Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Kviteseid er en kommune i Telemark fylke, som grenser i vest til Tokke, i nord til Seljord, i øst til Nome og i sør til Drangedal, Nissedal og Fyresdal. Kviteseid ligger omkring midtre del av Vest-Telemark-vassdraget og omfatter østre del av Bandak, Kviteseidvatnet og vestre del av Flåvatnet og dalene nordenfor, blant annet Morgedal, og i sør dessuten Vrådall omkring Vråvatnet og nordre del av Nisser.

Vassdragene er dypt nedskåret mellom bratte bergsider som gir store høydeforskjeller. Berggrunnen hører i hele kommunen til grunnfjellet, vesentlig kvartsitt, amfibolitt og gneis i nord, granitt i sør og øst. Det er mer avrundede fjellformer i granittområdene, og i sørvest finner en det høyeste fjellet, Sveinsheia (1141 moh.), på grensen mot Fyresdal.

Fra 1875 til 1946 holdt folketallet seg stabilt på omkring 3 250 innbyggere. Deretter fulgte en nedgangsperiode fram mot 1970, da folketallet stabiliserte seg på omkring 2 950 innbyggere. Fra 1980-årene har folketallet igjen vist nedgang. Fra 2015 til 2016 sank antall innbyggere i kommunen fra 2 466 til 2 448. Dette representerte en reduksjon på 0,7 prosent mot en økning på 0,3 prosent for fylket som helhet. Tyngden av bebyggelsen ligger i og omkring tettstedet og administrasjonssenteret Kviteseid med 750 innbyggere i 2016, samt i Vrådal og Morgedal.

Jord- og skogbruk er viktige næringer. I 2013 utgjorde det samlete jordbruksarealet i kommunen 10 890 daa. Av dette ble 723 daa nyttet for bygg og  9 866 daa for eng, slått og beite. Kviteseid har mye brattlendt jord. Husdyrhold er viktigst, men i lavlandet nær vannene drives atskillig frukt- og bærdyrking. I 2015 utgjorde skogavvirkningen 31 630 m³. Av dette var gran 24 866 m³, furu 6 627 m³ og løv 137 m³. Foruten store skogeiendommer tilhørende Cappelen og Aall på Ulefoss er det mest gårdsskog. Det meste av industrien har tilknytning til jord- og skogbruk.

Kviteseid er er en svært liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 75 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fire kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 92 meter.

Kommunen har en rekke hoteller og gjestgiverier.

Kviteseid var det naturlige senteret for Vest-Telemark fra gammel tid, da vassdraget var ferdselsveien til Skien. E 134 krysser Kviteseid. Rv. 41 fra Kristiansand går gjennom administrasjonssenteret og møter E 134 på Brunkeberg. Fv. 38 fører fra Eidstod ved Rv. 41 langs nordsiden av Vråvatn til Åmot i Vinje. Fv. 355 fra Vråliosen til Fyresdal. Båtrute i Telemarksvassdraget (SkienDalen) om sommeren.

Kviteseid hører til Sør-Øst politidistrikt, Vest-Telemark tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Vest-Telemarkrådet sammen med FyresdalNissedalSeljordTokke og Vinje.

Kviteseid kommune tilsvarer de fire soknene Brunkeberg, Fjågesund/Kilen, Kviteseid og Vrådal i Øvre Telemark prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Kviteseid til Øvre Telemarken fogderi i Bratsberg amt.

For statistiske formål er Kviteseid kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 17 grunnkretser: Lislekaas, Straumsnes, Søndre Vråvatn, Sinnes, Tveitgrend, Lundevall, Dalane, Ytre Morgedal, Nordre Morgedal, Ordal, Brunkeberg, Kviteseid sentrum, Haukom, Åsgrend, Setfløt, Fjågesund og Kilen.

Kviteseid gamle kirke ved Kviteseidvatnet er en tidlig middelalders steinkirke, i romansk stil, bygd cirka 1150. Ved kirken er Kviteseid Bygdetun med gamle bygninger. Brunkeberg kirke, som er enkorskirke i tre og bygd i 1790, ble restaurert i 1939. Det er praktfull utsikt over bygda fra Kviteseid Hotell. I Morgedal, der den olympiske ilden til vinterlekene i 1952, 1960 og 1994 ble tent, ligger Norsk Skieventyr, som er et skihistorisk museum og opplevelsessenter. Utstillingane på skimuseet er en blanding av tekst, bilde, film og gjenstandar og omfatter blant annet Bjålandsmuseet (Olav Bjaaland). Norsk Skieventyr som ble åpnet i 1993, drives av stiftelsen Vest-Telemark Museum.

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har et svart låsskilt mot en gull bakgrunn; symboliserer bygdekunst og tradisjon. Motivet er hentet fra Tveitloftet.

Navnet er egentlig Hvitingseid, av norrønt hvítr, 'hvit gjenstand', siste ledd eid.

  • Loupedalen, Torjus m.fl.: Kviteseid bygdesoge, 1956-, 3 b., Finn boken
  • Sanden, Gunnar: Vest-Telemark boki, 2004, isbn 82-996108-3-4, Finn boken
  • Skaug, Tore: Den vesle Kviteseid-boka, 2001, isbn 82-995967-1-8, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.