Elverum

Faktaboks

Etymologi

fra ‘Alfar-heim’, gård ved elva

Landareal
1 209 km²
Innbyggertall
21 435 (2022)
Administrasjonssenter
Elverum
Fylke
Innlandet (fra 01.01.2020, tidligere Hedmark)
Innbyggernavn
elverumsing
Målform
nøytral
Kommunenummer
3420 (fra 01.01.2020, tidligere 0427)
Høyeste fjell
Raskiftet (807 moh.)

Kommunevåpen

Elverum sentrum under storflommen våren 1995. I forgrunnen sykehuset, kirken og Kremmertorget kjøpesenter. Litt lenger nord Leiret og de tre bruene over Glåma. Sentrumsbebyggelsen på vestsiden av Glåma kalles Vestad.

Av /KF-arkiv .

Elverum sentrum etter riksveiomlegginga på Vestad i 2020.

Av /norgeskart.no.
Av /Store norske leksikon ※.

Artikkelstart

Elverum er en kommune i Innlandet fylke (tidligere i Hedmark), på grensen mellom Østerdalen og Solør.

Tettstedet Elverum er administrasjonssenter i kommunen. Det er et regionsenter med jernbane, handel, sykehus, høgskole, museer, tingrett og regionavisa Østlendingen. Tradisjonene rundt Grundsetmartn underbygger rollen som handelssenter for Østerdalen.

Natur

Kommunegrensen i vest følger stort sett åsryggen like vest for Glåma, i øst vannskillet mot Ossjøen i Trysil, i nord vannskillet mot elvene OsaRena. Grensen mot Våler i sørøst er mindre klar topografisk, og følger vide skogsmarker og myrer (kjøler), som preger hele Elverums topografi.

Berggrunnen består for det meste av grunnfjell, men høydepartiet i nord har sparagmitt. På grensen mellom sparagmitten og grunnfjellet finnes mindre områder med kambrosiluriske bergarter.

Glåma er det dominerende landskapselementet i Elverum. Elva går fra 200 til 170 meters høyde over havet på sin vei gjennom kommunen.

I nord går høydedragene opp i 500–700 meter og i nordvest ligger Nordhue, kommunens mest kjente og iøynefallende «topp», 767 meter over havet, på et slakt høydedrag som er en innfallsport til Hedmarksvidda. Det høyeste punktet i kommunen er imidlertid Raskiftet (807 meter over havet) i nordøst, på grensa mellom Trysil, Åmot og Elverum.

Mellom høydedragene er det store skog- og myrområder og en rekke elver.

Det er 11 naturreservat i kommunen (per 2021). Disse er stort sett små, og omfatter blant annet gammelskog i Hakaskallen, våtmarksområder som Ulvåkjølen, flompåvirket elveslette på Ytterøya i Glåma og bekkekløfter (canyon) i Bronkeberget og Korpreiret.

Bosetning

Befolkning, 1951-2020

1951 12435
1955 12794
1960 13191
1965 13664
1970 14269
1975 15147
1980 16469
1985 16903
1990 17332
1995 17599
2000 18046
2005 18844
2010 19834
2015 20794
2020 21254
Kilde: SSB

72 prosent av innbyggerne i kommunen bor i tettstedet. I Heradsbygd og Jømna i sør og i de østre skogbygdene Hernes, Sørskogbygda og Nordskogbygda er det stabil bosetning med grunnlag i et godt jordbruk og omfattende skogbruk. Det er også noe spredt bosetting langs Glåma i nord og sørvest.

Tettstedet Elverum består av Leiret på østsiden og Vestad på vestsiden av Glåma. Tettstedet har – som sentralsted for Østerdalen og den nordre delen av Solør – hatt en raskere vekst enn kommunen som helhet. De fleste sentrumsfunksjoner og hoveddelen av bebyggelsen er på østsiden av elven. Her ligger spesialvarehandel, kommunale kontorer og en del regionale offentlige kontorer.

I perioden 2010–2022 hadde Elverum en vekst i folketallet på 8,1 prosent mot 2,8 prosent vekst i folketallet i hele Innlandet.

Næringsliv

Elverum har tradisjonelt vært knyttet til jordbruk og skogbruk og til industri som videreforedler produksjonen herfra, spesielt skogbruk. Elverum er en av de største skogbrukskommunene i Norge. I femårsperioden 2017–2021 var den gjennomsnittlige årsavvirkningen på 324 000 kubikkmeter skogsvirke, noe som utgjør 7,5 prosent av den totale avvirkningen i Innlandet fylke.

Kommunen er i dag preget av et allsidig næringsliv der andelen av tjenesteytende næringer har økt betydelig de siste tiårene. Dette gjelder særlig handelsnæringen med etablering av flere store kjøpesentra i Elverum tettsted. Elverum har flere større industrivirksomheter, blant annet innenfor næringsmiddelindustri, farmasøytisk industri (Curida) og verkstedindustri, samt støperivirksomhet.

Landbruket i kommunen har ofte en kombinasjon av jord- og skogbruk. De fleste større gårdene på sandslettene ved Glåma har betydelig korndyrking og store skogeiendommer. De mange småbrukene i skoggrendene i øst er tradisjonelt kombinert med skogsarbeid. En vesentlig del av avvirkningen leveres som skurtømmer til Elverums egne sagbruk, men mye går også til andre sagbruk og til treforedlingsindustrien i andre fylker. Store avleiringer av sand og grus i dalbunnene utnyttes flere steder av sementstøperier og andre bedrifter i bygningsbransjen.

Dagsavisen Østlendingen utkommer her.

29 prosent av arbeidsstyrken i kommunen pendler ut av kommunen, mens 26 prosent av arbeidsplassene i Elverum dekkes av innpendling. Elverum utgjør et felles bo- og arbeidsmarked med nabokommunene Åmot, Våler, Løten, Stange, Ringsaker og Hamar. Disse seks kommunene står for 2/3 av arbeidspendlingen ut og inn av Elverum.

Elverum er en relativt liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 296 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fire kraftverk i kommunen. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Strandfossen kraftverk (i drift fra 1979) og Skjefstadfoss II kraftverk (1972).

Samferdsel

Ved Elverum jernbanestasjon på vestsiden av Glåma møtes Rørosbanen og Solørbanen.

Riksveg 3 er hovedvegen gjennom Østerdalen; den passerer Elverum like vest for Elgstua og Terningmoen. Den nye traséen for riksveg 3 åpnet i juli 2020 og går noen hundre meter vest for det gamle Elgstua-krysset.

Riksvei 25 fra Hamar til Trysil krysser Glåma i Elverum tettsted. Riksveg 2 går sørover fra Elverum på Glåmas østside til Kongsvinger.

Starmoen flyplass øst for sentrum er rikssenter for seilfly-sport.

Offentlige institusjoner med mer

Storgata i Leiret, sett nordover. Til høyre Pedersen-gården fra 1951 i karaktertisk gjenreisnings-arkitektur.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Elverum er regionsenter for Østerdalen og den nordre delen av Solør. Her finnes Høgskolen i Innlandets hovedadministrasjon og avdeling for helse- og idrettsfag, Elverum folkehøgskole (etablert i 1928) og Elverum videregående skole. Sør-Østerdal tingrett lå her, og Elverum er fortsatt tingsted for Østre Innlandet tingrett.

Elverum sykehus var tidligere sentralsykehus for Hedmark, og utgjør i dag sammen med Hamar sykehus en divisjon av Sykehuset Innlandet HF.

Forsvarets virksomhet på Terningmoen på vestsiden av Glåma begynte i 1878, og omfatter i dag blant annet Gardens rekruttskole og deler av Østerdal garnison.

Av idrettsanlegg har kommunen blant annet Elverumshallen og Terningen Arena. Starmoen øst for Elverum tettsted har travbane, golfbane og riksanlegg for seilflyging.

Elverum hører til Innlandet politidistrikt, Østre Innlandet tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sør-Østerdal regionråd sammen med Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil, Våler og Åmot.

Elverum kommune tilsvarer de fem soknene Elverum, Heradsbygd, Hernes, Nordskogbygda og Sørskogbygda i Sør-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Elverum til Søndre Østerdalen fogderi i Hedemarkens amt.

Delområder og grunnkretser i Elverum

Sommerkveld ved Elverum.
Elverum
Lisens: CC BY SA 3.0

For statistiske formål er Elverum kommune (per 2021) inndelt i ni delområder med til sammen 44 grunnkretser:

  • Strandbygda: Øksna, Grundset, Sundsvoll, Svanåsen
  • Vestad: Vestad sentrum, Vestad syd, Terningen, Texas/Travbanen, Grindalsmoen
  • Leiret nord/Søbakken: Leiret sentrum nord, Nordleiret vest, Nordleiret øst, Søbakken, Strandmoen vest, Strandmoen øst
  • Leiret syd: Leiret sentrum, Leiret sentrum syd, Gaarderløkka, Mastmoen, Fjeldsetlia, Øverleiret/Bryggeriberget, Løvbergsmoen
  • Hanstad: Hanstad vest, Hanstad nord, Hanstad syd, Helset
  • Søndre Elverum: Hagen/Bjølset, Heradsbygd nord, Heradsbygd syd, Jømna, Hogstadgrenda, Melåsberget
  • Hernes: Nedre Hernes, Vestre Hernes, Østre Hernes
  • Østre Elverum: Horndalen, Kirkeby, Julussdalen, Bergheim
  • Sørskogbygda: Sætre, Kirkekretsen, Brattberget, Kynndalen, Hornmoen/Likvern

Historie

Gaarder er trolig den eldste gården i Elverum sentrum.
Gaarder i Elverum sentrum
Lisens: CC BY SA 3.0
Elverum sentrum ble bombet av tyske fly ved krigsutbruddet i april 1940. Det daværende kommunehuset Elvarheim står utbrent mens villaen Evje i bakgrunnen unnslapp bombene.
Gjennom 1800- og 1900-tallet var Grundsetmart'n et møtested for skinn- og pelshandel
Av /Anno Norsk skogmuseum.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Elverum kommune har stort sett hatt uendrede grenser siden etableringen av kommunalt selvstyre i 1837. Det eneste er to mindre grensejusteringer i 1943 og 1964, da noen ubebygde områder ble overført fra Elverum til Trysil.

Skogbygdene øst i kommunen er en del av Finnskogene, den skogfinske befolkningens tradisjonelle leveområder etter innvandringen på 1600-tallet.

Fram til 1644 omfattet Elverum prestegjeld både Trysil og bygdene Idre og Särna. Trysil ble utskilt som eget prestegjeld i 1780. Christianfjeld festning ble anlagt i 1683 som del av en rekke festninger mot svenskegrensa.

Markedet Grundsetmartn kan spores tilbake til tidlig på 1700–tallet, men antas å ha langt eldre røtter. Grundsetmartn har utviklet seg fra tradisjonelt marked med råvarer og håndverkerprodukter til et blanding av festival, treffsted for noen nisjeprodukter som pels og landbruksmaskiner, og en moderne miks av tivoli og gatesalgs-marked.

Oppsvinget i trelasteksport og skogbruksøkonomien på midten av 1800-tallet var formende for utviklingen av storgårder, og har satt preg på byggeskikken med en rekke staselige hovedbygninger både i Elverum og nabobygdene langs Glåma. Det er flere store gårdsanlegg i Elverum knyttet til skogeierfamilier: Korsbakken er Helge Væringsaasens tidligere hjem, mens Gaarder er knyttet til familien Bull Aakrann. Tre kilometer sør for tettstedet ligger gårdene Østerhaug og Vesterhaug vis-à-vis hverandre ved Glåma.

Ved starten av 1900-tallet var Elverum preget av radikale og liberale politikere fra Venstre og Arbeiderdemokratene, som Helge Væringsaasen, Gunnar Skirbekk og skolelederne Eivind Torp og Olav Andreas Eftestøl, mens Arbeiderpartiet i 1917 innledet en praktisk talt hundre år lang dominans i kommunepolitikken.

I elva Julussa øst i Nordskogbygda var Julussakonflikten i tømmerfløtinga i 1927 en av de store arbeidskonfliktene i mellomkrigstida.

I Elverum fant viktige hendelser sted da Tyskland angrep Norge i april 1940. I Stortingets møte på Folkehøgskolen om kvelden 9. april ble Elverumsfullmakten gitt, og her gav Kongen sitt avslag på den tyske ministerens krav om en ny regjering under Vidkun Quisling. Til minne om «Kongens nei» er det reist en bautastein ved skolen. Natt til 10. april klarte en norsk avdeling ved Midtskogen å stanse en tysk styrke som var på vei for å gripe Kongen og regjeringen. Under krigshandlingene (se kampene i Sør-Norge i 1940), blant annet tysk bombardement 11. april, ble en stor del av bebyggelsen i Leiret ødelagt, og de sentrale strøkene har deretter fått et enhetlig preg av gjenreisningsarkitektur.

Kultur

Skule Waksvik i arbeid med skulpturgruppa Elgfamilie utenfor Norsk skogmuseum.
Av /Anno Norsk skogmuseum.
Lisens: CC BY NC ND 4.0
Gerhard Munthe vokste opp i Elverum, og har malt omlag 40 bilder fra bygda.

I Elverum ligger friluftsmuseet Glomdalsmuseet, distriktsmuseum for Østerdalen og Solør, ordnet i tun langs Glåma ved Prestfossen. Norsk Skogmuseum er knyttet til Glomdalsmuseet med hengebro over Prestfossen.

Festspillene i Elverum med Ungdomssymfonikerne arrangeres årlig siden 1974 i juli-august. Namibiaforeningen har sitt hovedkontor her.

Elverum idrettslags herre-håndballag har siden 2008 vært et av de beste lagene i Norge, med flere seriemesterskap, sluttspillmesterskap og cupmesterskap.

Elverum kirke er en tømret korskirke fra 1738, ombygd i 1878 og restaurert i 1938. Kirken har regenceinteriør fra 1730-årene, utskåret og forgylt, middelaldersk krusifiks. De fire andre kirkene i kommunen er Nordskogbygda (1873), Sørskogbygda (1873), Heradsbygd (1895/1911) og Hernes (1935).

I sentrum er det flere skulpturer, særlig er Skule Waksvik godt representert med dyreskulpturer. Waksvik har også laget lasskjører-monumentet på Torget, som er et minne om transporten over skogene til Trysil. I Elvarheimparken finnes Ørnulf Basts «Skogsarbeideren» og Mathias Skeibroks «Fredløs». Det er parkområder ved museene, langs elva og i sentrum (Elvarheimparken og Galgebergparken). Sagtjernet nord for sentrum er byens badeplass.

Elverumssangen, med åpningslinja «Hvor Glommen bred seg baner», har tekst av lærerskolerektoren Olav Schulstad og melodi av Ivar Skårset.

S.H. Finne-Grønns bygdebok Elverum : en bygdebeskrivelse, hvor første bind utkom i 1909, tilhører den første generasjonen av bygdebøker i Norge, og er preget av sin tids vurderinger. Den er senere supplert med flere bind av andre forfattere. Elverum historielag har gitt ut årboka Alfarheim siden 1986.

Dialekten i Elverum er dels utvannet på grunn av innflytting. Tradisjonelle østerdalsdialekter møter ellers opplandsmål, det vil si dialektene fra Hedmarken.

Kvinnebunad fra Sør-Østerdal er rekonstruert med røtter dels i Elverum, dels i nabobygdene. Mannsbunad fra Østerdalen bygger på levende tradisjon i hele regionen, og bruker den tradisjonelle skjoldlua.

Maleren Gerhard Munthe og forfatteren Margrethe Munthe vokste opp i Elverum, det samme gjorde Marie Hamsun. Maleren Kai Fjell, tegneren Kjell E. Midttun og forfatterne Britt Karin Larsen, Åsmund Sveen og Dagfinn Grønoset er fra Elverum.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet ble godkjent i 1988 og har en gull ugle med utslåtte vinger mot en rød bakgrunn; uglen henspiller på Elverums betydning som utdanningssted, fargene rødt og gull står for nasjonal forsvarsevne og viser til Elverums betydning i aprildagene 1940.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Evensen, Ottar: Elverum mot by = Alfarheim : årbok for Elverum; 1998. ISBN 82-90833-08-3. Les boka her.
  • Finne-Grønn, S.H.: Elverum : en bygdebeskrivelse, 1909-21, 2 bind. Les bind 1 her. Les bind 2 her.
  • Skrede, Magne (red). Elverum : en bygdebeskrivelse. Bind 4: Tillegg til Finne-Grønns bok om Elverum. Utgitt av Elverum kommune, 1958. Les boka her.
  • Skirbekk, Håvard; Magne Stener og Kari Lintoft: Elverum bygdebok. Utgitt av Elverum kommune, 1983-2002, 7 bind i 8, isbn 82-991342-9-3
  • Fossum, Tore. Skulpturer og minnesmerker i Elverum. Utgitt av Elverum rotaryklubb, 2006
  • Christensen, Per B. Sagtjernet : mer enn bading og fiske. Utgitt av forfatteren, 2020.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg