Hammerfest

Faktaboks

Landareal
2 558 km²
Innbyggertall
11 524
Fylke
Troms og Finnmark (fra 01.01.2020, tidligere Finnmark)
Innbyggernavn
hammerfesting
Kommunenummer
5406 (fra 01.01.2020, tidligere 2004)
Høyeste fjell
Seilandstuva (1078 moh.)

Kommunevåpenet til Hammerfest kommune har en sølv isbjørn mot rød bakgrunn.

Hammerfest. Tallene viser til: 1) Rådhus. 2) Hammerfest kirke.3) Gjenreisningsmuseet. 4) Busstasjon. 5) Videregående skole. 6) Isbjørnhallen.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Ettermiddag i Hammerfest i mørketiden. I bakgrunnen bebyggelsen på Fuglenes, helt bak sees lysene fra Snøhvit-utbyggingen på Melkøya. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Hammerfest er en kommune i Troms og Finnmark fylke som ligger nord for Store Lerresfjord, øst for Sammelsundet–Kvalsundet–Vargsundetd og på øyene Kvaløya, Seiland og Sørøya. Hammerfest by ligger på vestsiden av Kvaløya ved skipsleia gjennom Sørøysundet. Byen ligger på 70° 39ʹ 48ʹʹ nordlig bredde, og regnes som verdens nordligste by.

Kommunen fikk sine nåværende grenser i 2020, da Kvalsund ble innlemmet. Sammenslåingen var del av en landsomfattende kommunereform. Sørøysund kommune ble innlemmet i Hammerfest kommune i 1992.

Hammerfest by og landsogn var tidligere egen kommune. Den ble opprettet som landkommune i 1839 ved sammenslåing av Hammerfest by og Hammerfest landsogn.

Hammerfest landsogn omfattet opprinnelig de senere kommunene Sørøysund, Kvalsund og Måsøy; Måsøy ble imidlertid utskilt som egen kommune i 1839. Byen og landsognet ble delt igjen i 1852. Kvalsund ble skilt ut i 1869, og navnet på Hammerfest landsogn ble i 1916 endret til Sørøysund.

Natur

Arktisk Kultursenter i Hammerfest.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hammerfest ligger på Finnmarks største øyer, Sørøya, Seiland og Kvaløya. Landskapet preges av fjellvidder på 500–700 meter over havet som nyttes til sommerbeite for kautokeinorein. Kysten er dypt innskåret og en rekke små, forgrenede vassdrag skjærer gjennom landskapet. Kysten er bratt men er beskyttet blant annet av øyene Kvaløya og Seiland. Repparfjorden er den eneste betydelige fjorden. På Seiland ligger kommunens høyeste fjell, Nordmannsjøkelen på 1079 meter over havet, mens Seilandsjøkelen rager 985 meter over havet.

Berggrunnen i Hammerfest består av gneis fra eokambrisk tid, og på Sørøya og Seiland finnes mindre partier av gabbro og glimmerskifer av kaledonsk alder. Sandstein og skifre i Raipasformasjonen ligger blottet sør for Repparfjorden. Det vokser frodig skog. Stabbursdalen nasjonalpark ligger lengst i sørøst i kommunen. Det er gjort et par mindre funn av jernmalm på Sørøya.

Bosetning

Hammerfest tettsted ligger rundt havnebassenget. Bebyggelsen er avgrenset av bratte fjellsider tett innpå sjøen. Bebyggelsen har utløpere til Storvannsområdet i sørøst og innenfor Fuglenes i nord. Ellers ligger det meste av bebyggelsen ved Kvalsundet og i den sjøsamiske bygda Kokelv innerst i Revsbotn. Det er dessuten spredt bebyggelse langs strendene hvor fjellene ikke stuper rett ned i sjøen.

Hammerfest hadde en rask befolkningsvekst i årene 1945–1980. I forbindelse med kommuneutvidelsen i 1992 økte innbyggertallet fra 6940 til 9410. På 2000-tallet fikk Hammerfest ny befolkningsøkning i forbindelse med Snøhvit- og Goliat-utbyggingen.

Den nye byplanen etter gjenreisningen følger stort sett den gamle, med parallellgater langs bukta og tverrgater ned mot sjøen. Bysenteret med havn, offentlige bygninger og forretninger ligger på sørsiden av bukta under Salen. Bebyggelsen for øvrig strekker seg til Fuglenes og Storvannet, der det i 1960-årene vokste opp nye bydeler. Rett sør for Hammerfest tettsted ligger tettstedet Rypefjord.

Næringsliv

Fisketilvirkning har tradisjonelt vært viktigste industrigren i Hammerfest. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien sysselsetter i alt 70 prosent av industriens arbeidstakere (2002). Foredlingsbedriften Findus er fremdeles en hjørnesteinsbedrift.

I 2003 vedtok Stortinget å sette i gang ordinær drift på Snøhvit-feltet, og det har gitt støtet til utbygging av et stort mottaksanlegg for naturgass på Melkøya nordvest for bysenteret. Polarbase er forsyningsbase for olje- og gassvirksomheten i Barentshavet. Dessuten finnes det fiskeindustri, fryseri, lakseslakteri og Statens oljevernberedskap her. Her finnes også mekaniske verksteder, notbøteri og isanlegg. Hammerfest har lang tradisjon som servicebase for fiskeflåten i Barentshavet.

I 2017 var 1200 arbeidsplasser knyttet til oljeindustrien, hvorav 450 arbeidet på Melkøya. Hammerfest er et viktig handels- og servicesenter i Vest-Finnmark og har regionale kontorer for en rekke statlige institusjoner og bedrifter. Hammerfest by og Skaidi har noe turisttrafikk, og det er flere lakseelver. I turistsesongen går det båtutflukter til Nordkapp og sjøfisketurer fra Hammerfest. Byen anløpes årlig av 50–60 cruiseskip fra hele verden.

Kobberforekomster sør for Repparfjorden ble drevet frem til 1931. Driften ble gjenopptatt i 1970-årene, men er nedlagt.

Kommunen har to kraftverk i Porsaelva på østsiden av Vargsundet. I Hammerfest utkommer dagsavisen Finnmark Dagblad.

Samferdsel

Hammerfest havn en gang før dampskipskaia ble bygd i 1915, og passasjerer fremdeles måtte fraktes til land i småbåter.
Av /Finnmark Fylkesbibliotek.
Slik så Hammerfest ut før byen ble brent ned under andre verdenskrig, her rundt 1930. Ved dampskipskaia ligger hurtigruteskipet Mira.
Av /Finnmark Fylkesbibliotek.
Lisens: CC BY NC 2.0

Hammerfest er sentrum for sjøtrafikken i Vest-Finnmark og har hovedkontor for rederiet Boreal Sjø AS. Daglige anløp av Hurtigruten Kirkenes–Bergen og anløp av flere kystgodsruter.

Riksvei 94 Hammerfest–Skaidi forbinder byen med E6. En ny rassikker parsell ble påbegynt i 2015. Hammerfest lufthavn er en av landets mest trafikkerte kortbaneflyplasser. Den betjener årlig 172 000 passasjerer (per 2016). Polarbase for helikopter ble anlagt i forbindelse med oljeboringen i Barentshavet.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Hammerfest har videregående skole, teknisk fagskole og Høgskolen i Finnmark med avdeling for helsefag. Hammerfest sykehus er lokalsykehus i Helse Nord. Norges Bank og Husbanken har avdeling i byen.

Hammerfest hører til Finnmark politidistrikt, Hammerfest tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Vest-Finnmark regionråd sammen med Alta, Hasvik, Loppa, Måsøy og Nordkapp.

Hammerfest kommune tilsvarer soknet Hammerfest i Hammerfest prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hammerfest til Hammerfest fogderi i Finmarkens amt.

Delområder og grunnkretser i Hammerfest

For statistiske formål er Hammerfest kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 36 grunnkretser:

  • Sentrum: Øvre Hauen, Nedre Hauen, Midtbyen, Veien, Blåsenborg, Lia, Sætergamdalen, Breilia, Molla
  • Baksalen: Rairo, Stadion, Elvestrand, Salheim, Blinken
  • Fuglenes: Fuglenesveien, Fuglenes, Tåkeheimen, Utsikten, Mian, Rossmolla
  • Fuglenesdalen: Storfjellet, Reindalen, Dalen
  • Sørøysund: Forsøl, Rypefjord 1, Rypefjord 2, Rypefjord 3, Rypefjord 4, Rypefjord 5, Strømsnes, Eidvågeidet/Hønseby, Kårhamn, Fella, Langstrand, Akkarfjord, Sandøybotn

Historikk og kultur

Utsikt over Hammerfest året etter at tyskerne brukte den brente jords taktikk i Finnmark og Nord-Troms under tilbaktrekkingen i 1944. Befolkningen ble tvangsevakuert sørover.
Av /Finnmark Fylkesbibliotek.
Lisens: CC BY ND 2.0

Det gjenreiste Hammerfest i 1960.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

I Hammerfest er det gjort verdifulle funn av tufter og graver fra steinalderen. I Leirbukt lå tidligere en steinblokk med en 2500 år gammel helleristning som forestiller en båt og tre elger. Steinblokken er flyttet til Kvalsund tettsted. Ved riksvei 94 vest for Stállogárggu er Akkanjargstabba (Kjerringnesstabben), også kalt Stalloen. Dette er en bautalignende stein som var samisk offersted i førkristen tid.

Hammerfest var fra gammel tid et kjent og sentralt fiskevær i Vest-Finnmark da stedet fikk kjøpstadsrettigheter i 1789. I 1852 ble Hammerfest landsogn utskilt som egen kommune; senere ble dette Sørøysund kommune. Grunnlaget for bosettingen var blant annet at Hammerfest hadde den beste isfrie havnen i de nordlige farvann. I 1809, under den britiske blokaden av kysten, ble Hammerfest bombardert og delvis plyndret av to britiske orlogsfartøyer.

Etter en brann i 1890 ble bebyggelsen modernisert. Byen fikk blant annet det første kommunale elektrisitetsverk i landet og var den første by i Europa med elektrisk gatelys. Kvalsund kirke er ei langkirke i tre som er bygd i 1892/1935.

I sluttfasen av andre verdenskrig ble Hammerfest totalt rasert. Den ble angrepet av sovjetiske fly i 1944, og da tyskerne trakk seg ut av byen i februar 1945, svidde de av byen kvartal for kvartal. Alle hus og alle byens fire kirker ble brent, bortsett fra et gravkapell og Kvalsund kirke.

Hammerfest har et stort turistbesøk, og har flere severdigheter: Hammerfest kirke og den katolske kirke, rådhuset med Isbjørnklubbens lokaler og fangstredskaper fra Ishavet. Verdens nordligste skog, Jansvannskogen, ligger en kilometer fra byen. MeridianbuenFuglenes er reist til minne om den første internasjonale måling av jordens størrelse i 1852. En musikkpaviljong ble oppført i 1989 og gitt som gave til byen i forbindelse med 200-årsjubileet samme år.

I Kokelv finnes sjøsamisk museum og kirke. Kirken ble bygd i 1960 som et soningstegn fra den tyske stat for brenningen av Finnmark under andre verdenskrig. Hammerfest kirke er ei kirke i betong i vifteplan fra 1961. Den er kulturminne, og arkitekten var Hans Magnus. Arktisk kultursenter har to konsertsaler, to kinosaler og galleri. HIF-Stein er et idrettslag stiftet 20. oktober 1886; laget er en sammenslutning av Hammerfest Idrettsforening og Idrettslaget Stein.

Hammerfest fikk Norges første kommunale kraftverk for alminnelig forsyning i 1889–1890.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1938) har en sølv isbjørn mot en rød bakgrunn. Det markerer ishavsfangstens betydning.

Navn

Navnet kommer av norrønt hamarr, ‘bratt bergvegg’, og festr, ‘landtau for fortøying av båter’.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Hagen, Gunnar: Hammerfest : bilder fra min barndoms by, 1980.
  • Iversen, Klaus: Krise, utslettelse og nytt liv : Hammerfest etter 1914, 1989.
  • Jacobsen, Ragnvald: Sørøysund lokalhistorie, 1983.
  • Sivertsen, Jørgen: Hammerfest : 1789-1914, 1973.
  • Smaaskjær, Svein, red.: Hammerfestbilder : byen sett med besøkendes øyne, 1989.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg