privilegium

Privilegium, enerett, forrett, fordel eller særstilling som hviler på rettslig grunnlag. I dagligtale brukes også ordet om en fordel eller særstilling uten slikt grunnlag. Et privilegium kan være tillagt en enkeltperson eller flere enkeltpersoner, korporasjoner, selskaper, distrikter, faste eiendommer eller bedrifter.

Faktaboks

uttale:
privilˈegium
etymologi:
latin ‘enkelt’ og legi-

Privilegier spilte en stor rolle i eldre tid. Det tyske Hansaforbundet bygget mye av sin makt på handelsprivilegier som var gitt dem av fyrster og lensherrer. Hansaen gikk i oppløsning på 1500-tallet, man også etter dette var det vanlig at byene hadde handelsprivilegier, som i Norge eksisterte fram til midten av 1800-tallet. Etter hvert vek privilegiene for prinsippet om næringsfrihet og alles likhet for loven. Se byprivilegier.

I Norge inneholder Grunnloven forskjellige bestemmelser som har betydning når det gjelder privilegier. Paragraf 23 setter blant annet forbud mot for ettertiden (det vil si etter at Grunnloven ble vedtatt i 1814) å tilstå noen personlige eller blandede arvelige forrettigheter. Paragraf 118 forbyr opprettelse av grevskaper, baronier, stamhus og fideikommisser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg