Fullmakt, det forhold at en person kan disponere rettslig på vegne av en annen person.
Faktaboks
- Etymologi
- av middelnedertysk vulmacht, oversettelse av latin plenipotentia
Den som gir myndighet kalles fullmaktsgiver. Den som får myndighet kalles fullmektig. En disposisjon foretatt innenfor fullmakten betraktes som foretatt av fullmaktsgiveren selv; fullmektigen blir stående utenfor rettsforholdet.
Fullmaktsforhold må avgrenses mot budtjeneste og kommisjon. Et bud har ingen selvstendig rett til å disponere på vegen av oppdragsgiveren, mens en kommisjonær handler i eget navn og på fremmed regning.
Fullmaktsreglene balanserer interessene til fullmaktsgiveren mot interessene til tredjemann, det vil si den fullmektigen disponerer overfor. Fullmaktsgiveren ønsker i utgangspunktet ikke å bli bundet av fullmektigens disposisjoner i større omfang enn han har gitt ham adgang til å disponere på hans vegne. På den annen side ønsker tredjemann i utgangspunktet at fullmaktsgiveren svarer for alle disposisjoner fullmektigen foretar.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.