Agder

Navnet Agder (norrønt Agðir eller Egðafylki) har usikker tolkning. Det kan være en avledning av ǫgd, «være skarp». Navnet skulle da bety 'landet som stikker ut i havet’. Etter en annen oppfatning henger navnet sammen med norrønt agi, «sjøgang». I så fall betyr navnet «landet ved det urolige havet». Folket i Agder blir kalt egd, norrønt egð i entall, og egder, norrønt egðir, i flertall.

Agder brukes også som betegnelse på landsdelen svarende til fylket og blir ofte brukt synonymt med Sørlandet, et navn som først ble lansert som betegnelse på kyststrøkene i Agder (Vilhelm Krag 1902). Senere er Sørlandet etter hvert også blitt tatt i bruk som betegnelse på hele Agder, inkludert de indre strøkene.

Fylkesvåpenet er en gullfarget eik på dyp rød bakgrunn. Dette er basert på de to tidligere fylkenes fylkesvåpen. Motivet er fra Vest-Agders fylkesvåpen som hadde et gult eiketre på grønn bunn, mens fargene er fra Aust-Agders fylkesvåpen som hadde to horisontale gullbjelker på dyp rød bunn. Vest-Agders motiv, eiketreet, er et typisk treslag i Agder, og bjelkene i Aust-Agders fylkesvåpen symboliserer fylkets tradisjonelle trelasthandel, særlig med furu.

Berggrunnen i Agder fylke består av grunnfjell som ved kysten utgjør et lavt, men likevel til dels sterkt kupert landskap, og som nordover hever seg gradvis. Vel 100 kilometer fra kysten går det over i et høyfjellslandskap over 1000 meter over havet. Lengst nord utgjør dette en del av Ryfylkeheiane/Setesdalsheiane og Austheiane, henholdsvis vest og øst for Setesdal. Høyest når fjellene i nordøst med Sæbyggjenuten (1507 meter over havet) på grensen til Tokke kommune i Vestfold og Telemark. I nordvest ligger Kaldefjellet (1452 meter over havet) på grensen til Rogaland (Suldal kommune).

Mellom kysten og høyfjellsområdene preges landskapet i Agder av en rekke markerte dalfører, hovedsaklig nord-sørgående, med skogkledde heieområder mellom. Disse er særlig tydelige i fylkets sentrale og vestlige deler. Her merkes særlig Setesdal med Otra og videre vestover: Mandalen, Kvinesdalen, Lyngdalen og Sirdalen. Øst i fylket er landskapet mer uoversiktlig, og her følger de lengste vassdragene, Arendalsvassdraget (se Nidelva) og Tovdalsvassdraget over store strekninger en markerte forkastningslinje, den såkalte sørlandske breksjen, som løper parallelt med kysten. De to vassdragene har munning i henholdsvis Arendal og Kristiansand.

Berggrunnen i Agder er dekket av forholdsvis sparsomme løsmasser, stort sett begrenset til sprekker og smådaler i øst. I de noe bredere dalene sentralt og vest i fylket, samt ut mot havet på Lista, er det noe større områder med løsavsetninger, men i fylket som helhet er likevel bare 2,2 prosent av totalarealet dyrket jord. Agder har mange, men for det meste korte fjorder.

Høydeforskjellene i kyststrøkene er størst vest for Lindesnes, og her er fjordene noe lengre enn i øst. Lengst vest, vest for Hidra, er kysten mindre innskåret, og her er den, som utenfor Lindesnes og Lista, uten skjærgård. Flere av sjøene i nedre del av hoveddalførene fra Nidelva og vestover er demmet opp av en morene avsatt under et opphold i isens tilbaketrekning etter siste istid. Denne morenen krysser de nord–sørgående dalene i området. Blant disse merkes regnet fra øst:

• Rore (39 meter over havet)
• Flakksvann (19 meter over havet)
• Venneslafjorden (41 meter over havet)
• Manflåvannet (69 meter over havet)
• Ytre Øydnavatnet (96 meter over havet)
• Lygne (185 meter over havet)
• Sirdalsvatnet (51 meter over havet)

Den marine grensen, som ligger på rundt 100 meter over havet lengst øst i fylket, faller jevnt til 80 meter i Tvedestrand, 50 meter i Grovane nord for Kristiansand og 40 meter lengst i sørvest. I en spesiell stilling i så måte står den ytterste, lave delen av Lista-halvøya; her ligger den marine grensen mindre enn ti meter over dagens havnivå.

Skoggrensen i Agder når opp i 700–900 meter over havet i øst og 400–500 meter i vest. Barskoggrensen ligger rundt 100 meter lavere enn dette. De skiftende geologiske og topografiske forholdene gir seg uttrykk i sterkt blandede skogtyper med innslag av praktisk talt alle treslagene som finnes i Norge. Ved kysten er det varmekjær løvskog med et sterkt innslag av eik. Av den produktive skogen i Agder er furu viktigste treslag. I de lavereliggende strøkene, særlig i de østre dalførene, dominerer likevel gran.

Den østlige delen av Agder er godt skjermet mot vest og har klimatrekk felles med de nærliggende delene av Østlandet. De vestlige delene av fylket omfatter utsatte, vestorienterte områder; dette gjelder både store deler av kyststrøkene og heiene omkring Setesdal og Sirdal. Utsatte kyststrekninger ved Lindesnes og Lista har ganske stor hyppighet av kuling, selv sommerstid.

Årsnedbøren på kysten er rundt 1000 millimeter, noe mindre i øst enn i vest. Nedbøren øker til cirka 1400 millimeter i en sone 20–30 kilometer innenfor kysten, mens indre dalstrøk kan ha en årsnedbør på under 1000 millimeter. Om sommeren er kysten solrik, men innover land orekommer det mer vekslende skydekke med enkelte regnbyger. Om vinteren kan møtet mellom kald luft fra øst og fuktig luft fra Nordsjøen enkelte år resultere i store snømengder i fylkets østlige del, mens det blir lite snø vest for Lindesnes. Vennesla har norgesrekorden for 24 timers nedbør som snø; 4. februar 1960 falt det 131,8 millimeter snø, og snødybden økte dette døgnet fra 15 til 52 centimeter. Samme døgn fikk Mestad i Oddernes 128,7 millimeter nedbør, og her økte snødybden med 77 centimeter, fra 19 til 96 centimeter.

Kysten av Agder har en tåkehyppighet på 3–4 prosent, mest om våren når det strømmer varmluft over det kalde sjøvannet. Heiene har betydelig mer tåke enn man har i tilsvarende områder langt fra kysten, især om høsten, mens kysten har mest tåke om våren.

Agder hadde på slutten av 1800-tallet over åtte prosent av landets befolkning. Ved overgangen fra seilskip til dampskip oppstod en krise i skipsfarten, noe som ga langvarige virkninger på befolkningsutviklingen i fylket, og bidro til enn nedgang i fylkets andel av landets befolkning som varte helt frem til 1960-tallet. Da var andelen sunket til 5,2 prosent. Fra 1960-tallet har fylket hatt en relativt sterkere befolkningsvekst enn landet som helhet og dermed en økende andel av landets folketall, og i 2020 lå andelen på 5,7 prosent.

I tiårsperioden 2010–2020 økte folkemengden i Agder med gjennomsnittlig 1,0 prosent årlig, det samme som i landet som helhet. Etter kommuneinndelingen fra 2020 var veksten størst i Kristiansandsområdet (Kristiansand og Vennesla), og svakest i Flekkefjordområdet (Flekkefjord, Sirdal og Kvinesdal) og i Setesdal (Evje og Hornnes, Iveland, Bygland, Valle og Bykle). Seks av fylkets 25 kommuner hadde lavere folketall i 2020 enn i 1950. Alle disse ligger i innlandet, to i Setesdal (Bygland og Valle), to hører blant de indre skogbygdene øst i fylket (Gjerstad og Åmli), og to ligger i øvre del av de nord-sørgående dalstrøkene i vest (Hægebostad og Åseral).

De områdene som har svakest befolkningsutvikling, har også stort sett den laveste tettstedsandelen i befolkningen. For eksempel hadde de indre skogbygdene (Gjerstad, Vegårshei, Froland, Åmli og Birkenes) og Setesdal den laveste befolkningsveksten blant hovedområdene i Agder 2010–2020. De to områdene hadde også den minste tettstedsandelen i 2019, henholdsvis 50 og 45 prosent. Agder som helhet hadde i 2019 en tettstedsandel på 79 prosent i 2019 mot 82 prosent i landet som helhet. Tettstedsandelen størst i Kristiansandsområdet og kystkommunene i østre del av fylket (Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand) der henholdsvis 95 og 84 prosent av befolkningen bor i tettsteder (2019).

Kristiansand er det klart største tettstedet i Agder med 64 057 innbyggere (2019). Deretter følger (folketall 2019): Arendal (43 515), Korsvik (17 981) og Grimstad (13 304). Ytterligere seks tettsteder i Agder har mer enn 5000 innbyggere i 2019. Av disse ligger to, Vennesla og Lyngdal (Alleen), i innlandet, mens de øvrige fire, Mandal, Søgne, Lillesand og Flekkefjord, ligger ved kysten.

I Agder setter et kupert terreng med små sammenhengende områder med løsmasser begrensninger for jordbruket som et gunstig klima ikke kan kompensere for. Hovedvekten i fylkets jordbruk ligger på et allsidig husdyrhold, med en særlig vekt på melkeproduksjon og sauehold, vesentlig i de vestre og indre bygdene. Gjennomsnittlig bruksstørrelse ligger klart under landsgjennomsnittet. Jordbruket betyr relativt sett mest i indre strøk, men fylkets viktigste jordbruksarealer finnes i de nedre deler av de nord-sørgående dalene, på Lista og i kyststrøkene i øst der de klimatiske forholdene har gitt mulighet for en allsidig planteproduksjon med et betydelig innslag av hagebruk, særlig grønnsaker og bær.

E18/E39 (E18 øst for og E39 vest for Kristiansand) går gjennom fylket like innenfor kysten. Veien passerer alle de største tettstedene i fylket unntatt Farsund og Vennesla. E39 går fra E45 i Aalborg via fergen Hirtshals–Kristiansand og kysten nordover helt til E6 på Klett like sør for Trondheim.

I nord går fylkesvei 42 Arendal–Egersund gjennom Agder, på tvers av de nord-sørgående dalførene. I flere av disse dalene går riks- og fylkesveier som binder de indre strøkene sammen med kystområdene. Viktigst i så måte er Setesdalsveien (riksvei 9 Kristiansand–Haukeligrend) og riksvei 41 gjennom de indre skogbygdene i fylket (Kristiansand–Birkeland–Treungen–Brunkeberg; de to siste av disse stedene i Telemark) som begge forbinder E18/E39 med E134 over Haukeli. Om sommeren er Suleskarveien åpen gjennom fylket. Den går nord for fylkesvei 42 og representerer den korteste veiforbindelsen mellom Oslo og Stavanger.

Sørlandsbanen går øst–vest gjennom Agder et stykke innenfor kysten. På grunn av de mange nord–sørgående er det en rekke lange tunneler mellom Kristiansand og grensen mot Rogaland, blant annet landets fjerde og femte lengste jernbanetunneler, Kvinesheitunnelen på 9065 meter og Hægebostadtunnelen på 8474 meter.

Det er fast rutefart på kysten til og fra havnene i tettstedene i fylket (Arendal, Grimstad, Lillesand, Kristiansand, Mandal, Lyngdal, Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord). Det er også rutefart mellom de største av disse havnene og utlandet. Kristiansand er den dominerende havnebyen og den eneste med fast fergetransport til kontinent (Kristiansand–Hirtshals).

Fylkets eneste stamflyplass er Kristiansand lufthavn Kjevik. Denne har fast bussforbindelse også med Lillesand, Grimstad og Arendal. Kristiansand lufthavn Kjevik har i tillegg til en rekke innenlandske forbindelser også internasjonal trafikk. Farsund lufthavn Lista har ikke regulær rutetrafikk, bare charter- og godstrafikk.

I forbindelse med Regionreformen ble kommunetallet i Agder redusert med fem til 25 kommuner. Hele denne reduksjonen skjedde i det tidligere Vest-Agder. Fylkesmannen i Agder og fagadministrasjonene under fylkesmannsembetet er lokalisert til Arendal (Arendal tettsted), mens Agder fylkeskommunes administrasjon ligger i Kristiansand.

Agder omfatter seks prostier i Den Norske Kirke og hører under Agder og Telemark bispedømme. Prostiene er, regnet fra øst: Aust-Nedenes, Arendal, Vest-Nedenes, Otredal, Kristiansand (domprosti), Lister og Mandal. Disse prostiene har i alt 74 sogn.

Agder er delt inn i tre tingrettsdistrikter (med tilhørende kommuner i parentes): Aust-Agder (Grimstad, Arendal, Froland, Åmli, Tvedestrand, Vegårshei, Risør og Gjerstad), Kristiansand (foruten Kristiansand alle de fem kommunene i Setesdal, samt Birkenes, Lillesand, Vennesla, Lindesnes og Åseral) og Lister (Farsund, Hægebostad, Flekkefjord, Kvinesdal og Lyngdal). Sirdal kommune tilhører til Dalane tingrett i Egersund. Hele fylket hører til Agder politidistrikt med unntak av Sirdal som hører til Sør-Vest politidistrikt med hovedsete i Stavanger. Agder politidistrikt har 11 lensmannskontorer og fire politistasjoner fordelt på tre geografiske driftsenheter, henholdsvis Østre, Midtre og Vestre driftsenhet.

Agder har et godt utbygd videregående skoleverk med i alt 18 fylkeskommunale og åtte private videregående skoler fordelt på 14 av fylkets 25 kommuner (skoleåret 2018/19). Fylket har dessuten åtte folkehøyskoler. Av andre skoletilbud i Agder merkes Luftforsvarets skolesenter på Kjevik.

Universitetet i Agder ble formelt åpnet i 2007. Hovedadministrasjonen ligger på Gimlemoen i Kristiansand. Virksomheten ved universitetet er samlet på to større områder, i henholdsvis Kristiansand (Gimlemoen) og Grimstad (Teknologisenteret). Det er opprettet fem fakulteter (for henholdsvis helse- og idrettsvitenskap, humaniora og pedagogikk, samfunnsvitenskap, teknologi og realfag og kunstfag), samt en handelshøyskole og en avdeling for lærerutdanning.

Telenor har hovedkontor for sine i alt sju kompetansesentre i Grimstad. I Flødevigen på Hisøy i Arendal ligger Statens marinbiologiske forsøksstasjon. Sørlandet Sykehus HF har sykehus i Kristiansand, Arendal og Flekkefjord.

I fylket utkommer i alt 15 aviser (2018), de fleste små med et begrenset nedslagsfelt. De betydeligste dagsavisene er Fædrelandsvennen (Kristiansand) og Agderposten (Arendal); Fædrelandsvennen har økende utbredelse som avis for hele landsdelen.

NRK har distriktskontor i Kristiansand. Kilden Teater og Konserthus i Kristiansand huser Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør.

• landsdelen Agder
• fylke
• regionreformen

• Agders historie, utg. av Agder historielag, 1991-, 4 b., isbn 82-90575-21-1, Finn boken
• Kristiansen, Alv, red.: Agder, 1977, isbn 82-05-06463-6, Finn boken
• Vest-Agder fylke 1837–1937, 1937, Finn boken
• Kaastrup, Sølvi & Per Kaastrup: Agder-bibliografien, b. 2[og]3, 1986–97, Finn boken
• Vevstad, Jens, red.: Aust-Agder fylke gjennom 100 år, 1943