Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Lillesand, kommune i Aust-Agder fylke, ved kysten lengst sør i fylket. Kommunen strekker seg opptil 10 km inn fra kysten, mellom Kvåsefjorden i vest og Kaldvellfjorden i øst, og omfatter dessuten en rekke øyer utenfor; størst av disse er Justøya.

Lillesand ble opprettet som bykommune 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1962 da den ble slått sammen med omegnskommunene Høvåg, Vestre Moland og en mindre del av Eide til den nye kommunen Lillesand. Den grenser mot Kristiansand i Vest-Agder i vest, Birkenes i nord og Grimstad i øst.

Berggrunnen består av grunnfjell, vesentlig ulike gneiser, men også mindre områder av amfibolitt/gabbro. Dette danner et småkupert landskap som bare unntaksvis når over 200  moh; høyest er Hisåsen (235 moh.) på grensen til Grimstad i nordøst.

Kystlinjen er omkring 25 km lang (målt som en rett linje), og utenfor har Lillesand omkring 420 øyer, holmer og skjær. Samlet strandlinje inkludert øyene utgjør 450 km. Justøy (7,9 km2) og Indre Ulvøya (0,7 km2) har broforbindelser til fastlandet. Mellom øyene og fastlandet går Blindleia med flere uthavner.

Storparten av befolkningen bor ved kysten, og mer enn 7/10 i tettstedet Lillesand (7137 innbyggere 2014). Sammen med Lillesands andre tettsted, Høvåg (281 innbyggere 2014), er 74 prosent av kommunens befolkning bosatt i tettsteder mot 73 prosent i fylket som helhet.

Den opprinnelige bosetting i området er svært gammel, noe navn og fortidsminner forteller om. Byen Lillesand vokste frem fra slutten av 1600-tallet som lasteplass rundt en naturlig havn. Lillesand ble ladested 1821 og hadde sin storhetstid med seilskutetiden i siste halvdel av 1800-tallet. Fra 1890-årene stagnerte byen i forbindelse med overgangen fra seil til damp i skipsfarten, og først etter siste krig begynte folketallet igjen å øke. I tiårsperioden 2005-15 økte folketallet i kommunen med gjennomsnittlig 1,3 prosent årlig mot 1,0 prosent i fylket som helhet.

Skipsbygging, handel og sjøfart var viktige næringer i seilskutetiden. I dag er de viktigste næringene - etter offentlig administrasjon og tjenestetyting - varehandel/hotell- og restaurantdrift og finansieringsvirksomhet/forretningsmessig og privat tjenesteyting med henholdsvis 22 og 14 prosent av av kommunens arbeidsplasser (2014). Industrien sysselsetter til sammenligning 9 prosent, 20 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning.

Viktigste industribransjer er kjemisk industri med 42 prosent av næringens sysselsatte, med silisiumkarbidfabrikken Saint-Gobain, byens største bedrift. Andre viktige industribransjer er næringsmiddel- og verkstedindustri, samt bergverk med et dagbrudd med foredlingsanlegg for mineraler, feltspat og kvarts (Sibelco Nordic AS). Lillesand har et anlegg for engroshandel, som dekker begge Agder-fylkene. Jordbruket domineres av hagebruk; noe korndyrking og melkeproduksjon.

Lillesand har stor utpendling; i 2014 hadde halvparten av den bosatte yrkesbefolkningen arbeid utenfor kommunen, 29 prosent i Kristiansand, 5 prosent i Grimstad og 4 prosent i både Arendal og Birkenes.

E 18 går som fire-felts motorvei gjennom kommunen. Fra  kommunesenteret går Fv. 402 av nordvestover til Birkeland i Birkenes kommune og vestover langs kysten til E 18 på grensen til Kristiansand. Fv. 401 fører sørover til Høvåg. Om sommeren går det båtrute langs kysten på strekningen Lillesand–Kristiansand med mange stopp underveis (M/S Øya).

Idrettsanlegg og fylkeskommunal videregående skole på Møglestu. Post- og teletilsynet er etablert i Lillesand fra 2007.

Lillesand hører til Agder politidistrikt, Kristiansand tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Knutepunkt Sørlandet sammen med BirkenesIvelandKristiansandSongdalenSøgne og Vennesla.

Lillesand kommune tilsvarer de to sokneneHøvåg og Lillesand i Vest-Nedenes prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lillesand til Nedenæs fogderi i Nedenes amt.

For statistiske formål er Lillesand kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 35 grunnkretser:

  • Høvåg: Kvåse, Hæstad, Ribe/Ulvøysund, Skottevik/Hellenes, Nedre Høvåg, Øvre Høvåg/Åkerøya, Trøde, Østre Vallesverd
  • Vestre Moland-Lillesand: Brekkestø, Mebø, Fjeldal, Sangereid, Luntevik/Bergshaven, Grøgårdsmyr, Furulia/Borkedalen, Rosenberg/Sandsnes, Solgård/Bellevue, Vesterskauen, Lillesand 1, Lillesand 2, Lillesand 3, Lillesand 4, Lillesand 5, Øvreberg/Fagertun, Lofthus/Møglestu, Solheim/Ørving/Bergstø, Stykkene/Tingsaker, Flørenes/Langedal, Heldal/Gitmark, Tingsaker/Ålebekk/Gaupemyr, Moen/Persbekk, Eikeland, Tunveien, Hestheia, Engekjerr

Lillesand er kjent for sin trehusbebyggelse med hvite hus mot sjøen. Lillesand Rådhus, Henschien-gården, er et patrisierhus fra 1734, sterkt brannskadet i 1976, gjenoppført i sin opprinnelige stilart. Tildelt Europa Nostra-prisen 1984 for god restaurering. Tollbua fra 1730 restaurert 1995. Carl Knudsen-gården, et patrisierhus bygd i 1827, rommer by- og sjøfartsmuseum. Det kjente Hotel Norge kom i drift 1873. I Høvåg (på grensen til Kristisansand) ligger Bronseplassen, en rekonstruert bronsealdergård, og Høvåg Museum samt Kassenkanalen, kanal fra Kirkekilen, åpnet 1995.

Kommunen har stor turisttrafikk om sommeren, med flere camping- og badeplasser og idylliske feriesteder som uthavnene Brekkestø og Gamle Hellesund. Vestre Moland kirke, opprinnelig fra ca. år 1100 og ombygd til korskirke 1779, ble restaurert i 1960-årene. Lillesand kirke fra 1889. Høvåg kirke er en steinkirke fra middelalderen.

Annet hvert år fremføres historiespillet Jernbyrden av Gabriel Scott i samarbeid med Agder Teater. Dette spilles utendørs i Høvåg.

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har tre sølv anker forent i trepass mot en blå bakgrunn; illustrerer tilknytningen til havet.

Navnet. Opprinnelig Sanden, fra midt på 1600-tallet, etter grunnleggelsen av Kristiansand, kalt Lillesand for å skille den klart ut fra den nye byen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.