Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Kviteseid, kommune i Telemark fylke, grenser i vest til Tokke, i nord til Seljord, i øst til Nome og i sør til Drangedal, Nissedal og Fyresdal. Kviteseid ligger omkring midtre del av Vest-Telemark-vassdraget og omfatter østre del av Bandak, Kviteseidvatnet og vestre del av Flåvatnet og dalene nordenfor, bl.a. Morgedal, og i sør dessuten Vrådall omkring Vråvatnet og nordre del av Nisser.

Vassdragene er dypt nedskåret mellom bratte bergsider som gir store høydeforskjeller. Berggrunnen hører i hele kommunen til grunnfjellet, vesentlig kvartsitt, amfibolitt og gneis i nord, granitt i sør og øst. Det er mer avrundede fjellformer i granittområdene, og i sørvest finner en det høyeste fjellet, Sveinsheia (1141 moh.), på grensen mot Fyresdal.

Fra 1875 til 1946 holdt folketallet seg stabilt på omkring 3 250 innbyggere. Deretter fulgte en nedgangsperiode frem mot 1970, da folketallet stabiliserte seg på omkring 2 950 innbyggere. Fra 1980-årene har folketallet igjen vist nedgang. Fra 2015 til 2016 sank antall innbyggere i kommunen fra 2 466 til 2 448. Dette representerte en reduksjon på 0,7 prosent mot en øklning på 0,3 prosent for fylket som helhet. Tyngden av bebyggelsen ligger i og omkring tettstedet og administrasjonssenteret Kviteseid med 750 innbyggere i 2016, samt i Vrådal og Morgedal.

Jord- og skogbruk er viktige næringer. I 2013 utgjorde det samlete jordbruksarealet i kommunen 10 890 daa. Av dette ble 723 daa nyttet for bygg og  9 866 daa for eng, slått og beite. Kviteseid har mye brattlendt jord. Husdyrhold er viktigst, men i lavlandet nær vannene drives atskillig frukt- og bærdyrking. I 2015 utgjorde skogavvirkningen 31 630 m³. Av dette var gran 24 866 m³, furu 6 627 m³ og løv 137 m³. Foruten store skogeiendommer tilhørende Cappelen og Aall på Ulefoss er det mest gårdsskog. Det meste av industrien har tilknytning til jord- og skogbruk.

Kviteseid er er en svært liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 75 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fire kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 92 meter.

Kommunen har en rekke hoteller og gjestgiverier.

Kviteseid var det naturlige senteret for Vest-Telemark fra gammel tid, da vassdraget var ferdselsveien til Skien. E 134 krysser Kviteseid. Rv. 41 fra Kristiansand går gjennom administrasjonssenteret og møter E 134 på Brunkeberg. Fv. 38 fører fra Eidstod ved Rv. 41 langs nordsiden av Vråvatn til Åmot i Vinje. Fv. 355 fra Vråliosen til Fyresdal. Båtrute i Telemarksvassdraget (SkienDalen) om sommeren.

Kviteseid hører til Sør-Øst politidistrikt, Vest-Telemark tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Vest-Telemarkrådet sammen med FyresdalNissedalSeljordTokke og Vinje.

Kviteseid kommune tilsvarer de fire soknene Brunkeberg, Fjågesund/Kilen, Kviteseid og Vrådal i Øvre Telemark prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Kviteseid til Øvre Telemarken fogderi i Bratsberg amt.

For statistiske formål er Kviteseid kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 17 grunnkretser: Lislekaas, Straumsnes, Søndre Vråvatn, Sinnes, Tveitgrend, Lundevall, Dalane, Ytre Morgedal, Nordre Morgedal, Ordal, Brunkeberg, Kviteseid sentrum, Haukom, Åsgrend, Setfløt, Fjågesund og Kilen.

Kviteseid gamle kirke ved Kviteseidvatnet er en tidlig middelalders steinkirke, i romansk stil, bygd cirka 1150. Ved kirken er Kviteseid Bygdetun med gamle bygninger. Brunkeberg kirke, korskirke i tre bygd 1790, restaurert 1939. Praktfull utsikt over bygda fra Kviteseid Hotell. I Morgedal, der den olympiske ilden til vinterlekene i 1952, 1960 og 1994 ble tent, ligger Norsk Skieventyr, et skihistorisk museum og opplevelsessenter med Bjålandsmuseet (Olav Bjaaland) (åpnet 1993).

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har et svart låsskilt mot en gull bakgrunn; symboliserer bygdekunst og tradisjon. Motivet er hentet fra Tveitloftet.

Navnet er eg. Hvitingseid, av norrønt hvítr, 'hvit gjenstand', siste ledd eid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.