Kviteseid

Faktaboks

landareal:
623 km²
innbyggertall:
2 403
administrasjonssenter:
Kviteseid
fylke:
Vestfold og Telemark (fra 01.01.2020, tidligere Telemark)
innbyggernavn:
kvitseiding, morgedøl
målform:
nynorsk
kommunenummer:
3821 (fra 01.01.2020, tidligere 0829)
høyeste fjell:
Sveinsheii (1142 moh.)

Kommunevåpen

Kviteseid. Utsikt fra Sondre Nordheims hjemsted på Øverbø. Morgedalstjønna i bakgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Kviteseid er en kommune i Vestfold og Telemark fylke, som grenser i vest til Tokke, i nord til Seljord, i øst til Nome og i sør til Drangedal, Nissedal og Fyresdal. Kviteseid ligger omkring midtre del av Vest-Telemark-vassdraget og omfatter østre del av Bandak, Kviteseidvatnet og vestre del av Flåvatnet og dalene nordenfor, blant annet Morgedal, og i sør dessuten Vrådal omkring Vråvatnet og nordre del av Nisser.

Natur

Vassdragene er dypt nedskåret mellom bratte bergsider som gir store høydeforskjeller. Berggrunnen hører i hele kommunen til grunnfjellet, vesentlig kvartsitt, amfibolitt og gneis i nord, granitt i sør og øst. Det er mer avrundede fjellformer i granittområdene, og i sørvest finner en det høyeste fjellet, Sveinsheia (1141 meter over havet), på grensen mot Fyresdal.

Befolkning og bosetning

Fra 1875 til 1946 holdt folketallet seg stabilt på omkring 3 250 innbyggere. Deretter fulgte en nedgangsperiode fram mot 1970, da folketallet stabiliserte seg på omkring 2 950 innbyggere. Fra 1980-årene har folketallet igjen vist nedgang. Fra 2010 til 2019 gikk folketallet tilbake med 4,7 prosent.

Tyngden av bebyggelsen ligger i og omkring tettstedet og administrasjonssenteret Kviteseid (790 innbyggere i 2019), samt i Vrådal og Morgedal.

Næringsliv

Jord- og skogbruk er viktige næringer. I 2013 utgjorde det samlede jordbruksarealet i kommunen 10 890 dekar. Av dette ble 723 dekar nyttet for bygg og 9 866 dekar for eng, slått og beite. Kviteseid har mye brattlendt jord. Husdyrhold er viktigst, men i lavlandet nær vannene drives atskillig frukt- og bærdyrking. I 2015 utgjorde skogavvirkningen 31 630 kubikkmeter. Av dette var gran 24 866 kubikkmeter, furu 6 627 kubikkmeter og løv 137 kubikkmeter. Foruten store skogeiendommer tilhørende Cappelen og Aall på Ulefoss er det mest gårdsskog. Det meste av industrien har tilknytning til jord- og skogbruk.

Kviteseid er er en svært liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 75 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fire kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 92 meter.

Kommunen har en rekke hoteller og gjestgiverier.

Samferdsel

Kviteseid var det naturlige senteret for Vest-Telemark fra gammel tid, da vassdraget var ferdselsveien til Skien. E134 krysser Kviteseid. Riksvei 41 fra Kristiansand går gjennom administrasjonssenteret og møter E134 på Brunkeberg. Fylkesvei 38 fører fra Eidstod ved riksvei 41 langs nordsiden av Vråvatn til Åmot i Vinje. Fylkesvei 355 fra Vråliosen til Fyresdal. Båtrute i Telemarksvassdraget (SkienDalen) om sommeren.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Kviteseid hører til Sør-Øst politidistrikt, Vest-Telemark tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Vest-Telemarkrådet sammen med Fyresdal, Nissedal, Seljord, Tokke og Vinje.

Kviteseid kommune tilsvarer de fire soknene Brunkeberg, Fjågesund/Kilen, Kviteseid og Vrådal i Øvre Telemark prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Kviteseid til Øvre Telemarken fogderi i Bratsberg amt.

Delområder og grunnkretser i Kviteseid

For statistiske formål er Kviteseid kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 17 grunnkretser: Lislekaas, Straumsnes, Søndre Vråvatn, Sinnes, Tveitgrend, Lundevall, Dalane, Ytre Morgedal, Nordre Morgedal, Ordal, Brunkeberg, Kviteseid sentrum, Haukom, Åsgrend, Setfløt, Fjågesund og Kilen.

Historikk og kultur

Kviteseid gamle kirke ved Kviteseidvatnet er en tidlig middelalders steinkirke, i romansk stil, bygd cirka 1150. Ved kirken er Kviteseid Bygdetun med gamle bygninger. Brunkeberg kirke, som er en korskirke i tre og bygd i 1790, ble restaurert i 1939. Det er praktfull utsikt over bygda fra Kviteseid Hotell. I Morgedal, der den olympiske ilden til vinterlekene i 1952, 1960 og 1994 ble tent, ligger Norsk Skieventyr, som er et skihistorisk museum og opplevelsessenter. Utstillingene på skimuseet er en blanding av tekst, bilde, film og gjenstander og omfatter blant annet Bjålandsmuseet (Olav Bjaaland). Norsk Skieventyr som ble åpnet i 1993, drives av stiftelsen Vest-Telemark Museum.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har et svart låsskilt mot en gull bakgrunn; symboliserer bygdekunst og tradisjon. Motivet er hentet fra Tveitloftet.

Navnet er egentlig Hvitingseid, av norrønt hvítr, ‘hvit gjenstand’, siste ledd eid.

Kart

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Loupedalen, Torjus m.fl.: Kviteseid bygdesoge, 1956-, 3 b., Finn boken
  • Sanden, Gunnar: Vest-Telemark boki, 2004, isbn 82-996108-3-4, Finn boken
  • Skaug, Tore: Den vesle Kviteseid-boka, 2001, isbn 82-995967-1-8, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg