Faktaboks

Etymologi

norrønt Hvítiseið; fyrste leddet *Hvítir er truleg eit eldre namn på Kviteseidvatnet

Uttale

'kvittsei

Administrasjonssenter
Kviteseid
Fylke
Telemark
Innbyggjartal
2 452 (2022)
Landareal
623 km²
Høgaste fjell
Sveinsheii (1142 moh.)
Innbyggjarnamn
kvitseiding, morgedøl
Målform
nynorsk
Kommunenummer
4028 (frå 2024, tidl. 3821 og 0829)

Kommunevåpen

Vrådal
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Kviteseid er ein kommune i Telemark. Kommunen grensar i vest til Tokke, i nord til Seljord, i aust til Nome og i sør til Drangedal, Nissedal og Fyresdal.

Kviteseid ligg omkring midtre del av Vest-Telemark-vassdraget og omfattar austre delen av Bandak, Kviteseidvatnet og vestre delen av Flåvatnet med dalane nordafor, mellom anna Morgedal, og i sør dessutan Vrådal omkring Vråvatnet og nordre del av Nisser.

Natur

Fjågesund
Frå Fjågesund, straumen mellom Kviteseidvatnet og Flåvatn.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Vassdraga er djupt nedskorne mellom bratte bergsider som gir store høgdeskilnader. Berggrunnen høyrer i heile kommunen til det sørnorske grunnfjellsområdet, for det meste kvartsitt, amfibolitt og gneis i nord, granitt i sør og aust. Det er meir avrunda fjellformer i granittområda, og i sørvest finn ein det høgaste fjellet, Sveinsheia (1141 meter over havet), på grensa mot Fyresdal.

Befolkning og busetnad

Kviteseid

Kviteseid. Utsikt frå Sondre Nordheims heimstad på Øverbø. Morgedalstjønna i bakgrunnen.

Av /KF-arkiv ※.

Frå 1875 til 1946 heldt folketalet seg stabilt på omkring 3 250 innbyggjarar. Deretter følgde ein nedgangsperiode fram mot 1970, då folketalet stabiliserte seg på omkring 2 950 innbyggjarar. Frå 1980-åra gjekk folketalet igjen ned, men er i seinare år stabilt. Frå 2015 til 2024 gjekk folketalet tilbake med 0,3 prosent.

Tyngda av busetnaden ligg i og omkring administrasjonssenteret Kviteseid, dessutan i Vrådal og Morgedal.

Ifylgje definisjonen til Statistisk sentralbyrå er det éin tettstad i Kviteseid.

Tettstad Innbyggjarar Andel* Areal
Kviteseid 793 32 % 1,4 km²

* Andelen av innbyggjarane i Kviteseid kommune som bur i tettstaden.

Næringsliv

Arbeidsplassar i Kviteseid (2023)
Av /SSB.
Lisens: CC BY 2.0

Jord- og skogbruk er viktige næringar. I 2013 utgjorde det samla jordbruksarealet i kommunen 10 890 dekar. Av dette vart 723 dekar nytta til bygg og 9 866 dekar til eng, slått og beite. Kviteseid har mykje brattlendt jord. Husdyrhald er viktigast, men i låglandet nær vatna blir det drive atskillig frukt- og bærdyrking. I 2015 utgjorde skogavvirkinga 31 630 kubikkmeter. Av dette var gran 24 866 kubikkmeter, furu 6 627 kubikkmeter og lauv 137 kubikkmeter. Forutan store skogeigedommar tilhøyrande Cappelen og AallUlefoss er det mest gardsskog. Det meste av industrien har tilknyting til jord- og skogbruk.

Kviteseid har relativt beskjeden vasskraftproduksjon. Dei fire vasskraftverka i kommunen produserer til saman 88,9 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Osen (i drift fra 1954), som står for om lag nitti prosent av vasskraftproduksjonen. Andre viktige kraftverk er Flatlandsåi (2006) og Heiåi (2008). Skafså Kraftverk ANS er hovudeigar av om lag nitti prosent av vasskraftproduksjonen i kommunen. Resten eiges av Vrådal Kraft.

Kommunen har fleire hotell og gjestgivargardar; i det heile er reiseliv og turisme ei viktig næring i Kviteseid.

Samferdsel

Kviteseid var det naturlege senteret for Vest-Telemark frå gammal tid, då vassdraget var ferdselsvegen til Skien. E134 kryssar Kviteseid. Riksveg 41 frå Kristiansand går gjennom administrasjonssenteret og møter E134 på Brunkeberg. Fylkesveg 38 fører frå Eidstod ved riksveg 41 langs nordsida av Vråvatn til Åmot i Vinje. Fylkesveg 355 går frå Vråliosen til Fyresdal. Det er båtrute i Telemarksvassdraget (Skien–Dalen) om sommaren.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Kviteseid
Thorvald Erichsen: Fra Kviteseid i Telemark (1900).
Av /Nasjonalmuseet.
Lisens: CC BY 2.0

Kviteseid hører til Sør-Øst politidistrikt, Telemark tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Vest-Telemarkrådet saman med Fyresdal, Nissedal, Seljord, Tokke og Vinje.

Kviteseid kommune svarer til dee fire sokna Brunkeberg, Fjågesund/Kilen, Kviteseid og Vrådal i Øvre Telemark prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kyrkja.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Kviteseid til Øvre Telemarken fogderi i Bratsberg amt.

Grunnkretsar i Kviteseid

For statistiske formål er Kviteseid kommune (per 2016) inndelt i 17 grunnkretsar: Lislekaas, Straumsnes, Søndre Vråvatn, Sinnes, Tveitgrend, Lundevall, Dalane, Ytre Morgedal, Nordre Morgedal, Ordal, Brunkeberg, Kviteseid sentrum, Haukom, Åsgrend, Setfløt, Fjågesund og Kilen.

Historikk og kultur

Øvrebø
Morgedal i Kviteseid er den moderne skisportens heimstad. Plassen Øvrebø, der Sondre Norheim vart født.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Kviteseid gamle kyrkje ved Kviteseidvatnet er ei steinkyrkje frå tidleg mellomalder, i romansk stil, bygd cirka 1150. Ved kyrkja er Kviteseid bygdetun med gamle bygningar. Brunkeberg kyrkje, som er ei korskyrkje i tre og bygd i 1790, vart restaurert i 1939. Det er praktfull utsikt over bygda frå Kviteseid Hotell. I Morgedal, der den olympiske elden til vinterleikane i 1952, 1960 og 1994 vart tent, ligg Norsk Skieventyr, som er eit skihistorisk museum og opplevingssenter. Utstillingane på skimuseet er ei blanding av tekst, bilete, film og gjenstandar, og inneheld mellom anna Bjålandsmuseet (Olav Bjaaland). Norsk Skieventyr vart opna i 1993, og blir drive av Vest-Telemark Museum.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har eit svart låsskilt mot ein gull bakgrunn; det symboliserer bygdekunst og tradisjon. Motivet er henta frå Tveitloftet.

Kart

Kart over Kviteseid kommune
Kart over Kviteseid kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Les meir i Store norske leksikon

Kart: Kviteseid kommune i Telemark

Kviteseid kommune i Telemark fylke.

Kart: Kviteseid kommune i Telemark
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Eksterne lenker

Litteratur

  • Loupedalen, Torjus: Kviteseid bygdesoge: ættesoga, 1956. Les boka på nb.no
  • Register for Kviteseid bygdesoge, 1995. Les boka
  • Sanden, Gunnar: Vest-Telemark boki, 2004, isbn 82-996108-3-4
  • Skarprud, John: Kviteseid: heimbygdsoge til skulebruk, 1976-1977, 2 band. Band 1 Band 2
  • Skaug, Tore: Den vesle Kviteseid-boka, 2001, isbn 82-995967-1-8

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg