Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Røros, kommune i Trøndelag. Kommunen ligger lengst sørøst i fylket, grenser i øst mot Sverige og i sør mot Hedmark. Kommunen ble opprettet 1964 ved sammenslutning av de tidligere kommunene Røros Bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos.

Røros er særlig kjent for den tidligere virksomheten ved Røros kobberverk, som gjenspeiles i Rørosmuseet, i Johan Falkbergets forfatterskap, og i Røros' status som verdensarv-sted siden 1980.

Landskapet er kupert med store fjellvidder. Hele Røros ligger over 600 moh., og 80 % av arealet ligger 600–900 moh. I nord og øst mot Sverige er høyere fjellpartier, med Vigelen sørøst for Aursunden som de høyeste (Storvigelen 1561 moh.).

I de høyere fjellpartiene i øst består berggrunnen av gneis og granitt og i Femundtraktene sparagmitt. Ellers er berggrunnen mest fyllitt, enkelte steder gjennomsatt av gabbro og andre magmatiske bergarter. I grensesonen mellom fyllitten og de magmatiske bergartene opptrer kobberkis.

I Røros ligger en rekke større vann som Aursunden (45,4 km2), Feragen 15,7 km2, Rien (14,7 km2), og en del av Femunden. Fra Aursunden renner Glåma sørvestover i et slakt dalføre; nord for vannskillet fortsetter Rugldalen nordover med Rugla som renner ut i Gaula.

Den nordligste del av Femundsmarka nasjonalpark ligger i Røros kommune. Røros har kulderekord for Sør-Norge, –50,4 °C målt i januar 1914.

Folketallet økte i tiårsperioden 1996–2006 med 4,7 % etter å ha ligget stabilt på noe under 5400 innbyggere siden 1980. Flertallet av befolkningen bor i kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Røros. Dertil bor rundt 250 innbyggere i hver av de to tettbebyggelsene Glåmos og Brekken, mens resten bor spredt rundt Aursunden, i Glåmas dalføre, Rugldalen og Hitterdalen, som går østover fra Røros.

I tettstedet Røros ligger det meste av kommunens industri, som er variert, med trevare- og møbelindustri som dominerende grener. Ellers verksted-, næringsmiddel-, grafisk og glassvareindustri. Turisttrafikken er betydelig, ca. 23 % av sysselsettingen finnes i varehandel, hotell- og restraurantdrift (2004). Utenom tettstedet drives mest jordbruk med husdyrhold.

Røros har også sørsamisk reindrift med Riast-Hylling reinbeitedistrikt (Gåebrien sijte). Kjøttet foredles lokalt, med slakt av ca. 8000 dyr årlig.

På Røros utkommer avisene Arbeidets Rett og Fjell-Ljom.

Fra Østerdalen og Tynset kommer riksveg 30 og jernbanen over Røros og fortsetter ned Gauldalen til Trondheim. Fra Røros går riksveg 31 østover til Brekken og videre til Sverige. Fra Brekken går riksveg 705 nordover til Tydal, Selbu og Stjørdal.

Røros Lufthavn ligger vest for tettstedet.

Røros Bergstad ble anlagt 1646, to år etter det første malmfunnet ble gjort og anleggingen av Røros Kobberverk (1644). Rett utenfor Bergstaden ligger flere kjente gruver: Kongens gruve og Sextus gruve i nord, Storwartz gruve og Olavsgruva i nordøst. På grunn av ulønnsom drift ble gruvedriften nedlagt i 1977. Bergstaden har bevart mye av sitt gamle preg, og fra 1920-årene av har riksantikvaren arbeidet for å bevare sentrale partier av miljøet, bl.a. ved fredning av en rekke enkeltbygg og anlegg. Hele bykjernen med barokkirken, Bergstadens Ziir, fra 1784 og slagghaugene er nå vernet. Kirken, som er en av stedets få bygninger av stein, er en av landets største med 1800 sitteplasser. 1980 kom Bergstaden med på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv (List of World Heritage). Verdensarvområdet ble utvidet i 2010 for å omfatte en større del av «cirkumferensen», de omkringliggende bygdene som ble påvirket av virksomheten ved kobberverket.

Langs Bergmannsgata sentralt i byen ligger Bergskrivergården, Direktørboligen (nå rådhus) og Proviantskrivergården. Olavsgruva er vernet som kulturminne med omvisninger og noe konsertvirksomhet. Rørosmuseet på Malmplassen med kultur-, natur- og bergverkshistorie vist ved modeller. Pressemuseum i avisen Fjell-Ljoms tidligere lokaler. Rørosmartnan arrangeres hvert år i februar. Johan Falkbergets hjemsted Ratvolden i Rugldalen er nå museum.

På Røros ligger videregående skole og sykehus.

Røros hører til Trøndelag politidistrikt, Sør-Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Fjellregionen regionråd sammen med AlvdalFolldalHoltålenOsRendalenTolga og Tynset.

Røros kommune tilsvarer de fire soknene Brekken, Glåmos, Hitterdalen og Røros i Gauldal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Røros til Guldalen fogderi i Søndre Trondhjems amt.

For statistiske formål er Røros kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 29 grunnkretser:

  • Røros: Hådalen, Langsetfeltet, Einarvola, Floan, Kvitsanden, Kirkegårdshage/Hittersjøen, Småsetrene, Hagan, Skåkåsen/Gråbergene, Øya-Stormoen, Røros sentrum, Gjøsvika-Hånesåsen, Rya/Forkampen, Galåen, Rørosgård, Djupsjølia, Femundsmarka, Grådalen
  • Brekken/Glåmos: Hitterdal, Feragen, Torpet, Brekkebygd, Hyllingsdalen, Brynhildsvoll, Viken, Glåmos, Rugldalen, Orvos, Ljøsnådalen

Kommunevåpenet (vedtatt 1995) har et gull kobbersymbol over to gull korslagte bergverkshammere mot en rød bakgrunn; symboliserer bergverksdrift og malmutvinning.

Første ledd i navnet kommer av elvenavnet Røa, siste ledd os, 'munning'.

  • Christie, Sigrid & Luce Hinsch, red.: Fredede hus og anlegg, b. 3: Røros bergstad, 1983, ISBN 82-00-06759-9, Finn boken
  • Fjellheim, Sverre. Gåebrien sijte - en sameby i Rørostraktene. 2012. ISBN 978-82-999028-0-9
  • Rørosboka: Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner, 1942-74, 5 bind, Finn boken
  • Ødegaard, Sverre: Bergstaden Røros, 1997, ISBN 82-91399-03-4, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.