Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Bjerkreim, kommune i Rogaland fylke, i nordre del av Dalane. Bjerkreim omfatter størstedelen av Bjerkreimsvassdragets nedbørfelt og strekker seg østover til grensen mot Vest-Agder. Mindre områder helt i vest har avløp til elvene Figgjo og Ogna.

Kommunen ble opprettet 1837 ved inføringen av det kommunale selvstyret og fikk sine nåværende grenser 1965 da Nedre Maudal ble overført til Gjesdal kommune.

Bjerkreim grenser til Gjesdal i nord, Sirdal i Vest-Agder i øst, Eigersund i sør og og Time i vest.

Berggrunnen består hovedsakelig av gneis av grunnfjellsopprinnelse med en strøkretning nordøst–sørvest. Bjerkreimsvassdraget følger  denne strøkretningen i størstedelen av sin lengde, i øvre delen med en rekke lange vann. Størst er det 16,5 km lange Ørsdalsvatnet.

Skogløse heiområder dominerer størstedelen av kommunen. Disse når ca. 900 moh. på begge sider av Bjerkreimsvassdraget; høyest når Vinjekula (907 moh.) i fjellområdet mot Gjesdal i nord. Heiene har stort sett meget sparsomt med løsmasser, og landskapet har mange steder et nokså goldt preg, stedvis med store steinurer, for eksempel i Gloppedalen med Gloppura i nord.

Løsmasser av betydning finnes i dalene i nedre del av vassdraget i søndre del av kommunen, og her finner en det aller meste av dyrkingsjorden og bosettingen.

Bosetningen er for en vesentlig del konsentrert til områdene langs Bjerkreimsvassdraget i de sørlige deler av kommunen. Her ligger administrasjonssenteret Vikeså ved Svelavatnet, eneste tettsted i kommunen (1009 innbyggere i 2013), og kirkestedet Bjerkreim med tettbebyggelse der Oreåna (Ørsdalsåna) og Bjerkreimsåna møtes. I alt 36 prosent av befolkningen i kommunen bodde i 2016 i tettsteder mot 88 i Rogaland som helhet.

Folkemengden i Bjerkreim har vært økende i det meste av tiden etter den annen verdenskrig. I perioden 2007–17 var økningen gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig mot 1,6 prosent i Rogaland som helhet.

Jordbruk er viktigste næringsvei målt etter sysselsetting med 21 prosent av Bjerkreims arbeidsplasser i 2016. Industrien omfatter til sammenligning 16 prosent av arbeidsplassene, 29 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. 

Husdyrhold, i særlig grad sauehold, er viktigste driftsform i jordbruket. Bjerkreim har etter Oppdal det største antall sauer av landets kommuner, i 2016 hadde kommunen 18 114 sauer 1 år og over. Sauene utnytter de store heiområdene både i Bjerkreim og i Sirdalsheiene og Setesdalsheiene lenger øst. Det er også et betydelig storfehold på gårdene i kommunen. Bjerkreim er sammen med Gjesdal eneste kommuner i Rogaland med geitehold.

Viktigste industribransje etter sysselsetting er produksjon og installasjon av maskiner og utstyr med 57 prosent av industriens sysselsetting (2015); samlet hadde verkstedindustrien dette året 61 prosent. Andre viktige industribransjer i kommunen trelast- og trevareindustri og gummi-, plast- og mineralsk industri med henholdsvis 20 og 15 prosent av industriens sysselsetting (2015).

Bjerkreim har en relativt beskjeden vannkraftproduksjon med en samlet maksimal ytelse på 6,5 MW og en midlere årsproduksjon på 29 gigawattimer (GWh) fordelt på seks verk (2016). Heiene mellom de mange dalene i Bjerkreim når opp til vel 900 moh,, og med rikelig nedbør og mange småvann gir det potensiale for atskillig kraftproduksjon. Allerede i 1930 stod Maudal kraftverk i Gjesdal i øvre del av Bjerkreimsvassdraget ferdig. Den beskjedne produksjonen må ses i lys av at vassdragets nedre del er vernet (2004), men som en del av verneforslaget er det åpnet for utbygging av kraftverk mindre enn 3 MW maksimal ytelse.

Av de bosatte yrkestakerne i kommunen har 47 prosent arbeid utenfor kommunen, 15 prosent i Stavanger-området (Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola), 14 prosent i Egersund og i alt 13 prosent i de fire jærkommunene Hå, Time, Klepp og Gjesdal,

Gjennom vestre del av Bjerkreim går E 39 til Stavanger og Kristiansand. Fra Vikeså fører Fv. 503 fra E 39 mot nordøst på nordsiden av Vinjekula (907 moh.) og opp gjennom Gloppura, en av Skandinavias største urer, til Byrkjedal  i Gjesdal ved  Fv. 45 Ålgård - Sirdal. Fra Bue på E 39 tar Fv. 504 av vestover til Fv. 44 på Varhaug

Det er båttrafikk på Ørsdalsvatnet søndager om sommeren. Tidligere var bosetningen i Ørsdalen avhengig av båtforbindelse med resten av kommunen. Etter åpning av veiforbindelsen fra Malmheim på Fv. 503 over fjellet til Ørsdalen ble båtforbindelsen nedlagt 1983.

Bjerkreim hører til Sør-Vest politidistrikt, Dalane tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Regionråd Dalane sammen med EigersundLund og Sokndal.

Bjerkreim kommune tilsvarer soknet Bjerkreim i Dalane prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Bjerkreim til Jæderen og Dalene fogderi i Stavanger amt.

For statistiske formål er Bjerkreim kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 11 grunnkretser: Tengesdal, Apeland/Holmen, Bjerkreim, Ørsdalen, Espeland, Eikeland, Birkeland, Røysland, Vikeså 1, Vikeså 2 og Ognedal.

På Storrsheia like nord for Vikeså finnes et fullstendig gårdsanlegg fra jernalderen, et av landets største fra denne tiden. Også andre steder i kommunen er det registrert gårdsanlegg fra jernalderen. Alpinsenter på Stavtjørn i Ørsdalen.

Det var gruvedrift på sørsiden av Ørsdalen i flere perioder fra rundt 1900 og frem til 1953. Den ble startet som molybdengruve, men wolfram kom snart til å bli det helt dominerende produktet. 

Bjerkreim kyrkje er ei langkirke i tre, oppført i 1835 og restaurert til 150-årsjubileumet i 1985. Kapeller i Ivesdal og i Ørsdalen.

FN-parken på Vikeså ved E 39 er et minnesmerke over soldater fra Rogaland som er falt i tjeneste for FN.

Kommunevåpenet (godkjent 1985) er inspirert av kommunenavnet og har en opprett sølv bjørkekvist med sju blader og fire rakler mot en grønn bakgrunn.

Navnet Bjerkreim, norrønt Bjarkreimr (eldre form Bjarkareimr), der førsteleddet er genitiv entall av norrønt bjǫrk, trenavnet 'bjørk'. Sisteleddet er heim.

  • Austrumdal, Sem: Bjerkreim (þenxardalr): skipreida, herad og kyrkjesogn, 1932
  • Risa, Lisabet: Bjerkreimboka, 1997–2002, 4 bind
  • Skjæveland, Jørgen: Gamalt fraa Bjerkreim, 1981

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.