Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Vennesla, kommune i Vest-Agder fylke, nord for Kristiansand, strekker seg fra Kvarstein bro rett nord for bygrensen nordover til Røseheia nord for Grovane på østsiden av Otra og helt til Kilefjorden på vestbredden; den omfatter likeledes skog- og heistrøkene vestover til Eptevann på grensen til  Marnardal og Kvellandsvannet på grensen til Songdalen.

Vennesla kommune ble opprettet 1865 ved utskilling fra daværende Øvrebø kommune; kommunen var 95 km2 og hadde 1012 innbyggere ved opprettelsen. Sine nåværende grenser fikk Vennesla 1964 ved at de daværende kommunene Hægeland og Øvrebø (unntatt Eikelandområdet) ble lagt til kommunen.

Vennesla grenser til Aust-Agder i nord og øst, Evje og Hornnes i nord, Iveland i nordøst og Birkenes i øst. I sør grenser Vennesla til Kristiansand og i vest til Marnardal og Songdalen.

Berggrunnen består overveiende av grunnfjellsgneis, og terrenget er kupert med smådaler og lyngkledde heier som når 343 moh. (Røsehei) øst for Otra og 500 moh. (Oksla) ved grensen til Marnardal i nordvest.

I sørvest utvider Otradalen seg til sletter og sandmoer, men i kommunen som helhet er det sparsomt med dyrket jord, bare vel to prosent av totalarealet. Til sammenligning er 81 prosent av arealet skog og seks prosent elver og vann.

Bosetningen er i særlig grad konsentrert til Otras dalføre i sørvest, nær grensen til Kristiansand. Her ligger tettstedet og administrasjonssenteret Vennesla som omfatter Venneslamoen, Moseidmoen, Hunsfoss, Vikeland og Kvarstein i Vennesla, samt Mosby i Kristiansand, og har i alt 12 816 innbyggere 2016 herav 10 509 i Vennesla. Den sterke konsentrasjonen av kommunens bosetting til de sørvestre områdene avspeiles i at det tidligere Øvrebø/Hægeland bare har 20 prosent av kommunens befolkning mot 80 prosent i det tidligere Vennesla (2017).

Kommunens øvrige tre tettsteder ligger alle ved Rv. 9 nordvest for kommunesenteret (folketall 2016): Skarpengland ved krysset med Fv. 454, nordvest for administrasjonssenteret (563), Hægeland 13 km lenger nord, ved krysset med Fv. 462 (433) og boligfeltet Slettebrotane mellom Skarpengland og Mosby i Kristiansand (345). I alt 83 prosent av Venneslas befolkning bodde 2016 i tettsteder mot 82 prosent i fylket som helhet.

Folketallet i kommunen har økt i hele etterkrigstiden og ble fordoblet 1946–2011 (med uendrete grenser). I tiårsperioden 2007–17 økte folkemengden i Vennesla med gjennomsnittlig 1,4 prosent årlig mot 1,2 prosent i fylket som helhet. Den betydelige befolkningsveksten i kommunen skyldes både nærheten til Kristiansand og veksten i tallet på arbeidsplasser lokalt.

Kommunen har en mer enn 100-årig industrihistorie knyttet til utnyttingen av vannkraften fra Otra. Fra å være et ensidig industristed har utviklingen gått i retning av mangfold, blant annet på grunn av nærheten til Kristiansand. Vennesla er i dag en betydelig industrikommune; 11 prosent av arbeidsplassene i kommunen i industrien, 24 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2016). Industrien i kommunen er svært variert. Siden Hunsfos Fabrikker AS gikk konkurs i 2011, er viktigste bransje trelast- og trevareindustri med 37 prosent av industriens ansatte (2015; blant annet Huntonit AS, tidligere Norsk Wallboard AS). Verkstedindustrien er en annen viktig industribransje med 31 prosent (blant annet Reber Schindler Heis A/S, Norges største heisbedrift), likeledes gummi-, plast- og mineralsk industri og oljeraffinering/kjemisk og farmasøytisk industri (blant annet Norgesplaster AS) med henholdsvis 11 og sju prosent av de industriansatte (2015). Ellers merkes produksjonen av superren aluminium ved Vigeland Metal Refinery AS, en viktig produsent av slik aluminium på verdensmarkedet. Dette er eneste bedrift i metallindustrien i Vennesla og sysselsetter seks prosent av industriens ansatte i kommunen (2015).

I jordbruket er husdyrholdet viktigst, særlig melkeproduksjon. Skogbruket er viktig i Vennesla, og det ble 2015 avvirket 17 100 m3 tømmer. Svært mye av tømmeret går til industrien.

Vennesla er en mellomstor kraftkommune, med en midlere årsproduksjon på 870 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er tre kraftverk i kommunen: Steinsfoss kraftverk (i drift fra 1957), Vigelandsfoss kraftverk (1973) og Hunsfoss kraftverk (1964). Størst produksjon har Steinsfoss med 542 GWh; dette har også høyeste fallhøyde med 58 meter.

I 2016 hadde 57 prosent av yrkestakerne i Vennesla arbeid utenfor kommunen, 42 prosent i Kristiansand, fire prosent i de øvrige kommunene i fylket og fem prosent i de fire nærmeste kommunene i Aust-Agder (Evje og Hornnes, Iveland, Birkenes og Lillesand).

Rv. 9 fra Kristiansand går gjennom Venneslas vestre del til Setesdal og Haukeligrend. Fra denne i Hægeland tar Fv. 462 av vestover til Bjelland i Mandalen, fra Skarpengland på Fv. 454 vestover via Øvrebø til Stupstad i Songdalen. Fv. 454 går også østover fra Skarpengland til kommunesenteret. Endelig fører Fv. 405 fra Rv. 9 i Mosby i Kristiansand langs Otra gjennom Vennesla tettsted og østover til Vegusdal i Birkenes.

Sørlandsbanen går gjennom Vennesla med stasjonene Vennesla og Grovane. Grovane var utgangspunkt for Setesdalsbanen i perioden 1938–62. I dag går det museumsjernbane på strekningen Grovane-Røyknes.

Vennesla hører til Agder politidistrikt, Kristiansand tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Knutepunkt Sørlandet sammen med BirkenesIvelandKristiansandLillesandSongdalen og Søgne.

Vennesla kommune tilsvarer de tre soknene Hægeland, Vennesla og Øvrebø i Otredal prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Vennesla til Mandal fogderi i Lister og Mandals amt.

For statistiske formål er Vennesla kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 16 grunnkretser:

  • Øvrebø/Hægeland: Vikstøl, Kile, Eikeland, Øvrebø, Stallemo, Ilebekk, Mølla, Føreland
  • Vennesla nord: Samkom, Eikelandsdalen, Vennesla
  • Vennesla midtre: Moseidmoen, Hunsfoss
  • Vennesla sør: Heisel/Lindekleiv, Vikeland, Kvarstein

På gården Mushom fant man i 1929 en ski, «Øvrebø-skien», som lenge ble betraktet som landets eldste (over 2500 år gammel), men nye dateringer har vist at den ikke er eldre enn ca. 500 år.

Setesdalsbanen går gjennom Vennesla. Den ble åpnet 1896 som smalsporet bane på strekningen Kristiansand–Byglandsfjord; fra 1938 da Sørlandsbanen ble åpnet til Kristiansand, ble Grovane utgangspunkt for banen. Setesdalsbanen ble nedlagt 1962, men er gjenoppstått som museumsjernbane mellom Grovane og Røyknes; inngår i Vest-Agder-museet.

Vigeland Hovedgård er vernet, her finnes et senter for kunst og brukskunst. Bommen Elvemuseum på Drivenes ligger vest for Venneslafjorden.

Kommunevåpenet (vedtatt 1971) har stiliserte trestammer, tre «elver» og to tannhjul, alt i gull, mot en rød bakgrunn; motivet henspiller på skogsdrift, elven Otra og industri.

Navnet er norrønt Vendilslá, av vendill, 'liten, myk kvist' og , 'sumpvann'. Kan være brukt om Venneslafjorden som gjennomløpes av Otra og har flere kroker.

  • Tveite, Stein: Vennesla, 1956–86, 2 b., Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.