Volda

Gamle Volda kommune omfatter bygdene på alle sider av Voldsfjorden med dens armer, Dalsfjorden, Austefjorden og Kilsfjorden med Kilspollen.

Tidligere Hornindal kommune omfatter Hornindalen og de bratte sidedalene, og bygdene langs den østre delen av Hornindalsvatnet.

Berggrunnen tilhører Kaledonidene og består av av gneis og granitt som tilhører Gneisregionen. Stedvis finnes basiske dypbergarter fra kaledonsk tid, som olivin, serpentinitt og eklogitt. Olivinstein finnes særlig sør for Hornindalsvatnet.

Landskapet rundt Voldsfjorden har alpine former med ville, forrevne topper på 1000–1500 meter over havet. Ved fjordene, særlig i ytre del av Voldsfjorden, finnes enkelte flatere partier og de viktigste områdene med dyrkingsjord.

Hornindalen er bred, åpen og frodig og med bratte, ofte blankskurte sider. Fjellene er høyest i øst med Kvitegga (tidligere i Ørsta) på 1700 meter over havet som det høyeste, på grensen til Stranda kommune.

Hornindalsvatnet har preg av å være en innestengt og gjenglemt fjordarm innenfor Nordfjordeid i Stad kommune. Vatnet er Vestlandets største og Europas dypeste innsjø. Det er også blant verdens tolv dypeste innsjøer.

Det meste av bosetningen ligger ved fjorden, i Bjørkedalen i sør, i dalen innenfor Austefjorden der bosetningen strekker seg en mils vei fra fjorden og i tettstedet Grodås i tidligere Hornindal. På nordøstsiden av Voldsfjorden ligger administrasjonssenteret Volda, kommunens største tettsted. 62 prosent av innbyggerne i kommunen bor her (2019). De to andre tettstedene er Grodås i tidligere Hornindal i sør og Mork på grensa til Ørsta i nord.

Folketallet i gamle Volda har vært jevnt økende siden andre verdenskrig. Folketallet i hele nykommunen økte med 5,6 prosent i tiårsperioden 2010–2019. Til sammenligning var det 6,4 prosent vekst i folketallet i fylket som helhet.

Både Volda og Hornindal har relativt gode jordbruksområder med drift basert på husdyrhold (storfe og sau). 3,7 prosent arbeider i primærnæringene; forholdsvis flest i Hornindal.

Volda har noe industri, men industrien her er beskjeden sammenlignet med nabokommunenes. I alt 6,7 prosent av arbeidsplassene i Volda var innen bergverk, industri eller energi, mot 17,5 prosent i hele fylket (2018). Viktigste industribransjer er maskinindustri, næringsmiddelindustri, møbelindustri og trevareindustri. Bjørkedalseidet har tradisjoner for bygging av småbåter på gårdene.

Etter grensejusteringen mot Ørsta – med overføring av grunnkretsene Bjørke og Viddalen innerst i Hjørundfjorden, har Volda blitt en middels stor kraftkommune med 22 kraftverk med samlet maskininstallasjon på 140,0 megawatt (MW) og en samlet midlere årsproduksjon på 608,6 gigawatt timer (GWh, tall fra 2019). De største av kraftverkene er Tussa i Bjørke (275 GWh årlig) og Åmela innerst i Dalsfjorden (131 GWh). Størst fallhøyde har Steinsvik (692 meter).

I Volda kommer avisen Møre ut tre ganger i uken.

E39 (Kristiansand–Trondheim) går gjennom kommunen fra Nordfjordeid i sør via Hornindal, Kvivsvegen, østsiden av Austefjorden og tettstedet Volda og derfra videre til Ørsta.

På Kjøs lengst sør i kommunen går fylkesveg 15 østover fra E39 til Stryn og over Strynefjellet til Otta i Gudbrandsdalen. På Grodås i sør går fylkesveg 60 nordover til Hellesylt og Stranda.

Fra Volda tettsted går det ferge over Voldsfjorden til Lauvstad og Folkestad. Fra Lauvstad går fylkesveg 652 vestover til Eidså i Vanylven.

På Hovden i Ørsta, 5 kilometer fra Volda tettsted, ligger Ørsta-Volda lufthamn som trafikkeres av Widerøes Flyveselskap.

I tettstedet Volda ligger Høgskulen i Volda, Volda vidaregåande skule, Volda sjukehus (lokalsykehus) og Søre Sunnmøre tingrett.

Volda hører til Volda og Ørsta lensmannsdistrikt i Møre og Romsdal politidistrikt, Møre og Romsdal tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sunnmøre regionråd.

Volda kommune tilsvarer de seks soknene Austefjord, Bjørke, Dalsfjord, Hornindal, Kilsfjord og Volda i Søre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Volda til Søndmør fogderi i Romsdals amt. Hornindal hørte til Sønd- og Nordfjord fogderi i Nordre Bergenhus amt.

Volda kommune ble opprettet i 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. I 1883 ble Ørsta utskilt som egen kommune. I 1893 var det en liten grensejustering mot Ørsta som omfattet 15 innbyggere i Voldas favør. I 1924 ble Dalsfjord utskilt som egen kommune, men denne ble i 1964 igjen en del av Volda kommune.

Hornindal kommune ble opprettet i 1867 ved deling av daværende Eid kommune i to. I 1965 ble Hornindal delt mellom Eid og Stryn med 310 innbyggere til Eid og 1184 innbyggere til Stryn. Delingen var del av en større kommunesammenslåing både i Eid og Stryn. I 1977 ble Hornindal kommune gjenopprettet ved at den østre delen som hadde vært tillagt Stryn, ble egen kommune. I 2019 ble grenda Maurset overført fra Hornindal til Stryn.

Volda kyrkje («Sunnmørskatedralen») ble oppført i 1932 med Arnstein Arneberg som arkitekt og med freskomalerier av Hugo Lous Mohr. Hornindal kyrkje er ei langkirke i tre fra 1856, tegnet av H.D. Linstow og med altertavle av Dagfin Werenskiold (1932). Andre kirker i kommunen er Austefjord (1880), Bjørke/Storfjord (1919), Dalsfjord (1910) og Kilsfjord (1974).

Tettstedet Volda har lange tradisjoner som skolested, med lærerutdanning fra 1861 (i dag Høgskolen i Volda) og landsgymnas fra 1910/1947 (i dag Volda vidaregåande skule).

På Ekset ligger Aarflotmuseet etter Sivert Aarflot med trykkeri fra 1809, og på Haualeite ligger Volda Bygdetun med blant annet garverimuseum. Billedhuggeren Anders Svor var født i Hornindal, og på Grodås ligger Anders Svor Museum med en rekke skulpturer.

Den nye kommunevåpenet fra 2020 viser to ljåblad og en pennesplitt i sølv mot blå bakgrunn. Våpenet er en syntese av de to tidligere kommunevåpnene.

Voldas gamle kommunevåpen ble godkjent i 1987 og viser en nedvendt pennesplitt i sølv mot en blå bakgrunn; dette symboliserer utdannelse og kunnskap. Hornindals gamle kommunevåpen ble også godkjent i 1987 og viser tre ljåblader i sølv, ett over ett, mot en blå bakgrunn; dette symboliserer jordbruk og smedhåndverk.

Navnet kommer av norrønt Valdr, opprinnelig et fjordnavn, kanskje med betydningen ‘den som bølger, koker’, som i norrønt vall, ‘bobling’ og vella, ‘koke, bruse’ og tysk Welle, ‘bølge’.

• tettstedet Volda
• dialekter i Møre og Romsdal
• dialekter på Sunnmøre
• Sivert Aarflot
• Sivert Halkjelsvik
• møbelindustri
• høyskoler i Norge

• Volda kommunes nettsider
• Les mer om Volda kommune på Lokalhistoriewiki
• SSB: Kommunefakta Volda
• Lovdata: Vedtak om grensejustering mellom kommunane Ørsta, Volda og Hornindal

• Aarviknes, Per: Volda-soga : gardar og slekter, 1970-73, 3 bind, Finn boken
• Kjelland, Arnfinn, red.: Busetnadssoga for Volda, 2005- . (Komplett i 5 bind), isbn 82-994080-5-9, Finn boken
• Nerbøvik, Jostein: Volda-soga 1800-1945, 1996-2004, 4 b., isbn 82-994080-0-8, Finn boken
• Tvinnereim, Jon: Fjordbygder i forandring : Volda og Ørsta sparebank, Sparebanken Volda Ørsta : 1853-2003, 2003, isbn 82-303-0069-0, Finn boken
• Lillestøl, Karl: Hornindal herad gjenom hundrad år, 1837-1937, 1937.
• Lødemel, Halfdan: Hornindal kommune 1937-1987, 1987.
• Aaland, Jacob. Nordfjord frå gamle dagar til no. Bind II, del 1: Eid – Hornindalen. 1909. Ny utgave ved Edvard Os 1953.
• Svaar-Seljesæter, Knut: Hornindal, Nordfjord : ættelister for kvar gard i bygda, ny utg., 1989.