den flate Husøya (1,5 km2). Her ligger tettstedet og administrasjonssenteret Husøy (417 innbyggere 2016). Fast bosetning ellers har (innbyggertall 2016): Selvær (56), Stortorvvær (5) og Sanna (1). Siden krigen har det vært en klar tendens til en sentralisering av bosetningen i Træna til Husøya.

Folkemengden i kommunen gikk jevnt over ned fra slutten av 1950-tallet frem til årtusenskiftet, men har siden vist vekst, i tiårsperioden 2006-2016 med gjennomsnittlig 0,5 prosent årlig mot 0,2 prosent i fylket som helhet.

Næringsliv

Øya Sanna i Træna, sett fra Husøya, med sine karakteristiske topper. Fra venstre: Gompen, Mjåtind, Breitind og Trænstaven. I forgrunnen ser vi fiskeoppdrett, som i senere år har kommet til som en viktig næring sammen med de tradisjonelle fiskeriene i øykommunen.

Øya Sanna i Træna kommune
Lisens: CC BY SA 3.0

Næringslivet har til alle tider vært dominert av fiske. Træna er omgitt av fiskerike havområder, bl.a. Trænabanken i sørvest. De fleste fiskebåtene er små, men i tillegg til hjemmefiske deltar også båter fra Træna i sesongfiskeriene i hele landsdelen. Fiskefartøyene hjemmehørende i Træna ilandførte 2014 fangster til en samlet verdi av 15, 2 mill. kr, men det mangedobbelte av dette ble ilandført i kommunen, 187,2 mill. kr, mest såkalt pelagisk fangst, det vil si fangst på åpent hav, og i denne fangsten deltar fiskere fra et stort område.

I alt 15 prosent av arbeidsplassene i Træna var 2014 i primærnæringene, herunder et beskjedent jordbruk, vesentlig sauehold.

Industrien i alt utgjorde 2014 33 prosent av kommunes arbeidsplasser, 36 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Det er en relativt stor foredlingsvirksomhet av fisk; både Træna og Selvær har fiskeindustri. Dette avspeiles i den meget store andelen av de industriansatte i kommunen som arbeider i næringsmiddelindustrien, 2013 hele 99 prosent.

Turismen er en næring i vekst i kommunen; det er anlegg med rorbuer på Husøya og i Selvær. Besøkende til Trænafestivalen, som arrangeres i juli hvert år, har blitt en viktig inntektskilde for det lokale næringslivet.

Kraftbehovet dekkes av Rødøy-Lurøy Kraftverk med sjøkabel fra Reppa kraftstasjon.

Av de yrkesaktive bosatt i kommunen 2014 hadde 14 prosent arbeid utenfor kommunen, 2 prosent i Nesna og til sammen 4 prosent i de øvrige Helgelandskommunene.

Samferdsel

Træna fikk i 1976 Nordlands første hurtigbåtrute som nå forbinder Træna med Nesna, Stokkvågen og Sandnessjøen samt mange av de omliggende øyene. Lokalbåtrute trafikkerer de mindre øyene. Det går daglig bilfergeforbindelse med fastlandet fra Selvær og Husøya.

På Sørholmen lengst sør i kommunen ligger Træna kystfyr, reist i 1877.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Træna hører til Nordland politidistrikt, Rana tingrett, og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Helgeland regionråd sammen med Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Rødøy og Vefsn.

Træna kommune svarer til soknet Træna i Nord-Helgeland prosti, Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Historikk og kultur

Træna har vært bebodd alt fra steinalderen, og på Sanna finnes en rekke fortidsminner (Træna-funnene). Her er det i alt 17 større og mindre huler som alle har vært bebodd. Mest kjent er Kirkhelleren (20 m bred, 45 m dyp, 32 m høy, bunnen 42 moh.) med i alt 3,5 m kulturlag som spenner over 5000 års bosetning. Like ved ligger Langhågan, den eldste hustuft som er funnet i Norge, ca. 6000 år gammel. Her er også funnet massegraver fra svartedaudens tid.

Træna har i tillegg til en vakker natur et yrende fugleliv og et rikt havfiske. Turisme har etter hvert fått stor betydning. Træna kirke er fra 1773. Petter Dass-kapell oppført 1997 med utsmykninger av Karl Erik Harr.

Kommunens største kulturarrangement Trænafestivalen har blitt avholdt i juli hvert år siden 2003. Norske og internasjonale artister trekker mellom 3000 og 5000 besøkende fra hele verden til konserter i havgapet. Særlig kjent er utendørskonserten i hulen Kirkhelleren på Sanna.

Navn og kommunevåpen

Træna.

.
Lisens: fri

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har tre gull angler, 2–1, mot en rød bakgrunn; symboliserer fiske.

Navnet kommer av norrønt Þriðn, trolig sammenheng med tallordet ‘tre’, muligens etter tre av fjelltoppene på den største øya Sanna.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hutchinson, Alan: Disse tider, disse skikker : Træna, Lurøy, Rødøy, Meløy : i fellesprestegjeldets dager 1500-1800, 1997, isbn 82-90843-08-9, Finn boken
  • Sørhaug, Olaf Kjell: Træna kommune gjennom 100 år, 1972, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg