Distrikt, betegner i Norge forskjellige administrative inndelinger; politidistrikt, havnedistrikt, jernbanedistrikt osv. Samtidig benyttes begrepet som en generell betegnelse på, og beskrivelse av et geografisk område uten direkte koplinger til landets forvaltningsmessige inndelinger. I den siste mening har begrepet hatt politisk relevans som betegnelse på de rurale eller snarere ikke-urbane deler av landet.
Distrikt er ofte nyttet som betegnelse på politisk og økonomisk sett perifere områder av landet – og i kontrast til sentrale byområder. En slik begrepsforståelse gjenspeiles i utformingen av det som betegnes som distrikspolitikk, en politikk som har som mål å sikre en økonomisk, sosial og kulturell omfordeling mellom de større bysentra og mer landlige lokalsamfunn.
Distriktenes status og posisjon i samfunnet kan slik fortolkes innenfor den politiske skillelinjemodell som ble utviklet av Stein Rokkan, der motsetningene mellom sentrum og periferi har vært en hoveddimensjon i forståelsen og organiseringen av det politiske konfliktmønsteret i Norge. Selv om relevansen av denne skillelinjen for oppslutningen om de ulike politiske partiene er blitt svekket de senerere år, har distriktspolitiske tema fortsatt en meget høy aktualitet i den løpende politiske debatt og reformvirksomhet. Dette gjelder særlig i koblingen til næringspolitikk, men også andre politikkområder.
Et eksempel på hvordan distriktspolitiske hensyn kommer til uttrykk i sentrale offentlige vedtak er utflyttingen av statlige institusjoner og administrative organer fra Oslo-regionen til andre deler av landet. Dette gjelder blant annet Brønnøysund-registrene, depot for Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana, Lotteri- og stiftelsestilsynet i Førde og Direktoratet for samfunnssikkerhet i Tønsberg.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.