distrikt

Denne andre betydningen gjenspeiles i utformingen av distrikspolitikk, en politikk som har som mål å sikre en økonomisk, sosial og kulturell omfordeling mellom de større bysentrene og mer landlige lokalsamfunn.

Et eksempel på hvordan distriktspolitiske hensyn kommer til uttrykk i sentrale offentlige vedtak har vært utflytting av statlige institusjoner og administrative organer fra Oslo-regionen til andre deler av landet. Dette gjelder blant annet Brønnøysundregistrene, depot for Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana, Lotteri- og stiftelsestilsynet i Førde og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i Tønsberg.

Distriktenes status og posisjon i samfunnet kan fortolkes innenfor den politiske skillelinjemodell som ble utviklet av Stein Rokkan, der motsetningene mellom sentrum og periferi har vært en hoveddimensjon i forståelsen og organiseringen av det politiske konfliktmønsteret i Norge. Selv om relevansen av denne skillelinjen for oppslutningen om de ulike norske politiske partiene er blitt svekket de senerere år, har distriktspolitiske tema fortsatt en meget høy aktualitet i den løpende politiske debatt og reformvirksomhet. Dette gjelder særlig i koblingen til næringspolitikk, men også andre politikkområder.

• Norge – bosettingsmønster