Privilegium, (til lat. 'enkelt' og legi-), enerett, forrett, fordel eller særstilling som hviler på rettslig grunnlag; i dagligtale også fordel eller særstilling uten slikt grunnlag. Et privilegium kan være tillagt en enkeltperson eller flere enkeltpersoner, korporasjoner, selskaper, distrikter (kjøpsteder), faste eiendommer eller bedrifter. De gamle stendersamfunn var begrepsmessig forbundet med privilegier. Men disse har etter hvert måttet vike for prinsippet om næringsfrihet og alles likhet for loven.

I Norge inneholder Grunnloven forskjellige bestemmelser som har betydning når det gjelder privilegier. § 23 setter således bl.a. forbud mot for ettertiden å tilstå noen personlige eller blandede arvelige forrettigheter. § 101 bestemmer at «Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden». Dette er imidlertid ikke blitt forstått som et forbud mot inngrep i næringsfriheten, men bare som et forbud mot å gi særrettigheter til enkelte private. Budet hindrer derfor ikke opprettelse av statsmonopoler og heller ikke at et yrke blir gjort avhengig av bevilling. § 108 forbyr opprettelse av grevskaper, baronier, stamhus og fideikommisser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.