Hitra

Faktaboks

Landareal
680 km²
Innbyggertall
4 694
Administrasjonssenter
Fillan
Fylke
Trøndelag
Innbyggernavn
hitterværing
Målform
nøytral
Kommunenummer
5013
Høyeste fjell
Mørkdalstua (345 moh.)

Kommunevåpen

Hitra. Handelsstedet Hopsjøen ved Melandsjøen. Her er det drevet handel siden første halvdel av 1700-tallet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Hitra er en kystkommune i Trøndelag fylke, sørvest for utløpet av Trondheimsfjorden. Den består av øya Hitra (571,5 kvadratkilometer), som er den største øya i Sør-Norge, og en rekke større og mindre øyer omkring, de fleste på nord- og nordvestsiden av hovedøya.

Stortinget vedtok 8. juni 2017 at Hitra slås sammen med en del av Snillfjord kommune (Sundan/Hemnskjela) i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Dette var i tråd med lokale ønsker. Denne nye delen av Hitra omfatter om lag 300 innbyggere og en skolekrets med en 1–4-skole.

Natur

Geologisk er Hitra vesentlig bygd opp av kaledonske, magmatiske bergarter (dioritt og granitt), med noe grunnfjellsgneis i nord og en smal stripe med devonsk sandstein i sørøst langs trondheimsleia.

Det meste av Hitra er flatt og myrlendt med myrvidder som ligger opp til 100 meter over havet. Det store Havmyran naturreservat ble opprettet i 1982 og omfatter 38 kvadratkilometer. Det ligger fra 60 til 100 meter over havet, og består av et variert myrlandskap. Havmyran er siden 2003 et Ramsar-område.

Opp fra myrviddene stikker koller, høyest i granitten i sørvest og midt på øya. Høyeste topp er Mørkdalstua (345 meter over havet) i sørvest.

Bosetning

Befolkningen har gått i bølger i etterkrigstida, med 5382 innbyggere i 1950 som høyeste folketall og 4021 i 2006 som laveste folketall.

I perioden 2010–2018 var veksten i folketallet 9,2 prosent mot 8,7 prosent i Trøndelag som helhet.

I hele etterkrigstida har det skjedd en fraflytting fra småøyene og en fortetting rundt sentra. Over to tredjedeler av befolkningen er bosatt på øya Hitra, det meste av bosetningen for øvrig ligger på øyene nord for hovedøya: Fjellværøy, Dolmøy og Ulvøy.

Bosetningen ligger spredt langs kysten med tettere bosetning i tettstedene Fillan, som er kommunens administrasjonssenter, og Hestvika, samt tettbebyggelsen Sandstad, og ellers ved Ansnes og Kvenvær. 80 prosent av befolkningen er bosatt i de tre skolekretsene langs fylkesveg 714 i nordvest: Strand (Sandsand og Hestvika), Fillan og Barman (Melandsjø).

Sammen med nabokommunen Frøya har Hitra den høyeste andelen innvandrere i Trøndelag. 20,7 prosent (2019) av befolkningen er innvandrere, og de største gruppene er fra Polen og Litauen.

Næringsliv

Hitra Kysthavn og Industripark åpnet i 2014, og ligger på Jøstenøya ved Sandstad, ved Hitratunnelens vestre munning.
Hitra Kysthavn og Industripark
Av /Hitra kommune.
Hitra Kysthavn og Industripark
Av /Hitra kommune.

Næringslivet i kommunen – og i nabokommunen Frøya, er i sterk grad bygd opp rundt havbruksnæringen. Sentrale aktører er blant andre de to store oppdrettsfirmaene Marine Harvest og Lerøy, sammen med krabbefabrikken Hitramat.

21 prosent (2018) av arbeidsplassene på Hitra er knyttet direkte til akvakultur og sjømatindustrien. I tillegg kommer leverandørindustri, bemanningsbyrå og andre ringvirkninger.

Industrien er sterkt sjørettet, og det meste av industrisysselsettingen er knyttet til fiskematindustri, og leverandører til havbruksnæringa.

Hitra er kjent for sin store bestand av hjort og rådyr. I årene 2012–2018 ble det i gjennomsnitt felt 955 hjort og 300 rådyr hvert år.

Hitra vindpark på Eldsfjellet åpnet i 2004 med 24 vindmøller. Utvidelsen Hitra II vindpark åpner våren 2019 med 26 nye vindmøller.

Lokalavisen Hitra–Frøya har kontor på Fillan og kommer ut to ganger ukentlig.

Samferdsel

Fylkesveg 714 går fra Orkanger gjennom Snillfjord og via Hitratunnelen til Sandstad på Hitra. Den går over østre del av Hitra til Kjerringvåg på Dolmøya der Frøyatunnelen fører til Hammarvika på Frøya.

Rundt hovedøya Hitra går fylkesveg 713. Ulvøya har broforbindelse med Fjellværøya, som fikk fast veiforbindelse med Hitra i 1992.

Hitra har hurtigbåtforbindelse med Kristiansund og Trondheim fra Sandstad. Det er bilferge fra Forsnes til Aukan i Tustna og videre til Smøla.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Av /Store norske leksikon ※.

Det er sykehjem, idrettshall og videregående skole på Fillan. Guri Kunna videregående skole ble etablert i 2016 ved sammenslåing av Hitra og Frøya videregående skoler. Skolen har to avdelinger, tilsvarende de tidligere skolene fra 1977.

Kommunen har fem barneskoler; én av dem er en kombinert barne- og ungdomsskole på Fillan med ungdomstrinn for hele kommunen.

Hitra hører til Trøndelag politidistrikt, Fosen tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Orkdalsregionen sammen med Agdenes, Frøya, Hemne, Meldal, Orkdal, Rennebu, Rindal og Snillfjord.

Hitra kommune tilsvarer de fire soknene Fillan, Hitra, Kvenvær og Sandstad i Orkdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hitra til Fosen fogderi i Søndre Trondhjems amt.

Delområder og grunnkretser i Hitra

For statistiske formål er Hitra kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 28 grunnkretser:

  • Vestre Hitra: Forsnes/Anderskog, Kvenvær, Helsøysund, Bispøyan, Tømmervik, Strøm, Asmundvåg, Smågesjø, Hopsjø, Vestre Dolmøy, Østre Dolmøy, Barmanfjorden
  • Østre Hitra: Balsnes, Akset på Hitra, Fillan, Eidsvåg, Glørstad, Ansnes, Ulvøy, Skjerbusdal, Nordbotn, Fjellvær, Akset på Fjellværøy, Tranvik, Utset, Børøysund, Strand, Sandstad

Historikk og kultur

Kommunen ble dannet i 1964 ved sammenslåing av de tidligere kommuner Hitra, Sandstad, Fillan og Kvenvær.

Severdigheter på øya Hitra er Hestneshulen, middelalderkirken på Dolm, Fillan kirke fra 1789, Forsnes kapell fra 1763 (flyttet hit fra Hakkbuan i Kvennværet i 1935) og Dolmen miniatyrby med ca. 1000 hus, båter og havneanlegg.

Kystmuséet i Sør-Trøndelag på Fillan har natur- og kulturhistoriske utstillinger og en utstilling om 1920-årene.

Bygdesangen, «Hitra, med sol over verslitne kollar», er skrevet av Emil Herje.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet ble godkjent i 1987; det viser et sølv hjortehode mot en blå bakgrunn; motivet illustrerer hjortebestanden på øya.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Fjeldberg, Herman: Hitra og Frøyas Beskrivelse : et bidrag til det gamle Hitra prestegjelds historie, 1926, Finn boken
  • Fugelsøy, Maurits: Hitra: øya og folket, 1958-62, 2 b., Finn boken
  • Olsen, Krister mfl: Over stokk og stein : veier på Hitra og Frøya i gammel og ny tid. 2015
  • Sivertsen, Svend Ingar mfl: Endring : Hitra kommune 1964-2014. 2014
  • Utseth, Sverre R.: Hitraboka : Gårds- og slektshistorie, Sandstad sokn, 1989, isbn 82-991983-0-5, Finn boken
  • Vik, Marie mfl. Vegen til havet : fastlandsforbindelsene til Hitra, Frøya, Fjellværøy og Hemnskjel. Utgitt av Snøfugl forlag, 2002. isbn 82-7083-269-3

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg