Lillesand

Faktaboks

Landareal
180 km²
Innbyggertall
10 990
Administrasjonssenter
Lillesand
Fylke
Agder (fra 01.01.2020, tidligere Aust-Agder)
Innbyggernavn
lillesander
Målform
bokmål
Kommunenummer
4215 (fra 01.01.2020, tidligere 0926)
Høyeste fjell
Hisåsen (235 moh.)

Kommunevåpen

Kart
/Store norske leksikon ※.
Blindleia
Lillesand havn
Lillesand

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Lillesand. Den gamle uthavnen Brekkestø er i dag et populært feriested. Se også bilde på Aust-Agder.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Lillesand er en kommune i Agder fylke, ved kysten sør i fylket. Kommunen strekker seg opptil ti kilometer inn fra kysten, mellom Kvåsefjorden i vest og Kaldvellfjorden i øst, og omfatter dessuten en rekke øyer utenfor; størst av disse er Justøya.

Lillesand ble opprettet som bykommune i 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1962, da den ble slått sammen med omegnskommunene Høvåg, Vestre Moland og en mindre del av Eide til den nye kommunen Lillesand. Den grenser mot Kristiansand i vest, Birkenes i nord og Grimstad i øst.

Natur

Berggrunnen består av grunnfjell, vesentlig ulike gneiser, men også mindre områder av amfibolitt/gabbro. Dette danner et småkupert landskap som bare unntaksvis når høyere enn 200 meter over havet; høyest er Hisåsen (235 meter over havet) på grensen til Grimstad i nordøst.

Kystlinjen er omkring 25 kilometer lang (målt som en rett linje), og utenfor har Lillesand omkring 420 øyer, holmer og skjær. Samlet strandlinje inkludert øyene utgjør 450 kilometer. Justøy (7,9 kvadratkilometer) og Indre Ulvøya (0,7 kvadratkilometer) har broforbindelser til fastlandet. Mellom øyene og fastlandet går Blindleia med flere uthavner.

Klima

Kaldeste måned er februar med normal på 0,1 °C, og varmeste måned er juli med normal på 16,9 °C. Mest nedbør er det i oktober med normal på 176,1 millimeter, og minst er det i april med normal på 67,6 millimeter. Målingene er fra Landvik målestasjon.

Bosetning

Storparten av befolkningen bor ved kysten, og mer enn 70 prosent i tettstedet Lillesand (7966 innbyggere i 2020). Sammen med Lillesands andre tettsted, Høvåg (336 innbyggere i 2020), er 74 prosent av kommunens befolkning bosatt i tettsteder, mot 73 prosent i fylket som helhet.

Den opprinnelige bosettingen i området er svært gammel, noe navn og fortidsminner forteller om. Byen Lillesand vokste frem fra slutten av 1600-tallet som lasteplass rundt en naturlig havn. Lillesand ble ladested i 1821 og hadde sin storhetstid med seilskutetiden i siste halvdel av 1800-tallet. Fra 1890-årene stagnerte byen i forbindelse med overgangen fra seil- til dampskip i skipsfarten, og først etter andre verdenskrig begynte folketallet igjen å øke. I tiårsperioden 2005–2015 økte folketallet i kommunen med gjennomsnittlig 1,3 prosent årlig, mot 1,0 prosent i fylket som helhet.

Næringsliv

Skipsbygging, handel og sjøfart var viktige næringer i seilskutetiden. I dag er de viktigste næringene – etter offentlig administrasjon og tjenesteyting – varehandel/hotell- og restaurantdrift og finansieringsvirksomhet/forretningsmessig og privat tjenesteyting med henholdsvis 22 og 14 prosent av kommunens arbeidsplasser (2014). Industrien sysselsetter til sammenligning 9 prosent, 20 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning.

Viktigste industribransjer er kjemisk industri med 42 prosent av næringens sysselsatte, med silisiumkarbidfabrikken Saint-Gobain, byens største bedrift. Andre viktige industribransjer er næringsmiddel- og verkstedindustri, samt bergverk med et dagbrudd med foredlingsanlegg for mineraler, feltspat og kvarts (Sibelco Nordic AS). Lillesand har et anlegg for engroshandel som dekker hele Agder. Jordbruket domineres av hagebruk; noe korndyrking og melkeproduksjon.

Lillesand har stor utpendling; i 2014 hadde halvparten av den bosatte yrkesbefolkningen arbeid utenfor kommunen, 29 prosent i Kristiansand, 5 prosent i Grimstad og 4 prosent i både Arendal og Birkenes.

Samferdsel

E18 går som firefelts motorvei gjennom kommunen. Fra kommunesenteret går fylkesvei 402 nordvestover til Birkeland i Birkenes kommune og vestover langs kysten til E18 på grensen til Kristiansand. Fylkesvei 401 fører sørover til Høvåg. Om sommeren går det båtrute langs kysten på strekningen Lillesand–Kristiansand med mange stopp underveis (M/S Øya).

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Lillesand
Av /Riksantikvaren.
Lisens: CC BY SA 4.0

Idrettsanlegg og fylkeskommunal videregående skole på Møglestu. Post- og teletilsynet er etablert i Lillesand fra 2007.

Lillesand hører til Agder politidistrikt, Agder tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Knutepunkt Sørlandet sammen med Birkenes, Iveland, Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla.

Lillesand kommune tilsvarer de to soknene Høvåg og Lillesand i Vest-Nedenes prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lillesand til Nedenæs fogderi i Nedenes amt.

Delområder og grunnkretser i Lillesand

For statistiske formål er Lillesand kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 35 grunnkretser:

  • Høvåg: Kvåse, Hæstad, Ribe/Ulvøysund, Skottevik/Hellenes, Nedre Høvåg, Øvre Høvåg/Åkerøya, Trøde, Østre Vallesverd
  • Vestre Moland-Lillesand: Brekkestø, Mebø, Fjeldal, Sangereid, Luntevik/Bergshaven, Grøgårdsmyr, Furulia/Borkedalen, Rosenberg/Sandsnes, Solgård/Bellevue, Vesterskauen, Lillesand 1, Lillesand 2, Lillesand 3, Lillesand 4, Lillesand 5, Øvreberg/Fagertun, Lofthus/Møglestu, Solheim/Ørving/Bergstø, Stykkene/Tingsaker, Flørenes/Langedal, Heldal/Gitmark, Tingsaker/Ålebekk/Gaupemyr, Moen/Persbekk, Eikeland, Tunveien, Hestheia, Engekjerr

Historikk og kultur

Lillesand er kjent for sin trehusbebyggelse med hvite hus mot sjøen. Lillesand Rådhus, Henschien-gården, er et patrisierhus fra 1734, sterkt brannskadet i 1976, gjenoppført i sin opprinnelige stilart. Det ble tildelt Europa Nostra-prisen i 1984 for god restaurering. Tollbua fra 1730 ble restaurert i 1995. Carl Knudsen-gården, et patrisierhus bygd i 1827, rommer by- og sjøfartsmuseum. Det kjente Hotel Norge kom i drift i 1873. I Høvåg (på grensen til Kristiansand) ligger Bronseplassen, en rekonstruert bronsealdergård, og Høvåg Museum samt Kassenkanalen, en kanal fra Kirkekilen, åpnet i 1995.

Kommunen har stor turisttrafikk om sommeren, med flere camping- og badeplasser og idylliske feriesteder som uthavnene Brekkestø og Gamle Hellesund. Vestre Moland kirke, opprinnelig fra cirka år 1100 og ombygd til korskirke i 1779, ble restaurert i 1960-årene. Lillesand kirke er fra 1889. Høvåg kirke er en steinkirke fra middelalderen.

Annethvert år fremføres historiespillet Jernbyrden av Gabriel Scott i samarbeid med Kilden Teater. Dette spilles utendørs i Høvåg.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har tre sølv anker forent i trepass mot en blå bakgrunn; det illustrerer tilknytningen til havet.

Navnet var opprinnelig Sanden, men fra midten av 1600-tallet, etter grunnleggelsen av Kristiansand, ble byen kalt Lillesand for å skille den klart ut fra den nye byen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Ager-Hanssen, Alv: Lillesand i eldre tid, 1952–54, tre bind, Finn boken
  • Alsvik, Marit Karin og Alsvik, Jan: Lillesand: gamle bilder fra en praktfull by, 1994, isbn 82-7590-015-8, Finn boken
  • Hansen, Chr.: Lillesands Sparebank gjennom hundre år 1852–1952: med trekk av Lillesand og omegns historie, 1952, Finn boken
  • Rosenberg, Kjell: Lillesand historie, bind 1, 1990

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg