Vennesla

Faktaboks

landareal:
362 km²
innbyggertall:
14 630
administrasjonssenter:
Vennesla
fylke:
Agder (fra 01.01.2020, tidligere Vest-Agder)
innbyggernavn:
venndøl
målform:
nøytral
kommunenummer:
4223 (fra 01.01.2020, tidligere 1014)
høyeste fjell:
Oksla (500 moh.)

Kommunevåpen

Vennesla. Otradalføret med Hunsfos Fabrikker i forgrunnen og bebyggelsen på Moseidmoen til venstre. Til høyre for broen midt i bildet sees selve Vennesla sentrum. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Vennesla er en kommune i Agder fylke, på begge sider av Otra nord for Kristiansand. Vennesla strekker seg på østsiden av Otra fra Kvarstein bro rett nord for bygrensen mot Kristiansand nordover til Røsehei nordøst for Grovane. På vestsiden av Otra når Vennesla helt til Lauvåsheia vest for Kilefjorden i Otra. I vest omfatter kommunen skog- og heistrøkene vestover til Eptevann på grensen til Lindesnes og lenger sør til Kvellandsvannet på grensen til Kristiansand.

Vennesla kommune ble opprettet i 1865 ved utskilling fra daværende Øvrebø kommune; kommunen hadde et areal på 95 kvadratkilometer og 1012 innbyggere ved opprettelsen. Sine nåværende grenser fikk Vennesla i 1964 ved at de daværende kommunene Hægeland og Øvrebø (unntatt Eikelandområdet) ble lagt til kommunen.

Vennesla grenser til Evje og Hornnes i nord, Iveland i nordøst og Birkenes i øst. I sør og sørvest grenser Vennesla til Kristiansand og i nordvest til Lindesnes.

Natur

Berggrunnen består overveiende av grunnfjellsgneis, og terrenget er kupert med smådaler og lyngkledde heier som når 343 meter over havet (Røsehei) øst for Otra og 500 meter over havet (Oksla) nær grensen til Lindesnes i nordvest.

I sørvest utvider Otradalen seg til sletter og sandmoer, men i kommunen som helhet er det sparsomt med dyrket jord, bare vel tre prosent av totalarealet. Til sammenligning er 79 prosent av arealet skog og seks prosent elver og vann.

Bosetning

Bosetningen er i særlig grad konsentrert til Otras dalføre i sørvest, nær grensen til Kristiansand. Her ligger tettstedet og administrasjonssenteret Vennesla som omfatter Venneslamoen, Moseidmoen, Hunsfoss, Vikeland og Kvarstein i Vennesla, samt Mosby i Kristiansand, og har i alt 13 118 innbyggere (2019), herav 10 764 i Vennesla. Den sterke konsentrasjonen av kommunens bosetting til de sørvestre områdene illustreres ved at de tidligere kommunene Øvrebø og Hægeland bare har 22 prosent av kommunens befolkning på 76 prosent av arealet (2019).

Kommunens øvrige tre tettsteder ligger alle ved riksvei 9 nordvest for kommunesenteret (folketall 2019): Skarpengland ved krysset med fylkesvei 454, nordvest for administrasjonssenteret (585), Hægeland 13 kilometer lenger nord, ved krysset med fylkesvei 462 (445) og boligfeltet Slettebrotane mellom Skarpengland og Mosby i Kristiansand (352). I alt 83 prosent av Venneslas befolkning bodde i 2019 i tettsteder, mot 79 prosent i Agder som helhet.

Folketallet i kommunen har økt i hele etterkrigstiden og ble fordoblet i årene 1946–2011 (med uendrete grenser). I tiårsperioden 2010–20 økte folkemengden i Vennesla med gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig mot 0,9 prosent i fylket som helhet. Den betydelige befolkningsveksten i kommunen skyldes både nærheten til Kristiansand og veksten i tallet på arbeidsplasser lokalt.

Næringsliv

Kommunen har en mer enn 100-årig industrihistorie knyttet til utnyttingen av vannkraften fra Otra. Fra å være et ensidig industristed, har utviklingen gått i retning av mangfold, blant annet på grunn av nærheten til Kristiansand. Vennesla er i dag en betydelig industrikommune; 11 prosent av arbeidsplassene i kommunen er i industri, 25 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2019).

Industrien i kommunen er svært variert. Siden Hunsfos Fabrikker AS gikk konkurs i 2011, er viktigste bransje trelast-/trevareindustri som sammen med møbelindustri har 41 prosent av industriens ansatte. Verkstedindustrien er en annen viktig industribransje med 28 prosent (blant annet Reber Schindler Heis A/S, Norges største heisbedrift), likeledes kjemisk og farmasøytisk industri (blant annet Norgesplaster AS) med 14 prosent av de industriansatte (2019). Ellers merkes produksjonen av superren aluminium ved Vigeland Metal Refinery AS, en viktig produsent av slik aluminium på verdensmarkedet. Dette er eneste bedrift i metallindustrien i Vennesla og sysselsetter fem prosent av industriens ansatte i kommunen (2019).

Jordbruket utgjør 11 prosent av arbeidsplassene i Vennesla. I denne næringen er husdyrholdet viktigst, særlig melkeproduksjon. Det er også et betydelig hønsehold i kommunen. Skogbruket er viktig i Vennesla, og det ble 2015 avvirket 364 500 kubikkmeter tømmer. Svært mye av tømmeret går til industrien.

Vennesla er en mellomstor kraftkommune, med en midlere årsproduksjon på 870 gigawattimer (GWh) per 2019. Det er fire kraftverk i kommunen med en samlet maskininstallasjon på 161 MW og en midlere årsproduksjon på 873 GWh. De største verkene er Steinsfoss kraftverk (i drift fra 1957), Vigelandsfoss kraftverk (1973) og Hunsfoss kraftverk (1964). Størst produksjon har Steinsfoss med 542 GWh; dette har også høyeste fallhøyde med 58 meter.

I 2019 hadde 57 prosent av yrkestakerne i Vennesla arbeid utenfor kommunen, 46 prosent i Kristiansand (etter grensene fra 2020) og tre prosent både i de fem Setesdalskommunene samlet og i Agder-kommunene øst for Vennesla samlet.

Samferdsel

Riksvei 9 fra Kristiansand går gjennom Venneslas vestre del til Setesdal og over fjellet til Haukeligrend. Fra denne tar fylkesvei 462 av i Hægeland og fører vestover til Bjelland i Mandalen, og fra Skarpengland lenger sør tar fylkesvei 454 av vestover via Øvrebø til Stupstad i Songdalen. Fylkesvei 454 går også østover fra Skarpengland til kommunesenteret. Endelig fører fylkesvei 405 fra riksvei 9 i Mosby i Kristiansand langs Otra gjennom Vennesla tettsted og østover til Vegusdal i Birkenes.

Vennesla stasjon har faste stopp for regiontogene på Sørlandsbanen. Den tidligere knutepunktstasjonen Grovane var utgangspunkt for Setesdalsbanen i perioden 1938–1962.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Vennesla hører til Agder politidistrikt, Kristiansand tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Knutepunkt Sørlandet sammen med Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen og Søgne.

Vennesla kommune tilsvarer de tre soknene Hægeland, Vennesla og Øvrebø i Otredal prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Vennesla til Mandal fogderi i Lister og Mandals amt.

Delområder og grunnkretser i Vennesla

For statistiske formål er Vennesla kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 16 grunnkretser:

  • Øvrebø/Hægeland: Vikstøl, Kile, Eikeland, Øvrebø, Stallemo, Ilebekk, Mølla, Føreland
  • Vennesla nord: Samkom, Eikelandsdalen, Vennesla
  • Vennesla midtre: Moseidmoen, Hunsfoss
  • Vennesla sør: Heisel/Lindekleiv, Vikeland, Kvarstein

Historikk og kultur

På gården Mushom fant man i 1929 en ski, «Øvrebø-skien», som lenge ble betraktet som landets eldste (over 2500 år gammel), men nye dateringer har vist at den ikke er eldre enn rundt 500 år.

Setesdalsbanen, som ble åpnet i 1896, trafikkerte strekningen Kristiansand–Byglandsfjord. Fra 1938, da Sørlandsbanen ble åpnet til Kristiansand, ble Grovane utgangspunkt for banen. Setesdalsbanen ble nedlagt i 1962, men er gjenoppstått som museumsjernbane mellom Grovane og Røyknes, og inngår i Vest-Agder-museet.

Vigeland hovedgård er vernet, her finnes et senter for kunst og brukskunst. Bommen Elvemuseum på Drivenes ligger vest for Venneslafjorden.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (vedtatt i 1971) har stiliserte trestammer, tre «elver» og to tannhjul, alt i gull, mot en rød bakgrunn; motivet henspiller på skogsdrift, elven Otra og industri.

Navnet Vennesla er norrønt Vendilslá, av vendill, ‘liten, myk kvist’ og , ‘sumpvann’. Kan være brukt om Venneslafjorden som gjennomløpes av Otra og har flere kroker.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Tveite, Stein: Vennesla, 1956–86, 2 b., Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg